tirsdag 5. mai

Felles spørsmålsrunde

Pause

Felles høring med 8 instanser

Felles spørsmålsrunde

Pause

Felles høring med 8 instanser

Felles spørsmålsrunde

Amnesty International Norge vil med dette takke for muligheten til å komme med våre innspill knyttet til Oljefondsmeldingen (Meld. St. 7 (2025-2026), Statens Pensjonsfond Utland). Vårt overordnede anliggende i denne sammenhengen, er å si tydelig klart til denne komiteen: Dagens forvaltning av Oljefondet er ikke i tråd med menneskerettighetene, og medfører betydelig risiko for medvirkning til menneskerettighetsbrudd. Vi vil i tillegg advare sterkt mot at den pågående gjennomgangen av det etiske rammeverket ender i svekkede etiske standarder. Menneskerettslig risiko Amnesty Norge har jobbet med menneskerettslig risiko i Statens Pensjonsfond Utland i mange år, vi har god dialog med forvaltningen av fondet, med jevnlige møter og informasjonsutveksling om enkeltselskaper. Nå er imidlertid NBIM fratatt et svært sentralt verktøy i verktøykassen. Dagens mandat gjør dem ikke i stand til å følge standarder for en forvaltning som er i tråd med menneskerettighetene. Det finnes to sett med internasjonale standarder for etisk forvaltning. Disse er ikke rettslig bindende, men de er autoritative. Norge har forpliktet seg til å følge OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGPs), og var sågar instrumentelle i utviklingen av sistnevnte. Standardene tegner et tydelig bilde av hvordan investorer har ansvar for å kartlegge menneskerettslig risiko, og ta konsekvensen av denne. Man skal bruke sin posisjon til å motvirke menneskerettighetsbrudd i størst mulig grad, i følge UNGPs. 1 Per i dag er ikke SPU et investeringsfond som gjør alt som er mulig for å motvirke menneskerettighetsbrudd, ei heller for å unngå egen medvirkning til dem. Dette ble også nylig påpekt av FNs arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter. 2 De er tydelige på at nedsalg fra et selskap må være en del av handlingsrommet til en investor. Det er ikke slik, som stråmannsargumentet ofte lyder, at vi ønsker eksklusjon og nedsalg fra alle selskaper med antydning til risiko. Det gjør heller ikke FNs arbeidsgruppe. Men det er helt tydelig at dette må være et virkemiddel som må kunne tas i bruk som en siste utvei. Per i dag har ikke fondet en slik siste utvei, selv om finansministeren viser til det i sitt svar til arbeidsgruppen. 3 NBIMs eneste mulighet for nedsalg må skje på finansielt grunnlag, og kun innenfor avviksgrensen fra referanseindeksen. Det skjermer i praksis store deler av porteføljen, og gjør det umulig å deinvestere fra brorparten av den. I fondsmeldingen stadfestes det likevel at det er en «etisk forpliktelse å unngå å være investert i selskaper som selv er ansvarlige for eller medvirker til grove etiske normbrudd» (s 18), men det finnes ingen mekanisme eller mulighet for å etterkomme denne etiske forpliktelsen per i dag. Geopolitisk uro Amnesty anerkjenner at den utfordrende og stadig skiftende verdensituasjonen, gjør forvaltning av verdens største statlige investeringsfond utfordrende. Som det står i årets melding: «For et stort fond som SPU, finnes det ingen steder å gjemme seg.» Vi vil berømme komiteen for å ta situasjonen på alvor og forsøke å finne en god løsning for norske sparepenger, og etterlyser samtidig klare tiltak i meldingen for å håndtere og navigere i en geopolitisk svært urolig verden. Vårt tydelige råd i denne sammenheng, er å sørge for at fondet forvaltes i tråd med standarder som er nøye utarbeidet og nedfelt internasjonalt. De danner en del av det internasjonale rammeverket Norge er tjent med at opprettholdes. Dersom fondets rammeverk bringes i overenstemmelse med disse standardene, vil det dessuten være mer immunt mot politiske anklager og angrep. Dersom norske politikere derimot skal finne opp sitt eget sett av regler, er slike anklager vanskeligere å forsvare seg mot. Raskere reaksjoner? I denne sammenheng vil vi også berømme Stortinget for å kreve «… styrket aktsomhet og raskere reaksjon i situasjoner der forutsetningene for fondets investeringer i et land endres vesentlig i løpet av kort tid, for eksempel som følge av krig.», slik vedtaket lød 4. november i fjor. Vi vil minne komiteen om at NBIMs mandat ikke er justert for å ivareta dette vedtaket. Det er heller ikke kommet tiltak fra regjeringens eller departementets side for å sette SPU i stand til å faktisk reagere på en raskere eller forbedret måte. I fondsmeldingen står det videre at Norges folkerettslige ansvar skal ivaretas av en fondsforvalter (s. 20). Det bekymrer oss at dette ansvaret er overlatt til banken selv å definere, og sett i lys av stortingsvedtaket som ikke er fulgt opp, bør det bekymre komiteen også. Vi vil oppfordre komiteen til å følge opp dette vedtaket med regjeringen, samt å presisere hva Stortinget forventer med formuleringen «styrket aktsomhet og raskere reaksjon», og hvilke tiltak som må henge sammen med denne reaksjonen for at fondet ikke skal bryte med Norges folkerettslige forpliktelser. Et godt eksempel og grunnlag for ettertanke i den forbindelse er relativt ferskt: 28. februar i år ble en jenteskole i Minab i Iran bombet av amerikanske styrker, et angrep som var et klart brudd på internasjonal humanitærrett. 4 168 mennesker mistet livet i angrepet, de fleste jenter som var elever ved skolen. Oljefondet er investert i det eneste selskapet som har lisens til å produsere Tomahawk-missiler, den samme typen missiler som ble brukt i angrepet. Et angrep som utenriksminister Espen Barth Eide har uttrykt stor bekymring over, og som FNs Høykommissær for menneskerettigheter har bedt om etterforskning av. Hvordan mener komiteen at fondet bør ha raskere reaksjon på slike hendelser? Hvilke kontaktlinjer bør og må opprettes med selskapet, hvordan skal fondet sørge for å minimere risikoen for slike framtidige folkerettsbrudd og ikke minst minimere risikoen for egen medvirkning? Er komiteen trygg på at, med gjeldende mandat og handlingsrom, det er opprettet dialog med selskapet og truffet passende tiltak? Er det utøvd «… styrket aktsomhet og raskere reaksjon» i denne situasjonen? Gjedrem-utvalget Til sist vil Amnesty benytte anledningen til å peke på den pågående revisjonen av fondets etiske rammeverk. Mandatet til utvalget som skal gjøre gjennomgangen, 5 er svært førende på en rekke punkter. Dette gjør at vi som menneskerettighetsorganisasjon frykter for resultatet av utvalgets arbeid. Som tidligere presisert, er det avgjørende at denne gjennomgangen ender med et styrket rammeverk som ivaretar fondets og Norges menneskerettslige ansvar og folkerettslige forpliktelser. Det er ikke nødvendig, og heller ikke formålstjenlig, å bygge en helt egen modell for etisk forvaltning i Norge. Det finnes klare standarder for dette internasjonalt, og komiteen bør medvirke til at Statens Pensjonsfond Utland følger disse, og forvaltes i tråd med dem. Amnestys anbefalinger Oppsummert vil Amnesty anbefale komiteen: Å minimere risikoen for at Norge og Oljefondet medvirker til menneskerettighetsbrudd gjennom fondets investeringer. Dette bør skje ved at forvaltningen bringes i tråd med internasjonale standarder (UNGPs og OECDs retningslinjer). Å sikre at regjeringen følger opp vedtaket om styrket aktsomhet og raskere reaksjoner i krigssituasjoner, samt å presisere hvilke forventninger som knyttes til dette. Å sikre at den pågående gjennomgangen av fondets etiske rammeverk resulterer i styrket ivaretakelse av fondets og Norges menneskerettslige ansvar. Kilder: https://www.ohchr.org/sites/default/files/documents/publications/guidingprinciplesbusinesshr_en.pdf https://spcommreports.ohchr.org/TMResultsBase/DownLoadPublicCommunicationFile?gId=30863 https://www.regjeringen.no/no/documents/un-working-group-on-the-issue-of-human-rights-and-transnational-corporations-and-other-business-enterprises/id3156309/ https://www.amnesty.org/en/latest/news/2026/03/usa-iran-those-responsible-for-deadly-and-unlawful-us-strike-on-school-that-killed-over-100-children-must-be-held-accountable/ https://nettsteder.regjeringen.no/uerspu/mandat/

