Innlegget
Masud Gharahkhani Mottatt av den dertil oppnevnte deputasjon innfant Hans Majestet Kongen, Hennes Majestet Dronningen og Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen seg lørdag den 11. oktober kl. 13 i stortingssalen, ledsaget av regjeringens medlemmer og en prosesjon av sivile og militære embetsmenn. Forsamlingen sang første vers av «Kongesangen». Hans Majestet Kongens tale til det 170. storting ved dets åpning: Ærede President, Folkets representanter. Jeg hilser Stortinget velkommen til ansvarsfullt arbeid og ønsker at det må bli til gagn for fedrelandet. En urolig verden påvirker norsk økonomi. Handelskonflikter påvirker næringslivet, og prisveksten påvirker folks lommebok. Regjeringen møter uroen med trygg styring. Målet er å skape trygghet for fremtiden. Folk får nå bedre råd. Lønningene stiger mer enn prisene. Inntektsskatten er senket. Barnehage og skolefritidsordning er rimeligere. Barnetrygden og studiestøtten er økt. Pensjonistene har fått høyere inntekter. Husholdninger har nå mulighet til å velge norgespris på strøm. Næringslivet i Norge går godt, med høy lønnsomhet og store investeringer. Eksporten har satt nye rekorder. 162 000 flere har kommet i jobb de siste fire årene, 8 av 10 ute i bedriftene. Privat kapital er – og skal være – driveren i utviklingen av næringslivet. Regjeringens oppgave er å gi stabile rammevilkår og støtte opp under omstilling. Regjeringen vil utvikle EØS-avtalen som grunnmur for handel og samarbeid med Europa. Norge vil trenge flere store reformer i årene som kommer. Reformene skal åpne nye muligheter i hele landet og ta vare på små forskjeller – sosialt og geografisk. Regjeringen inviterer partiene på Stortinget til en skattekommisjon. Målet er et mer effektivt skattesystem, flere i arbeid og forutsigbarhet for næringslivet. Kommunekommisjonen skal foreslå endringer for bedre styring av kommunene, bedre bruk av personell og bedre tjenester. Det er viktig i en tid med flere eldre, knapphet på arbeidskraft og økte forventninger til offentlige tjenester. Helsereformutvalget skal utrede og foreslå nye modeller for organisering, styring og finansiering av helsetjenesten. Målet er en mer sammenhengende tjeneste. Fellesskoleutvalget skal vurdere skolens rolle de neste 20 årene. Utvalget skal foreslå endringer i innhold, omfang og organisering av skolen. Politirolleutvalget skal utrede fremtidens politi. Utvalget skal foreslå tiltak som styrker politiets evne til å løse samfunnsoppdraget mer effektivt. Et viktig bakteppe for reformene er at Norge mangler arbeidskraft. Det hindrer verdiskaping, og det gir bemanningsutfordringer, bl.a. i barnehage og eldreomsorg. Regjeringen har mål om å få 150 000 flere i jobb innen 2030. For å få flere i jobb styrker regjeringen arbeidslinjen: Flere unge skal komme raskere i gang med studier og arbeid. Flere som står utenfor arbeid, skal komme i aktivitet, og blant dem som er i jobb, skal flere hele, faste stillinger tilbys. For dem som trenger ny kompetanse, vil regjeringen sette i gang en kompetansereform i arbeidslivet. Samtidig trapper regjeringen opp investeringer i forskning, digitalisering og kunstig intelligens. Det skal bidra til å frigjøre arbeidskraft, til produktivitet og til effektivisering. Noen kan ikke jobbe, av gode grunner. Dem skal velferdsstaten stille opp for. Trygdesystemet skal gjøre det mulig å leve et verdig liv, selv om man ikke kan arbeide. Barn går to år lenger på skolen i dag enn i 1990. Likevel har skoleresultatene gått tilbake det siste tiåret. En viktig årsak er at elevene leser for lite. Regjeringen vil gjennomføre et nasjonalt leseløft, finansiert med 1 mrd. kr. Alle barn og unge i Norge skal lese minst ett kvarter hver dag. Det skal bli mindre skjermbruk blant de minste. Det første læremiddelet barna får med hjem, skal være en bok – ikke en skjerm. Flere bøker skal inn i klasserommene. Elevene som strever med lesing, skal få tidlig og intensiv hjelp. Det er innført klare anbefalinger for mobilfri skole. Regjeringen arbeider med en aldersgrense for sosiale medier på 15 år. Samtidig styrker vi muligheten til å delta i kultur, idrett og frivillighet. Vår felles helsetjeneste skal være den beste helseforsikringen. Alle i Norge skal ha tilgang til moderne helsetjenester når de trenger det. Regjeringen gjennomfører Ventetidsløftet sammen med partene i arbeidslivet. Ventetidene går ned. Sykehusene behandler flere pasienter. Stadig flere får sin egen fastlege. Fremover vil regjeringen fortsette å redusere ventetidene, modernisere fastlegeordningen og fortsette gjennomføringen av opptrappingsplanen for psykisk helse. Flere eldre skal få hjelp til å bo lenger hjemme. Flere omsorgsplasser skal bygges, og alle skal være garantert høreapparat innen fire måneder. Trusselen fra organisert kriminalitet i Europa har aldri vært større. Fra 1. juli er politiet bevæpnet i daglig tjeneste. Kontrollene av grensene er styrket. Det er flere på jobb i politiet for å bekjempe kriminalitet enn noen gang tidligere. Resultatet er bl.a. at større verdier inndras. Unge som