Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 7. mai 2026

Astri Aas-Hansen
Astri Aas-Hansen
Arbeiderpartiet

SakMøte torsdag den 7. mai 2026 kl. 10

Innlegget

Arbeiderparti-regjeringen er allerede i gang med ytterligere tiltak for å sikre en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk. Vi ønsker ikke å ta imot flere familiegjenforente enn vi evner å integrere. I regjeringens plan for Norge er det slått fast at vi skal skjerpe vilkårene for familieinnvandring. Dette jobber vi med, og vi har allerede innført tiltak. Som jeg allerede har signalisert, kan det være aktuelt å gjøre endringer i underholdskravet. Personer som ønsker familieinnvandring, må være i økonomisk stand til å forsørge familien. Vi vurderer derfor både størrelsen og innretningen på kravet. På nåværende tidspunkt er det imidlertid for tidlig å konkludere med hvor mye underholdskravet i så fall bør heves, og hvordan kravet i så fall bør innrettes, og jeg mener det vil være uheldig om det legges føringer på underholdskravets størrelse før vi har utredet dette ferdig. Å stille krav om at referansepersonen må ha jobbet i Norge i til sammen fire år i alle familieinnvandringssaker, mener jeg er et dårlig forslag. Jeg kan ikke se at forslagsstillerne har vurdert eller tatt inn over seg konsekvensene av forslaget. Dagens regelverk har allerede et fireårskrav i saker om familieetablering med en referanseperson som har fått beskyttelse eller opphold på grunnlag av familieinnvandring. Dersom kravet utvides i tråd med forslaget, vil det også gjelde familiegjenforening, og det vil ramme referansepersoner som er norske borgere og arbeidsinnvandrere. Dette mener jeg er å gå for langt. For eksempel vil en dataingeniør fra India med arbeidstillatelse som faglært ikke få familien sin hit før hen har arbeidet her i fire år. Og en norsk borger som har bodd og studert i USA, og som har etablert seg med ektefelle og barn der, vil ikke få ektefellen til Norge før hen har returnert til Norge uten ektefellen og jobbet her i fire år. For flyktninger som ikke kan utøve familielivet i landet de har flyktet fra, vil kravet innebære en karenstid på minst fire år, men i praksis vesentlig lengre, da flyktninger gjerne trenger noe tid med introduksjonsprogram og norskopplæring før det kan forventes at de kommer i arbeid. Jeg vil også påpeke at jeg allerede har initiert endringer i regelverket om retten til familiegjenforening med enslig mindreårige med beskyttelse i Norge, som allerede har trådt i kraft, og at flere forslag vil bli lagt fram før sommeren.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat

Astri Aas-Hansen (Arbeiderpartiet) — Innlegg · 7. mai 2026 — OverStortinget