OverStortinget

For de fleste av oss er kjøp og salg av bolig de største økonomiske beslutningene vi tar. Da er det viktig at vi har rammer for bolighandelen som sikrer at forbrukere ikke blir skadelidende dersom noe skulle gå galt i forbindelse med boligoppgjøret. Gjennom sin sentrale rolle i oppgjøret ved bolighandel i Norge behandler og oppbevarer eiendomsmeglere midler på vegne av kundene. Eiendomsmeglingsloven stiller derfor krav om at foretakene må stille sikkerhet som dekker ansvaret de kan pådra seg. Finansdepartementet har fastsatt forskriftsregler om at den samlede sikkerheten per foretak skal være på minst 45 mill. kr. Ansvaret for hver formidling skal være på minst 15 mill. kr. Grensene ble sist justert i 2015. Eiendomsmeglingsutvalget pekte i sin NOU fra 2021 på at klientmidlene i mange av foretakene tidvis overstiger sikkerhetsstillelsen. Dette utgjør en risiko for tap for kjøpere av fast eiendom, selv om det er vanskelig å anslå akkurat hvor stor risikoen er. Jeg har hatt på høring et forslag fra Finanstilsynet om å øke kravet om sikkerhetsstillelse fra 45 mill. kr til 100 mill. kr. Tilsynet har også foreslått å øke ansvaret for den enkelte formidling fra 15 mill. kr til 25 mill. kr. I høringsnotatet legger Finanstilsynet vekt på at boligprisene har økt betydelig siden 2015. Finanstilsynets forslag ligger nå til behandling i Finansdepartementet. Jeg har merket meg at flere høringsinstanser har innvendinger til Finanstilsynets forslag om å øke grensene for sikkerhetsstillelse, mens andre støtter forslaget. Høringsinstansene som er negative til forslaget, trekker bl.a. fram at det vil bidra til økte kostnader for foretakene og dermed også for forbrukerne. Det er relevante hensyn som må veies opp mot hensynene som Finanstilsynet har lagt vekt på. Før jeg fatter en beslutning, vil jeg gjøre en grundig vurdering av Finanstilsynets argumenter i høringsnotatet og innvendingene som har kommet i høringen.