OverStortinget

De dystreste spådommene har blitt en virkelighet. Det trygge samfunnet vi har brukt generasjoner på å bygge opp, er på vei til å smuldre opp rett foran øynene våre. Det er trist at norske politikere har latt dette skje. For dem som har fulgt med en stund, er det dessverre ikke overraskende at vi har havnet her. Dersom man følger en spesiell oppskrift, bør det ikke være overraskende at man får et spesielt resultat. Oppskriften Norge har fulgt, er at flertallet har ført en hodeløs innvandringspolitikk som har vært basert på følelser, ikke på fakta. Vi har tatt imot langt flere innvandrere enn det vi har klart å integrere. I likhet med alle andre land som har fulgt denne oppskriften, har også vi fått alvorlige problemer. Selv om det kan se mørkt ut, kan vi likevel ikke tillate oss å gi opp. Vi kan fortsatt snu utviklingen, men da må vi handle raskt og kraftfullt. Vi skal ikke gjøre noe overilt, men vi må ta inn over oss den lærdommen andre land har skaffet seg som følge av en dumdristig og hodeløs innvandringspolitikk. Sverige har innsett at de reagerte for sent, de var for naive, de hadde for milde straffer, og de turte ikke peke på de egentlige årsakene til problemene. I all moderne tid har kriminaliteten i det store og hele gått nedover. Det gjorde også ungdomskriminaliteten i Norge år for år fram til 2014, spesielt for vold, ran, utpressing, mishandling osv., men etter 2014 skjedde det noe. Den positive utviklingen stanset helt opp, og ungdomskriminaliteten begynte å stige. Det som skjedde i 2014, var at vi innførte ungdomsstraff og ungdomsoppfølging som nye reaksjonsformer mot kriminelle ungdommer. Ungdomsoppfølging, som er det som brukes mest mot kriminelle ungdommer som har begått til dels grov kriminalitet, består av tiltak som samtaler, terapi, jobbsøking, skolegang og en rekke andre tiltak som ikke minner om straff. Året etter at vi innførte denne svært milde formen for straff, begynte kriminaliteten å stige for alle alderstrinn som var omfattet av den. Derimot hadde 18-åringene, som tradisjonelt alltid har begått mest voldskriminalitet, ingen økning – de fortsatte nedgangen. 18-åringene hadde da heller ingen endring i oppfølgingen i 2014. Skal vi bare anta at det var en tilfeldighet at det meste på kriminalitetsstatistikken ble snudd på hodet samtidig som vi innførte svært milde straffer for ungdom? Ungdom som begår kriminalitet, er som regel raskt ute på gata og begår ny kriminalitet. Dette skjer fordi politikerne er mer opptatt av å beskytte de kriminelle mot straff enn av å beskytte samfunnet mot kriminalitet. Politiet har i en årrekke bedt om å få virkemidler til å bruke mer tvangsmidler for å holde kriminelle ungdommer borte fra gatene – senest i dag ba politiet om det – men svært lite skjer. Det siste eksempelet vi fikk, var to ungdommer som ble tatt for å være involvert i håndgranatkasting på Strømmen, og den ene måtte løslates for å få plass til den andre. Sånn kan vi ikke ha det. Regjeringen har slept beina etter seg lenge i møte med en eksplosiv utvikling i ungdomskriminalitet. Regjeringen mener selv at de forstår kriminalitetsbildet, men politikken de fører, røper at de dessverre forstår veldig lite av hva som skjer. Det trengs en helhetlig politikk, og det evner ikke regjeringen å legge fram. Det hjelper f.eks. fint lite med et hurtigspor for ungdom dersom det bare fører til et hurtig klapp på skulderen, og ikke til en straff som har en preventiv effekt. Det hjelper også fint lite med én-til-én-oppfølging for kriminelle ungdommer så lenge det skal utføres av miljøarbeidere som egentlig kan sendes hjem hvis ungdommen har tenkt å begå ny kriminalitet. En av suksessfaktorene da vi knuste A- og B-gjengen, var at det var politiet som drev én-til-én-oppfølging, og det var politiet som fotfulgte de kriminelle slik at de ble tatt for alt de gjorde. Fremskrittspartiet har fremmet en lang rekke forslag i Stortinget som kunne ha gjort en forskjell. Noen av disse forslagene har fått flertall, men regjeringen jobber veldig sent for å følge opp disse forslagene, og vi har ikke lenger råd til at det skal gå prestisje i ikke å følge opp gode forslag fra FrP når de fremmes, og at man heller venter.