Skolen
Slik fungerer Stortinget
OverStortinget måler hva de folkevalgte gjør. Denne siden forklarer maskineriet bak tallene: hvordan parlamentarismen virker, hvordan et forslag blir til vedtak, og hva ordene betyr. Skrevet for elever, lærere og alle andre som vil forstå hva tallene faktisk måler. Primært laget for 9.–10. trinn, med mulighet for repetisjon og fordypning i Vg1/Vg2 samfunnskunnskap.
9.–10.
trinn er hovedmålgruppen for opplegget.
90
minutter: én dobbelttime med kildearbeid.
LK20
samfunnsfag, demokrati og medborgerskap.
Kapittel 01
Parlamentarismen
Parlamentarisme betyr at regjeringen utgår fra og er avhengig av Stortingets tillit. Folket velger Stortinget, og Stortinget avgjør hvem som kan regjere. Mister regjeringen Stortingets tillit, må den gå av.
Norge praktiserer negativ parlamentarisme: En regjering trenger ikke et aktivt flertall bak seg for å tiltre, den må bare ikke ha et flertall mot seg. Derfor kan mindretallsregjeringer styre, men de må forhandle med andre partier for å få flertall i hver enkelt sak. Det er i de forhandlingene mye av den faktiske politikken avgjøres, og det er derfor voteringstallene er så interessante.
Prinsippet vokste frem fra 1884 og står siden 2007 i Grunnloven. Stortingets to ytterste verktøy er mistillitsforslag, der et vedtak gjør at statsråden eller regjeringen må gå, og regjeringens motsvar, kabinettsspørsmålet: «vedta dette, ellers går vi».
Kapittel 02
Kort historikk
Stortinget er ikke bare en bygning. Det er en langsom omfordeling av makt: fra konge og embetsverk til folkevalgte, partier, velgere og åpne kilder.
- 1814
Grunnloven og det første Stortinget
Grunnloven la maktfordelingen mellom Storting, regjering og domstoler. Stemmeretten var smal, og politiske partier fantes ikke ennå.
- 1871
Stortinget møtes hvert år
Fra 1814 møttes Stortinget i utgangspunktet hvert tredje år. Årlige storting ga mer løpende kontroll med regjeringen.
- 1884
Parlamentarismen får gjennombrudd
Riksrettssaken mot regjeringen Selmer endret maktbalansen. Regjeringen måtte bygge på Stortingets tillit.
- 1905
Unionen med Sverige oppløses
7. juni vedtok Stortinget at unionen var oppløst. Samme høst anerkjente Sverige norsk selvstendighet.
- 1913
Allmenn stemmerett for kvinner
Et enstemmig storting vedtok at kvinner skulle ha stemmerett på lik linje med menn, uten særkrav til inntekt og formue.
- 2007
Parlamentarismen skrives inn
Etter lang tid som sedvane ble sentrale parlamentariske prinsipper skrevet inn i Grunnloven.
Kapittel 03
Valget og de 169
Hvert fjerde år velges 169 representanter fra 19 valgdistrikter, i praksis fylkene. 150 av mandatene fordeles direkte i distriktene etter stemmetall; de siste 19 er utjevningsmandater, ett per distrikt, som retter opp skjevheter slik at Stortinget speiler landsresultatet. Utjevningsmandat krever minst 4 prosent oppslutning nasjonalt, den såkalte sperregrensen.
Stortinget kan ikke oppløses i perioden, og representantene kan ikke trekke seg. De 169 sitter i fire år, uansett. På Stortinget organiserer de seg i partigrupper, og hver representant får plass i én av de tolv fagkomiteene.
Kapittel 04
Fra forslag til vedtak
Veien fra idé til norsk lov, steg for steg. Hvert steg etterlater offentlige spor, og hvert spor kan du følge her på OverStortinget.
- 1
Et forslag fremmes
De fleste saker starter hos regjeringen, som sender Stortinget en proposisjon: et forslag til lov (Prop. L) eller til vedtak, for eksempel et budsjett (Prop. S). Men hver enkelt representant kan også fremme egne forslag, såkalte representantforslag (Dokument 8). Det er ofte slik opposisjonen setter saker på dagsordenen.
