tirsdag 21. april

Komitéleder ønsker velkommen

Felles høring med 5 instanser

Felles spørsmålsrunde

Felles høring med 3 instanser

Felles spørsmålsrunde

Pause

Felles høring med 4 instanser

Felles spørsmålsrunde

Felles høring med 2 instanser

Felles spørsmålsrunde

Felles høring med 4 instanser

Felles spørsmålsrunde

Abelia representerer nær 3000 kunnskaps- og teknologibedrifter, forskningsmiljøer og ideelle virksomheter. Våre medlemmer utvikler og tar i bruk løsningene helsetjenesten trenger for å lykkes fremover, der særlig teknologi er avgjørende for å øke kapasiteten og styrke kvaliteten. En debatt med behov for mer kunnskap Debatten om Helseplattformen er preget av sterke meninger og stor uenighet om både kostnader og nytte. Etter vårt syn er det vanskelig å ta gode beslutninger uten et bedre og mer uavhengig beslutningsgrunnlag. Representantforslaget fra MDG løfter likevel viktige poenger knyttet til blant annet brukervennlighet, pasientsikkerhet, kostnader og leverandørbindinger. Mange mener at Helseplattformen innebærer begrensninger knyttet til fleksibilitet og utviklingstakt. Samtidig har Helseplattformen siden starten utviklet seg og er nå integrert med både nasjonale og regionale løsninger. På den annen side er løsningen nå i drift, og det er investert betydelige ressurser. Det er også inngått kontraktsmessige forpliktelser. Eventuelle endringer må derfor håndteres med både realisme og ansvarlighet. Vi trenger et bedre grunnlag for å ta beslutninger Helseplattformen springer ut av stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal» (Meld. St. 9, 2012–2013), og var opprinnelig ment å være et regionalt pilotprosjekt som senere skulle utvides som en samlet nasjonal løsning, der kommuner og helseforetak opererte på én plattform. Dette målbildet er senere forlatt, i takt med en dreining i ehelsepolitikken mot mer fleksible tilnærminger. Det er som nevnt betydelig uenighet om både kostnader, nytte og konsekvenser av Helseplattformen, og flere fagmiljøer har påpekt at helseeffekter og langsiktig samfunnsnytte i liten grad er analysert. Abelia mener derfor at Stortinget bør be regjeringen gjennomføre en uavhengig og helhetlig samfunnsøkonomisk analyse av alternative veivalg. Dette bør omfatte videreføring av dagens løsning, avvikling og overgang til nye løsninger, alternative utviklingsløp innenfor dagens struktur, samt en gradvis overgang til en mer åpen IT-arkitektur. Analysen bør inkludere kostnader, risiko, innovasjonsevne, konkurranseforhold og konsekvenser for kvalitet og pasientsikkerhet. Hvordan bygger vi et helse-IT-system som fungerer over tid? Helsesektoren står overfor store omstillinger, med behov for raskere utvikling, bedre samhandling, økt bruk av kunstig intelligens og løsninger som kan forbedres kontinuerlig. Dette stiller andre krav til hvordan vi bygger og styrer systemene. Det sentrale spørsmålet er derfor ikke hvilken konkret løsning man velger isolert sett, men hvor godt det samlede systemet evner å tilpasse seg endringer over tid. I dag er ansvaret for standarder og dataflyt fragmentert og i praksis ofte basert på anbefalinger fremfor krav. Dette gjør det krevende å få til reell samhandling og skalering på tvers av nivåer og aktører. Vi ser samtidig en utvikling der det offentlige i økende grad både bestiller, utvikler og drifter digitale løsninger selv, i strid med uttalte ambisjoner fra regjeringen. Dette kan muligens gi økt kontroll på kort sikt, men innebærer også en risiko for parallelle løsninger som ikke utnytter kapasiteten og innovasjonsevnen i markedet. Når det offentlige i praksis både er bestiller og leverandør, kan det over tid svekke konkurransen og redusere mangfoldet av løsninger, hvilket er det motsatte av de politiske ønsker om å utvikle et sterkt leverandørmarked. Det er derfor behov for tydeligere rolleavklaringer. Det offentlige bør i større grad sette retning, stille krav og forvalte felles digital infrastruktur, samtidig som det legges langt bedre til rette for at markedet utvikler og leverer løsningene. Dette forutsetter tydeligere politiske grep, blant annet å etablere nasjonal styringsstruktur med reelt mandat til å fastsette og håndheve standarder, tredjepartsintegrasjon og deling av data, tett koblet til det europeiske arbeidet med European Health Data Space (EHDS), samt et tydelig målbilde for en mer åpen IT-arkitektur, klare prinsipper for hva som skal være offentlig fellesinfrastruktur og hva som bør løses i markedet, og finansieringsmodeller som understøtter innovasjon og gevinstrealisering. Hva bør Stortinget gjøre nå? Debatten om Helseplattformen bør ikke reduseres til et ja eller nei til én løsning. Det avgjørende er hvordan vi rigger helsetjenesten for fremtiden. Abelia anbefaler derfor at Stortinget ber regjeringen: gjennomføre en uavhengig og helhetlig samfunnsøkonomisk analyse av fremtidige veivalg for Helseplattformen tydeliggjøre målbildet for fremtidens helse-IT følge opp med nødvendige nasjonale grep for standardisering, styring, finansiering og rolleavklaringer

Brukerutvalget ved St.Olavs hospital består av medlemmer oppnevnt av styret i helseforetaket etter forslag fra pasient og brukerorganisasjonene i sykehusets område. Vi er alle pasienter og pårørende og har til sammen mye erfaring fra helsetjenesten. Vår oppgave er å gi råd til ledelsen og styret i sykehuset om saker på systemnivå som angår tilbudet til pasienter og pårørende. Når det nå ligger forslag i stortinget som direkte vil få følger for tilbudet til pasienter og pårørende ønsker vi også å gi råd til dere. Det er viktig for oss å presisere at journalsystemet ikke oppleves som å utfordre kvaliteten på helsetjenestene vi får på St.Olavs hospital. Men mange pasienter blir redde når det nå igjen blir en politisk sak hvor det blir argumentert med sikkerheten til pasientene og kvaliteten på helsetjenestene. Vår råd til dere er å lytte til de som har delegert ansvar for å drive helsetjenestene i Midt-Norge. Å innføre ett nytt it- system i sykehus har vært en enorm endringsprosess for folk som har livsviktige jobber og er enormt presset på tid og ressurser fra før. Vi skulle selvfølgelig ønsket oss at de var mer fornøyde med det verktøyet de har fått. Men vi håper ikke stortinget pålegger dem et nytt stort endringsprosjekt. Brukerutvalget på St.Olavs hospital vil trekke frem disse konsekvensene av Helseplattformen som vi som pasienter og pårørende opplever som positivt: Helseplattformen er mer enn et journalsystem - det gjør det mulig for helsepersonell å samhandle tettere på tvers av nivåer og ikke minst i tettere dialog med pasienten. For oss pasienter er inngangen til systemet HelsaMi appen. Potensialet for pasienter og pårørende i HelsaMi er langt fra tatt ut så langt, men vi ser allerede løsninger som forbedrer dialogen pasienter og pårørende kan ha med behandlere. Dette er særlig viktig for dem som bruker helsevesenet mye. Både deling av journalinnhold og meldingsutveksling er eksempler på nye muligheter. HelsaMi supplerer og gir tilgang til flere tjenester til pasienten enn Helsenorge. Det er på ingen måte det samme som den statlige portalen. Noe av årsaken til at mange av mulighetene i HelsaMi foreløpig ikke er tatt i bruk, er fordi fagfolk har vært skeptiske til å ta i bruk løsningene. Denne skepsisen til å dele pasientens egen journalinformasjon med oss pasienter og brukere er en kulturutfordring som Helssplattformen muliggjør at tjenesten kommer seg over. Ved at Helseplattformen kan åpnes også for ambulansepersonell har de fått muligheten til å kunne forberede seg og ha tilgang til vurderinger som er gjort av pasienten og helsepersonell tidligere når de rykker ut. Elektronisk dokumentasjon og lukket legemiddelsløyfe oppleves som trygt for pasientene som er inneliggende på sykehus. Fra pasientenes og pårørendes ståsted er det likevel synlig at Helseplattformen har hatt og har utfordringer, blant annet knyttet til brukervennlighet. Men for oss som har brukt helsetjenesten mye både før, under og etter innføringen, ser vi at en del av misnøyen også ligger at kompleksiteten i en så stor endring i arbeidsformer og hvor krevende det var å lære seg systemet. Dette er et ansvar som ligger på eierne, og da særlig Helse Midt-Norge. I etterpåklokskapens navn er det ikke sikkert at innkjøp av Epic løsningen langt tilbake i tid var best. Men et samstemt brukerutvalg har likevel landet på at vi ønsker å beholde Helseplattformen. Dette fordi: En hovedutfordring i helsetjenestene til pasienter som lever med stort behov for helsehjelp og omsorgstjeneter er å sørge for god samhandling og trygg informasjonsutveksling. Kommunene som har investert sammen med helseforetaket i Helseplattformen har gjort det for å bidra til bedre tilbud til pasienter og brukere. Det er det svært kritikkverdig om Stortinget nå skal avslutte. Utbytting av et journalsystem og ikke minst alle de andre systemene som må kjøpes inn for å erstatte funksjonalitet som nå er i Helseplattformen vil føre til nye år med usikkerhet og midlertidighet vil prege hverdagen på sykehuset. Vi som bruker helsetjenester ofte, vet veldig godt at den største risikoen er knyttet til overgangene. Å tvinge på en ny gigantisk overgang til nye IT-systemer bare år etter pandemi og innføringen av Helseplattformen skaper en usikkerhet for pasientene som ikke er nødvendig å få nå. Det vil også være veldig belastende for alle ansatte i sykehuset. Vi vet også fra innføringen av Dips i sin tid, at store it-implementeringer i seg selv svekker pasientsikkerheten. Skal Helseplattformen skrotes må det utredes skikkelig. Ikke avgjøres via et Dok-8-forslag. Dersom Stortinget virkelig ønsker å gi helsetjenestene i Midt-Norge det ukjente antall milliarder som trengs for å utvikle et annet journal og styringssystem, mener vi det er mange gode alternative formål for disse pengene: Realisere Senter for Psykisk Helse ved St.Olavs hospital uten å skape ytterligere press om økonomisk innsparing i helseforetaket. Slette statlige lån som er gitt til Helseplattformen og gjennom dette bidra til at fastleger og resterende kommuner kobler seg på Helseplattformen sånn at pasientene faktisk får sammenhengende tjenester Prosjekter som utvikler nye eller bedre tjenester i samarbeid med kommunene slik at flere folk får god og riktig hjelp. Trondheim 15.04.2025 På vegne av brukerutvalget ved St. Olavs hospital Trine Wigtil, leder Stein Nervik ,nestleder

Fagforbundet i Midt-Norge og våre tillitsvalgte har hatt og har ulike syn på innføringen av Helseplattformen. Erfaringene fra Sundhetsplattformen i Danmark og innføringen av et lignende system i Finland fra den samme leverandøren, var bekymringsfull. Innføringen har da også vært svært krevende og kostbar. Men representantforslaget om å avvikle Helseplattformen gjør oss bekymret. Innføringen har kostet svært mye – både økonomisk og ikke minst for de ansatte. Likevel melder våre tillitsvalgte på St. Olavs hospital, som har brukt Helseplattformen lengst, at den fungerer stadig bedre. Systemet har et utfordrende brukergrensesnitt, men det har også en funksjonalitet som ingen tilsvarende journalsystemer har pr. nå. Vi er svært bekymret for konsekvensene for de ansatte dersom Helseplattformen nå skal avvikles og de ansatte igjen må omstille seg til et nytt digitalt journalsystem. Det vil etter vår mening bety nye år med usikkerhet, omstilling og opplæring i enda et nytt system, noe som samlet sett gjør oss svært bekymret for belastningen på de ansatte. Departementet har anslått at en avvikling av Helseplattformen og innføring av et nytt digitalt journalsystem vil koste minst 10 milliarder kroner. Sopra Steria har på oppdrag fra Helse Midt-Norge estimert kostnadene for en full implementering av et nytt journalsystem til om lag 14,2 milliarder kroner med utgangspunkt i det de omtaler som nøkterne premisser. Helse Midt-Norge og helseforetakene i regionen sliter allerede med store økonomiske utfordringer. Det må utarbeides et best mulig grunnlag for å kunne vurdere om Helseplattformen på sikt skal være det foretrukne journalsystemet. Vi viser til protokolltilførsel fra de ansattevalgte styremedlemmene i Helse Midt-Norge i sak 039-2026 hvor det bes om at de samlede kostnadene, inklusive investeringer og utvikling ved å videreføre Helseplattformen, må synliggjøres tydeligere. Fagforbundet støtter også disse styremedlemmenes krav om at det bør foreligge et reelt alternativ som bedrer situasjonen totalt sett, samt en finansieringsplan for avvikling og innføring av nytt system, før det gjøres en vurdering om Helseplattformen skal avvikles. Det må være et klart mål at samhandlingsfunksjonaliteten i et digitalt journalsystem videreføres og utvikles med sikte på nasjonal deling av journalopplysningene. For ytterligere å forsterke et framtidig beslutningsgrunnlag, mener Fagforbundet at det må etableres en grundig følgeevaluering av Helseplattformen. En slik evaluering bør gjennomføres i regi av departementet og ikke av Helse Midt-Norge RHF og eier-kommunene som har direkte interesser i Helseplattformen. Konklusjon Vi mener at kostnaden ved å innføre et nytt digitalt journalsystem – både økonomisk og for de ansatte - ikke er riktig og forsvarlig i denne situasjonen. Fagforbundet mener at det ikke er riktig å avvikle Helseplattformen nå, men erkjenner at det fortsatt er utfordringer med brukervennlighet i systemet. Vi mener derfor at arbeidet framover bør rettes mot å forbedre den valgte digitale løsningen – ikke å avvikle den. Det må utarbeides et best mulig grunnlag for å kunne vurdere om Helseplattformen på sikt skal være det foretrukne journalsystemet, blant annet ved at det etableres grundig følgeevaluering av Helseplattformen.

Bakgrunn Jeg viser til pågående diskusjon om kostnadene ved å videreføre eller avvikle Helseplattformen, herunder bruk av anslaget på 14,2 milliarder kroner som en kostnad for å bytte ut løsningen. Mitt innspill gjelder ikke hva som er riktig beslutning, men hvordan kostnadsgrunnlaget bør forstås for å støtte en faglig forsvarlig vurdering. Hovedpoeng Tallet på 14,2 milliarder kroner fremstår som misvisende dersom det tolkes som merkostnaden ved å gå bort fra dagens løsning. I økonomistyring er det avgjørende å skille mellom: Kostnader som påløper uansett valg (ikke beslutningsrelevante), og Kostnader som påvirkes av valget (beslutningsrelevante) Når disse ikke skilles tydelig, kan beslutningsgrunnlaget bli systematisk skjevt. Faglig presisering Basert på tilgjengelig dokumentasjon fremstår anslaget på 14,2 milliarder kroner som en sammenstilling av flere ulike balanseposter og kostnadstyper som normalt vurderes separat i beslutningsanalyser. Disse er: Investeringer i en eventuell ny løsning Videreføring av kostnader i dagens løsning i analyseperioden Overgangs- og implementeringskostnader Balanseposter som er bundet opp fra tidligere beslutninger En vesentlig del av dette er kostnader som vil påløpe uavhengig av hvilket alternativ som velges. I et beslutningsperspektiv er det derfor ikke det samlede beløpet på disse postene som er avgjørende, men forskjellen mellom realistiske alternativer over tid. Implikasjon for komiteens arbeid For å legge til rette for en faglig robust beslutning vil det etter mitt syn være særlig viktig at kostnadsgrunnlaget tydeliggjør: Hvilke kostnader som faktisk endres mellom alternativer Hvilke kostnader som er uunngåelige Hvordan kostnadene utvikler seg over den perioden løsningen skal brukes Usikkerhet for ulike deler av kostnadene Uten en slik struktur er det en risiko for at enkelte alternativer fremstår som dyrere eller billigere enn de faktisk er. Avslutning Mitt innspill er avgrenset til den økonomifaglige forståelsen av kostnader i beslutningssituasjoner. Jeg tar ikke stilling til hvilke valg som bør fattes, men vil understreke betydningen av at vurderingen baseres på et konsistent og beslutningsrelevant kostnadsbegrep. Jeg stiller gjerne opp med ytterligere presiseringer dersom det er nyttig for komiteens arbeid. Vennlig hilsen Roy-Ivar Andreassen Førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI - Trondheim

Skriftlig innspill fra Helse Midt-Norge RHF v/Jan Frich og Trude Basso til høring i forbindelse med representantforslag 155 S (2025–2026) Helseplattformen ble etablert etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2016 som et regionalt utprøvingsprogram for målbildet «Én innbygger – én journal» , med ambisjon om bedre samhandling mellom sykehus og kommuner og som mulig grunnlag for en framtidig nasjonal løsning. Epic Systems ble valgt som leverandør i 2019. Dette innspillet gir en status og kommentarer hovedtema i representantforlaget. Det bygger på vedlegg til styresak 039-2026 i Helse Midt-Norge RHF der et styret vedtok: «Styret vurderer at en avvikling av Helseplattformen ha svært store konsekvenser for driften og pasientbehandlingen i regionen og vurderer at et slikt systemskifte ikke er tilrådelig nå.» Styret vedtok videre: «Hvis eier skulle komme til en beslutning om å pålegge avvikling av Helseplattformen i Midt-Norge, legger styret til grunn at merkostnader for helseforetakene og deltakende kommuner kompenseres fullt ut.» Status for innføring og bruk av Helseplattformen Helseplattformen er ved utgangen av 2024 innført i alle sykehus i Helse Midt‑Norge og i 34 kommuner som representerer om lag 70 prosent av regionens befolkning. Totalt bruker om lag 40 000 ansatte løsningen. Helseplattformen erstattet over 50 kliniske systemer og er i dag integrert mot om lag 200 fagsystemer og nasjonale løsninger. Data lagres i Norge, og driften ivaretas av Helseplattformen AS i samarbeid med Hemit HF. Helseplattformen legger til rette for bl.a.: sanntids samhandling på tvers av nivå i helsetjenesten, og mellom ulike fag- og virksomhetsområder innad i spesialisthelsetjenesten felles legemiddelhåndtering mellom bla sykehjem, hjemmetjeneste og sykehus, strukturerte legemiddeldata og lukket legemiddelsløyfe pasientportal ( HelsaMi ) for timebestilling, dialog, innsynsløsninger og digitale pasientforløp standardisert medisinsk terminologi (SNOMED CT) i tråd med kommende krav i europeisk helsedataforordning (EHDS) strukturert journalføring der data som legges inn av èn kan gjenbrukes til ulike formål og andres arbeidsflater, som for eksempel sanntids sykepleiedokumentasjon. Økonomi og IT‑kostnader En direkte sammenligning av kostnader mellom Helseplattformen og journalsystemet DIPS vil være misvisende, da Helseplattformen dekker langt flere funksjoner som i andre regioner må håndteres av flere separate IT-systemer. Helse Midt‑Norge har hatt høyere IT‑kostnader enn andre regioner i perioden med anskaffelse og parallell drift, men kostnadene normaliseres nå. Tall fra Helsedirektoratet viser at IT‑kostnadene som andel av totale driftskostnader er redusert fra 7,8 til 6,5 prosent fra 2022 til i 2024. Foreløpige tall for 2025 indikerer ytterligere reduksjon til om lag 5,6 %, noe som er på nivå med øvrige regioner. Aktivitet, ventetider og produktivitet Innføringen av Helseplattformen førte, som forventet, til midlertidig redusert aktivitet, lange ventetider og lavere produktivitet i innføringsperiodene. Tilgjengelige data viser imidlertid tydelig at dette er forbigående effekter. I 2025 er aktiviteten i sykehusene i Midt‑Norge høyere enn i 2019 (siste normalår) med bl.a. økning i somatisk aktivitet på 9 %. Ventetidene er, etter en midlertidig økning, normalisert, og per mars 2026 står det 8,5 % færre pasienter på venteliste enn før innføringen. Produktivitet, målt som kostnad per DRG og DRG per netto årsverk, har normalisert seg og viser i 2025 en tydelig forbedring sammenlignet med både innføringsperioden og årene før pandemien. Året 2025 har vært et vendepunkt der driftsøkonomien i regionen er bedret med over 1 milliard fra 2024 til 2025. Dette er ett år etter at Helseplattformen ble innført i to av helseforetakene (2024) og samme år som Helse Møre og Romsdal gjennomgikk omfattende organisatoriske prosesser for å samle to akuttsykehus til ett sykehus i Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) på Hjelset som åpnet i april 2025. Pasientsikkerhet og kvalitet Det er godt kjent at alle innføringer av IT-systemer medfører en økt risiko for pasientsikkerheten, slik vi også har sett i Midt-Norge. Det er ikke grunnlag for å si at pasientsikkerheten i Midt‑Norge er svekket nå sammenlignet med andre regioner. Det er heller ikke grunnlag for å hevde at kvaliteten på behandlingen er på et lavere nivå enn i andre regioner. Gjennomgang av avvik i alle tre helseforetak viser at andelen avvik som kan knyttes til Helseplattformen er lav og avtakende. Data fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) viser Midt‑Norge ikke skiller seg negativt ut, verken når det gjelder antall saker eller medhold, målt per 100 000 innbyggere. Flere kjente pasientsikkerhetsutfordringer – særlig innen legemiddelhåndtering – er redusert gjennom tryggere administrering av medisiner gjennom lukket legemiddelsløyfe, standardisering og elektronisk kurve. Brukervennlighet og arbeidsmiljø Brukervennligheten er en reell og erkjent utfordring. Spørreundersøkelser viser at helsepersonell i Midt‑Norge, særlig leger, er mindre tilfredse med journalsystemet enn i andre regioner. Samtidig viser målinger en tydelig bedring fra 2023 til 2025. Vi vil her peke på brukerundersøkelser med tilfredsstillende svarprosent og nyere data som medarbeiderundersøkelsen ForBedring som inneholder spørsmål om Helseplattformen og Helsedirektoratets årlige helsepersonellundersøkelse om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten. Det er fra medio 2025 etablert et program for forbedring av brukervennlighet, med: videreutvikling av løsningen, inkludert bruk av KI kompetanseheving og forbedring av kliniske og digitale arbeidsflyter tydeligere faglig og ledelsesmessig forankring i bruk av løsningen Sintef evaluerer programmet som alt har gitt forbedringer. Når det gjelder arbeidsmiljø og turnover, viser nylige analyser ingen indikasjon på at Helseplattformen har ført til økt avgang blant leger eller annet personell. Konsekvenser ved avvikling En uavhengig rapport fra Sopra Steria anslår at en avvikling og overgang til alternative løsninger vil være forbundet med svært høye kostander og ta om lag syv år. Et systemskifte vil kreve komplekse anskaffelser og innebærer i følger rapporten «betydelig risiko knyttet til teknisk transformasjon, datamigrering, integrasjoner og organisatorisk gjennomføring, forsterket av omfanget og avhengighetene i dagens løsning». Regionen har nylig gjennomført en omfattende innføring av nye IT-systemer, og et IT-systemskifte vil beslaglegge kapasitet som trengs for å utvikle tjenestene. Avsluttende vurdering Samlet tilgjengelig og oppdatert dokumentasjon viser at: driftsøkonomi, aktivitet og ventetider er vesentlig forbedret pasientsikkerheten er på nivå med andre regioner brukervennligheten er en utfordring, men i bedring kostnadene er på vei ned mot normalnivå Flere grupper av ansatte opplever Helseplattformen som et tungvint arbeidsverktøy. Det er likevel vår klare anbefaling, ut fra et helhetlig perspektiv, at helseregionen er best tjent med å fortsette forbedringsarbeidet fremfor å starte nye utredningsarbeid med mål om et snarlig skifte av IT-systemer. Kilder Styresak 039-2026 i Helse Midt-Norge RHF (27. mars 2026) med vedlegg: Vedlegg 1. Notat vedr. representantforslag om å avvikle Helseplattformen: https://styreportal.helse-midt.no/1001/Delte%20dokumenter/2026-03-27/sak%20039-2026%20Vedlegg%201%20-%20innspillsnotat%20vedr.%20representantforslag%20Helseplattformen%20260326%20%E2%80%93%20Kopi.pdf Vedlegg 2. Konsekvensvurdering av systemskifte i Helse Midt-Norge: Helhetlig vurdering av kostnader, tidslinje og gjennomføringsforutsetninger ved utskifting av Helseplattformen, 26. mars 2026. https://styreportal.helse-midt.no/1001/Delte%20dokumenter/2026-03-27/sak%20039-2026%20Vedlegg%202%20-%20Konsekvensvurdering%20av%20systemskifte%20i%20Helse%20Midt-Norge%20%E2%80%93%20Kopi.pdf Tilleggsnotat til Konsekvensvurdering av systemskifte i Helse Midt-Norge, 8. april 2026.

