OverStortinget

Overgangen fra utdanning til arbeid er viktig, både for den enkelte og for samfunnet. De aller fleste som har fullført en utdanning, kommer i jobb relativt raskt, men hvor rask den overgangen fra utdanning til arbeid er, varierer med fagfelt og med de økonomiske konjunkturene. Vi ser at de som utdanner seg innenfor helsefag og pedagogiske fag, typisk er de som kommer ganske raskt i jobb. De som tar en mer generalistutdanning, og som ofte retter seg mot jobb i privat sektor, kan oppleve at det kan være perioder hvor det er mer krevende å komme i jobb. Etterspørselen etter arbeidskraft ble noe dempet i 2023 og 2024, spesielt i privat sektor. NIFUs kandidatundersøkelse fra i fjor viser at det for fjorårets kull samlet sett har vært mer krevende å komme i jobb. NIFU skriver: «Halvparten av kandidatene oppgir at det har vært vanskeligere enn forventet å finne arbeid i samsvar med kvalifikasjonene. Dette er en vesentlig økning siden 2023, og gjenspeiler et vanskeligere arbeidsmarked for nyutdannede.» Selv om svarprosenten er lav i NIFUs undersøkelse, har jeg ingen grunn til å betvile at det nå er mer krevende for nyutdannede å komme i jobb. Jeg ser det i sammenheng med at etterspørselen etter arbeidskraft i deler av norsk økonomi har vært noe dempet i perioden vi har bak oss. Likevel må det også understrekes at i fjorårets undersøkelse er mer enn ni av ti med master i jobb seks måneder etter endt utdanning. Vi følger nøye med på utviklingen i arbeidsmarkedet, gjennom både SSB og Navs statistikk. Da arbeidsmarkedet tok seg kraftig opp etter koronakrisen, ønsket mange unge å komme i jobb, og vi har sett at mange unge også har kommet i jobb. Sysselsettingen i ungdomsgruppen 15–24 år har de siste tre årene vært den høyeste som noen gang er målt i denne tidsserien, som går tilbake til 2009. Så stemmer det også at arbeidsledigheten i ungdomsgruppen har økt og ble høy i 2025. Det har bl.a. sammenheng med at flere med utdanning som hovedaktivitet har ønsket og søkt deltidsjobb. I tiden som kommer vil det være en økende knapphet på arbeidskraft, og jobbmulighetene vil være gode for alle som vil og kan jobbe. De som har relevant utdanning, vil stille sterkt. Utfordringen er først og fremst knyttet til en gruppe som vil jobbe, men ikke får jobb, og som går lenge uten jobb. Denne gruppen har gjennomgående lav utdanning, lite arbeidserfaring og helseutfordringer, og mange har også utenlandsk opprinnelse. En hovedoppgave er derfor å legge til rette for at samfunnet bedre benytter den arbeidskraftressursen denne gruppen representerer. Regjeringen har satt i gang en omfattende innsats for å øke sysselsettingen i denne gruppen av unge. Som del av ungdomsløftet er det etablert en egen ungdomssatsing og egne ungdomsprogram rettet mot dem som mangler kompetanse og har store utfordringer med å komme i jobb uten bistand. Et av verktøyene er ungdomsgarantien fra 2023 og en tidlig og tett oppfølging. Regjeringen har satt seg et mål om at 30 000 flere unge under 30 år skal komme seg i arbeid innen 2030. Omstillingene i arbeidsmarkedet er store og raske. Derfor oppstår det også misforhold mellom den kompetansen virksomheter etterspør, og den kompetansen arbeidsstyrken har. De siste årene har vi sett at det misforholdet har økt. Blant annet har etterspørselen etter helsefagarbeidere vært langt høyere enn tilbudet, og etterspørselen etter arbeidskraft i bygg og anlegg har vært lavere enn tilbudet. For å redusere slike misforhold må også arbeidsstyrken vår være tilpasningsdyktig og mobil, både yrkesmessig og geografisk. Det er særlig viktig at nyutdannede også orienterer seg bredt. Den første jobben er sjelden drømmejobben, men det å komme seg i jobb er et veldig viktig og nødvendig steg på veien. Samtidig trenger vi arbeidsgivere som ser muligheten i å gi unge muligheter. Arbeidsgivere må satse på unge nyutdannede, selv om de ikke har mye erfaring. De vil få kunnskapsrike og motiverte medarbeidere. Fra myndighetenes side skal vi også hjelpe dem som trenger bistand til både kvalifisering og tilrettelegging.