Se forslagene som behandles nå → - 2
Saken sendes til en komité
Stortingets presidentskap fordeler saken til en av de tolv fagkomiteene. Helsesaker havner for eksempel i helse- og omsorgskomiteen. Alle representanter sitter i én fagkomité, og det er her mesteparten av det faktiske arbeidet skjer.
Se komiteene og medlemmene → - 3
Komiteen behandler og hører
Komiteen setter seg inn i saken og inviterer gjerne til åpen høring, der organisasjoner, fagfolk og berørte får legge frem sitt syn. Interesseorganisasjoner bruker høringene aktivt for å påvirke utfallet.
Se kommende og avholdte høringer → - 4
Komiteen avgir innstilling
Arbeidet munner ut i en innstilling: komiteens anbefaling til Stortinget. Her ser man ofte konfliktlinjene tydelig. Flertallet anbefaler ett utfall, mens mindretallet skriver egne merknader og fremmer alternative forslag. Innstillingen avslører hvordan voteringen kommer til å gå, før den skjer.
Se hva som ligger til behandling → - 5
Debatt i salen
Saken debatteres i stortingssalen. Saksordføreren legger frem innstillingen, partiene markerer sine standpunkter, og statsråden svarer for regjeringen. Debattene overføres direkte og arkiveres.
Se innleggene fra salen → - 6
Votering
Etter debatten stemmer representantene over forslagene, ett for ett. Alminnelig flertall avgjør. Hver representants stemme registreres og publiseres. Det er disse tallene OverStortinget bygger på.
Se hvordan det ble stemt → - 7
Lovvedtak, og en runde til
Lovsaker behandles to ganger i salen, med minst tre dagers mellomrom. Blir lovvedtaket stående ved andre gangs behandling, er Stortinget ferdig med saken. Andre vedtak, som budsjett og anmodninger til regjeringen, avgjøres i én behandling.
- 8
Sanksjon og kunngjøring
Til slutt sanksjoneres loven av Kongen i statsråd og kunngjøres i Norsk Lovtidend. Da er den norsk lov. Regjeringen har ansvaret for å sette vedtaket ut i livet, og Stortinget for å kontrollere at det faktisk skjer.
Slik ser stegene ut i en ekte sak. Klikk deg gjennom. Alle navn, sitater og stemmetall under er hentet rett fra Stortingets egne data:
Teorien i praksis
Representantforslag om å tillate kommunene å regulere bruk av elektriske sparkesykler på fortau
Dokument 8:20 S (2025-2026) · Sesjonen 2025-2026
3 representanter fremmet forslaget som Dokument 8:20 S (2025-2026). Fra dette øyeblikket er saken offentlig og får et saksnummer hos Stortinget.
Forslagstillerne
- Abid Raja (V)
- Guri Melby (V)
- Marit Vea (V)
Ekte sak · kilde: data.stortinget.no
Kapittel 05
Votering
Voteringen er øyeblikket der ord blir til tall. Representantene stemmer elektronisk fra plassene sine. Resultatet registreres og publiseres som åpne data hos data.stortinget.no: hvem som stemte for, hvem som stemte mot og hvem som var fraværende.
Alminnelig flertall avgjør de aller fleste saker. Grunnlovsendringer krever to tredjedels flertall og kan først vedtas av et nytt storting etter et mellomliggende valg. Derfor tar de minst fire år.
Fordi hver stemme registreres, kan man regne på mønstrene: hvilke partier som stemmer sammen, hvor ofte, og i hvilke saker. Det er nettopp det alliansekartet gjør.
Kapittel 06
Kontrollen
Stortinget vedtar ikke bare. Det kontrollerer at regjeringen følger opp. Representantene stiller skriftlige spørsmål som statsrådene må besvare innen seks virkedager, utfordrer dem muntlig i den ukentlige spørretimen, og reiser større debatter gjennom interpellasjoner.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen kan åpne sak mot statsråder på eget initiativ, og Riksrevisjonen ettergår pengebruken. Mye av aktiviteten vi måler per representant, som spørsmål, interpellasjoner og innlegg, er nettopp kontrollarbeid.
Kapittel 07
Ordliste
- Representantforslag (Dok 8)
- Forslag fremmet av én eller flere representanter, ikke av regjeringen. Kalles Dokument 8-forslag. Opposisjonens viktigste verktøy for å sette dagsorden.
