OverStortinget

La meg først takke finansministeren for redegjørelsen. Jeg skal knytte noen kommentarer til den konkret, men jeg har lyst til å starte med det store bildet aller først. Pensjonsfondet er et av de beste eksemplene på at vi i denne salen kan finne sammen, på tvers av skillelinjer i norsk politikk, og lage gode løsninger som står seg over tid. Pensjonsfondet ble etablert i 1990. Den gangen satt Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet sammen i regjering. I 2001 var det regjeringen til dagens finansminister som foreslo handlingsregelen for bruken av fondet. Pensjonsfondet og handlingsregelen innebærer at vi sparer oljeinntektene og bare bruker avkastningen. Det betyr at også fremtidige generasjoner kan få nyte godt av de inntektene vi får av olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel. I dag høres det kanskje selvinnlysende og klokt ut, men det var ingen selvfølge at vi som land skulle få til dette. På 1970-tallet, da vi nettopp hadde funnet olje, falt Norge i kredittkortfellen. Vi begynte å bruke oljepenger på forskudd, før vi hadde tjent dem, og etter hvert brukte vi oljepengene løpende. Samtidig økte oljeprisen til stadig nye høyder. Det var ikke bærekraftig. I 1986 fikk vi et kraftig fall i oljeprisen og et massivt underskudd på statsbudsjettet, og det måtte gjennomføres betydelige innstramminger i budsjettene. Så holdt oljeprisen seg lav i mange år. I Norge snakket mange om at de beste årene i oljealderen sannsynligvis var over. Det første innskuddet i oljefondet ble gjort i 1996, ti år senere, og det er først de siste tjue årene at oljefondet virkelig har blitt stort. Vi har gått fra å være en oljestat til å bli en investorstat. Mer enn 1 av 4 kr på statsbudsjettet vi nå har til behandling, kommer fra avkastningen av pensjonsfondet, og mens vi tidligere var eksponert for utviklingen i oljeprisen, er nå utviklingen i verdensøkonomien og finansmarkedene avgjørende for størrelsen på fondet og hva vi kan finansiere over statsbudsjettet. Oljefondets suksessoppskrift har vært indeksnær forvaltning, altså at vi eier en liten andel av børsene verden over. Det gir god avkastning, lave kostnader og en akseptabel risiko. Det er også gjennomsiktig og forutsigbart for andre land. At statlige fond kjøper seg inn i andre lands næringsliv, er ikke ukontroversielt, men fordi vi verken har kontrollerende andeler eller kan utøve stort økonomisk press på selskapene, oppfattes pensjonsfondet som en trygg, forutsigbar og upolitisk investor. Derfor er Norge velkommen til å investere utenlands, og slik må det fortsette å være. For Høyre har det derfor alltid vært viktig å sikre at pensjonsfondet ikke har vært, ikke er, og ikke skal bli et utenrikspolitisk virkemiddel. Utenrikspolitikken føres av regjeringen og forankres i Stortinget. Den verken føres av eller forankres i Norges Bank. Derfor ba også Høyre om en gjennomgang av det etiske regelverket i fondsmeldingen før sommeren. Pensjonsfondet er folkets sparepenger, som er ment å sikre fremtidige generasjoner av nordmenn. Det er vår jobb å tilpasse forvaltningen på en slik måte at vi opprettholder det løftet som er gitt mellom generasjoner. Det har oppstått, og det vil oppstå, nye problemstillinger vi som folkevalgte vil måtte ta stilling til, og jeg vil takke finansministeren for å ha redegjort for dem på en god måte i dag. Vi har allerede et etisk rammeverk, og vi har et etikkråd. Stortinget har ved flere anledninger også lagt inn nye kriterier for å utelukke investeringer, f.eks. i tobakk, kull og enkelte våpen. Samtidig kan dette utfordre inntrykket av at oljefondet ikke er politisk, men en forvaltning av folkets penger. Med økende globalisering, store multinasjonale konserner og utvikling av teknologi som kan brukes til både godt og vondt, kan også våre etiske retningslinjer bli krevende å håndheve strengt og prinsipielt i hver enkelt investering. Derfor ønsker Høyre velkommen den redegjørelsen finansministeren har gitt i dag, og ser også frem til videre dialog. For Høyre vil inngangen da være å sikre best mulig Norges interesser og våre felles sparepenger, som skal komme kommende generasjoner til gode.