Helse Møre og Romsdal HF (HMR) og Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) vil gi uttrykk for at vi ikkje tilrår avvikling eller skifte av journalsystemet Helseplattformen (HP) på noverande tidspunkt. Standpunktet bygger på våre eigne og regionens erfaringar etter at HP blei sett i drift i HMR 27.04.2024 og i HNT 09.11.2024, og på ei samla vurdering av pasientsikkerheit, drift, økonomi og vidare utviklingsmoglegheiter. HP er Helse Midt-Norges elektroniske journalsystem (EPJ) og dekker i tillegg ca. 50 tidlegare IT-system. Dette gir fordeler ved bruk, og ulemper ved eit ev. bytte til eit anna EPJ. Systemet legg opp til å dokumentere strukturert, noko som legg til rette for bruk av data til forsking, forbetringsarbeid, beslutningsstøtte, mm. HP er eit godt samhandlingsverktøy med kommunar som nyttar HP. I tillegg kan aktørar som ikkje har HP ha nokon av dei same fordelane gjennom HP-Link som i dag nyttast av ambulansane, fleire legevakter og legekontor. Våre erfaringar Innføringa i 2024 medførte ei stor belastning for både tilsette og verksemda, i form av omfattande førebuingar og ei krevjande implementering. Prosjektet har vorte omtalt som det største endringsinitiativet i norsk helsevesen, og innføringsperioden har vore prega av betydelege driftsmessige utfordringar. For mange er denne fasen no avslutta. Per i dag er situasjonen at ventetider og fristbrot viser ei positiv utvikling, og den samla aktiviteten er høgare enn før innføringa av HP. Dette gjeld sjølv om det framleis er utfordringar med systemstøtte og brukarvenlegheit. I sum viser dette at føretaka har kome over den mest krevjande delen av endringsløpet, og at HP no fungerer som ein integrert del av den daglege sjukehusdrifta. Kvalitet og pasienttryggleik vert vurdert som god, og på enkelte område betre enn før innføringa. Så langt føretaka er kjende med, har det ikkje vorte registrert alvorlege pasientskadar som direkte følgje av HP i HMR og HNT. For sentrale område, mellom anna prehospitale tenester, lukka legemiddelsløyfe og samhandling, har HP medført forbetringar. Samstundes er det framleis eit vesentleg potensial på mange områder for vidare utvikling og gevinstrealisering. Helseplattformen er vurdert som ei framtidsretta journalløysing. Løysinga er utforma for å kunne integrerast med andre system og for å støtte relevante krav og føringar. Vidare inneheld plattforma funksjonalitet som kan leggje til rette for bruk av avanserte analysemetodar, herunder kunstig intelligens (KI), der dette er formålstenleg og i samsvar med gjeldande regelverk. Erfaringane så langt tilseier at HP er svært driftssikker (svært lite nedetid) og har gode beredskapsløysingar. Som del av innføringa er det gjennomført betydelege investeringar i IKT-infrastruktur og -utstyr. Tilsette har mellom anna fått mobiltelefonar som kan nyttast til å lese, bestille og dokumentere i HP, med sikte på å leggje til rette for effektiv, mobil arbeidsflyt i pasientnære tenester. Eit hovudmål med HP var å understøtte visjonen «ein innbyggar, ein journal». Sjølv om ikkje alle kommunar nyttar løysinga og få fastlegar bruker HP, vert det rapportert om gevinstar der systemet er teke i bruk. Dette gjeld som nemnt ambulansetenesta og legevakter. I kommunar som nyttar løysinga har HP styrkja oppfølginga av pasientar med kroniske sjukdomar og gitt meir samanhengande pasientforløp. Ei sentral utfordring i den daglege drifta av HP er brukarvenlegheita, særleg for legar og merkantilt personell. Det vert arbeidd systematisk med forbetringar, mellom anna gjennom Program for brukarvenlegheit og optimalisering i regi av Helse Midt-Norge (HMN). Samstundes er det viktig å merke seg at HP inneber ei gjennomgripande endring i dokumentasjonspraksis, og at omstilling frå etablerte arbeidsprosessar til nye rutinar krev tid. Føretaka si erfaring er at yngre nytilsette som ikkje har arbeidd etter tidlegare prosessar, ofte opplever færre utfordringar med opplæring og bruk av HP. Sjukepleiarar, som er den største yrkesgruppa, har fått fleire forbetringar i løysinga og rapporterer generelt om betre tilfredsheit. Eit område som godt illustrerer kor samansett HP er for våre tilsette, er legemiddelområdet. Dei fleste tilsette syns dette er vanskeleg og tidskrevjande å få heilt korrekt til i HP. Samtidig har vi med HP fått innført lukka legemiddelsløyfe og varsling ved moglege feilmedisineringar, som i stor grad har løfta pasienttryggleiken. Vidare får vi løpande rapportering på legemiddel-samstemming, og her er truleg helseføretaka i HMN i norgestoppen. HP legger også godt til rette for innføringa av PLL (pasientens legemiddelliste). På den utfordande sida medførte HP at vi gikk frå medisinkurve på papir til elektronisk medisinkurve over natta, noko som i seg sjølv er ei enorm endring. Dei tilsette kan gjøre mykje av legemiddelarbeidet på mobilen, noko som er ei klar forbetring, men i sum må HP forbetrast før dette blir så godt som vi ønsker det. I dette ligger også at nasjonale løysingar må forbetrast. Helseplattformen var ei planlagt investering, men meirkostnadane ved innføring blei høgare enn berekna. Dette har bidratt til HMR og HNT sine store økonomiske utfordringar, men HP er ikkje årsaka åleine. Innanfor den samla IKT-investeringa er det altså gjort mykje på infrastruktur og utstyr som f.eks. innføring av mobilar som arbeidsverktøy, noko som har forbetra utviklingsmoglegheitene våre. Det har kome mange rapportar om Helseplattformen, her kan nemnast Helsetilsynet, BCG, KPMG, m.fl. HMR og HNT vil understreke at dette er rapportar som i stor grad såg på innføringa ved St. Olavs hospital i 2022 og kor avvika enten er retta eller har pågåande tiltak. Meir ferske rapportar som f.eks. Vista Analyse gir eit betre bilde av no situasjonen med HP, men igjen, den bygger også mykje på fakta/tal frå innføringa Trondheim kommune og St. Olavs hospital. Arbeidsmiljøundersøkinga ForBetring for 2026 er akkurat klar, og det store bildet for HMR er at de tilsette er meir fornøgde med HP enn for 1 år sidan og følgjer same trend som på St. Olavs hospital. Mange er begeistra for pasientportalen HelsaMi, og tal viser at denne blir svært mykje brukt av pasientane våre. Der deler vi mykje av dokumentasjonen med pasientane og mange prøvesvar blir delt i sanntid. Oppsummering HMR og HNT er svært bekymra for ulempene ei beslutning om avvikling vil gi. Erfaringane frå HP-innføringa tilseier at eit journalskifte no vil krevje fleire år med førebuing og implementering, med tilsvarande konsekvensar for pasientbehandling, drift, arbeidsmiljø og økonomi. HMR og HNT meiner at dagens utfordringar med brukarvenlegheit, særleg for legegruppa, må løysast gjennom vidare forbetring og optimalisering av eksisterande løysing. På denne bakgrunnen er HMR og HNT si samla vurdering at ei avvikling av Helseplattformen på noverande tidspunkt inneber høg risiko. Føretaka meiner det ville være langt betre om det blei stabilitet slik at føretaka gjennom vidare utvikling av eksisterande løysing, kunne arbeidde mot mål om betre brukarvenlegheit, auka gevinstrealisering og styrkt pasientbehandling.