begår alvorlige lovbrudd, skal møtes med tydelige og raske reaksjoner. Straffene for ungdom er skjerpet. Det blir hurtigspor for raskere behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år, i flere politidistrikt. Arbeidet for å hindre nyrekruttering til kriminalitet styrkes. Blant annet innføres én-til-én-oppfølging av ungdommer som begår gjentatt kriminalitet. Krig, konflikt og klimaendringer setter sitt preg på verden. Norsk utenrikspolitikk skal bidra til å ivareta våre nasjonale sikkerhetsinteresser og bidra til fred og stabilitet i verden. Norge holder fast ved støtten til Ukraina. Gjennom Nansen-programmet vil vi gi militær, sivil og humanitær støtte. I Midtøsten bidrar Norge med humanitær bistand til sivile rammet av krigen. Norge har anerkjent Palestina som stat og arbeider for en tostatsløsning. Norges sikkerhet hviler på medlemskapet i NATO. Gjennom Forsvarsløftet styrkes alle forsvarsgrener. Totalberedskapen bygges opp. Vår sivile motstandskraft styrkes. Regjeringen gjennomfører en plan for økt selvforsyning av jordbruksvarer. Bosetting i hele landet er viktig for beredskapen, særlig i Nord-Norge. Norge har fått et nytt, forsterket klimamål. Det krever ny teknologi og mer internasjonalt samarbeid. Vi skal bevare mer natur. Vi skal bygge mer ren energi for fremtiden, og vi skal ha nasjonal styring og kontroll over kraften. Arbeiderparti-regjeringen vil på bakgrunn av stortingsvalget fortsette sitt arbeid. Regjeringen ser frem til godt samarbeid med Stortinget i året som kommer. Sammen skal vi føre Norge trygt gjennom urolige tider. Sammen skal vi fortsette å bygge og bevare et land med små forskjeller, høy tillit og sterke fellesskap. Jeg ber Gud velsigne Stortingets arbeid, og erklærer Norges 170. storting for åpnet. Melding frå Kongen til Stortinget om Noregs rikes tilstand og styring i tida etter siste melding. Første del av meldinga vert lesen av statsråd Nils Kristen Sandtrøen. I samsvar med Grunnlova gir Kongen denne meldinga til Stortinget om Noregs tilstand og styring i tida etter siste melding. Regjeringa har prioritert trygg styring i urolege tider. Prisveksten er redusert, og arbeidsløysa held seg låg. Sysselsetjinga er høg. Dei siste fire åra har over 162 000 fleire kome i arbeid. Dei fleste av jobbane er skapte i privat sektor. Det er framleis utsikter til god vekst i norsk økonomi, sjølv om vi har sett at det er auka usikkerheit i handelsvilkåra internasjonalt. Noreg har store overskot i handelen med utlandet. I første halvår var overskotet på driftsbalansen 503 mrd. kr. Regjeringa har lagt fram budsjett innanfor ei ansvarleg økonomisk ramme, trass i at det har vore ein stor og nødvendig auke i utgifter til forsvar, at vi har teke imot fordrivne frå Ukraina og gitt støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Reallønnsveksten i fjor vart den høgaste på over ti år. Renta er sett ned. Økonomien til barnefamiliane er styrkt. Barnetrygda er auka til 1 968 kr i månaden. Barnehageprisen er no historisk låg og ligg på 1 200 kr i månaden, og det er endå billigare i dei minst sentrale kommunane. I Finnmark og Nord-Troms er barnehagen gratis. Noregspris på straum og fjernvarme vart innført 1. oktober 2025. Noregspris gjer straumutgiftene trygge og føreseielege for folk. I møte med prisveksten på matvarer prioriterer regjeringa arbeidet med å styrkje konkurransen i daglegvarebransjen. Regjeringa har bl.a. sett i verk tiltak som skal leggje til rette for betre prisinformasjon og betre tilgang til butikklokale. Regjeringa har også sendt på høyring forslag til endringar i lov om god handelsskikk for å bidra til effektive forhandlingar og eit betre daglegvaretilbod til forbrukarane. Jordbruksavtalen dette året bidreg, saman med dei tidlegare jordbruksoppgjera i denne regjeringsperioden, til at jordbruket kjem til å ha inntektsmoglegheiter på nivå med samanlikningsgruppa i 2026. Talet på pasientar som ventar på behandling i sjukehusa, er kraftig redusert, og ventetidene har gått markert ned. Fleire har også fått tilgang på fastlege. For eldre har regjeringa styrkt Bu trygt heime-reforma. Med den nye avtalen om redusert sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet, IA-avtalen 2025–2028, er myndigheitene og partane i arbeidslivet einige om tiltak for å få ned sjukefråværet. 2024 var eit krevjande år for kommunesektoren, som følgje av bl.a. høg kostnadsvekst og lågare vekst i skatteinntekter. Budsjettet som Stortinget vedtok i desember i fjor, sikra 13 mrd. kr i inntektsvekst for kommunesektoren i 2025. Det er den største auken i nyare tid og avgjerande for å sikre gode tenester i kommunane, som skule og barnehage. I revidert nasjonalbudsjett for 2025 fekk kommunane ytterlegare 1,6 mrd. kr i vekst i frie inntekter. Regjeringa legg til rette for innovasjon i kommunale tenester. For eksempel har regjeringa starta ei utprøving av kommunal nettlege som blir tilgjengeleg for innbyggjarane. Nettlegen skal vere eit supplement til fastlegeordninga og kommunal legevakt. Regjerin
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat
