tirsdag 27. januar

Komitéleder ønsker velkommen

Felles høring for fem instanser

Felles spørsmålsrunde

Prop. 3L: Administrative sanksjoner og advokaters adgang til å drive fremmedinkassovirksomhet Prop. 3 L inneholder omfattende endringer i reguleringen av inkassovirksomhet. Advokatforeningen støtter hovedformålene om bedre skyldnerbeskyttelse, tydeligere regelverk og styrket kvalitet i inkassobransjen. Samtidig mener vi at to deler av lovforslaget reiser prinsipielle og rettssikkerhetsmessige utfordringer som Stortinget bør ta stilling til. Advokatforeningen ber om at Stortinget ikke vedtar hjemmel for overtredelsesgebyr mot fysiske personer nå, jf. forslaget til inkassoloven § 52 fjerde ledd, men enten begrenser administrative sanksjoner til foretak, eller utsetter ikrafttredelsen av bestemmelsen til rettssikkerhetsgarantier er nærmere utredet og fulgt opp. Stortinget opprettholder advokaters adgang til å drive fremmedinkasso i medhold av advokatbevilling, i tråd med gjeldende inkassolov § 4 tredje ledd. Eller alternativt vedtar en særregel for advokater som kombinerer inkassoadgang med tydelige plikter og tilsyn, men uten krav om ordinær inkassobevilling. Bakgrunn Administrative sanksjoner Regjeringen foreslår at Finanstilsynet skal kunne ilegge overtredelsesgebyr også mot fysiske personer (ledelse og eiere), jf. punkt 30.4.7 og forslaget til § 52 fjerde ledd. Advokatforeningen anbefaler at Stortinget ikke vedtar denne regelen nå , eventuelt at ikrafttredelsen utsettes. Overtredelsesgebyr klassifiseres formelt som en administrativ sanksjon etter norsk rett og regnes som hovedregel ikke som straff etter Grunnloven. Etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) anses overtredelsesgebyr imidlertid som «straff». Dette innebærer at saksbehandlingen må oppfylle de rettssikkerhetsgarantiene som følger av EMK artikkel 6. Advokatforeningen viser i denne forbindelse til justiskomiteens behandling av ny forvaltningslov i 2025, jf. Prop. 79 L (2024–2025) og Innst. 478 L (2024–2025), der en enstemmig komité understreket at den økende bruken av administrative sanksjoner tilsier behov for mer detaljerte regler om saksbehandlingen, for å sikre at EMKs krav ivaretas. Storinget vedtok da følgende anmodningsvedtak: «Stortinget ber regjeringen sørge for at rettssikkerheten ivaretas når staten ilegger privatpersoner og virksomheter administrative sanksjoner, og ber regjeringen utrede hvordan kravene til saksbehandling som EMK artikkel 6 oppstiller for slike saker, kan ivaretas.» Komiteen presiserte samtidig at utredningen må omfatte sentrale rettssikkerhetsspørsmål som krav til begrunnelse, objektivitetskravet, beviskrav, retten til muntlig høring, selvinkrimineringsvernet og retten til dokumentinnsyn. Etter Advokatforeningens syn tilsier dette vedtaket at Stortinget ikke bør innføre nye hjemler for overtredelsesgebyr mot personer før disse spørsmålene er nærmere avklart og fulgt opp av regjeringen. I det minste bør justiskomiteen innta en merknad om at § 52 fjerde ledd ikke settes i kraft før anmodningsvedtaket er gjennomført og nye regler forelegger. Advokaters adgang til å drive inkassovirksomhet Etter gjeldende inkassolov § 4 tredje ledd kan advokater drive ervervsmessig og stadig inndriving av forfalte pengekrav for andre i medhold av advokatbevilling. Denne ordningen har eksistert over lang tid uten dokumenterte systemiske problemer. Dagens inkassolov § 4 ser slik ut: Inkassovirksomhet som gjelder ervervsmessig og stadig inndriving av forfalte pengekrav for andre kan også drives i medhold av norsk advokatbevilling Justis- og beredskapsdepartementet sendte i november 2024 på høring et høringsnotat om endringer i inkassoloven for å gjennomføre regler om inndriving i direktiv (EU) 2021/2167 