OverStortinget

Jeg synes dette er et veldig bra initiativ fra næringskomiteen, at vi nå får muligheten til å diskutere industripolitikk i stort. Det er bra, det setter jeg pris på, og det jobber jeg med hver eneste dag. Nå får vi også snakket om hva regjeringen gjør. Det er ikke minst viktig hvordan vi bruker ressursene våre, hvordan vi skaper verdier – det er verdig mang en debatt og ikke minst viktige vedtak og utvikling av politikk. Så er det et ganske bra tidspunkt, for det er akkurat nå rundt et år siden regjeringen la fram den nye industrimeldingen på Framo. Da var overskriften: Industrien – konkurransekraft for en ny tid. Jeg mener at prioriteringen i meldingen har truffet veldig godt med tiden vi står i. Det handler om kompetanse, det handler om kraft, det handler tilgang til marked, det handler om ny teknologi, det handler om å få ned utslippene og ikke minst: Det handler om sikkerhet og beredskap i den tiden vi lever i. Det er krig i Europa – Russlands angrepskrig mot Ukraina er inne i sitt femte år. Det fikk følger for energiprisene i Europa. Vi ser også stormaktenes rivalisering gjennom handelspolitisk kniving mellom Kina, USA og EU, hvor handelspolitiske verktøy brukes som trusler i det hele. Det er også krig i Midtøsten. Selv om den er lenger unna oss geografisk, kjennes effekten av den klart på lommeboka. Den usikre tiden vi lever i, er også en av de viktigste grunnene til at regjeringen har som en av sine hovedprioriteringer at vi nå skal styrke konkurransekraften. For Norge skal fortsatt være et av verdens beste land å skape jobber i, etablere bedrifter i og utvikle næringer i. Næringslivet skal ha trygghet til å satse gjennom gode forutsigbare rammevilkår over tid. Det jobber vi aktivt med. Vi sikrer bedre markedsadgang gjennom å framforhandle flere handelsavtaler – det har vi snakket om mange ganger, og vi skal behandle flere i denne salen. Å øke den politiske innsatsen overfor vår viktigste handelspartner, EU, er av stor betydning for norsk næringsliv. Vi inngår strategiske og handelspolitiske partnerskap med EU, men også med enkeltland særlig i Europa, for å sikre at norske bedrifter får gode muligheter i det europeiske markedet. Vi er et land som produserer varer og tjenester som vi i stor grad eksporterer. Da trenger vi tilgang til markeder. Et område som vi gir stadig mer oppmerksomhet, av gode grunner, handler om sikkerhet og beredskap. Regjeringen har nå satt i gang en kartlegging av norsk industris rolle i norske og alliertes strategiske og kritiske verdikjeder. Denne kartleggingen skal gi kunnskapsgrunnlag for videre politikkutforming om å styrke samarbeidet mellom industri, myndigheter og ikke minst forskningsmiljøer. Den geopolitiske situasjonen har også ført til økt oppmerksomhet om andre næringer – innenfor mineraler og sjeldne jordarter kan Norge spille en enda tydeligere rolle. I går offentliggjorde vi at vi innfører en statlig plan for Fensfeltet. Det er viktig for å sikre at dette viktige prosjektet blir realitet. Så er det viktig å si at Nome kommune har gjort en grundig og god jobb over lang tid, og det er fremdeles viktig å sikre lokal tillit til dette prosjektet i det videre arbeidet. Fra mineraler i bakken til satellitter i verdensrommet – Norge har potensial til å bli en helt sentral aktør i verdensrommet. Vi har kapasiteter på oppskyting, nedlasting og behandling av data fra verdensrommet. Det er få land i Europa som har nettopp det. I mine samtaler med kollegaer rundt om i verden merker jeg meg at på disse feltene – mineral og space – er Norge stor, men vi er også attraktiv og interessant. Oppdatert status for norsk industri viser at det går godt jevnt over. Norsk industriproduksjon økte med om lag 3,9 pst. fra 2024 til 2025. Samtidig med den geopolitiske uroen eksporterte Norge varer og tjenester utenom olje og gass for 1 400 mrd. kr, noe som gjør 2025 til året med høyest eksport utenom olje og gass i historien. Samtidig er det naturlig nok bransjevise variasjoner. Selv om noen gjør det veldig bra og mange gjør det godt, er det også noen som sliter. Det er vi godt klar over. Målet med industripolitikken og den brede næringspolitikken er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. Da må vi legge til rette for rammevilkårene for næringslivet, inklusiv industrien – at de kan skape så store verdier som mulig. Det ser jeg fram til å fortsette å bidra til. Presidenten [18:12:05]: Det blir replikkordskifte.