OverStortinget

Takk for muligheten til å redegjøre for arbeidet med totalforsvaret. Norge står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. Norge og våre allierte møter både tradisjonelle militære trusler og sammensatte utfordringer som kombinerer fysisk sabotasje, cyberangrep og hybride operasjoner. Erfaringene fra Ukraina-konflikten har vist hvor raskt slike trusler kan ramme både militær kapasitet og sivile funksjoner samtidig, og har vært viktige læringspunkter for utviklingen av totalforsvaret i Norge. Dette arbeidet følger forsvarsløftet, nasjonal sikkerhetsstrategi og regjeringens plan for Norge med den nylig utgitte reprioriteringsproposisjonen som konkret oppfølging. Målet er klart: et mer motstandsdyktig samfunn som fungerer også når det virkelig gjelder. For det første: Nasjonale behov for understøttelse av militær innsats er konkretisert og formidlet tydeligere enn før. Transport, logistikk, energi, eiendom og kritisk infrastruktur systematiseres og deles med sivile aktører. Et sentralt tiltak er rammeverket for identifisering av nasjonale infrastrukturbehov for understøttelse av militær innsats, etablert i desember 2024. Dette gjøres gjennom årlige behovsanalyser – den første ble levert 1. juni 2025 og den neste er 1. mai i år. For det andre: Vi har lagt til rette for sikker informasjonsdeling gjennom Statens graderte plattformtjenester. Dette gjør det mulig å dele gradert informasjon trygt mellom sivile og militære aktører. Tiltaket er avgjørende for samordning, tidlig varsling og beslutningstaking og gjør det mulig å håndtere sammensatte trusler raskt og effektivt. For det tredje: Vi har styrket evnen til å håndtere sammensatte trusler. Scenarioer som kombinerer cyberangrep, hybride operasjoner og fysisk sabotasje testes og planlegges systematisk. Øvelser og beredskapsplanlegging på tvers av sektorer bidrar til at kritiske funksjoner kan opprettholdes under press og eventuelle angrep. For det fjerde: Militært helsesamarbeid er styrket. Samarbeid mellom Forsvaret og sivile helsemyndigheter sikrer rask evakuering, behandling og medisinsk understøttelse ved krise og konflikt. Dette gjør totalforsvaret mer robust og bidrar til å opprettholde livsviktige funksjoner for både personell og sivile. For det femte: Samarbeidet med sivile myndigheter og næringslivet er styrket i praksis. Forsvaret deltar aktivt i transportplanlegging og forsyningssikkerhet. Næringslivet kobles inn i nasjonal beredskapsplanlegging, Forsvarsdepartementet har etablert en egen avdeling for sikkerhet og sivilt-militært samarbeid, og samhandlingsarenaen mellom sektorer er styrket nasjonalt og regionalt. Så til det viktigste – gjennomføring: 2026 er totalforsvarsåret. Kommuner, etater, statsforvaltere og næringsliv øver i økende grad med Forsvaret på scenarioer som inkluderer både krise, krig og hybride angrep. Erfaringene fra årets flernasjonale øvelse, Cold Response i Nord-Norge, viser hvordan logistikk, vertslandsstøtte, sivil understøttelse og helsetjenester fungerer i et sivilt-militært samvirke i praksis. Læringen brukes til forbedringer i bl.a. transportflyt, mottak av allierte styrker og medisinsk evakuering i rammen av totalforsvaret – også i nordisk ramme. Senere i år gjennomføres en nasjonal totalforsvarsøvelse som styrker samvirket mellom sektorer og nivåer ytterligere. Riksrevisjonen peker på utfordringer. Forsvarsdepartementet tar det på alvor og følger dem opp gjennom aktiv styring og kontinuerlig testing av totalforsvaret. Gjennom styrket samordning, konkrete tiltak og økt øving bygger vi et robust og troverdig totalforsvar nasjonalt, nordisk og i NATO-rammen.