om kredittjenestefirmaer og kredittkjøpere og om endring av direktiv 2008/48/EF og 2014/17/EU. Departementet foreslo ikke å gjøre endringer i advokaters adgang til å drive fremmedinkassovirksomhet, noe Advokatforeningen støtter. Prop. 3 L foreslår en vesentlig innstramming: Advokater skal ikke lenger ha adgang til å drive fremmedinkassovirksomhet i medhold av advokatbevillingen. Det foreslås likevel et snevert unntak for saker der advokaten har bistått fordringshaveren med rettshjelp i tilknytning til det samme kravet. All annen fremmedinkasso vil kreve ordinær inkassobevilling. Advokater er underlagt strenge krav til egnethet, samt egne tilsyns- og disiplinærordninger. Advokatyrket bygger på juridisk metode og evne til å sette seg inn i komplekst regelverk, og vi kan ikke se at forholdene rundt advokatyrket har endret seg på en måte som tilsier at advokater ikke lengere skal kunne påta seg slike oppdrag. Vår bekymring er at forslaget vil ramme små og mellomstore virksomheter som benytter advokat som helhetlig rådgiver, også i inndrivingsfasen. Forslag til lovtekst – 2 løsninger Advokatforeningen foreslår at komiteen viderefører hovedregelen i gjeldende rett og erstatter ordlyden i forslagets §6 femte. ledd med ordlyden i dagens § 4 tredje. led, som lyder: - Inkassovirksomhet som gjelder ervervsmessig og stadig inndriving av forfalte pengekrav for andre kan også drives i medhold av norsk advokatbevilling Alternativt kan den foreslåtte §6 femte. ledd endres på følgende måte: - Advokater som har stilt sikkerhet etter advokatloven § 5, kan i enkelttilfeller inndrive forfalte pengekrav på vegne av andre uten inkassobevilling dersom de har ytet eller yter rettslig bistand til fordringshaveren i tilknytning til det samme kravet.

Bakgrunn I Norge er det registrert omtrent 60 inkassoselskaper som innehar konsesjon fra Finanstilsynet. Finans Norge representerer 10 av disse selskapene, som til sammen utgjør 70 til 80 prosent av det totale markedet. Inkassoselskapene i Norge bidrar årlig til å inndrive ca. 60 milliarder kroner i utestående fordringer på vegne av norske næringsdrivende og bedrifter. Inkassobransjen er en effektiv og kompetent bransje som balanserer hensynet til skyldnere og hensynet til skyldnere på en forsvarlig måte. Inkassobransjen er dermed en integrert og viktig del av verdikjeden for betaling og oppgjør i Norge. Inkassobransjen har en tydelig todeling: 1) enkle og 2) kompliserte krav. Enkle krav kan innkreves uten menneskelig involvering (automatisering), mens mer kompliserte krav krever personlig rådgivning for skyldnere. Inkassobransjen opererer under et strengt regelverk og er underlagt tilsyn fra Finanstilsynet. Bransjen er selv opptatt av å oppfylle sitt samfunnsansvar på en god måte. Bransjen har derfor utarbeidet en bransjenorm for utenrettslig innkreving. Bransjen har også investert i en omfattende autorisasjonsordning gjennom Finansnæringens Autorisasjonsordning. Denne skal øke kompetansen og sikre kvaliteten hos de ansatte som er i kontakt med skyldnere. I tillegg har man startet arbeidet med en bransjenorm for God inkassoskikk. De offentlige statistikkene fra Finanstilsynet viser en nedgang i antall nye inkassosaker, et lavere inkassopress og at nye inkassosaker i hovedsak representeres av purringer (60 prosent). Dette indikerer at bransjen har vært gjennom en ytterligere profesjonalisering og kompetanseheving. Generelle kommentarer til lovforslaget Finans Norge er positive til en ny inkassolov som har som formål å legge til rette for forsvarlig og effektiv inndriving. Finans Norge anerkjenner at deler av lovforslaget bidrar til en effektivisering og modernisering av norsk inkasso, men uttrykker bekymring for at omfattende detaljregulering kan virke mot sin