Changemaker viser til Meld. St. 7 (2025-2026) og takker for muligheten til å komme med innspill. Oljefondet er verdens største enkeltinvestor, og dermed en ekstremt stor bærer av makt globalt. Fondet er forpliktet til å forvaltes ansvarlig. Changemaker understreker at når NBIM og Finansdepartementet svikter sitt etiske ansvar, må Stortinget rydde opp. Kjære stortingsrepresentanter, det er ekstremt problematisk at oljefondet er tungt investert i selskaper som bidrar til ulovlig okkupasjon og krigføring, utvikling av kjernefysiske våpen og klimatruende industri. Disse inviteringene gjør oljefondet politisk. Changemaker krever at Norges Bank etterlever alle kriteriene for utestengelse. Det gjør de ikke i dag. Selv om de etiske retningslinjene for fondet er tydelige på at fondet ikke skal investere i selskaper som produserer atomvåpen, gjør fondet det. Det kommer frem i den ferskeste rapporten “Don`t bank on the bomb”, hvor selskaper som Bharat Dynamics Limited og Babcock International nevnes som noen av de selskapene fondet investerer i som er tilknyttet atomvåpen. Ved utgangen av 2025 hadde fondet investert nesten 160 millioner kroner i Bharat Dynamics Limited. I tillegg investerer oljefondet enormt mye i Israels ulovlige okkupasjon. Det er ikke etisk forvaltning. Sammen med det norske folk og et samlet sivilsamfunn ber vi Stortinget trekke Oljefondet helt og holdent ut av okkupasjon. For å unngå slike situasjoner i fremtiden, er det viktig at det utarbeides forventningsdokumenter som tar for seg den aktuelle problemstillingen. Oljefondet skal ikke bidra til eller legge til rette for, folkerettsbrudd. Videre ønsker vi å trekke frem det enorme ansvaret Stortinget og oljefondet har for fremtidens generasjoner. SPU står i en risikospagat. På den ene siden erkjenner fondet at klimaendringer utgjør en trussel mot porteføljen. NBIMs egen klimahandlingsplan viser at Oljefondet kan tape 20 % av sin verdi for hver grad jordens temperatur stiger – som med dagens verdi tilsvarer et potensielt tap på 4 000 milliarder kroner per grad. På den andre siden fortsetter SPU å finansiere selskapene som er den største driveren bak klimakrisen: fossilindustrien. Ved å stanse investeringer i obligasjoner utstedt av olje- og gasselskaper, kan Stortinget sikre at fondet ikke lenger fungerer som en finansiell tilrettelegger for ny fossil infrastruktur. Dette vil være en av de mest effektive måtene å minimere klimarisikoen til SPU på og sikre fondets verdi for fremtidige generasjoner. Changemaker ber derfor Finanskomiteen om å: Be NBIM om å starte utfasingen av eksisterende investeringer i olje- og gassobligasjoner. Tilføye et mål i mandatet for Statens pensjonsfond utland om netto nullutslipp innen 2050 for investeringsporteføljen. Be Finansdepartementet sørge for at praktiseringen av retningslinjene for utelukkelse må skjerpes ytterligere slik at selskaper involvert i produksjon og utvikling av atomvåpen og sentrale komponenter faktisk ekskluderes. Be Finansdepartementet pålegge Norges Bank å trekke alle investeringer fra selskaper hvor det er en uakseptabel risiko for medvirkning til folkerettsbrudd i okkupert palestinsk område. Be Finansdepartementet ta initiativ til å presisere retningslinjene for utelukkelse og observasjon fra Oljefondet, slik at disse bringes i samsvar med folkeretten. Etablering av tydelige, offentlige prosedyrer for håndtering av krig, væpnet konflikt og alvorlige folkeretts- og menneskerettighetsbrudd. På vegne av Changemaker, Thea Emilie Maubach-Vindenes, 2. nestleder

Debt Justice Norge er en nettverksorganisasjon med bred støtte i norsk sivilsamfunn. Sammen jobber vi for en mer rettferdig finansarkitektur og for gjeldsslette. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til finanskomitéens behandling av årets stortingsmelding om Statens pensjonsfond. Vårt innspill handler hovedsakelig om prosessen rundt berosettelsen av Etikkrådet og opprettelsen av utvalget som skal revidere de etiske retningslinjene, samt forslag til styrket ansvarlighet rundt investeringer i statlige gjeldsinstrumenter. Kritikk av prosessen rundt berosettelsen av Etikkrådet Vi er svært kritiske til at en prosess av dette omfanget er blitt igangsatt uten tilstrekkelig offentlig begrunnelse og uten åpen høring, til tross for at endringene som følger av Etikkrådets berosettelse har store konsekvenser for legitimiteten til den etiske forvaltningen av fondet. Det er også problematisk at utvalgets oppgave allerede ser ut til å være gitt på forhånd. I utvalgets mandat punkt 2 “Nærmere om utvalgets oppdrag”, står det blant annet følgende: “Forvaltningen av fondet er underlagt visse begrensninger som følge av Norges folkerettslige forpliktelser, på samme måte som andre disposisjoner staten foretar seg. Utvalget bes belyse forholdet mellom ivaretakelse av Norges folkerettslige forpliktelser og etterlevelse av de etiske forpliktelsene forvaltningen av fondet er underlagt.” Mandatet understreker samtidig at «dersom fondet ikke kan være investert i verdens største selskaper, blir det vanskeligere å forbli et globalt indeksfond. Det vil gjøre bytteforholdet mellom forventet avkastning og risiko dårligere.» Det er altså et uttalt mål å sørge for at den etiske forvaltningen av fondet ikke skal gå på bekostning av investeringer i verdens største selskaper, hovedsakelig store teknologiselskaper. Dette er selskaper som i dag utfordrer demokratiske prinsipper og medvirker til folkerettsbrudd. Lysverkets nylige rapport «Ansvarlig forvaltning?» henviser til New York Times som rapporterer at noen av de digitale verktøyene som det israelske forsvaret har benyttet for målutvelgelse og angrep på palestinere har vært et resultat av samarbeid mellom Israels digitale overvåknings- og krigføringsorganisasjon Unit 8200 og Google, Microsoft og Meta, inkludert israelske reservister som arbeider i disse selskapene. Statens pensjonsfond utland har per i dag en eierandel på henholdsvis 1,15%, 1,26% og 1,17% i disse selskapene. I konteksten av pågående okkupasjon, apartheid og folkemord representerer forbindelser til Unit 8200 en betydelig risiko for å bidra til brudd på menneskerettigheter. Vi mener det er uklart hvordan et revidert etisk rammeverk skal klare å ivareta fondets folkerettslige forpliktelser, dersom formålet om å tilrettelegge for at vi fortsatt kan være investert i selskaper som bryter med forpliktelsene legger føringer for utvalgets revisjon. Oppfordring om styrket ansvarlighet i det etiske rammeverket I tillegg til at vi mener det er nødvendig å beholde essensen av det opprinnelige etiske rammeverket av ovennevnte grunner, ser vi også behov for å styrke ansvarligheten i rammeverket ytterligere. Blant annet bør det innlemmes bestemmelser som kan sikre ansvarlighet og åpenhet rundt investeringer i statlige gjeldsinstrumenter. Fondet investerer i dag i globale finansielle aktører som investerer i statlige gjeldsinstrumenter. Disse investorene, som Standard Chartered, BlackRock med andre, har ofte en investeringsstrategi med en annen risikoprofil enn fondet selv, der særlig investeringer i statsobligasjoner i fremvoksende markeder med høyere risiko for mislighold av gjeld og brudd på andre ESG faktorer er høyere enn i fondets egen statsobligasjonsportefølje. Denne risikoen kan motvirkes ved å innlemme bestemmelser knyttet til selskapers behov for å vurdere finansiell risiko og aktsomhet ved investeringer i statlige gjeldsinstrumenter. Forslag til merknad: Finanskomiteen oppfordrer NBIM til å utarbeide et forventningsdokument for ansvarlige investeringer i statlige gjeldsinstrumenter. Med vennlig hilsen, Joakim Enrique Carli Daglig leder, Debt Justice Norge

