OverStortinget

Dette er en krevende og alvorlig sak. I redegjørelsen 23. oktober informerte finansministeren om at Etikkrådet nå undersøker om flere av verdens største selskaper kan anses å bryte de etiske retningslinjene for oljefondet slik reglene håndheves i dag. Årsaken er bl.a. at reglene praktiseres med noe lavere terskel enn tidligere, og at skillelinjen mellom sivile og militære forsyningskjeder har blitt mer uklar. For eksempel kan de samme systemene for kunstig intelligens og IKT brukes både til gode og til skadelige formål. Stortinget har alltid lagt til grunn at oljefondet skal forvaltes indeksnært, altså at fondet skal eie en liten andel av selskaper verden over. Det gir god avkastning, lave kostnader og akseptabel risiko. I tillegg bidrar små eierandeler til at andre land ikke ser fondets investeringer som kontroversielle eller politisk motiverte. For at dette skal være mulig, må oljefondet kunne være investert i verdens største selskaper. Ifølge finansministeren er det nå en reell fare for at fondet får råd om å selge seg ut på grunn av måten de etiske reglene tolkes på. Det utfordrer selve bærebjelken for hvordan vi forvalter oljefondet, og det vil bety at verken oljefondet eller etikkregelverket forvaltes i tråd med det som har vært Stortingets intensjon. Konsekvensene for vår felles velferd kan bli store. Dersom fondet trekkes ut av de største selskapene, vil risikoen øke og avkastningen bli lavere. De sju største selskapene utgjør alene 16 pst. av fondets aksjeindeks. Hadde vi ikke vært investert i disse selskapene de siste fem årene, ville fondet vært 1 140 mrd. kr mindre verdt i dag. Frem til nye retningslinjer er på plass, vil det også være nødvendig at verken Norges Bank eller Etikkrådet fatter beslutninger basert på dagens etikkregelverk. Det er den logiske konsekvensen av det finansministeren har sagt, og det er en situasjon vi burde ha unngått. Når systemet ikke lenger fungerer etter hensikten, er det regjeringen og Finansdepartementet som har ansvaret. Det er regjeringen som fastsetter de etiske retningslinjene, og som har myndighet til å endre dem, etter å ha informert Stortinget. Det er regjeringens ansvar å sikre at regelverket fungerer godt, og at vi ikke havner i den situasjonen vi nå står i. Finansministeren har flere ganger forsikret Stortinget og offentligheten om at både retningslinjene og systemet rundt oljefondet fungerer godt. Nå har finansministeren selv slått fast at det ikke er tilfellet. Det reises spørsmål ved om han og departementet har fulgt godt nok med på fondet. Høyre foreslo allerede i juni en full gjennomgang av de etiske retningslinjene. Da mente regjeringen at det var for tidlig. Høyre mener det hadde vært ryddigere om regjeringen kom til Stortinget med en sak om hvordan fondet skal forvaltes i påvente av nye retningslinjer. Det ble ikke gjort fordi finansministeren mente regelverket fungerte godt, og at det derfor ikke var nødvendig å gjennomgå dette på en ryddig og forutsigbar måte. Det viser seg nå at dette ikke stemmer. Nå står vi altså i en situasjon hvor vi forvalter et av verdens største fond gjennom hastevedtak i Stortinget. Da er regjeringen bakpå. Dette er ikke trygg styring. Høyre vil sikre at oljefondet fortsatt skal være et bredt globalt fond. Samtidig vil vi ha tydelige og etterprøvbare etiske standarder. Det krever retningslinjer som både tåler virkeligheten og varer over tid. Oljefondet er et resultat av flere generasjoners arbeid, kloke politiske valg og tillit til at vi forvalter det norske folks sparepenger langsiktig og ansvarlig. For Høyre handler dette om å sikre Norges interesser og forvalte sparepengene slik at også kommende generasjoner får nytte av dem. I den situasjonen vi nå er i, kommer Høyre derfor til å stemme for alle de fire forslagene fremmet av Arbeiderpartiet.