hensikt. Finans Norge vil konsentrere sitt innspill om én bestemmelse i lovforslaget som vil gi svært uheldige og utilsiktede konsekvenser for inkassobransjen. Problemstilling § 18 – Skyldnerens ansvar for kostnader til utenrettslig inndriving Bestemmelsen gir regler om skyldnerens ansvar for kostnadsdekning (salær) og angir hvilke regelbrudd som kan medføre tap av kostnadsdekning. Finans Norge støtter prinsippet om at inkassobransjen skal sanksjoneres med tap av kostnadsdekning ved regelbrudd. Vår innvending knytter seg imidlertid til manglende proporsjonalitet i forholdet mellom regelbrudd og sanksjon, og mener bestemmelsen går lengre enn hva som er nødvendig for å sikre et effektivt forbrukervern på inkassoområdet. Det som er problematisk med bestemmelsen er at den innebærer en betydelig utvidelse av hvilke regelbrudd som kan medføre tap av kostnadsdekning. Den utvidede listen (i tillegg til forskriftsregler) bærer preg av ordens- og detaljreguleringer. Dette fører til at bagatellmessige feil kan få uforholdsmessig store økonomiske konsekvenser. Slik bestemmelsen er formulert, vil inkassobransjen ilegges en altfor streng ansvarsnorm. Dette innebærer betydelige økonomiske sanksjoner med et risikobilde som vanskeliggjør driften av inkassoselskaper i Norge, særlig tilknyttet de komplekse sakene hvor inkassobransjens samfunnsbidrag er sterkest. Bestemmelsen vil også svekke inkassobransjens evne til å løse samfunnsoppdraget om å sikre selger betaling, opprettholde tillit i befolkningen og gi rådgivning til skyldnerne som ikke kommer ut av egen gjeldssituasjon. Lovforslaget visker i praksis ut differansen mellom bagatellmessige feil som ikke har noen konsekvenser for skyldner, og tilfellene der inkassoforetakene har opptrådt klanderverdig og kravet til god inkassoskikk er brutt. Det bør også understrekes at forslagets unntaksbestemmelse fremstår ukurant og kun får anvendelse i et fåtall marginale situasjoner. Departementets henvisning til at andre ledd «viderefører inkassoloven § 18 fjerde ledd, men med enkelte endringer», er etter vår vurdering en svært upresis beskrivelse. Konsekvensen av forslaget er langt større enn teksten indikerer og er ikke forankret i en praktisk virkelighet. Finans Norge vil derfor på det sterkeste oppfordre komiteen til å gjøre justeringer i denne bestemmelsen. Løsning Som nevnt støtter Finans Norge prinsippet om at inkassobransjens regelbrudd skal sanksjoneres med tap av kostnadsdekning. Hovedutfordringen er at forholdet mellom regelbrudd og sanksjon ikke fremstår som proporsjonalt. Finans Norge mener denne delen av lovforslaget kunne vært bedre utredet, og at bestemmelsen kan skyldes en inkurie i lovproposisjonen. Finans Norge foreslår at § 18 andre ledd første punktum erstattes med en regulering som i stor grad samsvarer med dagens velfungerende praksis, herunder at «regelen om god inkassoskikk, jf. § 14» erstatter «regler gitt i eller med hjemmel i kapitlet»: “Kostnadene til utenrettslig inndriving kan ikke kreves erstattet dersom [regelen om god inkassoskikk, jf. § 14] er brutt overfor skyldneren i saken, eller dersom inkassoforetaket har unnlatt å følge pålegg som Finanstilsynet har gitt av hensyn til skyldnerne. Dette gjelder likevel ikke dersom det er gjort feil som ikke kunne ha hatt noen konsekvenser for skyldneren, eller ved feil som skyldes forhold på skyldnerens side.” Formålet med denne ordlyden er å begrense hvilke regelbrudd som kan føre til bortfall av retten til kostnadsdekning. Dette innebærer at bortfall av kostnadsdekning i hovedsak er forbeholdt situasjoner der inkassoforetakene har opptrådt klanderverdig slik at kravet til god inkassoskikk er brutt. Den foreslåtte ordlyden vil bidra til å sikre proporsjonalitet mellom regelbrudd og sanksjon.