FORUT stiller seg bak høringsinnspillet fra FoRUM om Etikkrådet, krav om raskere og tydeligere reaksjoner på krig, konflikt og folkerettsbrudd og bekymring rundt svekket åpenhet og behovet for å styrke den framover. Videre, SPU er fortsatt tungt investert i internasjonal alkoholindustri. FORUT mener at Norge, som et land med sterk og anerkjent folkehelsepolitikk og et land som har forpliktet seg til å nå bærekraftsmålene og til å redusere skadelig alkoholforbruk, bør trekke våre investeringer i en industri som aktivt undergraver helse, og som motarbeider innførsel av alkoholpolitiske rammeverk. Alkoholindustriens taktikker på Filippinene og i Singapore og implikasjoner for oljefondet Nyere forskning frambringer stadig mer informasjon om den politiske og kommersielle praksisen til store transnasjonale og innenlandske alkoholselskaper. En ny forskningsartikkel ser på hvordan disse selskapene opererer på Filippinene og i Singapore. Den viser hvordan alkoholindustrien systematisk bruker en rekke taktikker for å forsinke eller svekke regulering som vi i Norge tar som en selvfølge, og som er anbefalt av Verdens helseorganisasjon, spesielt rundt markedsføring, skattlegging og politisk innflytelse. I begge land er det svake regulatoriske rammer og selskapenes kjernestrategier er å sette dagsorden og drive lobbyvirksomhet. På Filippinene deltar selskaper aktivt i kongresshøringer, og de har engasjert seg i rettssaker for å blokkere økninger i alkoholavgifter. I Singapore får selskapene innflytelse gjennom offentlige konsultasjoner og nært samarbeid med turismeinitiativer ledet av regjeringen. Disse aktivitetene kanaliseres ofte gjennom bransjeforeninger som Asia Pacific International Spirits and Wines Alliance (APISWA) og nasjonale organer som Alcoholic Beverages Alliance of the Philippines, noe som lar selskaper utøve kollektiv innflytelse samtidig som individuelle firmaer distanserer seg fra kontroversielle politiske posisjoner. Som et alternativ til reguleringer fremmer selskapene «frivillig selvregulering». Begge landene mangler omfattende lovpålagt kontroll av alkoholmarkedsføring og er i stedet avhengige av bransjeutformede regler og selskapenes budskap om «ansvarlig forbruk». Forskning viser hvordan selvreguleringsregimer ikke fungerer som annet enn verktøy for å forsinke effektiv regulering, spesielt innen digital markedsføring, sponsing og e-handel. Vedvarende høye markedsføringsutgifter på Filippinene, sammen med aggressiv digital og målrettet reklame, understreker gapet mellom retorikk om «ansvarlig drikking» og kommersiell praksis. Markedsførings- og markedsdominansstrategier er spesielt uttalte i svake regulatoriske miljøer. Alkoholmerker driver med gjennomgripende markedsføring, inkludert plasseringer i nærbutikker, målretting på sosiale medier og sponsing som eksponerer barn og unge for alkoholmarkedsføring. På Filippinene forsterkes dominansen ytterligere av konglomeratstrukturer, særlig San Miguel, som kombinerer alkoholproduksjon med energi, infrastruktur og andre strategiske sektorer, noe som forsterker politisk innflytelse og systemisk risiko. Forskning dokumenterer også svingdørspraksis, offentlig-private partnerskap og utstrakt bruk av «Corporate Social Responsibility» som redskaper for å begrense reguleringer. Tidligere høytstående myndighetspersoner sitter i selskapsstyrer på Filippinene, mens i Singapore ser man koblinger mellom selskapenes CSR-enheter og offentlige initiativer. Samfunnsansvar i seg selv fremstår som en sentral preferanseformende taktikk: selskaper fremstiller seg selv som legitime, ansvarlige partnere som bidrar til bærekraftsmålene, samtidig som de bruker partnerskap innen samfunnsansvar og miljø for å styrke tilgangen til beslutningstakere og skjule alkoholrelaterte skader. For Oljefondet øker investering i selskaper som bruker disse praksisene risiko knyttet til styring, korrupsjon, barns rettigheter og omdømme. Politisk lobbyvirksomhet og rettstvister er i konflikt med NBIMs forventninger til antikorrupsjon og åpenhet. Aggressiv markedsføring i dårlig regulerte sammenhenger utgjør klare risikoer for forbrukerinteresser og barns rettigheter. Selvregulering og samfunnsansvar, når de brukes som erstatning for lovgivning, fungerer som røde flagg snarere enn indikatorer på god styring. Konglomeratmarkedsmakt og nære forhold mellom stat og industri øker risikoen for regulatorisk kapring og undergraver rettferdig konkurranse. FORUT ber om at Finanskomiteen tar med følgende merknader i sin innstilling til Meld. St. 7 (2025-2026): Oljefondet må gå i aktiv eierskapsdialog med alkoholselskapene de har investert i, for å stanse aggressiv markedsføring og uansvarlig myndighetskontakt. Det settes i gang en utredning av om selskaper som produserer alkohol skal inkluderes i produktkriteriene for utelukkelse, slik det allerede er gjort for tobakk og cannabis.

Høringsinnspill fra Fagforbundet ifm. høring i Stortingets finanskomité, 5. mai 2026: Statens pensjonsfond utland 2026 Vi viser til Meld. St. 7 (2025-2026) Statens pensjonsfond 2026 og takker for muligheten til å delta på åpen høring i Stortingets finanskomité. Som FNs arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter påpeker i et brev til Regjeringen 18. mars i år, er deler av det etiske rammeverket – utelukkelsesmekanismen - satt på pause på en måte som ikke er forenlig med de internasjonale retningslinjene for ansvarlig næringsliv. Lederen for FNs arbeidsgruppen skriver at FNs veiledende prinsipper ikke ser eierskapsutøvelse som en erstatning for utelukkelse der alvorlige menneskerettighetsbrudd vedvarer og avbøtende tiltak har mislykket. FNs arbeidsgruppe er spesielt bekymret for konsekvensene i tilfeller med alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett og menneskerettigheter i konfliktområder, og for signaleffekten dette gir for andre fond og fondsforvaltere verden over. De mener at det er en fare for at midlertidige unntak for etiske utelukkelser bidrar til å svekke globale standarder og forventninger. Til gjengjeld for dette ble vi lovet i Stortingets vedtak av 4. november 2025 at “i påvente av nytt rammeverk” regjeringen skulle sørge for “styrket aktsomhet og raskere reaksjon i situasjoner der forutsetningene for fondets investeringer i et land endres vesentlig i løpet av kort tid, for eksempel som følge av krig”. I lys av FNs bekymringer og det som ble lovet i november mener Fagforbundet at det er viktig å stille spørsmål til i hvilken grad regjeringen har klart å levere på dette. Den offentlige oppmerksomheten og debatten rundt fondets investeringer med tilknytning til krigen i Gaza i fjor sommer, har nå avtatt i påvente av utvalgets innstilling. Utfordringen er at brudd på folkeretten og menneskerettigheter – og fondets mulige tilknytning eller medvirkning til bruddene - tar ikke pause. Per 31. desember 2025 hadde fondet ifølge våre undersøkelser beholdninger i 50 selskaper med virksomhet på okkupert palestinsk område som er uforenlig med folkeretten og internasjonale retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Antallet er det omtrent som året før (47 selskaper) selv om det er en viss endring i porteføljen. 7 selskaper ble ekskludert i løpet av 2025, inkl. fem israelske banker (over 10 år etter Storebrand og flere europeiske fond utelukket disse). Ytterligere 5 selskaper ble solgt som risikobaserte nedsalg, samtidig har nye kommet til. Regjeringen skriver i meldingen at Etikkrådet og Norges Bank har iverksatt flere tiltak for å styrke sitt arbeid. Tiltakene er prisverdige, men vi vil påstå at den overordnede tilnærmingen er fortsatt ujevn, noe som forklarer at antall selskaper med tilknytning til folkerettsbrudd i Palestina holder seg på mer eller mindre samme nivå. I meldingen står det at krigen i Gaza og den ulovlige okkupasjonen av Vestbredden krevde særskilt aktsomhet i 2025 (s. 18). Poenget er at forhøyet aktsomhet skal gjelde til enhver tid når fondet har beholdninger i selskaper knyttet til konflikt- og høyrisikoområder. At det etiske rammeverket gjennomgås er positivt, men bør i det minste sikte på å få rammeverket i samsvar med de internasjonale standarder for ansvarlig næringsliv og menneskerettigheter. Vi ber derfor om at komitéen vurderer følgende forslag til fellesmerknader: Komiteen understreker at det etiske rammeverket skal være i tråd med internasjonale standarder for ansvarlig næringsliv, og at avviksrammen for referanseindeksen ikke skal begrense hvilke tiltak som kan tas i bruk der risikoen tilsier det. Komitéen understreker viktigheten av at det etiske rammeverket bringes i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser, bl.a. som følge av rådgivende uttalelser fra Den internasjonale domstolen. Komitéen ber om at regjeringen sørge for at det utarbeides et forventningsdokument på konflikt- og høyrisikoområder.

Fellesutvalget for Palestina (FuP), en paraplyorganisasjon for 40 norske organisasjoner, viser til Finansdepartementets fremleggelse av Meld. St. 7 (2025–2026) Statens pensjonsfond 2026. Som representant for et bredt sivilsamfunn ønsker vi å belyse det kritiske gapet mellom Norges folkerettslige forpliktelser, regjeringens utenrikspolitiske fordømmelser og de faktiske investeringene i Statens pensjonsfond utland (SPU) i de okkuperte palestinske områdene. Forvaltningens politiske og rettslige ansvar Rammeverket for forvaltningen av SPU er fastsatt av politiske myndigheter. Som understreket i meldingen, innebærer plasseringen av fellesskapets kapital et betydelig politisk ansvar for at forvaltningen utøves på en ansvarlig og bærekraftig måte. FuP mener det er avgjørende for Norge som nasjon at fondets praksis samsvarer med de verdier og interesser Norge fremmer på internasjonale arenaer. Den rådgivende uttalelsen fra Den internasjonale domstolen (ICJ) av 19. juli 2024 fastslår at stater har en plikt til å motvirke handel og investeringer som bidrar til å opprettholde den ulovlige okkupasjonen. Norske myndigheter skjerpet i oktober 2024 sin fraråding mot handel med ulovlige israelske bosetninger. Det er FuPs klare vurdering at denne politiske linjen må få direkte konsekvenser for fondets investeringspraksis og mandat. Inkonsekvens i det etiske rammeverket Finansdepartementet anerkjenner i Meld. St. 7 at det foreligger en "etisk forpliktelse å unngå å være investert i selskaper som selv er ansvarlige for eller medvirker til grove etiske normbrudd" . Samtidig konstateres det at de operative mekanismene for eksklusjon i stor grad er satt ut av kraft. FuP vil peke på følgende systemiske svakheter: Kritikk fra FNs arbeidsgruppe: FNs arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter har rettet krass kritikk mot norske myndigheter og konkludert med at SPU ikke opererer i tråd med internasjonale menneskerettighetsstandarder (UNGP). FN understreker at muligheten for eksklusjon ikke er valgfri, men en forutsetning for en ansvarlig investor i krigssituasjoner der skaden er irreversibel, også for minoritetseiere. Handlingslammelse: Ved å suspendere Etikkrådets funksjon for utelukkelse og observasjon, har departementet i praksis fratatt fondet de verktøyene som kreves for å handle på de etiske forpliktelsene meldingen selv fremhever. Uten mulighet for eksklusjon på etisk grunnlag, reduseres aktsomhetsvurderinger til en teoretisk øvelse uten reell handlekraft. FuP mener at fondets etiske forpliktelser må følges også i perioden fram til utvalget som skal se på de etiske retningslinjene har lagt fram sine vurderinger. Fondet kan ikke stå uten mulighet til å oprere i tråd med internasjonale menneskerettighetsstandarder fram til nye retningslinjer er implementert. Referanseindeksen som hinder for folkerettslig etterlevelse En sentral barriere for ansvarlig uttrekk er fondets tette binding til referanseindeksen («indeksnærhet»). Når systemkritiske selskaper som medvirker til folkerettsbrudd inngår i indeksen, er Norges Bank i praksis hindret fra å selge seg ut uten mandatendringer. FuP støtter finansministerens erkjennelse av at referanseindeksen må kunne justeres ved behov. Vi anfører at: Folkerettens forrang: Hensynet til indeksnærhet må vike når det foreligger risiko for medvirkning til grove brudd på humanitærretten og menneskerettighetene i de okkuperte områdene. Dialogens begrensninger: Som Norges Bank selv påpeker i sin årsrapport for ansvarlig forvaltning, har eierskapsdialog klare begrensninger. I situasjoner med pågående okkupasjon og konflikt er uttrekk det eneste effektive virkemidlet for å stanse medvirkning til overgrep. Krav om åpenhet og etterrettelighet FuP ser med stort alvor på det økte hemmeligholdet rundt Etikkrådets tilrådinger. At begrunnelser for utelukkelse holdes tilbake med henvisning til midlertidige retningslinjer – selv for beslutninger fattet under tidligere regelverk – svekker fondets legitimitet og demokratiske etterprøvbarhet. Dette gjelder særlig selskaper som leverer teknologisk eller logistisk infrastruktur (eksempelvis Palantir) til den ulovlige okkupasjonen og krigføringen. Åpenhet er en forutsetning for etterlevelse av fondets etiske rammeverk. Krav til Finanskomiteen Fellesutvalget for Palestina ber komiteen i sin behandling av meldingen om å: Sikre mandatsfestet uttrekk: Norges Bank må pålegges å selge seg ut av selskaper der det foreligger en uakseptabel risiko for medvirkning til folkerettsbrudd i okkupert palestinsk område, uavhengig av selskapets vekt i referanseindeksen. Gjenopprette utelukkelsesmekanismene: Den midlertidige pausen i Etikkrådets funksjon må oppheves umiddelbart for å gjeninnføre fondets evne til etisk handel. Harmonisere med folkeretten: Retningslinjene for fondet må presiseres slik at de bringes i fullt samsvar med ICJs rådgivende uttalelse av juli 2024 og Norges internasjonale forpliktelser. Sikre raskere reaksjon: Det må etableres tydelige prosedyrer og tidsrammer for raskere reaksjon ved krig og alvorlige folkerettsbrudd, i tråd med Stortingets vedtak av 4. november 2025. Norge kan ikke opprettholde en posisjon som forsvarer av folkeretten internasjonalt, samtidig som fellesskapets formue finansierer aktører som opprettholder en folkerettsstridig okkupasjon og undertrykkelse av det palestinske folket. Vi forventer at Stortinget sikrer at SPU forvaltes på en måte som reflekterer Norges rettslige og etiske ansvar. FuP viser for øvrig til og støtter høringsinnspillet fra Palestinakomiteen i Norge.

Forum for utvikling og miljø (Forum), er et nettverk av over 60 norske sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider med utvikling, fred, menneskerettigheter, klima og miljø. Dette brevet sendes på vegne av Forums arbeidsgruppe for Statens Pensjonsfond Utland, som består av 15 aktive medlemsorganisasjoner. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til finanskomitéens behandling av årets stortingsmelding om Statens pensjonsfond. Kritikk av prosessen rundt berosettelsen av Etikkrådet Vi er kritiske til prosessen rundt den midlertidige berosettelsen av Etikkrådet, og til hvordan mandatet og sammensetningen av utvalget som skal gjennomgå Oljefondets etiske rammeverk ble fastsatt. Endringene ble varslet og gjennomført uten tilstrekkelig offentlig begrunnelse, uten åpen høring, til tross for at de berører selve kjernen i det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond utland. Over 50 organisasjoner mobiliserte raskt for å gi innspill til sammensetning og mandat, men fikk ikke anledning til å levere før beslutningen var tatt. Vi opplever at dette er en prosess som svekker legitimiteten til det etiske rammeverket. Mandatet framstår som førende, og gir grunn til bekymring for at gjennomgangen skjer på for snevert grunnlag. Etikkrådet har hatt en sentral rolle i å sikre uavhengige, faglige vurderinger og høy tillit til fondets etiske forvaltning. Endringer i denne strukturen må behandles som prinsipielle spørsmål og forankres bredt og åpent. Manglende oppfølging av Stortingets vedtak Stortinget vedtok 4. november 2025 at Oljefondet skal ha «styrket aktsomhet og raskere reaksjon» ved vesentlige endringer i investeringsforutsetningene, herunder krig, væpnet konflikt og alvorlige folkerettsbrudd. Dette vedtaket er per i dag ikke operasjonalisert. Meldingen gir ingen redegjørelse for hvilke kriterier som skal utløse raske vurderinger, hvilke beslutningsprosesser som skal benyttes, eller hvordan Norges Bank Investment Management (NBIM) skal handle raskere i situasjoner med høy risiko for medvirkning til folkerettsbrudd. Samtidig er handlingsrommet for raske reaksjoner svekket. Når mekanismer for observasjon og utelukkelse settes på pause, og Etikkrådets rolle svekkes, reduseres muligheten for å trekke fondet ut av selskaper involvert i krig, okkupasjon og grove menneskerettighetsbrudd. Dette står i direkte strid med Stortingets vedtak. Utviklingen har også vakt internasjonal bekymring. I mars sendte FNs menneskerettsråds arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter en formell bekymringsmelding til norske myndigheter. De retter særlig kritikk mot beslutningen om å sette ordningen for observasjon og utelukkelse av selskaper fra fondet på pause, og advarer mot svekkede menneskerettighetsgarantier i fondets forvaltning. I svar på spørsmål om dette fra representant Bjørnar Moxnes i Stortinget uttaler finansminister Jens Stoltenberg at han anerkjenner Norges Banks ansvar for å sikre at Oljefondets investeringer er i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser. Han viser til at banken kan innhente råd, selge seg ut av selskaper, og justere referanseindeksen ved behov. Han unnlater imidlertid å nevne hvordan dette skal skje, eller at dagens rammer begrenser slike tiltak. Videre vises det til en etablert dialog mellom Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Norges Bank og Etikkrådet. Dette er bekymringer som norsk sivilsamfunn har flagget lenge, og som det er oppsiktsvekkende har tatt fem måneder å adressere. Likevel mangler det fortsatt klare, forpliktende rammer som sikrer at denne dialogen faktisk gir raske og effektive beslutninger når situasjonen krever det. Vi ber derfor om: Konkrete definisjoner av hva “raskere reaksjoner” innebærer, inkludert tidsfrister for vurdering og handling. Tydelige og offentlige prosedyrer for håndtering av krig, væpnet konflikt og alvorlige folkeretts- og menneskerettighetsbrudd. Reelt handlingsrom for nedsalg og uttrekk, i tråd med Stortingets vedtak og Norges internasjonale forpliktelser. Svekket åpenhet i forvaltningen Vi er bekymret for tegn til redusert åpenhet i forvaltningen av fondets etiske rammeverk. Åpenhet har vært et grunnleggende prinsipp for forvaltningen av Oljefondet, og har vært avgjørende for demokratisk kontroll, offentlig debatt og høy internasjonal tillit til fondet. Når vurderinger, beslutningsgrunnlag og prosesser i økende grad flyttes bort fra åpne og uavhengige organer, eller behandles gjennom lukkede utvalg og utydelige mandater, svekkes denne åpenheten. Dette gjelder særlig i spørsmål som omhandler krig, konflikt, menneskerettigheter og folkerett – områder der risikoen for alvorlig etisk medvirkning er stor, og der offentlig innsyn er spesielt viktig. I februar ble det offentliggjort at fem selskaper hadde blitt utelukket fra Oljefondet på bakgrunn av kull, korrupsjon og menneskerettighetsbrudd. Dette skjedde uten en offentlig begrunnelse for utelukkelsen av selskapene, til tross for at beslutningene rundt utelukkelsene ble tatt før det etiske rammeverket ble satt på pause. Vi mener det er avgjørende å gjenopprette og styrke åpenheten. Vi vil understreke at: Høy grad av åpenhet må videreføres og styrkes i det etiske rammeverket. Begrunnelser for endringer i etiske vurderinger og praksis må være offentlige og etterprøvbare. Stortinget og offentligheten må ha reelt innsyn i hvordan risiko vurderes og hvordan vedtak fattes. Uten tilstrekkelig åpenhet og tydelige mekanismer for handling risikerer man ikke bare svakere etisk praksis, men også redusert tillit til forvaltningen av Statens pensjonsfond. Med vennlig hilsen Gina Ekholt Generalsekretær i Forum for utvikling og miljø

FRAMTIDEN I VÅRE HENDERS HØRINGSINNSPILL MELD. ST. 7 (2025-2026) Framtiden i våre hender takker for muligheten til å komme med innspill. Våre innspill konsentrerer seg om aktivt eierskap, stemmegivning og fossile obligasjoner. Vi stiller oss bak kritikken fra blant annet Forum for utvikling og miljø og ønsker å understreke at vi er svært kritiske til den hastverkspregede og mangelfulle prosessen som ledet frem til den pågående revideringen av retningslinjer og at arbeidet med observasjon og utelukkelse ble satt på pause. Vi ser nå de svært uheldige konsekvensene av at Etikkrådet er satt på pause og vil understreke at dette ikke kan bli den nye normalen. I påvente av anbefalingene fra utvalget, vil vi likevel bruke denne høringen til å gi innspill til den delen av forvaltningen som ikke avhenger av den pågående revisjonen. Aktivt eierskap uten konsekvenser er et utilstrekkelig virkemiddel for å håndtere klimarisiko Det er positivt at meldingen anerkjenner at klimarisiko er en systemisk finansiell risiko. NBIMs egen klimahandlingsplan viser at Oljefondet kan tape 20 % av sin verdi for hver grad jordens temperatur stiger – som med dagens verdi tilsvarer et potensielt tap på 4 000 milliarder kroner per grad. Likevel mangler det reelle konsekvenser for selskaper som beveger seg i motsatt retning av Parisavtalen. Mens Norges Bank forventer at selskaper innretter seg etter globale netto nullutslipp, viser utviklingen hos store selskaper som BP og Shell det motsatte. BP øker sin fossilproduksjon og kutter i fornybarsatsingen, mens Shell planlegger ytterligere fossil vekst. Dette skjer til tross for at IEA slår fast at nye fossilprosjekter er uforenlige med netto null. Strategien om aktivt eierskap og dialog overfor høyutslippsbransjer fremstår som utilstrekkelig når betydningsfulle selskaper i høyutslippssektorer aktivt motarbeider omstillingen. Vi er positive til at NBIM bruker sin makt til å påvirke selskaper i retning reduserte utslipp, men dialog må etterfølges av sterkere virkemidler når alvorlige mangler vedvarer. Klimakriteriet har i praksis ligget dødt siden 2020, noe som tyder på at en passiv tilstand allerede er i ferd med å etablere seg Framtiden i våre hender mener Stortinget bør be regjeringen om å: Tilføye et mål i mandatet for Statens pensjonsfond utland om netto nullutslipp innen 2050 for investeringsporteføljen. Fastsette konkrete framoverskuende delmål for porteføljens samlede utslippsreduksjon på sektornivå fra 2025, konsistente med medlemskap i Net-Zero Asset Owner Alliance (NZAOA). Norges Bank bes rapportere årlig om progresjon mot disse målene. Utrede og utvikle verktøy som gjør Statens pensjonsfond utland i stand til å nå målet om netto nullutslipp i tråd med Parisavtalens 1,5-gradersmål, blant annet en klimarisikojustert referanseindeks. Instruere NBIM til å skjerpe forventningene til selskapers etablering av nullutslippsplaner, og kreve at alle selskaper i porteføljen fastsetter nullutslippsmål innen 2028. Bekymring knyttet til NBIMs stemmegivning Framtiden i våre hender publiserer årlig en rapport som ser på fondets stemmegivning på fossil selskapers generalforsamlinger. Våre undersøkelser finner gjennomgående en tilbakelent holdning og at SPU skiller seg negativt ut sammenliknet med andre sammenlignbare investorer. Vi mener det er stor avstand mellom hvordan NBIM faktisk stemmer og de intensjonene som finnes i NBIMs strategi for klimaengasjement, Klimahandlingsplanen, forventningsdokumentet om klima og Retningslinjer for stemmegivning. Vi finner i vår rapport at NBIM svært sjelden stemmer mot styret i verdens største fossilselskaper. NBIMs stemmegivning på BPs generalforsamling i april 2026 fremstår som et tydelig avvik fra bred investorpraksis. På tvers av sentrale klimarelaterte saker valgte NBIM konsekvent å støtte styrets anbefalinger. Særlig bemerkelsesverdig er det at flertallet av aksjonærene avviste styrets forslag om å svekke klimarapporteringen, samtidig som en uvanlig høy andel stemte mot styrelederen. Samlet indikerer dette at NBIM prioriterte å støtte styret fremfor å slutte seg til en bredere investorlinje som etterspurte sterkere håndtering av klimarisiko og bedre innsyn. Regjeringen skriver i meldingen at banken stemmer i tråd med fondets langsiktige finansielle interesser. Framtiden i våre hender mener dette ikke stemmer. Det er særlig problematisk at NBIM fortsatt er investert i de største oljeselskapene, som også aktivt motarbeider klimaregulering, og at banken unnlater å støtte forslag som kunne bidratt til i en grønnere retning. Ved å unnlate å tilpasse sin policy og praksis i takt med klimaendringenes alvor, øker NBIM egen eksponering mot klimarisiko. Framtiden i våre hender mener Stortinget bør be regjeringen om å: Instruere NBIM til å gjennomgå implementeringen av sine egne retningslinjer for stemmegivning slik at de stemmer i tråd med NBIMs egne klimaforventninger. Instruere NBIM til å i større grad fremme egne forslag til selskapenes årsmøter i tråd med fondets langsiktige finansielle interesser. Obligasjoner i fossil energi En analyse av Nordisk Senter for Bærekraftig Finans viser at SPUs investeringer i obligasjoner bidrar med fersk kapital til fossile selskaper som planlegger nye prosjekter som kolliderer med Paris-avtalen. Investeringene utgjør 65,5 milliarder NOK og er fordelt på 39 olje- og gassutviklere. Obligasjoner funger i praksis som lån, og har de siste årene blitt en stadig viktigere kilde til finansiering for fossilselskaper og utgjør nå 52% av finansiering for disse. Konvensjonelle obligasjoner kommer vanligvis uten bindinger for hvordan midlene brukes, dermed kan selskapene plassere pengene helt fritt – også til å utvikle nye olje- og gassprosjekter. Å eie obligasjoner gir heller ikke rett til å stemme på generalforsamlinger, slik tilfellet er for aksjeeierskap. SPUs investeringer i fossilselskapenes obligasjoner skaper en dobbel risiko: 1. Stranded assets: Etter hvert som den grønne omstillingen akselererer og klimapolitikken strammes inn, risikerer fossile ressurser å miste sin verdi (helt eller delvis). 2. Systemisk risiko: Investeringene bidrar til å forlenge oljealderen og økte utslipp, som dermed skader resten av fondets portefølje. Framtiden i våre hender mener Stortinget bør be regjeringen om å: Instruere NBIM til ikke å investere i nye obligasjoner for selskaper som planlegger ny fossil aktivitet i strid med Parisavtalen

Oljefondets investeringer i Israels folkemord og krigføring er ikke bare brudd på etiske regler. Handlingene kan også være straffbare etter norsk lov. Både Grandmothers og Palestinakomiteen har anmeldt nåværende og forrige finansministre. GraG har også anmeldt statsministeren, Palkom har i tillegg anmeldt toppene i Oljefondet og i Norges Bank. Alle er anmeldt for medvirkning til Israels forbrytelser. Statsadvokaten har sendt begge anmeldelsene til Kripos. GraG anmeldte fordi vi har sett og ser et folkemord utspille seg, som statsledere er forpliktet til å gjøre alt de kan for å hindre. Våre statsledere har ikke innført noen tiltak mot Israel. De har isteden vist støtte til Israels krigføring, ved en lang rekke investeringer i Oljefondet. Folkemordet i Gaza hadde aldri vært mulig uten støtte fra Vestens ledere. FNs Fransesca Albanese sier at den støtten innebærer personlig, strafferettslig ansvar. Ved å opprettholde og øke investeringer mens et folkemord pågår, kan Støre og Stoltenbergs handlinger anses om støtte til Israels forbrytelser og dermed utgjøre straffbar medvirkning . Ingen står over loven Det er vanskelig for folk flest å se for seg at politiske toppledere begår forbrytelser . De går vel da ut fra at Oljefondets investeringer, selv om de virker uetiske, må være lovlige . De færreste vil tenke at de er ulovlige, langt mindre at de er straffbare. Roma-vedtektene om Den Internasjonale Straffedomstolen slår fast at enkeltpersoner kan straffeforfølges også for å medvirke til folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Vedtektene ble tatt inn i kapittel 16 i straffeloven og trådte i kraft i 2008 – under Jens Stoltenberg. Ansvaret gjelder for den som hjelper, tilskynder, oppmuntrer til eller på annen måte medvirker til forbrytelsene, med kunnskap om at de blir begått. Forbrytelser mot barn Pressen har skrevet en del om våpenselskapene som bidrar til Israels krigføring. Det vi har lest mindre om, er hvordan Oljefondet investerer i, og forholder seg til, disse verstingene. Vi har undersøkt fondets praksis gjennom 20 år. Det har resultert i et bevisdokument til Kripos som vi har kalt «Verdens mest umoralske statsfond». Et eksempel fra 2006 viser et mønster som har vedvart i Oljefondet til i dag: Etikkrådet tilrådet i 2006 uttrekk fra et selskap som utnyttet barn på groveste måte i India. 20.000 barn, fire tusen av dem mellom syv og ti år, måtte jobbe 12-14 timer daglig, med å spraye bomullsfrø med livsfarlige kjemikalier, helt uten verneutstyr. Det medførte alvorlige helseskader – og død. Tilrådingen gikk den gangen til regjeringen. Jens Stoltenberg avslo å følge rådet, og fondet forble en stor-investor. Men i tillegg kjøpte fondet seg kraftig opp i firmaer som produserte de livsfarlige kjemikaliene. Og de kjøpte seg inn i flere produsenter, som de aldri hadde vært i fra før. Selskapet som utnyttet barna var også den fremste leverandøren av hvitt fosfor til Israels våpenproduksjon. Israel brukte slike bomber i ulovlig krigføring mot sivile i Libanon i 2006 og i Gaza i 2009. Og i nyere tid – i 2023, og i 2024. For hver av Israels kriger har Oljefondets våpeninvesteringer økt. Fondet har siden 2005 vært et politisk redskap som Ap-regjeringene har brukt til å gi en tydelig tommel opp til Israel. Oljefondets leder følger villig opp. Skolemassakren i Iran Nicolai Tangen regnes som en av verdens 20 fremste investeringsrådgivere. Gjennom fondets tydelige investeringer har han styrket Israels krigsvilje, og resten av verden får et signal om at det er ok å gjøre det samme. RTX er verdens nest største våpenselskap, hvor vi har verdier for 30.8 milliarder. Vi er en av verdens ti største eiere i RTX. Finansministeren har blitt oppfordret fra en rekke hold om å deinvestere fra selskapet. 28. februar ble 168 skolejenter i Minab i Iran drept av RTX sine Tomahawk-bomber. Når ingen av Israels endeløse bombemassakrer av barn i Gaza har ført til at Støre trakk oss ut av RTX, ble heller ikke skolemassakren i Minab en rød linje. Få dager etter steg aksjeverdien i RTX til nye høyder. At Norge fortsetter å håve inn penger mens barn blir bombet i hjel i flyktningleire og på skolebenken er ikke bare det dypeste av umoral. Vi mener det er kriminelt. En upløyd mark Rettslig er det helt upløyd mark vi skuer utover her. Siden 2008 har kapittel 16 aldri blitt brukt mot norske statsborgere. Kanskje har dette gjort at loven ikke er kjent for alle de folkevalgte. At et flertall på Stortinget to år på rad etter 7. oktober har stemt for investeringene, må bero på en rettsvillfarelse. Det er å votere over om vi skal medvirke til folkemord og grove menneskerettsbrudd. De anmeldte vet hva de gjør. Oljefondets investeringer i selskaper som bidrar til grove kriminelle handlinger i Palestina har et voldsomt omfang. Det er så spesielt at det gir grunnlag for å spørre om Oljefondet administreres som et kriminelt foretak for å fremme Israels interesser. Det er Kripos som skal vurdere om embetspersoner og politiske ledere kan være involvert i alvorlig kriminalitet. Kanskje det er lettere å se for seg etter den senere tids Epstein-avsløringer. Det er svært viktig at Kripos og NAST nå får bruke den kompetansen som lovgiverne har gitt dem til å starte en seriøs etterforskning, på fritt og selvstendig grunnlag, uten politisk innblanding. Det er kun rettsvesenet som nå kan gi oss den avklaringen samfunnet vårt virkelig trenger, og Stortinget bør være garantisten for at ingen får mulighet til å hindre en etterforskning. Helt uavhengig av anmeldelsene, kan Stortinget vedta at Norge skal avvikle sine investeringer i Israels krigføringer. For å kunne vurdere det, er Oljefondmeldingen ikke et egnet grunnlag. Den inneholder ikke navn på et eneste selskap, langt mindre hva de produserer og leverer til Israels krigføring. Vi vil oppfordre Finanskomiteen til å be departementet og/eller banken om en fullstendig oversikt over investeringer i selskaper som leverer til Israels krigsindustri, fengselsindustri, og til den ulovlige okkupasjonen av Vestbredden. Forbrytelsene Israel begår blir stadig verre. Om Stortinget godkjenner investeringene for tredje år på rad etter at utslettelsen av Gaza begynte, kan våre folkevalgte risikere å havne i et personlig ansvarsforhold for medvirkning til straffbare handlinger. Det kunne for eksempel Justisdepartementet ha gitt de folkevalgte en vurdering av. Amnesty har nylig sagt at verden styres av predators, bullies and looters. Det er livsfarlig for oss alle. Finanskomiteen har denne våren en enestående mulighet til å gi sitt bidrag til å få denne kullseilte skuten tilbake på rett kjøl. Selskaper som leverer til Israels krigsindustri Korte eksempler fra rapporten 20 ikke-israelske selskaper, hva de lager og leverer til Israel: Cisco Systems – bidrar direkte inn i Israels fengselssystem. Styreleder venn av Netanyahu Doosan: Stor-bulldozerne som knuser palestinernes hjem på Vestbredden General Electric: jetmotorer og komponenter for jagerfly, bombefly, tankfly, kamphelikoptre General Motors: motorer og girkasser til israelske militærkjøretøy HD Hyundai: Stor-bulldozerne som knuser palestinernes hjem på Vestbredden Leidos: overvåkingsutstyr til checkpoints på Vestbredden Leonardo: Super Rapido-kanonen til Israels Sa’ars skip, og ammunisjonen MTU Aero Engines: i kompaniskap med RTX’ Pratt & Whitney, lager deler til flymotorer Oshkosh: en rekke spesialkjøretøy for IDF Palantir: overvåkingssystemer og målsøkingsteknologi RENK: girkassen til Israels Merkava stridsvogner Rheinmetall: bombene MK82, MK83 og 2000-pund bomben MK84 Rolls-Royce Holdings: en lang rekke militærutstyr, og motorene til Merkava stridsvogner RTX: Verdens nest største våpenselskap. Leverer alt fra A til Å til Israels krigføring Thales: utstyr til angrepsdroner med svært dødelig missilkraft, som Hermes900-dronen ThyssenKrupp: Sa’ars krigsskipene, ryggraden i den maritime blokaden av Gaza Valero: hovedleverandøren av jetfuel til IDF – til kampfly, helikoptre og alle stridsvognene

Innspill: Meld. St. 7 (2025-2026) Statens Pensjonsfond 2026 Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen i Norge (ICAN Norge), Norske leger mot atomvåpen, Nei til Atomvåpen og Norges Fredsråd takker for muligheten til å komme med innspill til Stortingsmeldingen om Statens Pensjonsfond 2026. I vårt høringsinnspill ønsker vi å sette fokus på det produktbaserte uttrekkskriteriet for investeringer i selskap som utvikler eller produserer våpen eller sentrale komponenter til våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, herunder atomvåpen. Samt forslag om å investere direkte i selskaper som produserer atomvåpen. Vi anmoder Finanskomiteen om å be regjeringen om å: Utelukke selskaper med tilknytning til produksjon av atomvåpen, sentrale komponenter til atomvåpen eller deres leveringsplattformer fra SPU, i tråd med forpliktelsen om å unngå å være investert i selskaper som medvirker til grove etiske normbrudd. Videreføre de etiske retningslinjene som angår atomvåpen, i forbindelse med gjennomgangen av nye etiske retningslinjer for SPU. Utelukkelse av selskaper tilknyttet atomvåpen De etiske retningslinjene §3, første ledd bokstav a gir en tydelig føring om at våpen som bryter med grunnleggende humanitære prinsipper skal utelukkes. Oljefondsmeldingen kan gi inntrykk av at selskaper med tilknytning til produksjon av atomvåpen, sentrale komponenter til atomvåpen eller deres leveringsplattformer, ikke er å finne i Oljefondet. Dette stemmer ikke. Oljefondet har flere milliarder kroner investert i selskaper man enkelt kan dokumentere at driver med aktivitet direkte knyttet til atomvåpen. SPU har i dag investeringer i syv selskaper som direkte kan knyttes til produksjon av atomvåpen og leveringsplattformer for disse. Investeringene hadde ved årsskiftet en total sum på 72,5 milliarder norske kroner. Dokumentasjon for hvordan disse selskapene kan knyttes til atomvåpen finnes i PAX sin internasjonale rapport. Bevare retningslinjer om atomvåpen Med bakgrunn i at fondet allerede er investert i selskaper knyttet til atomvåpenproduksjon, er vi særlig bekymret for at det på et senere tidspunkt vil åpnes for at fondet kan investere direkte i atomvåpen. Vi vil derfor understreke viktigheten av etikk settes først. Finansminister Stoltenberg har tidligere uttalt om investeringer i atomvåpen “Det er rart at vi kan gi ett selskap masse penger, men ikke motta.” Finansministeren har også bedt utvalget for etikkrådet se på om atomvåpen skal inkluderes i fondet, samt spør om det er mulig å bare investere i våre alliertes atomvåpen. Vi ser på denne utvikling som svært bekymringsfull. Vi opplever at det er en åpenbar etisk og juridisk forskjell på å være kunde hos et selskap og inneha en eierandel av et selskap. Ved å være kunde indikerer man et behov for en vare som selskapet leverer. Som eier er man ansvarlig for hele produksjonsspekteret selskapet tilbyr og må kunne stå innenfor dette. Til slutt stiller vi spørsmål ved hvordan beslutningen om midlertidig å sette Etikkrådet på pause, samt utforming av mandat og utvalg, ble gjort uten reell åpenhet eller mulighet for innspill fra berørte aktører. En slik fremgangsmåte risikerer å undergrave tilliten til det etiske rammeverket og gir grunn til bekymring for at gjennomgangen ikke er bredt nok forankret. Atomvåpen bryter med grunnlegge humanitære prinsipper Atomvåpen har katastrofale humanitære konsekvenser. Ved bruk av atomvåpen vil ingen være i stand til å gi nødvendig helsehjelp – skadeomfanget vil være for stort og strålingsfaren for høy. Våpenkriteriet handler ikke bare om atomvåpen. Kriteriet forbyr i dag også investeringer i blant annet antipersonellminer og klaseammunisjon. Norge har sluttet seg til konvensjoner som forbyr investeringer i selskaper som produserer disse våpnene. Å åpne for investeringer i atomvåpen, vil derfor være å legge opp til å forskjellsbehandle våpen som bryter grunnleggende humanitære prinsipper. Bruk av atomvåpen vil bryte med både den sedvanerettslige delen av folkeretten samt konvensjoner som genevekonvensjonene. Den internasjonale domstolen (ICJ) har slått dette fast i en rådgivende uttalelse i 1996. Atomvåpen bryter ikke disse prinsippene mindre enn klasevåpen og antipersonellminer. Skulle Norge begynne å investere i selskaper som produserer atomvåpen, eller såkalte nøkkelkomponenter til atomvåpen, ville vi slutte oss til en svært liten gruppe land som gjør det. Utenom de ni atomvåpenstatene er det bare Belarus, Tyskland, Italia og Spania som direkte investerer i atomvåpenproduksjon. Norge burde aldri bidra til å utvide denne kretsen. Det er svært viktig at det ikke åpnes for investeringer i våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper. Vår anbefaling er at det produktbaserte kriteriet som angår våpen, bevares slik de er etter utredningen i 2020/2021. Vi takker for muligheten til å komme med innspill og ønsker komiteen lykke til med det viktige arbeidet!

