OverStortinget

Først vil jeg takke Stortinget for å sette av tid til en gjennomgang av den handelspolitiske situasjonen på vegne av regjeringen. Ansvaret for handelspolitikken er delt mellom utenriksministeren og meg, og påvirker flere departement. Det er urolige tider. Sikkerhetspolitikk, energipolitikk og handelspolitikk veves stadig tettere sammen, noe vi også har sett tydelig de siste ukene. Prinsippene for internasjonal handel er i rask og uforutsigbar utvikling. Dette er krevende for mange norske bedrifter. Det gjør det viktigere enn noen gang å stå opp for norsk næringslivs interesser og styrke samarbeidet med våre handelspartnere. Norge har en åpen økonomi, og vi er avhengige av internasjonal handel for å sikre vår velferd, verdiskaping og økonomiske utvikling. Handel er viktig for norsk næringsliv, norske arbeidsplasser, små og store lokalsamfunn – ja, for norsk økonomi i sin helhet. Om lag 640 000 norske arbeidsplasser er knyttet til eksport. Det er om lag hver femte jobb i Norge, og 30 000 flere enn for bare to år siden. I fjor tilsvarte verdien av utenrikshandelen 80 pst. av norsk verdiskaping. Andelen har vokst betydelig de siste årene. For bare ti år siden lå utenrikshandelen på under 70 pst. av verdiskapingen. Utviklingen gjenspeiler at norsk eksport har utviklet seg de siste årene, på tross av uro internasjonalt. Norske bedrifter bidrar med produkter og løsninger som verden etterspør, ikke minst til teknologi og løsninger som er viktige i et lavutslippssamfunn. En rekke kjente norske industrivirksomheter, som Hydro, Yara og Kongsberg, eksporterer nesten alt de produserer, f.eks. aluminium til bilindustrien i Tyskland og kunstgjødsel til bønder over hele verden. På en liten landevei på Sørlandet går lastebillass inn til fabrikken til GE HealthCare på Lindesnes, med jod fra Chile, og kjører ut igjen med svært avansert røntgenkontrastmiddel. GE HealthCare produserer innsatsfaktorer til kontrastvæske som brukes i behandling av millioner av pasienter over hele verden hver eneste dag, faktisk til fire pasienter hvert sekund. Så har vi Jotun, som i dag er en av verdens ledende produsenter av maling og pulverlakk. Fra Jotuns hovedkontor i Sandefjord ledes omkring 40 produksjonsanlegg i forskjellige land og forhandlere i mer enn 100 land. Jotun blir faktisk hundre år i år. Gratulerer til en vital, global jubilant! Det er imidlertid ikke bare varer vi eksporterer. Reiseliv er Norges femte største eksportnæring, noe vi har lett for å glemme fordi omsetningen skjer her på hjemmebane. I 2025 har det vært satt overnattingsrekorder måned etter måned, og veksten er først og fremst drevet av gjester fra utlandet. Hurtigruta er kanskje det mest kjente reiselivsproduktet internasjonalt, men jeg har selv nylig møtt både Northern Norway Travel i Tromsø, Trasti og Trine i Alta og SkiStar i Trysil. De leverer også reiselivsprodukter som er etterspurt i utlandet. Eksportarbeidsplasser finnes over hele verden, fra små industrikommuner på Vestlandet, til kystsamfunn som lever av sjømathandel, og ikke minst i reiselivsnæringen, hvor små og store bedrifter bidrar til verdiskaping og aktivitet i hele landet. Flere av de mest eksportintensive kommunene er også noen av de minst sentrale i Norge, som Årdal, Leka, Flatanger og Eidfjord. De har hjørnesteinsbedrifter som er helt avhengige av å kunne selge produkter og importere viktige innsatsfaktorer fra utlandet. Samtidig vet vi også at eksport er viktig for de største byene. Oslo, Bergen, Stavanger og Bærum var kommunene med høyest eksport i 2024. Med andre ord: Når den handelspolitiske situasjonen endres, påvirker det bedrifter og ansatte over hele landet – ja, det påvirker oss alle sammen. For regjeringen er det en hovedoppgave å ivareta Norge og norsk næringslivs interesser i et nytt handelspolitisk landskap, og vi arbeider langs flere ulike spor. ivareta norske interesser i møte med økte tollsatser og handelshinder stå opp for det regelbaserte handelssystemet, styrke samarbeidet med våre nærmeste handelspartnere og jobbe fram nye avtaler redusere importavhengigheter og styrke vår økonomiske sikkerhet arbeide for å styrke norsk næringslivs konkurranseevne og økonomiske sikkerhet i en urolig tid Jeg vil i det videre redegjøre nærmere for hvordan vi jobber på disse områdene. Konkurransekraften må styrkes samtidig som innovasjonstakten økes og grønn omstilling gjennomføres. Vi står overfor store og økende klima- og miljøutfordringer. Klima- og miljøutfordringene utgjør en sikkerhetsrisiko som påvirker ressurstilgang, velferd og regimestabilitet globalt. Handelspolitikken må derfor også ivareta klima- og miljøhensyn og bidra til omstilling. La meg si litt mer om utfordringsbildet. Norge har en markedsbasert økonomi som i alle år har fulgt spillereglene for internasjonal handel. Samtidig anerkjenner vi at disse spillereglene ikke alltid har vært tilstrekkelig for å sikre rettferdig konkurranse globalt. Kina har bygd opp produksjonskapasitet som på flere områder overgår etterspørselen