Helseplattformen AS ble etablert i 2019 og er eid av Helse Midt-Norge RHF (60 prosent) og 34 kommuner (40 prosent). Selskapet har ansvar for utvikling, drift og forvaltning av felles journalløsning i Midt-Norge. Vi ønsker med dette å bidra med et faktabasert grunnlag for komiteens vurdering av forslaget. Vår vurdering er at å videreutvikle Helseplattformen vil gi bedre pasientsikkerhet, samhandling og ressursutnyttelse enn å avvikle løsningen. Status Helseplattformen brukes av alle sykehus, 34 kommuner, 2 legevakter og 2 fastlegekontorer i Trøndelag og Møre og Romsdal (heretter Midt-Norge). Nær 40 000 ansatte i helsetjenesten har Helseplattformen som sitt daglige arbeidsverktøy. 511 000 innbyggere har tatt i bruk HelsaMi. Helseplattformen har erstattet mer enn 50 systemer i helseforetak og kommunehelsetjenesten, og løsningen er integrert med 200 systemer, deriblant nasjonale løsninger. Samhandling og helhetlige pasientforløp Forslagsstillerne hevder at Helseplattformen er et system som gir betydelig fare for at informasjon forsvinner eller ikke kommer dit den skal. Erfaringene fra Midt-Norge viser at felles pasientjournal gjør informasjonen vesentlig mer tilgjengelig for de som trenger den. Helseplattformen er tilgjengelig for hele helsetjenesten – fra fastlege, helsestasjon og hjemmetjeneste til sykehjem og sykehus. Kommuner og sykehus har tilgang til samme pasientinformasjon. Med felles løsning slipper helsepersonell å kopiere og innhente opplysninger fra hverandre manuelt. Pasienter slipper å huske eller bære med seg informasjon mellom behandlingssteder. Det gir bedre koordinering, særlig i overganger som ved utskrivelse fra sykehus. Det igjen gir mer effektive pasientforløp, færre unødvendige liggedøgn og bedre ressursutnyttelse. Betydningen av dette ble også påpekt av Riksrevisjonen, som anbefalte Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Helse Midt-Norge RHF og kommunene å sikre god informasjonsflyt om pasienter, først og fremst ved å legge til rette for størst mulig oppslutning om Helseplattformen fra kommuner, fastleger og avtalespesialister. Løser ikke de nasjonale tjenestene samhandlingsbehovet? I forslaget står det at Norsk Helsenett løser samhandlingsbehovene, og at Helse Midt-Norge står utenfor. Det stemmer ikke. Det er ingen motsetning mellom nasjonale e-helseløsninger og Helseplattformen – de utfyller hverandre. Helseplattformen er integrert med de samme tjenestene fra Norsk Helsenett som de andre helseregionene. Elektronisk meldingsutveksling er en sentral del av samhandlingsinfrastrukturen og kommunikasjon mellom aktører på tvers av tjenestenivåer i helsesektoren. Helseplattformen bruker også disse løsningene. I tillegg kommer utvidet verdi av deling av informasjon i sanntid basert på behov styrt av helsepersonells rolle og arbeidskontekst. Det sendes altså ikke kopier av informasjon mellom aktører, men helsepersonell jobber i den samme løsningen. For eksempel finnes det én felles legemiddelliste i Helseplattformen som oppdateres av behandler som til enhver tid jobber med pasienten. Gjennom dette oppnås målet om én autoritativ liste over pasientens legemidler, som er helt i tråd med myndighetenes mål gjennom det nasjonale prosjektet Pasientens legemiddelliste (PLL). Det finnes i dag ingen løsning i det norske markedet som kan erstatte Helseplattformen som samhandlingsarena for kommuner og helseforetak. Effektivisering med Helseplattformen Erfaringene fra Midt-Norge viser tydelige effektivitetsgevinster i samhandlingsløsningene som ligger i Helseplattformen. Her er noen eksempler: Kommunikasjon om pasienter har strenge krav til informasjonssikkerhet. Før Helseplattformen var klinikere i stor grad henvist til telefon og møter for toveis-kommunikasjon om pasienter på tvers av helsetjenestene. Med «sikker chat» i Helseplattformen kan helsepersonell kommunisere trygt og effektivt – internt og på tvers av kommuner og sykehus. I 2025 ble det sendt 4,6 millioner meldinger, og Helseplattformen har blitt den primære kanalen for dialog mellom virksomhetene. Sikker chat er innebygd i mobile enheter, og det er direkte kobling mellom chat og pasientjournal. Eksempler på andre områder der Helseplattformen har gitt målbar effektivisering: Styrket samhandling mellom sykehus og kommuner har gitt 30 prosent færre reinnleggelser i regionen for pasientgruppen over 75 år. Trondheim kommune har dokumentert at de i 2025 realiserte 25 millioner kroner i sparte tidstyver gjennom bruk av Helseplattformen. Flere pasienter møter til avtalt time etter innføring av Helseplattformen. Samlet for alle helseforetak og kommuner er ikke møtt-andelen redusert med 22 prosent de siste tre årene. Dette er dokumentert av kommunene selv og av Vista analyse i rapporten «Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen» fra 2025. Status for tekniske feil og mangler I forslaget hevdes det at Helseplattformen har ført til mange farlige situasjoner og at det er betydelig fare for at viktig informasjon forsvinner eller ikke kommer dit den skal. Det er en alvorlig påstand som ikke er dokumentert. Oss bekjent har det aldri forsvunnet data. Det er riktig at innføringen var utfordrende – særlig i 2022 da Trondheim kommune og St. Olavs hospital tok i bruk løsningen. Antall feil og henvendelser til brukerstøtte har gått betydelig ned. Ved St. Olavs hospital er antallet brukerhenvendelser nær halvert årlig siden 2023. Samtidig er den tekniske stabiliteten svært høy. I 2025 hadde løsningen ingen uplanlagt nedetid. Vi har styrket rutiner for overvåking og feiloppfølging. Disse fungerer godt i dag. Feil som kan påvirke pasientsikkerheten, tas på største alvor og håndteres raskt og systematisk. Brukervennlighet Forslagsstillerne peker på utfordringer knyttet til brukergrensesnitt og arbeidsflyt. Vi er enige i at brukervennligheten må bli bedre. Arbeidet med brukervennlighet tas på største alvor. Helseplattformen AS har etablert et tettere samarbeid med helsetjenesten for å forbedre løsningen. I tett dialog med helsepersonell jobbes det systematisk med dette innen alle fagfelt. Basert på behandlernes innspill gjøres det tilpasninger, særlig rettet mot leger. Eksempler på arbeid som er gjort er å fjerne unødvendig informasjon, samle ting på ett sted og gjøre systemet mer intuitivt. Det gir færre klikk og mindre frustrasjon, og det gagner i siste instans pasientene. I tillegg jobber Helseplattformen med mer grunnleggende og større forbedringer. Noen av tilbakemeldingene er at ansatte gjennom dette arbeidet får en bedre forståelse av systemet, i tillegg til nye og nyttige verktøy. Mange har oppdaget at funksjoner de trodde manglet, egentlig var der hele tiden, men at de aldri hadde fått skikkelig opplæring. Epic Helseplattformen er bygget på Epic. Epic brukes av over 3000 sykehus over hele verden og får stadig større utbredelse i Europa. Noen av verdens aller beste sykehus bruker Epic. Inkludert i avtalen med Epic er tilgang til ny funksjonalitet basert på behov og ideer fra brukere over hele verden. Alle pasientdata fra Helseplattformen er lagret på Helse Midt-Norges servere. Epic har ikke tilgang til å hente ut eller behandle helsedata fra Helseplattformen. Veien videre Det er gjort et stort arbeid i Midt-Norge med standardisering og samarbeid på tvers av aktører med mål om høy kvalitet i pasientbehandlingen og god ressursutnyttelse. Gjennom et samlet kompetansemiljø og samme struktur på data, løser vi krav på vegne av alle, for eksempel vist gjennom at vi var de første til å levere daglige data fra skole- og helsestasjonstjenesten til Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), og nå også på kommunale tjenestevedtak. SNOMED-CT som felles terminologi er allerede innført og i tråd med føringen fra European Health Data Space (EHDS). Gjennom vårt fokus på strukturerte data og datakvalitet, vil vi være godt rigget for å ta i bruk kunstig intelligens på flere områder om kort tid.

Dokument 8:155 S (2025-2026): Om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer Den pågående helseøkonomiske debatten om tall- og faktagrunnlag for kostnader tilknyttet videreføring eller avvikling av Helseplattformen viser tydelig behovet for en grundig analyse. Legeforeningen mener at faktagrunnlaget per i dag er for usikkert til å fatte en så vektig beslutning som å avvikle Helseplattformen. Legeforeningen har over tid pekt på store problemer med Helseplattformen. Til tross for enkelte forbedringer, forteller majoriteten av våre medlemmer fortsatt om tidstap, frustrasjon og systemer som ikke støtter klinisk arbeid godt nok. Helsedirektoratets undersøkelse "Helsepersonellundersøkelsen 2025" viser fortsatt store utfordringer blant brukere av Helseplattformen i Midt-Norge, da helsepersonellet scorer markant dårligere enn andre regioner.[1] Et særlig fremtredende problem er legemiddelmodulen som er lite brukervennlig, uoversiktlig og ineffektiv. Mest alvorlig er risikoen for alvorlige hendelser knyttet til informasjonsflyt og medisineringsfeil. Også fastleger som samhandler digitalt med Helseplattformen opplever utfordringer. De utredningene som så langt er gjort, har ikke opplyst saken godt nok. Det gjelder også etter Riksrevisjonens rapport fra 2024, som slo fast at planleggingen, organiseringen og innføringen av Helseplattformen var sterkt kritikkverdig, og at innføringen ved St. Olavs hospital og i Trondheim kommune truet pasientsikkerheten og reduserte effektiviteten i pasientbehandlingen. Legeforeningen er enig i at journalsystemer må moderniseres trinnvis. Moduler og delsystemer må kunne byttes ut når de ikke fungerer godt nok. Det er usikkert om Helseplattformen er egnet for et slikt moderniseringsløp. Legeforeningen mener derfor at det fremdeles er behov for en uavhengig, samfunnsøkonomisk utredning som vurderer forbedring opp mot utskifting, og som ser på kostnader, risiko, pasientsikkerhet, arbeidsmiljø og gjennomførbarhet. En slik utredning må også inneholde en bred helsepersonellundersøkelse for å samle et representativt faktagrunnlag fra klinikernes arbeidshverdag. Undersøkelsene må sammenligne disse variablene med tilsvarende forhold i de andre helseregionene. Utredningen må videre gi svar på alternativkostnader og skissere handlingsrettede alternativer med tilhørende kostnadsestimater og konsekvenser for pasientsikkerhet, kvalitet, brukervennlighet, arbeidsbelastning og samhandling. [1] Helsedirektoratet (2026): https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/helsepersonellundersokelsen-om-digitalisering-i-helse-og-omsorgstjenesten-2025-bruk-av-holdninger-til-og-tilfredshet-med-digitale-helsetjenester