Om Virke Inkasso Hovedorganisasjonen Virke representerer om lag 25 000 virksomheter med over 300 000 ansatte i handels- og tjenestenæringene. Innenfor dette organiserer Virke Inkasso rundt 50 norske virksomheter med inkassokonsesjon. Inkassobransjen har en sentral funksjon i å sikre effektiv innkreving for virksomheter som tilbyr varer og tjenester på kreditt, samtidig som den ivaretar rettssikkerheten til personer som skylder penger. Om forslaget til ny inkassolov Dagens inkassolov er fra 1989, med forarbeider som går tilbake til midten av 1970‑tallet. Virke Inkasso mener derfor det er positivt at det nå foreslås en ny lov, og støtter målet om en mer hensynsfull og effektiv inndriving. Virke Inkasso arbeider for rammevilkår som gjør bransjen i stand til å ivareta sitt samfunnsoppdrag på best mulig måte, og bidra til gode betalingsvaner og en sunn økonomi. Virke Inkasso støtter også strengere krav til det enkelte inkassoforetak, samt at den nye loven gir tydeligere veiledning for hvordan inndrivingen skal gjennomføres enn dagens regelverk. Virke Inkasso viser for øvrig til høringen om endringer i inkassoloven for å gjennomføre reglene om inndriving i direktiv (EU) 2021/2167, og opplever at regjeringen i stor grad har tatt våre innspill til følge. Det gjenstår likevel noen punkter der Virke Inkasso ber komiteen gjøre endringer: 1. Regjeringen foreslår i § 22 at et inkassoforetaks utenomrettslige inndriving av flere krav mot samme skyldner som hovedregel skal samordnes, selv når kravene befinner seg på ulike stadier i inndrivingsprosessen. Dette vil skape utfordringer for skyldnere som mottar jevnlige fakturaer for løpende kjøp eller leveranser. Virke Inkasso ber derfor komiteen om å fjerne § 22, og at regjeringens foreslåtte § 23 i stedet blir ny § 22. 2. Regjeringen foreslår i § 52 at fagansvarlige kan ilegges overtredelsesgebyr. Dette er problematisk fordi fagansvarlige i de fleste inkassoforetak er ordinære ansatte uten reell innflytelse på strategiske beslutninger. Risikoen forsterkes i større selskaper med flere faglige ledere og større avstand til beslutningstakere. Forslaget vil dermed kunne plassere fagansvarlige i en urimelig risikoutsatt posisjon, til tross for at fagansvarlig er underlagt arbeidsgivers styringsrett. Virke Inkasso ber derfor komiteen om å fjerne «fagansvarlig» fra listen over personer som kan ilegges overtredelsesgebyr i § 52 fjerde ledd, som dermed skal lyde som følger: Styremedlemmer, varamedlemmer til styret, daglig leder, daglig leders stedfortreder og eiere med betydelige eierandeler kan ilegges overtredelsesgebyr dersom de forsettlig eller grovt uaktsomt har begått overtredelser eller medvirket til å begå overtredelser som angitt i første og andre ledd. 3. Lovforslaget vil medføre økte kostnader for inkassobransjen, for eksempel vil det etter den nye loven bli en ikke ubetydelig mengde transaksjoner som det skal sendes kvittering for. I § 19 foreslås det en forskriftshjemmel for fastsettelse av standardisert erstatning til dekning av kostnader ved utenrettslig inndriving. Virke Inkasso påpeker at bransjen har 25 prosent færre ansatte enn i 2021, og at mange oppgaver er erstattet av omfattende digitalisering. Virke Inkasso mener at svake rammevilkår truer bransjens evne til å følge opp forbrukere, bidra til gode betalingsvaner og gi sårbare grupper nødvendig rådgivning. Mislighold rammer til slutt dem som faktisk betaler regningene sine, og det blir mindre ressurser til å følge opp dem som virkelig trenger det. Virke Inkasso viser til at inkassosatsen riktignok er økt fra 700 til 750 kroner fra 1. januar 2026, men at den frem til da hadde stått på stedet hvil siden 2017. Faktisk ville den ha vært på 890 kroner i 2025 dersom den hadde vært KPI-justert. Virke Inkasso påpeker at økningen ikke er omtalt i Prop. 3 L (2025–2026), og ber videre komiteen vurdere følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremover sørge for at inkassosatser og gebyrer justeres årlig i tråd med kostnadsutviklingen og KPI siden 2017.» 