OverStortinget

Flere av tiltakene som foreslås i representantforslaget om bedre integrering av familieinnvandrere, er tiltak som allerede eksisterer. Representantene gir i forslaget uttrykk for at familieinnvandrere normalt ikke omfattes av introduksjonsprogrammet, og at de ofte er «prisgitt råd og hjelp fra sin referanseperson for informasjon, språkopplæring og arbeid». Familiegjenforente til flyktninger som har mindre enn fem års botid når det søkes om familiegjenforening, har i dag både rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Familiegjenforente til flyktninger har dessuten også rett og plikt å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Arbeiderparti-regjeringen fører en politikk for at alle innvandrere skal lære seg norsk og bli kvalifisert for det norske arbeidsmarkedet. Samtidig mener jeg det er riktig at myndighetene skal ha et særlig ansvar for flyktninger og deres familiegjenforente, fordi de normalt ikke vil ha muligheten til å finansiere den opplæringen selv. Det er dessuten flyktninger og deres familiegjenforente som har lavest sysselsetting, og som har mest behov for kvalifisering gjennom introduksjonsprogrammet for å kunne gå ut i jobb. Jeg er likevel enig i at det også er andre grupper som kan ha behov for mer kvalifisering. Blant annet ser vi at sysselsettingen blant innvandrerkvinner er lavere enn blant innvandrermenn. For å bidra til økt sysselsetting i den gruppen etablerte regjeringen fra 2026 en forsøksordning med å tilby introduksjonsprogram til kvinner som har familieinnvandret med norske og nordiske borgere, og personer med permanent oppholdstillatelse. Regjeringen har også prioritert å styrke Jobbsjansen nesten hvert år siden 2022. I inneværende år har vi styrket ordningen med ytterligere 23 mill. kr. Jeg viser i tillegg til at regjeringen de siste årene har økt bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak hvert eneste år, som er viktig for å inkludere flere i arbeidslivet, også innvandrere. I regjeringens plan for Norge står det at vi skal stille krav og stille opp, og det ser vi igjen i politikken som fremmes for Stortinget. Personer som kommer til Norge, skal møtes med tydelige krav og forventninger om å lære norsk, komme seg i arbeid og være en del av fellesskapet. Når for mange innvandrere ikke er i jobb, må vi forsterke innsatsen for en bedre integrering. Derfor tar vi flere grep som skal bidra til å øke sysselsettingen i den gruppen, bl.a. endringer i integreringsloven og et forslag til en ny integreringsstønad for nyankomne flyktninger.