Nord-Trøndelag legeforening representerer leger i både sykehus, kommunehelsetjeneste og allmennpraksis. Erfaringene på tvers av nivåene er sammensatte, men det er bred enighet om at Helseplattformen i dag ikke fungerer godt nok som arbeidsverktøy i klinisk praksis. Dette gjelder både løsningen i sykehusene, for fastlegene og for samhandlingen mellom nivåene. Dette er ikke en kritikk av digitalisering eller moderne journalsystemer som sådan. Tvert imot er gode IKT-løsninger en forutsetning for kvalitet, samhandling og effektiv ressursbruk i helsetjenesten. Nettopp derfor er det nødvendig å være ærlig om konsekvensene når et så stort prosjekt ikke utvikler seg som forutsatt. Ambisjonen om «én innbygger – én journal» har vært sentral. Samtidig står Midt-Norge i en situasjon der regionen har valgt en løsning som skiller seg fra resten av landet, og der store deler av helsetjenesten fortsatt ikke er fullt integrert i systemet. Dermed er også flere av de forventede gevinstene usikre eller bare delvis realisert. Det som derimot er sikkert, er at kostnadene ved innføringen av Helseplattformen har blitt langt høyere enn forutsatt. Dette har allerede fått store økonomiske konsekvenser for Helse Midt-Norge. Og disse konsekvensene er ikke bare historiske – de påvirker helsetjenesten her og nå. Det mest alvorlige er at regionen allerede har for lite økonomisk handlingsrom til å gjennomføre nødvendige omstillinger for fremtiden. Helsetjenesten må kontinuerlig utvikles. Nye behov, nye arbeidsformer og nye behandlingsmuligheter gjør det nødvendig å investere i tiltak som på sikt kan gi bedre drift, bedre kapasitetsutnyttelse og bedre pasienttilbud. Eksempler på dette er større strukturelle og organisatoriske endringer, som utviklingen av akuttmottakene ved sykehusene i Namsos og Levanger. Problemet i dagens situasjon er at det økonomiske presset er blitt så stort at helseforetakene i for stor grad tvinges til å prioritere tiltak som gir rask budsjetteffekt, fremfor tiltak som gir større gevinster over tid. Resultatet kan bli det som på folkemunne beskrives som å «spare seg til fant» – løsninger som fremstår nødvendige på kort sikt, men som på lengre sikt kan vise seg både dyrere og dårligere. Dette er en svært uheldig situasjon for helsetjenesten i Midt-Norge. Det svekker ikke bare dagens handlingsrom, men også evnen til å bygge en mer bærekraftig helsetjeneste for fremtiden. Samtidig er det viktig å være tydelig på at de forventede gevinstene knyttet til samhandling i begrenset grad er realisert. I store deler av regionen benytter fortsatt kommuner og fastleger andre journalsystemer enn sykehusene, noe som reduserer de gevinstene som var forutsatt. Riksrevisjonen peker også på at samhandlingsgevinstene svekkes når store deler av tjenesten ikke bruker løsningen. Samtidig er det etablert løsninger som gir tilgang til oppdatert informasjon på tvers, blant annet gjennom Helseplattformen Link. Dette endrer likevel ikke hovedbildet: at ambisjonene om sømløs samhandling ikke er realisert, og at nytten av investeringen dermed er lavere enn forutsatt. Fastlegenes egne erfaringer bekrefter at samhandlingsgevinstene ikke er realisert. Nord-Trøndelag allmennlegeforening gjennomførte i samarbeid med søsterforeningene i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal en felles spørreundersøkelse blant fastlegene i 2025, som ble gjentatt i 2026. Tallene er entydige og har knapt beveget seg: 88 prosent av fastlegene rapporterer fortsatt merarbeid som følge av Helseplattformen, 87 prosent vurderer epikrisekvaliteten som dårligere enn før, og 69 prosent opplever feil i den digitale kommunikasjonen med sykehuset – over halvparten ukentlig. Fordelingen av tidsbruk er nærmest identisk med året før: over halvparten bruker mellom én og tre ekstra timer i uken, mens nærmere 15 prosent bruker tre timer eller mer. Til sammen representerer dette hundrevis av legetimer hver eneste uke – tid som ikke går til pasientene. Dette er reelle kostnader som ikke fanges opp i de offisielle evalueringene, som i hovedsak måler effekter inne på sykehuset. Bildet forsterkes av at avviksmeldingssystemet ikke fungerer etter hensikten. Når problemene ikke registreres, ser de mindre ut enn de er – og beslutningstakere får et skjevt grunnlag. Vi mener at det må tas to prinsipielt viktige grep. For det første må Helse Midt-Norge kompenseres for de ekstra kostnadene regionen allerede er påført gjennom innføringen av Helseplattformen. Uten en slik kompensasjon vil regionen fortsatt stå i en situasjon der nødvendige omstillinger utsettes eller nedskaleres fordi det økonomiske grunnlaget mangler. For det andre må det gjennomføres en åpen og uavhengig samfunnsøkonomisk analyse av videreføring av Helseplattformen opp mot alternative løsninger. En slik analyse må omfatte kostnader, gevinster og konsekvenser for pasientbehandling, organisering og arbeidsbelastning. Utredning av alternative løsninger, herunder muligheten for et fremtidig systemskifte, må inngå som en del av dette kunnskapsgrunnlaget. Først når dette foreligger, kan det tas stilling til om og hvordan en eventuell overgang til et nytt journalsystem bør gjennomføres. Den samfunnsøkonomiske analysen som kreves, må også vurdere langsiktig digital suverenitet og nasjonal kontroll over helsedata. Dette er et hensyn som har fått økt vekt i den nasjonale sikkerhetspolitiske debatten, som må hensyntas når fremtidig journalarkitektur skal besluttes. Samtidig er det avgjørende at dette arbeidet gjennomføres så raskt som mulig. Langvarig usikkerhet om fremtidig løsning er i seg selv en belastning for helsetjenesten. Den gjør det vanskeligere å planlegge og gjennomføre nødvendige omstillinger, og svekker forutsigbarheten for både ansatte og ledelse. Helseplattformen har ført til økt belastning på de ansatte og det har stedvis vært vanskelig å rekruttere nødvendig personell. En avklaring må derfor skje innenfor en tidsramme som er forsvarlig, men som samtidig gir nødvendig fremdrift. Dette er et politisk ansvar. Når et prosjekt av denne størrelsen ikke leverer som forutsatt, kan ikke konsekvensene bli at pasienttilbudet i én region svekkes, samtidig som den samme regionen forventes å bære kostnadene både for det som allerede er tapt og for en eventuell ny løsning. Nord-Trøndelag legeforening mener derfor at det må være et klart politisk ansvar å sikre to ting: at Midt-Norge kompenseres for de økonomiske belastningene regionen allerede er påført, og at en videre prosess mot fremtidige løsninger finansieres på en måte som ikke går ut over pasientbehandlingen. Pasienttilbudet i Midt-Norge kan ikke være finansieringskilden verken for et mislykket prosjekt eller for oppryddingen etter det.

Høringsnotat fra professor Dag Svanæs, NTNU Innledning Dette høringsnotatet reflekterer mine faglige betraktninger om Helseplattformen og brukervennlighet. Jeg representerer følgelig ikke NTNU som organisasjon i denne høringen. Min motivasjon for å bidra til høringen er for å kunne formidle forskningsbasert kunnskap om Helseplattformen og brukervennlighet, slik at beslutningstagerne på Stortinget har et best mulig beslutningsgrunnlag. Jeg er professor ved institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU i Trondheim, med brukervennlighet og brukermedvirkning i store IT-systemer som forskningsområde. Siden 2019 har jeg ledet et forskningsprosjekt som har studert brukervennlighet og brukermedvirkning i den lokale tilpasningen av Helseplattformen. Jeg har i tillegg veiledet kommunene i Midt-Norge som ikke valgte Helseplattformen om hvordan man kan ivareta brukervennligheten i en anbudsbasert anskaffelse av nytt journalsystem. Representantforslagets tittel har to deler (1) “å avvikle Helseplattformen” og (2) “å sørge for brukervennlige journalsystemer”. I forhold til del én, kan jeg dessverre ikke gi en forskningsbasert anbefaling om hvorvidt Helseplattformen bør avvikles, ettersom det mangler en uavhengig samfunnsøkonomisk analyse. Det jeg derimot kan si noe om er del to - hva som skal til for å gjøre et journalsystem brukervennlig. I tillegg kan jeg si noe om brukervennligheten i Helseplattformen og mulighetene for å gjøre Helseplattformen mer brukervennlig. Hva er brukervennlighet? En viktig innsikt i informatikkfaget er at et IT-system har liten verdi for en organisasjon og dens ansatte i seg selv, som kode. IT-systemet er et verktøy for å realisere organisasjonens mål. Verdien av IT-systemet skapes gjennom bruk, og det er derfor viktig at det er brukervennlig. Brukervennlighet er definert i en ISO- og norsk standard, og angir i hvilken grad bestemte brukere får til å anvende et IT-system for å få utført bestemte oppgaver i en gitt sammenheng. Det betyr at et IT-system som har god brukervennlighet for én gruppe brukere i én sammenheng, f.eks. amerikanske leger i USA, ikke nødvendigvis har god brukervennlighet for andre brukere i andre sammenhenger, for eksempel norske leger i norsk helsevesen. Brukervennligheten er ikke en egenskap med IT-systemet, men en relasjon mellom IT-systemet og brukssammenhengen. Med denne definisjonen som utgangspunkt er det viktig at brukervennlighet måles i forhold til faktisk bruk. Design av god brukervennlighet krever følgelig inngående kunnskap om hvem som skal bruke systemet, deres arbeidspraksis, og sammenhengen bruken skjer i. Dårlig brukervennlighet har negative konsekvenser for produktivitet (tidstyver), trivsel og arbeidsmiljø. Innen helse og velferd er det i tillegg en klar sammenheng mellom brukervennlighet og pasientsikkerhet. Dårlig brukervennlighet skaper situasjoner som øker sannsynligheten for uønskede hendelser, f.eks. feilmedisinering. Er Helseplattformen brukervennlig? Både Riksrevisjonens rapport og uavhengige forskningsundersøkelser har avdekket store mangler med Helseplattformens brukervennlighet. I tillegg konkluderte Helsetilsynet at Helseplattformen i innføringsfasen utgjorde en trussel mot pasientsikkerheten. Helseplattformens brukervennlighet har blitt noe bedre, men de siste forskningsrapportene viser at det er langt igjen før Helseplattformen får samme brukervennlighet som de andre IT-løsningene i norsk helsevesen. Jeg mener det finnes belegg for å si at Helseplattformen fremdeles har lav brukervennlighet, spesielt i spesialisthelsetjenesten. Er det vanskelig å gjøre Helseplattformen brukervennlig? Det har vist seg vanskelig å gjøre Helseplattformen brukervennlig, selv når man har identifisert problemene. Grunnen til dette er at Helseplattformen ikke er laget fra grunnen av for norske forhold, men er en tilpasning av et amerikansk journalsystem fra Epic Systems som bygger på en teknologisk grunnmur fra 1990-tallet. Det gjør at visse ting i IT-systemet kan endres, mens en rekke endringsønsker ikke lett lar seg realisere. Epic-systemets manglende formbarhet kom fram som en utbredt frustrasjon hos helsearbeiderne som deltok i den lokale tilpasningen. Som en av helsearbeiderne vi intervjuet i vårt forskningsprosjekt uttrykte det: “ Vi endte opp med en dårligere løsning enn vi kunne ha fått dersom systemet hadde vært mer fleksibelt ”. Vår konklusjon er at det på grunn av en lite fleksibel teknologisk grunnmur, er svært krevende å gjøre Helseplattformen brukervennlig for norske forhold. Hva som skal til for å gjøre et journalsystem brukervennlig? Beste praksis innen design og utvikling av IT-systemer, også for helse- og velferdsområdet, er å utvikle systemene i nær dialog med brukerne. Det innebærer raske iterasjoner med (1) å forstå brukernes behov, (2) lage forslag til løsninger, og (3) teste ut disse i praksis, for så å gjenta. Denne metodikken, som er nedfelt som en ISO- og norsk standard, sikrer god brukervennlighet når man bygger systemet fra bunnen innomhus og har kontroll på alle deler av IT-utviklingen. I store deler av offentlig sektor er man avhengig av å kjøpe ferdige eller halvferdige IT-systemer, som så tilpasses lokale behov, slik det ble gjort med Helseplattformen. Slike offentlige anskaffelser skjer gjennom forskjellige typer anbudsprosesser, der det er viktig at bestiller har nødvendig kompetanse til å vurdere kvaliteten på de tilbudte produktene. Dette har vist seg å være et problem i forhold til brukervennlighet, ettersom det er vanskelig å vurdere et IT-systems faktiske brukervennlighet kun ut ifra tilbydernes skriftlige og muntlige presentasjoner. For å bøte på denne mangelen kan man gjennomføre brukertester med lokale helsearbeidere som en tellende del av anskaffelsesprosessen. Vår forskningsgruppe ved NTNU hadde i 2016 i samarbeid med anskaffelsesorganisasjonen for Helseplattformen et konkret forslag på bordet om å gjennomføre brukertesting som del av anskaffelsen. Dette var altså tre år før leverandøren Epic ble valgt i 2019. Helse Midt-Norge RHF avviste dette forslaget i 2016, og valgte altså bevisst å ikke gjennomføre brukertester som del av anskaffelsen av Helseplattformen. Vi fikk aldri noen begrunnelse. Hvilke erfaringer har man med brukertesting som del av offentlige IT-anskaffelser? Vår forskningsgruppe ved NTNU har veiledet de fire kommunene i Midt-Norge som ikke valgte Helseplattformen om hvordan man kan gjøre brukertester i anskaffelsesprosessen. Erfaringene fra Stjørdal kommune med brukertesting i anskaffelsen av ny pasientjournal har vært meget positive. Brukertestene av tre tilbudte IT-systemer ble gjennomført i fjor høst med 24 lokale brukere, og kontrakt med leverandøren som vant anbudet (norske Aidn) ble underskrevet i februar i år. En lignende prosess med brukertesting har blitt gjennomført i Stavanger kommune. Vår forskningsgruppe ved NTNU har samarbeid med KS og Helsedirektoratet om hvordan man bringer disse erfaringene med brukertester videre, og vi vil ha en sesjon på Arendalsuka i år om dette. Anbefalinger for å sikre brukervennligheten dersom man avvikler Helseplattformen Dersom man velger å avvikle Helseplattformen, er det viktig at det gjøres et systematisk arbeid med å planlegge og gjennomføre brukertester som en tellende del av anskaffelsesprosessen for de IT-systemene som skal erstatte Helseplattformen. I tillegg er det viktig at kravet om brukervennlighet er tydelig forankret i ledelsen i anskaffelsesorganisasjonen og i det regionale helseforetaket.

Innledning Norsk Sykepleierforbund (NSF) organiserer sykepleiere i både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og representerer en yrkesgruppe som er helt sentral i pasientforløp, kontinuitet og kvalitet i helsetjenestene. I denne høringen har NSF valgt å legge betydelig vekt på erfaringene til sykepleiere og spesialsykepleiere tett på den kliniske hverdagen. Våre tillitsvalgte i Helse Midt-Norge er samstemte i sitt råd: De ønsker ikke en avvikling av Helseplattformen på nåværende tidspunkt. Helseplattformen har hatt alvorlige og dokumenterte problemer særlig i forbindelse med innføringsprosessen, brukervennlighet og arbeidsbelastning. Systemet har fortsatt betydelige svakheter og utfordringer. Særlig merkes dette i de delene av Helse Midt-Norge hvor systemet relativt nylig er tatt i bruk, i form av økt tidsbruk, redusert opplevd kontroll og stor belastning. Mange opplever informasjonsmengden som overveldende, med redusert effektivitet som følge. Legemiddelmodulen trekkes særlig frem som problematisk. Manglende tillit til informasjonen i legemiddellister fører til dobbeltarbeid og bruk av parallelle systemer. Det er krevende å finne relevant informasjon, og det er uklarheter knyttet til hvor informasjon skal dokumenteres. Kritikken er reell og legitim, og må tas på alvor i det videre arbeidet med systemet. Likevel mener vi at en avvikling nå vil innebære høy risiko for både pasientsikkerhet, arbeidsmiljø og videre digital utvikling av helsetjenestene. Behov for stabilitet og ro for ansatte Et sentralt poeng for NSF er at helsepersonell nå trenger stabilitet og forutsigbarhet. De siste årene har vært preget av omfattende omstillinger, både organisatorisk og teknologisk. Helsetjenestene er allerede presset på bemanning, høyt sykefravær og rekrutteringsutfordringer. En avvikling av Helseplattformen uten en konkret, finansiert og realistisk plan for hva som skal erstatte systemet, vil innebære en langvarig overgangsfase med nye anbud, midlertidige løsninger og omfattende dobbeltarbeid. Dette vil legge ytterligere belastning på ansatte og øke risikoen for at erfarent helsepersonell velger å forlate tjenesten. NSF mener at det vil være uforsvarlig å vedta en avvikling uten at konsekvensene for arbeidsmiljø, pasientsikkerhet, drift og økonomi er grundig utredet og håndtert. Helseplattformen som verktøy for informasjonsdeling Sykepleietjenesten er fundamentalt avhengig av god informasjonsdeling. NSF vil understreke at det i dag ikke foreligger modne alternativer som kan erstatte Helseplattformens sammenhengende tilgang til pasientinformasjon på tvers av tjenestenivåer. Strategien med å koble sammen flere eksisterende systemer, slik resten av landet har valgt, har ikke levert tilstrekkelig funksjonalitet for sømløs informasjonsflyt, og er fortsatt preget av manglende standardisering og fragmenterte løsninger. Dersom man skulle gå bort fra Helseplattformen og i stedet bygge på en «Best of Breed»- tilnærming, vil dette forutsette en langt sterkere nasjonal styring og standardisering enn det vi har i dag. Det gjelder særlig standarder for strukturert dokumentasjon, kodeverk og sikker datautveksling. Uten dette vil fragmentering og informasjonsbrudd bestå og være til ulempe for pasientene og helsepersonellet. NSF mener derfor at problemene knyttet til Helseplattformen nå ikke først og fremst kan løses gjennom avvikling, men gjennom målrettet forbedring og tydelig prioritering av kliniske behov. Erfaringer fra kommunehelsetjenesten Oppdatert informasjon og bedre oversikt over pasientforløp Bedre forberedelser av pasientmottak ved overflyttinger fra sykehus Bedre ressursbruk som følge av god informasjonstilgang Bedre samhandling med sykehus og andre kommuner Økonomisk gevinst knyttet til utskrivningsklare pasienter Bedre kvalitet som følge av felles rutiner, prosedyrer og standarder Mobil enhet øker effektivitet og reduserer risiko for reinnleggelser Erfaringer fra spesialisthelsetjenesten Sykepleiere i spesialisthelsetjenesten fremhever også fordeler: Mer helhetlig informasjonsflyt i sanntid på tvers av virksomheter og behandlingsnivåer Legemiddelsikkerhet og redusert tidsbruk ved korrekt skanning Tydeliggjøring av ansvar, oppgaver og dokumentasjonskrav Strukturert dokumentasjon og pleietyngdemåling Bruk av standardisert terminologi som ICNP og SNOMED CT har gjort det mulig å fatte datadrevne beslutninger i arbeid med kvalitetsforbedring, pleietyngdemåling og ressursstyring. Pleietyngdemåling gjør det mulig å planlegge bemanning bedre. Personell kan flyttes mellom enheter for å bemanne med riktig kompetanse der det trengs, og pasienter kan fordeles bedre slik at arbeidsbelastningen blir jevnere for de som er på jobb. Behov for forenkling av Helseplattformen NSF deler vurderingen om at ambisjonene for Helseplattformen har vært og er svært høye. Systemet rommer store mengder funksjonalitet, juridiske føringer og detaljerte registreringskrav. Dette bidrar til kompleksitet og oppleves som krevende i klinisk praksis. Det er fortsatt store behov for opplæring og støtte for brukere av Helseplattformen. Våre medlemmer rapporterer om at Det tar lang tid å få svar når de melder om behov for forbedringer, og lang tid før utbedringer faktisk skjer Noen enheter bruker systemet feil fordi de ikke har fått god nok opplæring Det er rot med legemiddellister Det er behov for forenkling av brukerflate og arbeidsprosesser, og en tydeligere prioritering av funksjoner som støtter pasientnært arbeid. Vi mener at sykepleieres behov for forenkling og forbedring ikke har kommet på prioriteringslista i tilstrekkelig grad. Dette må rettes opp i det pågående forbedringsarbeidet og både sykehus og kommuner må inkluderes i det. Avsluttende vurdering Helseplattformen har vært, og er, forbundet med store utfordringer. Samtidig tilsier det samlede kunnskapsgrunnlaget at en avvikling nå vil innebære høy risiko. En kontrollert videreføring, med tydelige krav til forenkling, forbedring, brukermedvirkning og prioritering av kliniske behov gir bedre forutsetninger for pasientsikkerhet, arbeidsmiljø og bærekraft i helsetjenestene. En avvikling av Helseplattformen uten et klart definert og bedre alternativ vil påføre våre medlemmer en betydelig og langvarig merbelastning, og innebære en uakseptabel risiko for både pasientsikkerhet og stabil drift i helsetjenestene. NSF anbefaler derfor at Stortinget ikke vedtar forslaget om å avvikle Helseplattformen nå, men i stedet legger til rette for målrettet forbedring, forenkling og stabil videreutvikling av systemet. En forutsetning er langt sterkere involvering av klinikere og særlig sykepleiere i det videre arbeidet.