- Proposisjon
- Regjeringens forslag til Stortinget. Prop. L er forslag til lovvedtak, Prop. S er forslag til stortingsvedtak (for eksempel budsjett).
- Innstilling
- Komiteens anbefaling til Stortinget i en sak, med flertallets og mindretallets syn. Grunnlaget for debatt og votering i salen.
- Votering
- Avstemningen i salen. Hver representants stemme registreres elektronisk og publiseres som åpne data.
- Anmodningsvedtak
- Vedtak der Stortinget ber regjeringen gjøre noe, for eksempel utrede eller fremme et lovforslag. Bindende politisk, men ikke en lov i seg selv.
- Interpellasjon
- Et større spørsmål fra en representant til en statsråd som utløser en egen debatt i salen, med lengre svarfrist enn vanlige spørsmål.
- Spørretimen
- Ukentlig sesjon onsdager der representantene stiller statsrådene spørsmål direkte. Den muntlige delen er uvarslet, statsrådene vet ikke hva som kommer.
- Skriftlig spørsmål
- Spørsmål fra en representant til en statsråd som besvares skriftlig innen seks virkedager. Den vanligste kontrollformen i tall.
- Mistillitsforslag
- Forslag om at en statsråd eller regjeringen ikke lenger har Stortingets tillit. Vedtas det, må de gå av. Parlamentarismens ytterste verktøy.
- Kabinettsspørsmål
- Regjeringens motsvar: den stiller sin egen avgang som innsats for å presse gjennom en sak. «Vedta dette, ellers går vi».
- Utjevningsmandat
- Ett mandat per valgdistrikt (19 totalt) som fordeles etter valget for at sammensetningen skal speile landsresultatet. Krever minst 4 prosent oppslutning nasjonalt.
- Sesjon
- Stortingets arbeidsår, fra oktober til oktober. En valgperiode består av fire sesjoner.
Vil du gå dypere? Stortingets egen læringsressurs ligger på stortinget.no, og alle rådata på data.stortinget.no.
Kapittel 08
For lærere
Et ferdig opplegg for én dobbelttime i samfunnsfag. Elevene bruker siden som fagtekst, jobber med en ekte stortingssak og vurderer åpne kilder underveis.
Målgruppe
9.–10. trinn
Tidsbruk
90 min
Fag
Samfunnsfag
0–10 min
Start med salen
Vis bildet øverst på siden. Be elevene skrive tre ting de tror skjer i rommet, og ett spørsmål de har om makt eller beslutninger.
10–25 min
Miniundervisning
Les innledningen, parlamentarismen og kort historikk sammen. Lærer stopper ved ordene tillit, flertall og komité og lar elevene forklare dem med egne ord.
25–55 min
Følg en ekte sak
Elevene arbeider to og to med den interaktive eksempelsaken. De noterer hvem som foreslår, hvem som behandler, hva det stemmes over og hva vedtaket betyr.
55–75 min
Kildesjekk og tall
Åpne én kilde videre til OverStortinget, data.stortinget.no eller Stortinget undervisning. Elevene vurderer hva kilden viser, hva den ikke viser, og hvor sikker informasjonen er.
75–90 min
Exit ticket
Elevene leverer et kort svar: Hva er forskjellen på debatt og votering, og hvorfor er åpne stemmetall viktige i et demokrati?
Forslag til vurdering
Bruk exit ticketen som underveisvurdering. Se etter om eleven skiller mellom debatt, innstilling, votering og vedtak, og om eleven kan forklare hvorfor åpne kilder og stemmetall betyr noe for demokratisk kontroll.
Kapittel 09
Video og bilder
Når teksten blir for flat: se salen, filmene og bildene hos Stortingets egne skole- og historiesider.
Hva gjør Stortinget?
Kort film og oppgaver fra Stortinget undervisning. Best som første stopp for yngre elever.
Læringssti om stortingsvalg
Tre filmer om demokrati, partier og hva som skjer etter valget, med oppgavehefte.
Stortingssalen og stortingsmøtene
Foto og forklaringer om faste plasser, talerstoler, votering og hvordan salen er bygget.
Stortingsbygningen, en introduksjon
Historikk om bygningen, plasseringen på Karl Johans gate og veien inn til publikumsgalleriet.