Innlegg · 3. jun 2026

Astri Aas-Hansen
Astri Aas-Hansen
Arbeiderpartiet

SakMøte onsdag den 3. juni 2026 kl. 10

Innlegget

Arbeiderpartiregjeringen fører en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk. EU vedtok 14. mai 2024 ti rettsakter som innebærer en omfattende og helhetlig reform av EUs asyl- og migrasjonspolitikk, pakten om migrasjon og asyl. Sentrale rettsakter er Eurodac-forordningen 2024, forordningen om asyl- og migrasjonshåndtering – AMMR – forordningen om håndtering av krisesituasjoner og force majeure på migrasjons- og asylområdet – kriseforordningen – og screeningforordningen. Målet med pakten er bl.a. styrket yttergrensekontroll, raskere og mer effektive asylprosedyrer, forebygging av irregulære migrasjonsbevegelser til og i Europa og jevnere byrdefordeling. Pakten skal òg styrke migrasjonssamarbeidet med tredjeland. I Prop. 37 LS for 2025–2026 har regjeringen lagt fram forslag til lovvedtak og samtykke til å godta de delene av Eurodac-forordningen, AMMR, og kriseforordningen som er en videreutvikling av Dublin-avtalen, og som er bindende for Norge. Videre er forslag til gjennomføring av screeningforordningen, som er relevant for dette regelverket, lagt fram i Prop. 73 LS for 2025–2026. Den skal også behandles i dag. Endringene i Eurodac-forordningen 2024 innebærer at flere opplysninger registreres, og at personer som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, kan flagges. Endringene vil gi bedre situasjonsforståelse og styrke kontrollen med migrasjonen. AMMR videreutvikler Dublin-regelverket med tydeligere kriterier for hvilke land som har ansvar for å behandle en asylsøknad. Det kan bidra til klarere ansvarsfordeling, bedre forutsigbarhet for alle involverte og motvirke misbruk av asylinstituttet. Kriseforordningen åpner for midlertidige unntak i ekstraordinære situasjoner. Det gir fleksibilitet og bedre beredskap ved eventuelle migrasjonskriser i Europa. Regjeringen foreslår å gjennomføre disse rettsaktene i norsk rett i utlendingsloven, bl.a. i §§ 32 og 101. Migrasjon er grensekryssende av natur, og enkeltland kan ikke håndtere eller løse utfordringene alene. Deltakelse i dette regelverket er en del av et bredere europeisk samarbeid, som Norge er tjent med. Alternativet er at Norge trer ut av Dublin-samarbeidet. Det vil kunne føre til at langt flere asylsøknader må behandles i Norge, og det kan gjøre Norge mer attraktivt for irregulær migrasjon. Jeg anbefaler derfor Stortinget å slutte seg til forslagene i proposisjonen, både lovendringene og samtykke til å godta de aktuelle rettsaktene.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat