Jørgen H. Kristiansen

Kristelig Folkeparti·2026-06-19

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Oda Indgaard og Frøya Skjold Sjursæther om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen (Innst. 458 S (2025–2026), jf. Dokument 8:256 S (2025–2026))

Revidert nasjonalbudsjett skal i utgangspunktet være en teknisk oppdatering, en justering basert på nye tall. Årets revidering viser dessverre noe mer: et budsjett uten tydelig retning. Tallene taler for seg. Staten får kraftig økte inntekter og mer i utbytte. Likevel øker utgiftene mer, med om lag 16 mrd. kr. Budsjettimpulsen ligger på 0,9 – et høyt nivå som bidrar til å holde presset i økonomien oppe. Når forliket kommer, er løsningen igjen den samme: mer oljepenger, nesten 5 mrd. kr ekstra. Dette er ikke ansvarlig prioritering. Det er en utvikling der svaret hver gang blir mer penger. Konsekvensene merkes ikke først i budsjettdokumentene – de merkes hjemme hos folk, for høy pengebruk bidrar til høyere rente. Vanlige familier med boliglån betaler prisen. Mange har fått titusenvis av kroner mer i årlige renteutgifter på få år. Regjeringen lovet lavere rente. Det løftet er ikke innfridd. Vi hørte i SVs innlegg i stad – jeg er også veldig glad i fotballterminologi – at det var snakk om hat trick og å skåre tre mål. De tre målene kan fort bli tre selvmål, med tre rentehevinger i løpet av året. Det blir spennende å se. Det blir sagt at dette bare er en teknisk revisjon, men vi vet at revidert budsjett kan brukes til politiske prioriteringer – når en vil. Det er nettopp det som mangler: viljen til å prioritere. Norge er mulighetenes land, bygget på naturressurser og sterke verdier som frihet, menneskeverd og nestekjærlighet, men vi står også i reelle utfordringer. Staten eser ut, mens familier og bedrifter opplever økte kostnader. Elevene går lenger på skole enn noen gang, mens læringen faller. Sykefraværet er høyt, og altfor mange står utenfor arbeidslivet. Regjeringens svar er en større stat og høyere pengebruk, i stedet for å styrke selve grunnlaget for velferden. De styrer mot et slags motorhavari, der det fylles på mer drivstoff uten å gjøre nødvendig vedlikehold. KrF mener Norge trenger en annen kurs. Det første er familien. Familien er samfunnets grunnenhet. Likevel har vi lave fødselstall og familier som sliter økonomisk. KrF vil gi mer valgfrihet og trygghet. Vi foreslår foreldrepenger på minst 3 G også for studenter og unge foreldre. Vi vil gi skattefradrag per barn – 50 000 kr for første og andre barn, og 100 000 kr for det tredje og fjerde. Vi vil også øke barnetrygden til 2 250 kr i måneden. Det vil bidra til å løfte tusenvis av barn ut av fattigdom. Det andre er skole. Altfor mange barn lærer ikke det de skal. Lange skoledager har ikke gitt bedre resultater – tvert imot. KrF vil ha en mer kunnskapsfokusert skole: kortere skoledag på nivå med Finland, høyere lærerlønn, mer tid til oppfølging av hver elev og flere trykte lærebøker. Kvalitet i skolen handler om dyktige lærere med tid til elevene, ikke flest mulig timer. Det tredje er verdiskaping. Norsk næringsliv opplever høy skatt, usikkerhet og press. Flere eiere flytter ut. Det svekker investeringer og arbeidsplasser. KrF vil redusere formuesskatten på arbeidende kapital og gjøre skattesystemet mer forutsigbart. Vi vil styrke norsk eierskap, ikke jage det ut. Det fjerde er arbeid. 700 000 mennesker i Norge står utenfor arbeidslivet. Det er hver femte person mellom 20 og 66 år Det er altfor mange. KrF vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe, særlig for unge – med et eget arbeidsfradrag. Vi vil også styrke insentivene for å få sykmeldte tilbake i arbeid. Det femte er trygghet. Gjengkriminaliteten vokser. Da trengs konkrete tiltak – flere politifolk og større kapasitet, ikke bare bekymring. KrF viser at det er mulig å velge annerledes. I vårt alternative opplegg bruker vi rundt 12 mrd. kr mindre – ikke fordi vi vil gjøre mindre, men fordi vi vil prioritere bedre. Vi vil dempe presset i økonomien, vi vil gi lavere kostnadsvekst for folk og styrke det som virkelig betyr noe: familien, skolen og verdiskapingen. Til syvende og sist handler dette om tillit: tillit til at politikerne evner å prioritere – ikke bare bruke mer. Norge trenger en ny kurs: en kurs med tydeligere prioriteringer, bedre bruk av pengene og et sterkere fokus på mennesker og familier. Det er ikke størrelsen på budsjettet som avgjør – det er valgene vi gjør. Med det løfter jeg de løse forslagene KrF har fremmet, samt vårt alternative opplegg.

