OverStortinget

Debatten om utenlandskablene har de siste årene blitt en av de mest betente politiske sakene i Norge. Erfaringene etter kablene til Storbritannia og Tyskland har satt dype spor med høyere og veldig varierende strømpriser, sterke koblinger til det europeiske kraftmarkedet og EØS sin energiunion og økt press på både husholdninger og næringsliv, særlig i Sør-Norge. For kraftkrevende industri, som historisk har nytt godt av stabile og lave strømpriser, er det blitt en reell konkurranseutfordring. EU- og EØS-vennlige partier har i tillegg kappet om å knytte Norge tettere til EUs energiunion. Den Høyre-ledede Solberg-regjeringen, med energiministre fra Fremskrittspartiet, la premissene for dagens situasjon gjennom å innføre EUs tredje energimarkedspakke, en beslutning som innebar suverenitetsavståelse over norsk energipolitikk. Samtidig ga energiministeren konsesjon til de store utenlandskablene til Storbritannia og Tyskland og liberaliserte regelverket slik at private aktører kunne utvikle egne utenlandskabler. Det var i den perioden arbeidet med den privat kabelen NorthConnect til Skottland startet. Først etter at Senterpartiet kom i regjering, ble prosjektet stoppet. NorthConnect fikk avslag på konsesjonssøknaden, og regelverket ble strammet inn. Senterpartiet gikk tydelig imot videre integrasjon i EUs energimarked ved å si nei til både tredje og fjerde energimarkedspakke. Til slutt gikk vi ut av regjering på den saken. Investeringene i utenlandskabler var betydelig under Solberg-regjeringen mellom 2013 og 2021. Da gikk rundt en femtedel av nettinvesteringene til mellomlandsforbindelsene. Konsekvensene av de prioriteringene ser vi nå som det mangler nett i hele landet. Riksrevisjonen har uttalt at det er kritikkverdig at innenlands nettkapasitet er for dårlig. Når næringsutvikling stopper opp på grunn av manglende nettilgang, framstår prioriteringen av nye utenlandskabler i et stadig dårligere lys. Likevel er det nettopp det som fortsatt skjer. Statnett bruker ressurser på å utrede nye og større danmarkskabler. Et av alternativene innebærer betydelig økt kapasitet, potensielt opp mot 1 400 MW, noe som i praksis betyr en kraftig økning i eksportmulighetene sammenlignet med dagens kabler, som fases ut. Dette skjer til tross for bred politisk og lokal motstand, bl.a. i Agder fylkeskommune, som har sagt nei til reinvestering. Erna Solberg kom i august med en såkalt kabelgaranti mot nye utenlandskabler, men garantien har et åpenbart forbehold om at danmarkskablene ikke er inkludert. Dermed framstår garantien for mange som lite verdt, særlig når det er den eneste utenlandskabelen som det er en pågående prosess om hos myndighetene. Også Arbeiderpartiet befinner seg en i spesiell posisjon. Partiets landsmøte har vedtatt at man ikke skal erstatte kablene til Danmark og heller ikke legge til rette for nye utenlandskabler, nettopp for å redusere prissmitten fra Europa. Likevel uttaler energiminister Aasland at kablene skal utredes nøye, og at det kan bli aktuelt dersom det tjener norske interesser. Hvem som har definisjonsmakten for det er uklart. Her oppstår det åpenbart et motsetningsforhold mellom vedtatt politikk og praktisk handling. For hva er egentlig verdien av et landsmøtevedtak dersom regjeringen samtidig lar prosessen gå videre? Når Statnett fortsetter utredningen, og når døren holdes åpen fra politisk hold, signaliseres det at prosjektet lever videre i beste velgående. Erfaringene de siste årene har vist nettopp at tettere integrasjon gir mindre stabilitet og kontroll over prisnivået. Det er også et spørsmål om prioritering. Når Norge mangler tilstrekkelig nettkapasitet, noe som hemmer industri og omstilling, hvorfor brukes det da ressurser på å utrede nye utenlandskabler som nesten ingen, heller ikke Arbeiderpartiet, vil ha? Motstanden mot nye danmarkskabler handler derfor ikke bare om en konkret forbindelse, men også om den retning norsk energipolitikk tar: Skal Norge fortsette å knytte seg tettere til europeiske markeder preget av høye priser og større usikkerhet, eller skal man prioritere nasjonal kontroll, industri og stabile rammevilkår? Til slutt står et viktig spørsmål igjen: Hvis Arbeiderpartiet faktisk er imot nye danmarkskabler, hvilken reell verdi har det standpunktet dersom det ikke følges opp med reell handling fra egen statsråd? Den omtalte nettpakken vil bidra til tap av suverenitet og kontroll på bygging av utenlandskabler, og det kan vel ikke gå sammen med de signalene og de vedtakene som jeg har trukket fram tidligere i innlegget.