4. Regjeringen foreslår i § 19 en hjemmel til å gi regler i forskrift som skiller mellom inndriving av konserninterne krav og andre krav. Virke Inkasso påpeker at dagens praksis med gjennomskjæring sikrer profesjonell og effektiv inndriving uten unødvendige begrensninger. Vi vil derfor følge regjeringens forskriftsarbeid nøye for å sikre at bransjens perspektiver blir ivaretatt. Avsluttende bemerkninger Virke Inkasso viser til et godt samarbeid med partiene i komiteen, og ser frem til høringen. Ikke nøl med å ta kontakt om dere har spørsmål. Med vennlig hilsen Hanne Lystad Bransjeleder rådgivning Hovedorganisasjonen Virke Brage Baklien Politisk seniorrådgiver Hovedorganisasjonen Virke

Jussbuss er et studentdrevet, gratis rettshjelptiltak tilknyttet Universitetet i Oslo, med over 50 års erfaring. I 2024 behandlet Jussbuss 570 saker innen gjeldsrett, og vi har de siste årene sett en betydelig økning i antall klienter med alvorlige og sammensatte gjeldsproblemer (Eide, 2025, s. 30-31). Våre innspill bygger på erfaringer fra møter med våre klienter og retter seg særlig mot konsekvensene inkassoregelverket har for skyldnere med manglende betalingsevne. Jussbuss støtter hovedtrekkene i ny inkassolov og målet om å styrke kvaliteten og forsvarligheten i inndrivingen. Samtidig mener vi at enkelte forslag ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for hvordan inkassopraksis i realiteten rammer økonomisk sårbare skyldnere. Særlig gjelder dette spørsmål om kostnadsdekning ved fremmedinkasso, håndtering av bestridte krav og reelt skyldnervern. Stadig flere i alvorlige gjeldsproblemer Prop. 3 L (2024-2025) legges frem i en tid med økende gjeldsproblemer og et inkassomarked preget av høy grad av automatisering og standardisering. Ifølge Finanstilsynets Inkassostatistikk for 2024 økte nye inkassosaker overfor forbrukere med 12,8 prosent fra 2023 til 2024, og saker knyttet til forbrukslån økte med 15,1 prosent i samme periode​ (Finanstilsynet, 2025, s. 3 og 6)​. Dette samsvarer med Jussbuss sine erfaringer. Jussbuss har som nevnt hatt en betydelig økning i gjeldssaker de siste årene, og mange klienter har flere inkassosaker pågående parallelt. Et gjennomgående trekk i de fleste sakene er at skyldnerne har betalingsvilje , men mangler betalingsevne . Likevel møter mange et inkassosystem som bidrar til å forverre situasjonen gjennom høye gebyrer, langvarige inndrivingsløp og betydelig psykisk belastning, til tross for at skyldner har fremsatt innsigelser eller bedt om dialog (Gåssand et al., 2025, s. 2 og 3). Dette understreker behovet for et regelverk som i større grad tar hensyn til skyldnernes sårbare økonomiske situasjon. God inkassoskikk og skyldnervern Jussbuss støtter særskilt forslaget om å tydeliggjøre kravet til god inkassoskikk og å styrke kravene til kommunikasjon med skyldner. Samtidig viser våre erfaringer at regler om god inkassoskikk ofte får begrenset praktisk betydning dersom de ikke støttes av gode sanksjonsmuligheter og materielle begrensninger. Vi opplever at klienter mottar gjentatte betalingsoppfordringer og inkassokrav, til tross for at det er fremsatt innsigelser mot kravet (Gåssand et al., 2025, s. 19). Mange skyldnere som utsettes for inkassopress opplever betydelige psykiske plager som blant annet stress (Gåssand et al., 2025, s. 1-2). Etter Jussbuss sitt syn bør hensynet til skyldnernes helse og livssituasjon tillegges større vekt i vurderingen av hva som utgjør forsvarlig inndriving. Jussbuss ønsker i tillegg å bemerke at arbeidsgruppens forslag til § 32, om å presisere at brudd på bestemmelse fastsatt i eller med hjemmel i inkassoloven ved inndrivelsen strider med god inkassoskikk, bør inkluderes. Som arbeidsgruppen understreker følger dette allerede av gjeldende rett, men vil være et pedagogisk tillegg. Inndriving av omtvistede og urettmessige krav Jussbuss er positive til at departementet anerkjenner problemet med ulovlig inndriving av omtvistede krav, og at det er foreslått strengere krav til rutiner for å forebygge dette. Jussbuss understreker viktigheten av at det lovfestes en plikt til å stanse utenrettslig inndriving når skyldner har fremsatt holdbare innsigelser, frem til kravet er rettslig avklart. Våre erfaringer underbygger behovet for en slik plikt. I rapporten Fra gjeldsproblemer til gjeldsslave beskrives flere tilfeller der klienter har fremsatt holdbare innsigelser mot kravets grunnlag, men hvor inkassator likevel fortsetter utenrettslig inndriving. Vi viser her til et eksempel fra side 25 i rapporten: «I denne saken bistod vi klienten med å bestride krav hos flere banker. Etter mottatt innsigelse valgte en av bankene å selge kravet videre. Da oppkjøper av kravet fant ut at kravet var bestridt, valgte de å ikke gå videre med kravet. Opprinnelig kreditor endte da opp med å ta kravet tilbake og fortsette å drive det inn ved ordinær inkasso. I skrivende stund har saken fortsatt ikke blitt sendt videre til Finansklagenemnda eller forliksrådet.» (Gåssand et al., 2025, s. 25). Sanksjoner og håndheving Det er fremdeles et behov for sterkere sanksjonsmuligheter i møte med kreditorer som forsøker å drive inn omtvistede krav. Uten effektive reaksjoner risikerer man at reglene om god inkassoskikk i liten grad etterleves i praksis, og derfor mener vi departementets forslag om overtredelsesgebyr ved handlinger i strid med god inkassoskikk er et steg i riktig retning. Kostnadsdekning ved fremmedinkasso Jussbuss stiller seg generelt positiv til forslagene i sammenheng med kostnadsdekning ved fremmedinkasso. Spesielt er vi positive til at lovforslaget innebærer en fjerning av nødvendighetskravet i § 17. Vi synes fremdeles at standardiserte satser satt gjennom forskrift fremstår fornuftig, slik det er foreslått å lovfeste i § 19 første ledd første punktum. Vi er imidlertid skeptiske til satser som kan resultere i at skyldner ender opp med å betale mer enn inkassoselskapets faktiske kostnader tilknyttet inndrivelsen. Et slikt resultat vil trolig ramme skyldnere med svak betalingsevne hardest, og dermed forverre den allerede tyngende situasjonen de står i. Inkassokostnader utgjør en uforholdsmessig stor byrde for mange av våre klienter, og kostnadene bør derfor begrenses til det minimale. Jussbuss anerkjenner at forslaget om at fordringshaver skal dekke 35 prosent av inkassokostnadene kan fremstå som betydelig. Vi ønsker likevel å understreke at dagens ordning gir fordringshaver få økonomiske insentiver til å begrense inkassobruken, ettersom skyldner i all hovedsak alene bærer kostnadene ved inkassators inndriving. Ettersom det er fordringshaver og inkassator som inngår et kontraktsforhold, fremstår det som rimelig at også fordringshaver i større grad bidrar til å betale for inkassators virksomhet. Jussbuss mener derfor at fordringshaver bør dekke en del av kostnadene tilknyttet inndrivelsen. En slik kostnadsdeling kan bidra til mer ansvarlig bruk av inkasso og redusert samlet belastning for skyldner (SIFO, 2007, s. 72). ​​ Kildeliste ​​Finanstilsynet. (2025). 2024. Hentet fra https://www.finanstilsynet.no/contentassets/5d628a2a2b774b01ab14f3a71286adb7/inkassostatistikk-for-2024.pdf ​Gåssand, I. H., Holte, I., & Eide, J. A. (2025). Fra gjeldsproblemer til gjeldsslave. Oslo. Hentet fra https://foreninger.uio.no/jussbuss/publikasjoner/masteroppgaver/fra-gjeldsproblemer-til-gjeldsslave.pdf ​Jacob Anker Eide. (2025). Årsrapport for Jussbuss 2024. Oslo. Hentet fra https://foreninger.uio.no/jussbuss/publikasjoner/arsrapporter/%C3%85rsrapport%202024 ​SIFO. (2007). Inkasso i Norden. Hentet fra https://nva.sikt.no/registration/0198cc7d7f9e-65206cb9-fb1e-4ee7-9322-f0d26d8aac76