på verdensmarkedet. Det har gitt Kina markedsdominans, og har over tid bidratt til fallende globale priser som utfordrer den markedsbaserte industrien i Europa og USA. Kinas handelsoverskudd nådde i desember i fjor over 1 000 mrd. dollar, det høyeste noen gang. En sånn ubalanse i verdenshandelen er utfordrende og har skapt reaksjoner blant flere av verdens ledere. Når USA treffer tiltak mot kinesisk import for å redusere utfordringene for sin egen industri, må Kina finne avsetning på andre markeder. Som vi har sett, har det ført til betydelig press på Europa. I løpet av de senere årene er det mange eksempler på at land har utnyttet importavhengigheter for å presse fram fordeler for seg selv. I 2025 varslet Kina nye restriksjoner på eksport av enkelte sjeldne jordarter og materialer til framstilling av elektronikk, magneter og batterier. Kina står for over 90 pst. av verdens produksjon av bearbeidede sjeldne jordarter og magneter laget av dem. Disse grunnstoffene er avgjørende i alt fra elbiler og vindturbiner til flymotorer og radarer. Tiltakene ble delvis ansett som respons på USAs utvidelse av eksportrestriksjonene og toll mot Kina, men må også ses i lys av en voksende global handelskonflikt. Etter toppmøtet mellom president Xi og president Trump i oktober 2025 utsatte Kina sine tiltak, og Trump nedskalerte de amerikanske handelsrestriksjonene mot Kina. Dette er et eksempel på at sårbarheter i globale verdikjeder utnyttes i rivaliseringen mellom stormaktene. De annonserte kinesiske eksportrestriksjonene i fjor hadde ikke bare vært negative for industrien i USA, men også for industrien i Europa, f.eks. bilindustrien. Veldig mange norske industribedrifter har europeisk industri som viktigste kunde. Sånne tiltak fører derfor til negative ringvirkninger i Norge. Forstyrrelsene i globale forsyningskjeder kan slå spesielt negativt ut for et land med en åpen økonomi som Norge. På samme måte som resten av verden vil norske virksomheter være avhengig av varer fra Kina, som har skaffet seg en dominerende posisjon innen elektronikk, sjeldne jordarter og kritiske mineraler. Det skaper sårbarheter for norsk økonomi. Endringene i handelspolitikken skjer i høyt tempo. Det skaper stor usikkerhet. De siste årene har USA innført økte tollsatser på import av varer, også fra Norge. Vi har fått en tilleggstoll på 15 pst. USA har også innført såkalt sektortoll på enkelte varegrupper, som stål, aluminium, biler og trevarer, for å nevne noe. Det meste av sektortollen som er innført så langt, er i størrelsesordenen 25–50 pst. USA har også varslet en tollsats på 100 pst. på importerte varemerkebeskyttede eller patenterte legemidler. Unntak skal gjelde for legemiddelprodusenter som bygger fabrikker i USA. Om denne sektortollen faktisk blir innført, vet vi ikke sikkert. Forrige uke var det også trusler om økt toll som følge av situasjonen på Grønland. Her er vi ved noe av kjernen: uforutsigbarhet. Dette skaper usikkerhet. USA gjør stadig endringer eller truer med endringer. Enkelte land har fått en lavere tollsats fra USA enn det som først var besluttet. Det kommer som resultat av inngåtte rammeavtaler. Rammeavtalene USA har inngått med EU og Japan, medfører f.eks. at USA setter et tak på 15 pst. toll for de fleste produkter. Vi ser eksempler på at rammeavtaler kommer på plass etter at det ble gitt betydelige innrømmelser, f.eks. løfter om investeringer i USA. Rammeavtalene følges opp med forhandlinger om mer detaljerte avtaler om handel, men de ser ut til å trekke ut i tid. Norge har hatt dialog med amerikanerne om en felleserklæring for handel. I denne dialogen har vi strukket oss langt innenfor våre forpliktelser etter WTO og EØS. En felleserklæring ble forhandlet fram med amerikanske handelsrepresentanter sommeren 2025, men det er ikke tatt noen endelig beslutning i den amerikanske administrasjonen. Regjeringen ønsker at norsk næringsliv har så gode rammebetingelser som mulig. Vi inngår ikke en avtale med USA for enhver pris, men vi vil opprettholde dialogen med USA. For Norge er det kun en relativt liten prosentandel av eksporten som rammes direkte. Om lag 4 pst. av norsk vareeksport går direkte til USA. Av dette er det rundt 60 pst. som har fått økt toll. Selv om andelen er lav, er det likevel sånn at enkelte selskaper er hardt rammet. Det gjelder enkelte selskaper i sjømatnæringen, men også bedrifter i andre næringer, som tekstilnæringen og eksportører av teknisk utstyr, maskiner og kjemikalier. For noen varegrupper som er viktige for Norge, er det fortsatt nulltoll inn til USA. Eksempler på det er petroleum, enkelte mineraler og noen andre varer. Andre sektorer har fått høyere satser. For metaller som stål og aluminium er tollen 50 pst. Eksporten fra Norge til USA for disse varene er lav. Til tross for økt toll på norske varer til USA økte vareeksporten til USA med 10 pst. i fjor. Samtidig ser vi at den største delen av økningen skjedde i første kvartal av 2025, altså før mange av tolløkningene ble innført. Det er altså f