OverStortinget

Jeg vil starte med å si at jeg også selvfølgelig tar kritikken og anbefalingen fra Riksrevisjonen på alvor, og kan forsikre om at jeg følger opp den rapporten. Mitt ansvar er å legge til rette for at næringslivet kan levere de varer og tjenester som samfunnet etterspør – også i kriser og krig. Gjennom flere tiår med fred er et av de viktigste tiltakene både mine forgjengere og jeg har gjort, å opprettholde det formelle beredskapssamarbeidet med næringsberedskapsrådene. Innenfor mitt ansvarsområde har departementet identifisert noen deler av næringslivet som samfunnet er særlig avhengig av. På de områdene har departementet etablert et formelt beredskapssamarbeid gjennom næringsberedskapsråd. Det er innenfor matvarenæringen, drivstoffnæringen, innkvarteringsnæringen og bygg- og anleggsbransjen. Vi har et bredt nettverk av havneterminaler og mindre leveringspunkt for matmottak og drivstoff langs hele norskekysten som gjør at terminalstrukturen vurderes som relativt redundant. I pågående verdikartlegging i henhold til sikkerhetsloven gjør vi også løpende vurderinger av havner og kaianlegg som har avgjørende betydning for den nasjonale drivstofforsyningen. Departementet har nå utpekt flere objekter og infrastruktur innenfor drivstofforsyningen som er pålagt særskilt beskyttelse innenfor rammen av sikkerhetsloven. Etter to år med pandemi, flerårig krig i Ukraina og nå krig i Midtøsten, har vi fått testet beredskapssystemene som matvareforsyningen i Norge bygger på, og de fungerer. Erfaringen viser at det er stor tilpasnings- og omstillingsevne i verdikjedene for mat. Vi har nå særskilte tiltak for å trygge matvareberedskap i Nord-Norge, f.eks. lageroppbyggingsplaner utarbeidet sammen med Rådet for matvareberedskap. For å videreutvikle matvareberedskapen følger vi også opp Stortingets anmodningsvedtak og har igangsatt en utredning om beredskapsbutikker tilsvarende ordningen i Finland – om det bør vurderes etablert i Norge. Sammen med Landbruks- og matdepartementet igangsetter vi også en samlet analyse som består av en oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse av matsikkerhet, og en analyse av potensialet for omlegging av produksjon og forbruk. Disse er oppfølging av både Riksrevisjonen og totalberedskapskommisjonen. Gjennom min nye koordinerende rolle i arbeidet med forsyningssikkerhet skal jeg også bidra til at departementene jobber systematisk og helhetlig med forsyningssikkerhet på tvers av sektorer, og at problemstillinger som går på tvers av sektorer innenfor forsyningssikkerhet, identifiseres og avklares. På grunn av den urolige sikkerhetssituasjonen og krigen i Europa, ba jeg i 2024 Forsvarets forskningsinstitutt, FFI, om å vurdere hvilke konsekvenser en krig i Norge og store forstyrrelser i de globale forsyningskjedene for drivstoff og mat kunne få, og hvilke tiltak som kan være aktuelle. FFI leverte sin rapport 5. mars, og vi går nå gjennom rapporten og vurderer tiltak for å styrke forsyningssikkerheten. Blant annet vil vi vurdere om det er hensiktsmessig å planlegge alternative forsyningslinjer dersom enkelthavner settes ut av spill, eller andre kompenserende tiltak. Nå som den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og i våre nærområder har blitt mer krevende, står vi ved et tidsskifte som gjør at vi må ta nye grep og være bedre forberedt på at krig også kan ramme Norge. Jeg kan forsikre om at jeg vil sørge for at mitt departement arbeider målrettet for å styrke forsyningssikkerheten i møte med et skjerpet trusselbilde, og at dette og min nye koordinerende rolle i arbeidet med forsyningssikkerhet har en høy prioritet av meg i departementet og av regjeringen.