OverStortinget

Arbeiderpartiregjeringen fører en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk. EU vedtok 14. mai 2024 ti rettsakter som innebærer en omfattende og helhetlig reform av EUs asyl- og migrasjonspolitikk, pakten om migrasjon og asyl. Sentrale rettsakter er Eurodac-forordningen 2024, forordningen om asyl- og migrasjonshåndtering – AMMR – forordningen om håndtering av krisesituasjoner og force majeure på migrasjons- og asylområdet – kriseforordningen – og screeningforordningen. Målet med pakten er bl.a. styrket yttergrensekontroll, raskere og mer effektive asylprosedyrer, forebygging av irregulære migrasjonsbevegelser til og i Europa og jevnere byrdefordeling. Pakten skal òg styrke migrasjonssamarbeidet med tredjeland. I Prop. 37 LS for 2025–2026 har regjeringen lagt fram forslag til lovvedtak og samtykke til å godta de delene av Eurodac-forordningen, AMMR, og kriseforordningen som er en videreutvikling av Dublin-avtalen, og som er bindende for Norge. Videre er forslag til gjennomføring av screeningforordningen, som er relevant for dette regelverket, lagt fram i Prop. 73 LS for 2025–2026. Den skal også behandles i dag. Endringene i Eurodac-forordningen 2024 innebærer at flere opplysninger registreres, og at personer som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, kan flagges. Endringene vil gi bedre situasjonsforståelse og styrke kontrollen med migrasjonen. AMMR videreutvikler Dublin-regelverket med tydeligere kriterier for hvilke land som har ansvar for å behandle en asylsøknad. Det kan bidra til klarere ansvarsfordeling, bedre forutsigbarhet for alle involverte og motvirke misbruk av asylinstituttet. Kriseforordningen åpner for midlertidige unntak i ekstraordinære situasjoner. Det gir fleksibilitet og bedre beredskap ved eventuelle migrasjonskriser i Europa. Regjeringen foreslår å gjennomføre disse rettsaktene i norsk rett i utlendingsloven, bl.a. i §§ 32 og 101. Migrasjon er grensekryssende av natur, og enkeltland kan ikke håndtere eller løse utfordringene alene. Deltakelse i dette regelverket er en del av et bredere europeisk samarbeid, som Norge er tjent med. Alternativet er at Norge trer ut av Dublin-samarbeidet. Det vil kunne føre til at langt flere asylsøknader må behandles i Norge, og det kan gjøre Norge mer attraktivt for irregulær migrasjon. Jeg anbefaler derfor Stortinget å slutte seg til forslagene i proposisjonen, både lovendringene og samtykke til å godta de aktuelle rettsaktene.