Video ikke publisert

Ingrid Liland

Miljøpartiet De Grønne·2026-06-19

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Oda Indgaard og Frøya Skjold Sjursæther om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen (Innst. 458 S (2025–2026), jf. Dokument 8:256 S (2025–2026))

De siste månedene har vi sett hvordan fossilavhengigheten gjør norsk økonomi sårbar. Vi har sett hvor enkelt det er for petrostater å skape krisestemning i norsk næringsliv og i denne salen, og hvordan dette fører til kortsiktig politikk. I en ustabil verden med akselererende klimakrise er det avgjørende at dette stortingsflertallet og det rød-grønne flertallet som lager budsjetter sammen, får oss ut av fossilavhengigheten. Både folk og bedrifter må bli mindre sårbare for svingninger i oljeprisen, og vi er nødt til å kutte utslipp, sånn at vi begrenser skadene fra et kaotisk klima. Måten vi gjør det på, er å få opp farten i omstillingen til fornybar energi. I går kunne vi lese nyheten om at det kommer nedskaleringer av fornybarsatsingen, og det er musikk i ørene for enkelte av Fremskrittspartiets representanter. Jeg er litt usikker på hvor mye ørene får med seg når hodet er i sanden. Usikkerhet for arbeidstakere og industri langs kysten burde ikke være godlyder for noen i denne salen. Å få fortgang i klimaomstillingen er avgjørende for å trygge velferden og skape verdier som varer i Norge og i verden. I denne salen er vi nødt til å sørge for at ikke regningen stadig sendes videre til våre barn og barnebarn for at vi skal kunne ha dieselfest. Dette forliket om revidert nasjonalbudsjett forsterker norsk klimapolitikk og omstilling bort fra fossil energi. Det er også sånn at MDG har sagt klart ifra om at regjeringen overhodet ikke leverer på sine løfter om å iverksette tiltak som når Norges klimamål – klimamål som er vedtatt i Stortinget. Det er langt fra trygg styring i en klimakrise. Men heldigvis har flertallet, det rød-grønne flertallet på Stortinget, MDG ved bordet når vi sitter og forhandler revidert nasjonalbudsjett, og det gjør at vi har fått en klar grønn retning i dette budsjettforliket. Vi øker avgiftene på fossile varebiler samtidig som vi gir støtte til dem som velger nullutslippsløsninger. Regjeringen skal komme tilbake til forslag til hvordan vi også kan få engangsavgift på fossile lastebiler. Vi kutter hundretusener av tonn gjennom punktutslippsprogrammet og får lukket punktutslippet ved BIR i Norges nest største by, Bergen. Vi planlegger også klimakrav for hurtigbåter og bevilger 100 mill. kr til utvikling av nullutslippsbåter. I dette forliket er det noe så overraskende som en sak som Senterpartiet har fått igjennom, som jeg også skal skryte av, nemlig en skikkelig pakke for å ta vare på det vi har for bygg- og anleggsbransjen. Det er viktig – ikke bare den pakken vi har gitt til bygg- og anleggsbransjen, men også at det kommer sammen med både støtte og krav som omstiller den bransjen ut av fossilavhengigheten, og gjør at marginene i en sårbar bransje ikke blir spist opp av at det er krig i Midtøsten. Dette en retning for Norge der det lønner seg å velge klimaomstilling og å investere i det, men ikke minst der det lønner seg å ta vare på det vi har, og gå mot en mer sirkulær økonomi, som er det viktige for både klima og natur på sikt. Vi sørger for at flere bønder får støtte til biogassanlegg i bruket. Vi sørger for framdrift på innføring av Temu-avgift, sånn at vi ikke bare importerer en masse billig, miljøfiendtlig ræl som flys over halve jordkloden. Vi får gjennomslag for at det skal innføres en tekstilavgift som gjør «fast fashion» dyrere. Vi går noen skritt mot et momskutt på brukthandel og styrking av reparatørbedrifter, og ikke minst har vi fått 100 mill. kr til å rydde opp i og restaurere Oslofjorden. For alle dem, og blant disse er de fattigste i Norge, som er avhengig av kollektivtransport i hverdagen sin, at bussen går, og at trikken er rimelig, er det et historisk løft for både lommeboka og hverdagslogistikken i dette forliket. Kollektivmånedskortet for dem som er avhengig av det, blir ytterligere 160 kr billigere i hele landet, på toppen av den hundrelappen som vi fikk gjennom i høst, og vi styrker kollektivtransporten og vedlikehold av jernbanen. På denne måten kan folk stole på at de ikke er nødt til å ta opp et svært lån for å eie en bil hvis de egentlig ikke har råd til det, og de kan la bilen stå når det passer. For de hundretusenvis av velgerne som har stemt på et rød-grønt parti for å få bedre klimapolitikk, er dette forliket godt nytt, og det er de grønne gjennomslagene som er viktige for MDG.

Video ikke publisert