På vegne av styret i det kommunale oppgavefellesskapet for Helseplattformen, som representerer 34 kommuner i Midt-Norge, fraråder vi forslaget om avvikling på det sterkeste. En avvikling vil ignorere kommunenes investeringer på nærmere 1,5 milliarder kroner og ta bort den eneste fungerende samhandlingsløsningen mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste i Norge. Dette vil også undergrave den regionale samhandlingen mellom aktørene som har vært en sentral del av arbeidet rundt Helseplattformen siden 2015. Representantforslaget er slik det er formulert utelukkende innrettet mot spesialisthelsetjenesten og overser fullstendig konsekvensene en avvikling vil få for store deler av primærhelsetjenesten. Forslagsstillerne begrunner avviklingen med at Helseplattformen kan erstattes av et «velfungerende marked». Dette markedet eksisterer ikke for kommunehelsetjenesten i dag. Andre tilgjengelige løsninger er primært elektroniske journalsystemer som ikke ivaretar de omfattende samhandlingsbehovene på tvers av sykehus og kommune. NHN tilbyr delingstjenester, men ikke fullverdige journalløsninger. Ved å avvike plattformen, tvinges kommunene tilbake til fragmenterte løsninger, og mer manuell informasjonsutveksling. Et eventuelt bytte til nye systemer vil tidligst kunne realiseres rundt 2030, på det verst tenkelige tidspunktet gitt den varslede helsepersonellmangelen. Å tvinge gjennom en avvikling vil påføre kommunene anslagsvis 1,5 milliarder kroner i tapte investeringer, i tillegg til store uavklarte utgifter knyttet til anskaffelse, opplæring og drift av nye systemer. Kommunene eier 40 % av Helseplattformen AS og har derfor en sterk juridisk stilling hvor de kan motsette seg avvikling av selskapet. Dersom staten gjennomfører en instruks om avvikling overfor helseforetakene, skyves en enorm økonomisk risiko over på kommunene. Under slike omstendigheter vil kommunene kreve at det økonomiske tapet kompenseres fullt ut av staten. Helseplattformen er nå et system i modning hvor fordelene oppleves daglig av helsepersonell. Å fjerne systemet vil reversere gevinster vi allerede har oppnådd. Herunder følgende dokumenterte gevinster: Økt pasientsikkerhet: Systemet bruker en sentral forskrivningsmodul (SFM) som sikrer én felles legemiddelliste for pasienten på tvers av tjenester. Dette reduserer avvik betydelig. Målinger i 17 kommuner viser at andelen medisiner gitt til riktig tid økte med 57 prosent etter innføringen. I tillegg varsles kommunalt helsepersonell gjennomsnittlig 74 ganger om dagen for potensielt feil dosering eller feil medisin. Sømløs samhandling: Plattformen har blitt hovedkanalen for dialog med over 4,6 millioner sikre chat-meldinger i 2025. Rapporter fra Vista Analyse bekrefter at denne sanntidskommunikasjonen reduserer reinnleggelser til sykehus, særlig blant skrøpelige eldre og kronisk syke. Frigjort tid til pasient: Helsepersonell kaster ikke lenger bort tid på å etterspørre helseopplysninger eller på dobbeltdokumentasjon. Som et resultat sparte Trondheim kommune 25 millioner kroner bare på reduserte «tidstyver» i 2025. Automatiserte prosesser: Helseplattformen rapporterer automatisk og kostnadsfritt inn til over 20 lovpålagte helseregistre, noe som frigjør massive administrative ressurser. Kommunene er sentrale i dialogen med pasientene: Kommunene står for rundt 85% av de 13 millioner pasientkontaktene per år, og har også 77% av de 31 millioner legemiddeladministreringene. For pasienter sikrer Helseplattformen at informasjonen følger dem gjennom helsevesenet, slik at de slipper å være budbringere for egen helseinformasjon. Via pasientportalen HelsaMi har brukere fått kontroll over eget forløp, noe som blant annet har bidratt til å redusere ventetiden for første samtale i psykisk helse i enkelte kommuner, fra over 30 dager til bare 5 dager. Det presiseres at pasienter og pårørende aktivt støtter plattformen. Brukerutvalgene for de tre sykehusforetakene og Helseplattformen har uttrykt en klar felles oppfordring til Stortinget om ikke å avvikle helseplattformen og viser til alvorlige konsekvenser for pasienter og pårørende. Frem mot 2030 forventes andelen tilgjengelig personell per innbygger med hjelpebehov å falle med om lag 40 %. For å takle denne utfordringen, er man avhengig av blant annet å ta i bruk kunstig intelligens (KI) på en trygg og sikker måte. Helseplattformen, med sin felles modell for strukturerte data, er det systemet i Norge som er desidert best posisjonert for å ta i bruk datadrevne og KI-støttede tjenester. Våren 2026 pågår det en uttesting av KI direkte i løsningen. Avvikles løsningen nå, fjerner man selve grunnmuren for denne teknologien. For å sikre bærekraften og kvaliteten i kommunehelsetjenesten i Midt-Norge forventer kommunene å bli anerkjent som likeverdige partnere i helsetjenesten, slik at fremtidige tiltak ikke vedtas over hodet på oss. Vi ønsker også å bli hørt i komitebehandlingen, og anmoder helse- og omsorgskomiteen om å avvise representantforslaget om avvikling for å sikre arbeidsro og forutsigbarhet for kommunene som har investert i løsningen.

Det er nå mer enn 500 000 pasienter og pårørende som har lastet ned og anvender innbyggerportalen «HelsaMi». For pasienter som har tre eller flere besøk på samme sted, bruker rundt 80 prosent HelsaMi. For oss som pasienter og pårørende gir HelsaMi mange muligheter, eksempel på dette er: God samlet oversikt over informasjon fra helsetjenesten Digitale pasientforløp og behandlingsforløp – oppfølgingsprogram Digital behovsstyrt oppfølging - time når du trenger det Digitale pasientmeldinger mellom pasienter/pårørende og helsetjenesten i ett og samme system. Videokonsultasjon Automatisk deling av de fleste prøveresultat når resultatet foreligger. Færre reinnleggelser Unngår unødvendige kontroller og konsultasjoner Tilgang til egne oppdaterte journalnotat fra spesialist- og primærhelsetjenesten. Tilgang til journal for pårørende, flere alternativer. Tilbud om tidligere time ved avbestillinger Søke om tjenester fra kommunen via HelsaMi, eksempler fysio – og ergoterapi og hjemmebaserte tjenester som rengjøring og matombringing. Automatisk deling av besøkssammendrag i etterkant av en time Pasientregistrerte målinger i HelsaMi som for eksempel vekt og blodtrykk Svar på spørreskjema i HelsaMi der informasjon går direkte inn i journalen med triagering for videre oppfølging og videre til nasjonale helseregistre. Vekstkurve for barn Legge til egne legemidler i legemiddellisten i HelsaMi Pasient og pårørende kan bestille time selv i deler av spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten, eks helsestasjon for ungdom, service på høreapparat og treningstime til pusterom for kreftpasienter. Be om innsyn i journal Det gjenstår fortsatt flere muligheter for å styrke tilbudet til pasienter og pårørende, og enkelte funksjoner I HelsaMi er ennå ikke fullt utviklet eller tatt i bruk. I dette arbeidet spiller pasienter og pårørende en sentral rolle. Gjennom brukerutvalget i Helseplattformen bidrar de aktivt til å forme løsninger som bedre ivaretar behov, opplevelser og forventninger. Vi mener at et vedtak om avvikling av Helseplattformen vil være dramatisk og samlet sett til stor skade for pasienter, pårørende, helsepersonell, sykehus og kommuner. Vi trekker vi ikke i tvil de utfordringer som påpekes, men vil samtidig vise til utviklingen ved St Olavs hospital. Sykehuset har blant de laveste ventetidene i landet, det best sykehuset i Norge og er rangert som nr 62 i verden. Kommunene melder blant annet om at for kommunehelsetjenesten har plattformen blitt et verktøy som sikrer bedre samhandling, økt innsikt og en tryggere hverdag for de mest sårbare pasientene. Dette bør vektlegges av Stortinget og bidra til at det ikke blir et vedtak om å utrede avvikling av Helseplattformen. Vi viser også til at Riksrevisjonen i sin rapport ikke har anbefalt avvikling, men at det legges til rette for størst mulig oppslutning om Helseplattformen fra kommuner, fastleger og avtalespesialister. Så langt har Storting og regjering ikke i tilstrekkelig grad lagt til rette for og medvirket til at denne anbefalingen blir fulgt opp. Helse Midt-Norge har vært en nasjonal utprøvingsarena for «en-innbygger- en journal». Dette har medført at de tre sykehusforetakene har betydelige kostnader ved å tilbakebetale det statlige utviklingslånet, på en løsning som det ikke er aktuelt for de øvrige helseforetakene å innføre i overskuelig fremtid. Vi mener dette lånet i sin helhet må slettes. Vi mener også at statslånet til utvikling av fastlege- og legevaktløsning må omgjøres til et tilskudd istedenfor lån. Dette vil være et viktig og helt nødvendig bidrag for å følge opp Riksrevisjonens anbefaling om å legge til rette for størst mulig oppslutning om Helseplattformen.