Til justiskomiteen fra NHO Bedrifter er avhengig av at kunder – både andre bedrifter og forbrukere – betaler regninger som avtalt. Det er derfor en forutsetning for å selge varer og tjenester på kreditt at det finnes et effektivt system for å kreve inn fordringer som ikke blir gjort opp i tide. På vegne av bedriftene krever inkassonæringen inn rundt 60 mrd. kroner årlig. Næringen utgjør dermed en del av det økonomiske systemet, som samtidig avlaster den innkrevingen som gjøres rettslig gjennom namsmyndighetene. Reguleringen av inkasso skal balansere ulike hensyn. Inkasso skal sørge for at næringslivet får oppgjør for salg av varer og tjenester på kreditt, og det skal virke motivere til å betale i rett tid. Inkassovirksomheten skal gjennomføres på en måte som også ivaretar skyldnerne på en god måte, og rammevilkårene bør være slik at inkassobransjen har en bærekraftig økonomi til å bistå og gi råd til skyldnere. Vi oppfatter at målet med loven er bidra til en effektivisering og modernisering av inkasso og innkreving. Manglende rettsikkerhetsgarantier ved overtredelsesgebyr Departementet foreslår at Finanstilsynet kan ilegge fysiske personer overtredelsesgebyr etter § 52 fjerde ledd. Vi anbefaler komiteen å innstille på at Stortinget ikke vedtar denne regelen nå. Alternativt anbefaler vi å utsette ikrafttredelse. Overtredelsesgebyr regnes som regel ikke som straff etter Grunnloven, men anses som en administrativ sanksjon. Dette innebærer at forvaltningen kan ilegge gebyr, i motsetning til politi og domstoler, som vanligvis straffer. Gebyrer regnes likevel som straff etter EMK, og det er da nødvendig å ha de garantiene for rettssikkerhet EMK krever. Da justiskomiteen behandlet forslaget til ny forvaltningslov i 2025 (Prop. 79 L (2024-2025)), var en enstemmig komité opptatt av rettssikkerhet i saker om blant annet overtredelsesgebyr (Innst. 478 L (2024–2025)): "Komiteen mener at utviklingen i bruk av administrative sanksjoner kan tilsi at det bør vurderes mer detaljerte regler om saksbehandlingen i slike saker, som sikrer at kravene som følger av EMK, ivaretas. Komiteen fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sørge for at rettssikkerheten ivaretas når staten ilegger privatpersoner og virksomheter administrative sanksjoner, og ber regjeringen utrede hvordan kravene til saksbehandling som EMK artikkel 6 oppstiller for slike saker, kan ivaretas.» Komiteen viser til at regjeringen må vurdere alle aspekter ved ileggelsen av administrative sanksjoner som krav til begrunnelse, objektivitetskravet, beviskravet, rett til muntlig høring, selvinkrimineringsvernet og rett til dokumentinnsyn." Forslaget ble vedtatt 11. juni 2025. Konsekvensen av fjorårets behandling og vedtak bør være at komiteen – i det minste – inntar en merknad om at inkassoloven § 52 fjerde ledd ikke settes i kraft før regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtaket. Departementet bekrefter i Meld. St. 4 (2025-2026) at vedtaket "er under behandling". Uproporsjonal reduksjon av kostnadsansvar Vi vil også trekke frem hvilke regelbrudd som kan medføre tap av kostnadsdekning i gjeldende inkassolov § 17 fjerde ledd og forslag til ny inkassolov § 18 annet ledd. Forslaget visker ut skillet mellom bagatellmessige feil uten konsekvenser for skyldner, som kan rettes, og situasjonene der inkassoforetakene har opptrådt klanderverdig slik at kravet til god inkassoskikk er brutt. Dette innebærer betydelige økonomiske sanksjoner med et risikobilde som vanskeliggjør driften av inkassoselskaper i Norge, særlig tilknyttet de komplekse sakene hvor inkassobransjens samfunnsbidrag er sterkest. Den regelen som er foreslått, fremstår som uproporsjonal når det gjelder regelbrudd og konsekvens, og den går lengre enn hva som er nødvendig for å begrense skyldneres ansvar for inndrivning. Komiteen bør be departementet om lovteknisk bistand til å utforme et forslag som i større grad differensierer mellom alvoret i overtredelsene. Vennlig hilsen Halvor E. Sigurdsen, fagleder næringsjuss HES@NHO.no Næringslivets Hovedorganisasjon

