OverStortinget

Jeg ønsker å starte med å si takk både til Riksrevisjonen og til komiteen, for et viktig arbeid. Det er bred politisk enighet om at vi raskt må styrke samfunnets motstandskraft og forsvarsevnen vår. Dette arbeidet ser vi i sammenheng, og arbeidet er godt i gang, bl.a. gjennom oppfølgingen av Regjeringens plan for Norge, Nasjonal sikkerhetsstrategi og totalberedskapsmeldingen. Stortinget sluttet seg til målene i totalberedskapsmeldingen i fjor vår, og disse ligger fast. Vi skal ha et sivilt samfunn som er forberedt på krise og krig, og som støtter militær innsats. Det er, som forsvarsministeren var tydelig inne på, viktig for den militære evnen, og det er viktig for en troverdig avskrekking. Det sikrer et totalforsvar som fungerer i fred, krise og krig. Vi framstår enige om at funnene til Riksrevisjonens undersøkelse fra perioden 2020–2024 i stor grad sammenfaller med funnene fra forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen. Disse er igjen langt på vei tatt opp i langtidsplanen for forsvarssektoren, i totalberedskapsmeldingen og gjennom Regjeringens plan for Norge og Nasjonal sikkerhetsstrategi. Vi kan ha ulike syn på progresjonen på enkelte områder og på hva som skal prioriteres først, men at vi må prioritere, opplever jeg at vi er enige om. Vi kan ikke gjøre alt på en gang. Vi må ta de viktigste grepene først. Vi har derfor prioritert å skaffe oss en oversikt over tilstanden på de tre samfunnskritiske sektorene transport, energi/kraft og e-kom. Dette er sektorer som er viktige for å støtte Forsvaret, for at andre sektorer skal kunne fungere i kriser og krig, og for befolkningens evne til å opprettholde daglige aktiviteter i en krisesituasjon. Et konkret eksempel på prioriteringen av energi og kraft er at Norges vassdrags- og energidirektorat på tampen av fjoråret sendte på høring forslag om å styrke reparasjonsberedskapen i kraftforsyningen. Vi ser i Ukraina at dette er en svært viktig kapasitet. Bedre reparasjonsberedskap i kraftforsyningen er vesentlig for å møte dagens sikkerhetspolitiske situasjon og redusere risikoen for langvarige strømbrudd. I høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen var både forsvarssjefen og direktøren for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, tydelige på at det har skjedd mye etter at Riksrevisjonen gjennomførte sin undersøkelse, og at det fortsatt pågår svært mye. På regionalt og lokalt nivå – som jo ble undersøkt – jobbes det med veiledningsmateriell og å sikre at krig kommer inn som scenario i risiko- og sårbarhetsanalysene både på fylkesnivå og i kommunenes beredskapsarbeid. Vi jobber gjennom statsforvalterne og DSB for at flere kommuner etablerer beredskapsråd med myndigheter, næringsliv og frivillige. Det er gledelig at DSBs kommuneundersøkelse, som nylig ble lagt fram, viser at 86 pst. av kommunene har beredskapsråd. Andelen var 75 pst. før totalberedskapsmeldingen ble lagt fram. Det jobbes også med å sikre at Forsvarets behov kommuniseres til sivile sektorer, noe som er viktig for at sivilsamfunnet har evne til å støtte Forsvaret, som flere av talerne har vært tydelig på at det er behov for. Statens graderte plattformtjenester, som nå er etablert under Forsvarsdepartementet, vil på sikt bidra til at flere får tilgang på slike løsninger, f.eks. kommunene. Et annet eksempel er arbeidet vi har satt i gang med sivil arbeidskraftberedskap. Vi vurderer kriterier for hvordan vi skal prioritere på tvers av sektorer, hvordan vi skal kunne få bedre oversikt over tilgjengelige ressurser, og ikke minst hvordan vi kan balansere sivile og militære behov for de samme ressursene. Avslutningsvis vil også jeg løfte fram betydningen av Totalforsvarsåret. Dette er et målrettet løft for å styrke hele bredden av samfunnets beredskap. Totalforsvarsåret gir oss en unik mulighet til å teste planverk, avdekke svakheter, styrke samhandlingen mellom sivile og militære aktører, og sikre at kommuner, etater, virksomheter og oss borgere får trent på de situasjonene Riksrevisjonen peker på at vi ikke har vært godt nok forberedt på. Gjennom dette arbeidet vil vi få ny erfaring som vi skal lære av og omsette i forbedringer. Totalforsvarsåret er et helt sentralt virkemiddel for å løfte totalforsvarsarbeidet og for å sikre at vi som samfunn står bedre rustet i møte med et krevende sikkerhetsbilde.