OverStortinget

Vi har lenge vært stolt av tilliten i Norge, men Epstein-avsløringene har nok gitt oss den grufulle erkjennelsen at den tilliten kanskje har vært litt naiv. Ikke engang norsk maktelite er immun mot skjulte forbindelser og korrupsjon, og for politikere som har kunnet smykke seg med høy tillit fra folket, har det vært rystende. Tidligere statsministre og toppdiplomater trekkes inn i en sånn sak. Da er det ikke lenger en skandale fra utlandet; det er en nasjonal tillitskrise. Tillitskrisen har for en del vært på frammarsj i mange år, og det er dessverre folk som ikke er overrasket, som jeg har snakket med. De sier at skal de få tilliten tilbake, må det ikke bare ryddes opp, men vi må starte en helt annen åpenhetskultur, fra dem med makt til folk flest. Vi kan ikke sitte her i salen og kreve tillit fra folk uten minst å vise like stor tillit tilbake. Det var ikke åpenbart at Epstein-skandalen skulle bli håndtert på den måten som vi skal se i dag. Flere partier var avvisende, og mange var nølende. Da MDG ba regjeringen om å sette ned en uavhengig gransking, som representanten Myrli pekte på, var det nettopp fordi flertallet i Stortinget slepte beina etter seg for å komme i gang. Det virket nesten som om noen var irritert over at folk ikke bare kunne gi oss tillit – de fleste politikere er jo ålreite, eller hva? Jeg er glad for at alle partiene nå omsider har sluttet seg til det MDG var først ute med å foreslå: en ekstern og uavhengig granskingskommisjon. Det er nok fortsatt noen uenigheter om de demokratiske ambisjonene i denne salen, og det har vært en spesiell øvelse å høre Fremskrittspartiet gjøre seg høy og mørk i denne saken. Fremskrittspartiet er det eneste partiet som stemte mot et forbud mot hemmelige donasjoner til partiene i fjor. De har stemt imot åpenhetsloven og imot lobbyregister. De har til og med lokalpolitikere som har sagt at de heller vil sitte i fengsel enn å være åpen om hvem som påvirker dem. I dag snakker vi ikke bare på vegne av en offentlighet som ønsket svar. Vi snakker på vegne av ofre for overgrep, av barn som har blitt utnyttet og sviktet, av folk som forventer at rettsstaten også gjelder for folk med makt og penger. Det som sjokkerer folk mest, er ikke hva dokumentene avdekker, men hvor forutsigbart det virker. Det er som fra en tv-serie: eliten som beskytter eliten bak lukkede dører, og sårbare mennesker som behandles som rekvisitter i elitenes fantasiutløp. Når åpenheten svikter, fylles tomrommet med konspirasjonsteorier. Folkestyret tåler ikke at vi lar spørsmål blir stående ubesvart. Denne granskingskommisjonen er en mulighet til å vise at maktpersoner som har misbrukt sin rolle, blir holdt ansvarlig, og folk som har eller i framtiden inntar maktposisjoner, blir påminnet om hvem sine interesser de skal jobbe for, nemlig folkets. Det skal ikke være noen tvil om at vi slår ned på – som det står i innstillingen – misbruk av høytstående offentlige stillinger og verv, utveksling av informasjon, tjenester og kontakter i lukkede nettverk med antidemokratiske eller kriminelle elementer, myndighetspersoners eksponering for påvirkningsfare og mulige skadevirkninger for norske interesser, kritikkverdig forvaltning av offentlige midler eller manglende kontroll og ukultur i forvaltningen. Det må være klinkende klart: Denne kommisjonens arbeid skal på ingen måte snevres inn til norsk utenrikstjeneste eller norsk bistand. I en tid der de globale krisene velter inn over verden og bistandsbransjen varsler alarm fordi Trump har stanset matleveranser til 14 sultrammede land, kan ikke denne skandalen bli en unnskyldning – fordi verdens mektigste har misbrukt sin makt – til å slutte å hjelpe verdens mest sårbare. Tvert imot må vi vise at et åpent og liberalt folkestyre er det som skal til for fortsatt å kjempe mot krig, fattigdom og korrupsjon. Det er derfor en seier at kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling er så tydelig på at alle steiner skal snus. Ingen navn, ingen institusjoner og ingen posisjoner bør skjermes. Epstein-skandalen bør være starten på en større åpenhetsreform. Derfor har MDG de siste ukene foreslått bl.a. et politisk uavhengig antikorrupsjonsorgan med reelle muskler, en ny modell for utnevning av medlemmer til Nobelkomiteen, strengere karanteneregler for toppolitikere, styrking av Økokrim, lobbyregister på Stortinget og i kommunestyrene, strengere regulering av donasjoner til partier og valgpåvirkning. Vi er stolt av å være et tillitssamfunn. Det eneste som kan bygge tillit, er mer åpenhet, ikke mindre.