Prop. 3 L Lov om inkassovikrsomhet og inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) Utgangspunkt: Norges Politilederlag Parat (NPL) har i høringsuttalelsen ønsker å komme med noen tilleggspunkter til høringsuttalelsen fra 2020 . Prop. 3 L tar viktige skritt, flere av forslagene skaper fortsatt utydelighet og kan gi uheldige konsekvenser for skyldnere med svak økonomi. 1. Salærnivå og gebyrstruktur – for små reelle kutt for store krav Den foreslåtte gebyrstrukturen i 2020 ga i praksis små endringer for krav over ca. 1 000 kroner, og de største reduksjonene ble konsentrert om de aller minste kravene. Prop. 3 L viderefører systemet med standardiserte satser i forskrift og legger til grunn at salærnivået skal ned, men uten klare politiske føringer for reduksjoner i de øvre intervallene. Risikoen er at de mest utsatte husholdningene fortsatt vil møte inkassokostnader som står langt over reelle kostnader og som kan gjøre det umulig å «komme ajour». Politisk budskap: · Det må settes tydeligere politiske mål for reduksjon i satser også for mellomstore og store krav, ikke bare de minste. · Forbrukere med store, pantsette lån og langvarig betalingssvikt bør skjermes mot salærnivå som gjør at inkasso blir en del av problemet – ikke løsningen. 2. Sammenslåing av krav – fortsatt risiko for høye kostnadskrav NPL på pekte i sin høringsuttalelse i 2020 at det burde være muligheter for en strengere regulering av plikten til å slå sammen krav og tiltrådte flertallet i arbeidsgruppens ønske om å utvide plikten til sammenslåing. I Oslo politidistrikts høringsuttalelse viste de i 2020 til hvordan utvalgets modell for sammenslåing i praksis kunne gi nesten samme samlede kostnader som separat inndriving ved løpende kundeforhold. Årsaken var at hvert nytt krav kunne utløse nye sett med purringer, inkassovarsler og betalingsoppfordringer. Prop. 3 L lovfester en utvidet plikt til å inndrive flere krav samlet, men endrer ikke grunnproblemet: systemet gir fortsatt adgang til å maksimere antall gebyrutløsende henvendelser innenfor en sammenslått sak. NPL er av den oppfatning at dette både kan bety høye samlede kostnader og en kommunikasjonssituasjon som oppleves som voldsom. Politisk budskap: · Sammenslåingsreglene bør suppleres med et tak på antall gebyrutløsende varsler i et løpende kundeforhold. 3. Unødige rettslige skritt og renteforeldelse – strukturelle drivere står igjen NPL støttet forslagene om å forebygge unødige rettslige skritt ved blant annet å pålegge inkassator å sjekke nylige «intet til utlegg», plikt til å registrere og svare på innsigelser etc. NPL er imidlertid enig med Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum i at foreldelsesreglene for renter fører til hyppig tvangsfullbyrdelse og dertil kostnadsansvar for skyldneren. Prop. 3 L presiserer at unødvendige rettslige skritt er i strid med god inkassoskikk (§ 14) og innfører rutinekrav og bortfall av kostnader ved brudd (§ 20, § 24). Men de grunnleggende foreldelsesreglene står uendret, og for store aktører vil det fortsatt være et sterkt insentiv til å begjære tvangsfullbyrdelse hvert tredje år for å sikre rentekrav. Politisk budskap: · Stortinget bør be regjeringen utrede endringer i renteforeldelsesreglene for å redusere behovet for gjentatte tvangssaker med samme hovedkrav. 4. Utenrettslige gjeldsordninger og fredningsperiode – uklarheter og risiko for skuffede forventninger NPL stilte seg positiv til utenrettslige gjeldsordninger og en fredningsperiode på fire måneder i høringsuttalelsen i 2020. Det ble imidlertid pekt på problematikk rundt skyldnerens mulighet til frivillige avtaler ved løpende lønnstrekk. Prop. 3 L bygger videre på arbeidsgruppens modell, men mange av de praktiske spørsmålene er fortsatt utydelige og overlatt til forskrift og praksis. Det skaper risiko for at skyldnere får forventninger om «fredning» som ikke lar seg innfri i møte med flere kreditorer, utleggstrekk og prioriterte krav. Politisk budskap: · Regelen om fredningsperiode må konkretiseres bedre i lov eller forskrift 5. Overordnet – godt utgangspunkt NPL støttet i 2020 de overordnede målene: å redusere inkassokostnader, redusere presset på namsapparatet og klargjøre ulovfestet rett. Prop. 3 L har styrket flere sider av forslaget (god inkassoskikk, kommunikasjon, bortfall av kostnader ved brudd), men det gjenstår fremdeles noen uklarheter rundt det foreslåtte regelverket