OverStortinget

Vi må skape for å dele. Regjeringen skriver i nasjonalbudsjettet at vi nærmer oss punktet der utgiftene overstiger inntektene innenfor handlingsregelen. Det gapet vil øke dramatisk de neste tiårene. Det betyr at norske politikere må prioritere hardere, holde igjen på offentlige utgifter og ikke minst styrke vekstevnen i norsk økonomi og sørge for at flere får muligheten til å delta i arbeidslivet. Det store bildet er at mye går bra i norsk økonomi. En historisk svak krone gir gode tider for eksportrettet næringsliv og reiseliv i Norge, og ledigheten er lav. Renten er i ferd med å stabilisere seg. Det er gjerne dette bildet regjeringen velger å trekke frem når de snakker om norsk økonomi. Samtidig er det andre, urovekkende trender som peker i motsatt retning, og som regjeringen i liten grad tar på alvor. Produktivitetsveksten er for lav. Offentlig sektors andel av økonomien er historisk høy. Vi henger etter våre naboland når det gjelder forskning, innovasjon og tilgang på risikokapital. Et stort antall gründere og bedriftseiere flytter fra landet. Det er knapt gitt konsesjon til ny kraftproduksjon. 700 000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet – for å nevne noe. Hvis vi skal klare å opprettholde velferden i årene som kommer, må vi styrke evnen til å skape vekst, verdier og nye arbeidsplasser. Det er et geologisk faktum at olje og gass fremover vil bli mye mindre viktig for norsk økonomi enn det har vært. Norge må omstilles. Ambisjonen bør være at Norge skal bli det beste landet i Europa å starte, eie og drive bedrift i. Da må norsk næringsliv har rammevilkår som er konkurransedyktige med våre naboland. Det har de åpenbart ikke i dag. I Høyres alternative statsbudsjett for 2026 starter vi på den jobben. Vi reduserer eierbeskatningen, forbedrer opsjonsskatteordningen, senker havbruksskatten og endrer utflyttingsskatten, slik at den ikke lenger blir et hinder for å tiltrekke seg talent til Norge. Samtidig satser vi mer på forskning og innovasjon og innretter virkemiddelapparatet slik at det utløser mer privat risikokapital. Vi gjør det også mer lønnsomt å jobbe, gjennom å redusere skatten for alle som arbeider, med 12 mrd. kr. Det styrker arbeidslinjen. Kombinert med en rekke tiltak for å hjelpe flere, ikke minst unge, fra trygd til arbeid vil det gi muligheter for flere til å bidra og jobbe mer. Regjeringen sier den vil ha mer forutsigbarhet i skattepolitikken, og har derfor invitert til et skatteforlik. Etter fire år med nye skatter, midlertidige skatter og skatter med tilbakevirkende kraft er det åpenbart behov for mer forutsigbarhet, men det hjelper ikke med forutsigbarhet hvis skattenivået og innretningen på skattene ikke er konkurransedyktig med landene rundt oss, og heller ikke bidrar til å styrke arbeidslinjen. Regjeringen har seg selv å takke for at landet lekker talent, kapital og gode ideer, men det er ingen skam å snu.