Innspill fra St. Olavs hospital HF til Helse- og omsorgskomiteen på høring i Dokument 8:155 S (2025-2026) Forløp og omfang: Arbeidet med felles journal («Én innbygger – én journal») ble igangsatt etter oppdrag i 2016, med konseptutredning og åpen anbudskonkurranse der Epic fikk kontrakt. St. Olavs hospital bidro sammen med andre aktører med ressurser både i anskaffelsesprosjektet 2016-2019, og særlig i oppsettet og test av løsningen, forberedelsesaktiviteter og opplæring fra 2019 til innføringen av Helseplattformen som første sykehus i november 2022. De første 2 årene etter innføringen av Helseplattformen (2023 og 2024) ble langt mere arbeidskrevende for sykehusets drift og ansatte enn antatt, med konsekvenser for sykehusets pasientsikkerhet, kapasitet og økonomi. Samlet sett er et bytte av store deler av IKT-porteføljen ved sykehuset svært ressurskrevende og forbundet med høy risiko for sykehuset og regionen. Status og brukervennlighet: Mange ansatte, særlig legegruppen, opplever fortsatt løsningen som tungvint og uoversiktlig. Dette gjelder særlig for arbeidsflyter knyttet til innlagte pasienter. Et regionalt Program brukervennlighet er etablert med fire faser à seks måneder (fase 1 fullført; fase 4 ferdig sommeren 2027). Programmet omfatter bl.a. spesialitetstilpasning av arbeidsflater etter inspirasjon fra Danmark, forenkling/automatisering av poliklinikkavslutning og epikrise, forbedringer i henvisningsflyt, kirurgiplanlegging, legemiddelsamstemming og utprøving av ulik KI‑funksjonalitet som allerede leveres til mange kunder av Epic. I tillegg fokuserer programmet og sykehuset på målrettet opplæring og tydeligere faglig og ledelsesmessig forankring for å sikre enhetlig bruk av løsningen og riktig arbeidsfordeling i arbeidsflyter som fortsatt oppleves som krevende. Arbeidet med forbedret brukervennlighet har gitt resultater og det er fortsatt potensiale for videre og betydelig forbedring. Pasientsikkerhet: Etter innføring ved St. Olavs hospital gjennomførte Statens helsetilsyn/Statsforvalteren stedlig tilsyn med hovedvekt på informasjonsflyt, legemiddeladministrasjon og brukergrensesnitt. Antall varsler om alvorlige hendelser økte i 2023 og første tertial 2024, men var fra andre tertial 2024 tilbake på nivået før innføring eller lavere. Tilsynet ble avsluttet i desember 2024 etter vurdering av at risiko var tilstrekkelig redusert og at sykehuset følger opp pasientsikkerheten systematisk. Avvik som kan være relatert til Helseplattformen (antall og alvorlighetsgrad) er betydelig redusert også gjennom 2025. Egne og nasjonale tall gir ingen holdepunkter for at pasientsikkerheten er dårligere ved St. Olavs hospital enn ved andre sykehus i Norge. St. Olavs hospital ble av Newsweek nylig kåret til Norges beste sykehus, i denne kåringen inngår blant annet et utvalg av nasjonale kvalitetsindikatorer. Informasjonsflyt: Etter innføringen av Helseplattformen ved St. Olavs hospital i november 2022 opplevde sykehuset feil og avvik knyttet til interne og eksterne meldinger i systemet. Hovedårsaken var manglende oversikt over, og tilgang til, enkelte lister med meldinger, som medførte at noen meldinger ikke ble behandlet. Dette skapte stor utrygghet blant mange av sykehusets ansatte. Etter at Helseplattformen AS fikk full oversikt over alle lister, med tilhørende ansvarsmatriser for oppfølging av disse listene er det nå god oversikt over alle interne og eksterne meldinger i systemet. Alle eksterne meldinger sendes fra Helseplattformen i tråd med gjeldende standarder. I påvente av at alle systemer hos eksterne mottakere kan ta imot meldinger etter gjeldene standarder vil epikriser kunne framstå i ulike formater hos avsender og mottaker. Legemiddelarbeidsflyt: Overgangen til elektronisk kurve innebar stor endring med risiko for feil. Endringer i 2023–2024 (samstemming, forordning, håndtering og lukket legemiddelsløyfe) bidro til at legemiddelrelaterte avvik var tilbake på tidligere nivå fra august 2024. Funksjonaliteten oppleves fortsatt krevende for mange og er et prioritert område i 2026, med ytterligere bestilt utvikling av forbedret funksjonalitet, økt opplæringskapasitet og forberedelser mot nasjonale løsninger (PLL, pasientens legemiddelliste), som vil redusere arbeidsmengden for sykehusets ansatte. Drift, aktivitet og økonomistyring: Innføringen reduserte kapasiteten ved sykehuset i opplærings- og overgangsperioden betydelig, men aktivitetsdata viser at St. Olavs hospital gjenopptok aktivitet over tid. Sykehuset nådde budsjettert aktivitetsnivå i april 2024 og leverte aktivitet over budsjett i 2024 og 2025. Aktiviteten i 2025 var betydelig høyere enn i 2019 (bl.a. DRG somatikk +13,4 %; poliklinikk somatikk +24 %; PH/TSB +9,9 %). Ventetidene ved St. Olavs hospital har det siste året vært blant landets laveste. Produktiviteten (DRG-poeng per netto månedsverk) som beskriver effektiviteten ved sykehuset, er nå høyere enn noen gang tidligere. Samtidig beskrives et økt press på ansatte knyttet til effektiviseringskrav ved sykehuset, og fortsatt utfordrende brukervennlighet, særlig knyttet til inneliggende pasienter for legegruppen. St. Olavs hospital har nå god økonomisk kontroll med et økonomisk resultat i 2025 på +206 millioner kroner (54 millioner foran budsjett). Per mars 2026 ligger sykehuset ca 27 millioner bedre enn budsjett (årsbudsjett 2026 på +240 millioner kroner). IKT‑kostnader: Helse Midt‑Norge har de siste årene hatt høye IKT‑kostnader, men andelen av driftsrammen er redusert til et nivå som er sammenlignbart med andre regioner (7,8 % i 2022 til 6,5 % i 2024; foreløpig beregnet til ca. 5,6 % i 2025). IKT-kostnadene for St. Olavs hospital er ikke høyere enn IKT-kostnadene for andre sammenlignbare sykehus i Norge. Risikobilde og tap av gevinster: Samtidig utskifting av flere sentrale systemer vurderes å gi økt pasientsikkerhetsrisiko, langvarig reduksjon i kapasitet og stor belastning for pasienter og ansatte, samt risiko for tap av nøkkelkompetanse og svekket gjennomføringskraft i lang tid. Ved siste tertialrapportering er «Samtidighet i mange store programmer/satsninger/prosjekter» nest størst risiko ved sykehuset. Nødvendige omstillings- og utviklingsoppdrag ved sykehuset må i stor grad utsettes i lang tid dersom sykehuset på nytt blir pålagt et nytt stort IKT-prosjekt. Mange av utviklingsprosjektene som skal gi framtidige gevinster er avhengig av IKT-systemene som benyttes ved sykehuset, og disse vil stoppes dersom sykehuset må bytte mange av systemene om 5-7 år. Mange av gevinstene som allerede er oppnådd med bruk av Helseplattformen kan også bortfalle ved avvikling. Eksempler på dette er tverrnivåinnsyn og samhandlingsgevinster, integrerte arbeidsflyter som følge av at mange systemer i dag er fullintegrert i en plattform, pasient- og pårørendeinnsyn via HelsaMi, sanntidsstyringsdata som sikrer datadrevet sykehus, integrert kommunikasjon og grunnlag for KI‑verktøy i journalen som skal innføres fra 2026. Konklusjon: Det er fortsatt betydelig misnøye med brukervennlighet som fortsatt krever innsats, men det er ikke grunnlag for å hevde at kvaliteten på pasientbehandlingen ved St. Olavs hospital er dårligere enn ved andre sykehus i Norge. Forbedringsarbeidet med Helseplattformen har bidratt til at sykehuset er i en langt bedre situasjon i dag enn i 2023. Det vil være svært krevende å skape motivasjon i organisasjonen for å starte et nytt stort IKT-prosjekt ved sykehuset kort tid etter innføringen av Helseplattformen. Etter nær dialog med sykehusets ledelse, ansatterepresentanter og brukere er det svært få som støtter en avvikling av Helseplattformen nå.

Sør-Trøndelag legeforening tilråder ikke en avvikling av Helseplattformen på nåværende tidspunkt, uten at det foreligger en konsekvensvurdering, et bedre system totalt sett og fullt ut kompenserte merkostnader. En avvikling nå vil medføre betydelige økonomiske kostnader og ressursbruk, samt innebære høy risiko for den daglige driften i helsetjenesten. Sør-Trøndelag legeforening vil allikevel fremheve at ekstraordinære tiltak er nødvendig for å kunne få en mer akseptabel løsning. Sør-Trøndelag legeforening organiserer leger bl.a. i sykehus, kommuner, fastlegeordningen og avtalepraksis. Våre medlemmer har bred erfaring med Helseplattformen: i spesialisthelsetjenesten gjennom mer enn tre år, og i kommuner og fastlegepraksis i nærmere fire år. Denne erfaringen er også dokumentert gjennom gjentatte undersøkelser i regi av Legeforeningen, blant annet ved St. Olavs hospital og blant fastleger. Erfaringene blant våre medlemmer er sammensatte, der enkelte opplever løsningen som håndterbar, mens andre strever i betydelig grad. Det er likevel liten tvil om at Helseplattformen, slik den fremstår i dag, har vesentlige utfordringer. For mange fremstår løsningen som tungvint og tidkrevende i klinisk arbeid, særlig innen legemiddelhåndtering og at dette påvirker både effektivitet og kvalitet i tjenestene. Til tross for pågående forbedringsarbeid, oppleves fremdriften å gå sakte. Det er behov for en betydelig intensivering av arbeidet med brukervennlighet, særlig rettet mot legegruppen. Dette understøttes også av resultater fra ForBedrings -undersøkelsen. Samtidig vil Sør-Trøndelag legeforening anerkjenne at det finnes områder hvor Helseplattformen fungerer godt. Dette inkluderer bl.a. samhandling med kommunene, tilgang til HP-link for fastleger og avtalespesialister (tilgang til deler av Helseplattformen uten selv å ta den i bruk), samt pasienters tilgang til egen journal. Flere av de forventede gevinstene ved innføringen er imidlertid fortsatt ikke realisert. For å oppnå disse, mener vi det er nødvendig med ytterligere investeringer i utvikling av løsningen. Dette omfatter forbedret klinisk brukervennlighet, bedre arbeidsflyt, økt utnyttelse av data og investeringer i kunstig intelligens. Det bør også vurderes å utvide tilgangen til HP-link i dialog med fastleger og avtalespesialister. Videre vil vi påpeke at innføringen av Helseplattformen har medført betydelig høyere kostnader enn forutsatt, slik også Riksrevisjonen har dokumentert. Selv om dette ikke utelukkende kan tilskrives Helseplattformen, har det redusert regionens handlingsrom og evne til nødvendige investeringer. Sør-Trøndelag legeforening mener derfor at det statlige lånet knyttet til utprøvingsprosjektet «Én innbygger – én journal» bør slettes, slik at regionen får bedre mulighet til å videreutvikle løsningen, både for spesialisthelsetjenesten, kommuner og fastleger. Dersom Stortinget vurderer avvikling, vil vi understreke tre sentrale forutsetninger: Det må foreligge et dokumentert bedre alternativ samlet sett Det må gjennomføres en uavhengig og helhetlig konsekvensutredning, hvor både kostnader ved avvikling og ved videreføring synliggjøres, inkludert fremtidige investerings- og utviklingsbehov Alle merkostnader for helseforetak og kommuner må kompenseres fullt ut Hva Stortinget bør gjøre i stedet for avvikling nå Slette det statlige lånet knyttet til «Én innbygger – én journal», for å gi rom for nødvendig videreutvikling av løsningen Være tydelig på at Helse Midt-Norge RHF må prioritere tiltak som forbedrer klinisk brukervennlighet og arbeidsflyt, særlig for legene Sikre bedre samarbeidsløsninger for fastleger og avtalespesialister, f.eks. gjennom utvikling av HP-link i samråd med aktørene Vurdere hva som er best egnet som digital løsning for vår felles helsetjeneste, om det er Helseplattformen eller andre løsninger, sett ut fra en totalvurdering. Det bør omfatte bl.a. både økonomi, ressursbruk, produktivitet, tilfredshet, samt behov for utvikling og investeringer. Oppsummert: Sør-Trøndelag legeforening vil advare mot en forhastet avvikling av Helseplattformen uten at det foreligger et bedre dokumentert alternativ, at kostnader kompenseres fullt ut og at det er gjennomført en konsekvensutredning. En slik beslutning vil innebære betydelig risiko for pasientsikkerheten, store kostnader og ytterligere belastning på en allerede presset helsetjeneste. Samtidig er det klart at dagens løsning ikke er tilstrekkelig, særlig for leger i klinisk arbeid. Svak brukervennlighet og utfordringer med legemiddelhåndtering påvirker både effektivitet og kvalitet. Etter vår vurdering bør Stortinget gi et tydelig signal om å videreutvikle og forbedre løsningen, samt ta et statlig ansvar for lånet knyttet til innføringen av Helseplattformen ved å slette dette. Dersom det likevel besluttes avvikling, må denne gjennomføres kontrollert og fullfinansiert, inkludert dekning av alle merkostnader. Overgangen må skje til et dokumentert bedre alternativ, basert på en uavhengig og helhetlig konsekvensutredning. På bakgrunn av dette mener Sør-Trøndelag legeforening at vi kan bidra med viktige perspektiv i høringen, og vi ber derfor om anledning til å delta. På vegne av styret i Sør-Trøndelag legeforening, Lindy Jarosch-von Schweder, leder

TEK Norges hovedinnspill TEK Norge har over tid vært kritiske til utviklingen rundt Helseplattformen. Samtidig vil vi understreke at veien videre må bygge på et best mulig beslutningsgrunnlag, ikke ytterligere polarisering. Vårt viktigste innspill er derfor: Stortinget bør be regjeringen gjennomføre en rask og uavhengig gjennomgang av handlingsrommet fremover. En slik gjennomgang må: være uavhengig av involverte aktører og eksisterende kontraktsforhold vurdere hva som faktisk er mulig å endre, videreutvikle eller erstatte inkludere konsekvenser for pasientsikkerhet, drift og økonomi se på muligheten for mer modulære løsninger og økt konkurranse i leverandørmarkedet Det er avgjørende at denne gjennomgangen skjer raskt , slik at sektoren får nødvendig forutsigbarhet og unngår en langvarig situasjon med usikkerhet.