OverStortinget

Hardt arbeid, dyktige fagfolk og privat kapital har sammen med tilgangen til norske fjorder skapt en fantastisk havbruksnæring i Norge. Havbruksnæringen er viktig for kysten vår og for norsk økonomi. Tilgang til norsk natur er en begrenset ressurs. Å bruke den gir opphav til en ekstra avkastning. Denne grunnrenten bør komme fellesskapet til gode. Det gjelder for oljen, gassen, vannkraften og vindkraften. Det bør også gjelde for havbruk og bruk av våre felles fjorder. Det var bakgrunnen for at grunnrenteskatten på havbruk ble innført. Havbruksnæringen er dominert av noen få, store aktører. De fem største står i dag for omtrent 60 pst. av produksjonen og har betalt ut milliarder i utbytte. Mye av utbyttet går til utlandet, men havbruk har også gitt opphav til noen av de største private formuene i Norge. For at grunnrenteskatten skal virke godt, må skattegrunnlaget svare til det reelle økonomiske overskuddet. Høyere skattesats på grunnrenteinntekt opparbeidet på verdiskaping i sjøen gir selskapene sterke insentiver til å flytte overskudd slik at grunnrenteskatten blir lavest mulig. Særlig de store, integrerte selskapene, som ofte har både smolt, brønnbåter og slakterier, har mange muligheter til denne typen overskuddsflytting og kan oppnå lavere skatt enn mindre selskaper. Nettopp derfor er hovedregelen normpris for salgsinntekter i all type grunnrenteskatt. Prisrådsmodellen er velkjent fra petroleumsskatten, der Petroleumsprisrådet har fungert i 50 år. For vannkraft og vindkraft bruker vi spotmarkedsprisene på kraftbørsen Nord Pool. Normpris skal sikre at inntektene svarer til markedsprisen som ville blitt avtalt mellom to uavhengige parter. I tillegg forenkler normpriser selskapenes egenfastsetting av skattegrunnlaget og reduserer behovet for kontroll fra skatteetaten. Jeg ser flere ulemper med en grunnrenteskatt uten normprisråd. For det første kan skatten bli mindre rettferdig. Fordi de store, integrerte selskapene har mulighet til å tilpasse seg, vil de lettere få lavere skatt, mens de små ikke får denne fordelen. Avvikling av normpriser kan derfor forsterke utviklingen mot en mer konsentrert næring, hvor vi står igjen med noen få, store selskaper. For det andre vil avvikling av Prisrådet redusere skatteinntektene til fellesskapet. Det bidrar til økt urettferdighet. For det tredje vil avvikling av Normprisrådet bidra til at systemet blir mer komplisert – mer rapportering, mer byråkrati. Det er grunnen til at regjeringen ikke anbefaler forslaget som nå er til behandling.