Det er fortsatt slik at Norges uttalte politikk i internasjonale fora og Utenriksdepartementets anbefalinger ikke sams var er med den politikken som styrer Statens Pensjonsfond Utland (heretter Fondet) sine investeringer. Vi ser også at det er tydelige mangler i de etiske retningslinjene som Etikkrådet brukte som utgangspunkt for sine anbefalinger. Fondet eier per 31.12.2025 aksjer for 306 milliard kroner i 50 av de 100 største våpenselskapene i verden. Det er en økning på 96 milliard kroner det siste året. Mange av disse selskapene har ifølge FN-eksperter og American Friends Service Committee levert våpen til Israels folkemord mot palestinerne. Dette står i sterk motstrid til finansminister Stoltenbergs forsikringer om at fondet ikke skal være investert i selskaper som leverer våpen til folkerettsbrudd. Norges Bank sendte brev til finansdepartementet 18. august i 2025. Der lovet de fornyet gjennomgang av rutinene. Stortinget vedtok 4. november - styrket aktsomhet og raskere reaksjon dersom forutsetningene for investeringene endret seg på grunn av krig og folkerettsbrudd. Vi er glade for at et av selskapene på FNs liste over selskaper som bidrar til krigsforbrytelser, Caterpillar, ble utelukket fra Fondet i fjor. Men ut over det er det vanskelig å se bedring i praksis. Norges Bank har i fondets historie ekskludert totalt 3 våpenselskaper med henvisning til §4c (s under) ifølge nbim.no. Det er et kinesisk og et indisk selskap som har solgt til Myanmar, og et kinesisk som har solgt til Russland. Ingen selskaper er ekskludert for våpensalg til Israel under det pågående folkemordet i Gaza. (Caterpillar ble utelukket på grunn av - alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner, med henvisning til at de ble brukt til - omfattende ødeleggelse av palestinsk eiendom. §4, Kriterier for atferdsbasert observasjon og utelukkelse av selskaper i Retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU, har altså vært en sovende paragraf. I §4c heter det at - salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene , kan være grunnlag for utelukkelse. Terskelen for å anvende denne paragrafen har altså vært for høy. Det har for eksempel ført til at Fondet har kjøpt seg opp i verdens nest største våpenprodusent, RTX. De leverer bomber, missiler, kanoner, radarsystemer og flymotorer til Israel. FN har advart Fondet mot nettopp dette selskapet. For to år siden eide Fondet 0,56 % av aksjene (6,7 mrd kroner). Nå er andelen 1,24 % av selskapet (30,8 mrd kroner). Vi mener at tolkningen av §4c har vært alt for streng, og at det må endres når nye retningslinjer kommer på plass. Det vakte oppstyr da det ble kjent at Fondet hadde investert i det israelske selskapet Bet Shemesh, som vedlikeholder Israels bombefly. Det førte til raskt nedsalg. Men fondet har store investeringer i de selskapene som leverer flyene og deler til flyene. Det har ikke fått konsekvenser. Fondet har også store eierandeler i selskap som produserer motorer til israelske tanks. Dette er ikke nok til utelukkelse, ifølge Etikkrådets sekretariat. FNs våpenhandelsavtale setter forbud mot salg av våpen og våpendeler dersom de blir brukt i forbindelse med folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, alvorlige brudd på Genève-konvensjonene av 1949, … Fondet medvirker dermed gjennom sitt eierskap til brudd på Norges forpliktelser, Fondet medvirker til krigsforbrytelser. Tech-selskapenes betydning for moderne krigføring har vært gjenstand for mye oppmerksomhet den siste tida. Organisasjonen Lysverket leverte i februar rapporten - Grusomhetens aksjer , se https://www.lysverket.org/utredninger/sputech. De konkluderer med at Fondet er investert i 17 teknologiselskaper med kobling til israelske menneskerettighetsbrudd i Palestina. De skriver i rapporten - Investeringer i disse selskapene utsetter oljefondet for juridisk- og omdømmerisiko og knytter Norge til mulige internasjonale forbrytelser begått av Israel. Den nye studien viser at oljefondet kunne ha håndtert risikoene ved å ta i bruk FNs veiledende prinsipper og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. NBIM og Etikkrådet har ikke klart å implementere disse internasjonale standardene. Resultatet er at oljefondets nåværende etiske rammeverk er dårlig rustet til å håndtere eksponeringen for risiko for menneskerettighetsbrudd. Et av de selskapene som omtales er det amerikanske selskapet Palantir. De har levert programvare og KI-verktøy til den israelske hæren, inkludert verktøy som identifiserer mål og foreslår luftangrep, samt overvåkings- og etterretningssystemer brukt på Vestbredden. Palantir var delaktig i det folkerettsstridige personsøkerangrepet i Libanon i 2024. Palantir har inngått strategisk partnerskap med det israelske forsvarsdepartementet for å hjelpe landet krigsinnsats. Det er ingen tvil om Palantirs medvirkning til Israels krigsforbrytelser. For to år siden hadde Fondet aksjer verdt 1,32 mrd kroner i selskapet, en eierandel på 0,35 %. Fondet har per 31.12.25 aksjer for 52,2 mrd kroner, en eierandel på 1,22 %. Fondet har altså økt sin eierandel i Palantir som om det var et normalt, suksessrikt tech-selskap med gode utsikter til gevinst. Vi kan ikke i oljefondsmeldingen se at NBIM har utviklet verktøy for å håndtere raske endringer i investeringsforutsetningene som følge av krig eller alvorlige folkerettsbrudd. Vi kan heller ikke se at det finnes planer for ansvarlig forvaltning av eierskap i tech-selskaper som Palantir. Palestinakomiteen i Norge har levert en omfattende anmeldelse av Norges Bank med flere til Det nasjonale statsadvokatembetet for innsats mot organisert og annen alvorlig kriminalitet (NAST). Alle anklages for medvirkning til staten Israels krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord i Gaza, og medvirkning til ulovlig bosetting under den ulovlige okkupasjonen av Palestina. Anmeldelsen kan leses her https://palestinakomiteen.no/aktuelt/11-pressemelding/258-anmeldelse-av-norges-bank-med-flere Vi påstår at Fondets investeringer har styrket Israels evne til å begå folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Dette rammes av norsk lov, straffelovens kapittel 16. Det er ingenting i den foreliggende stortingsmeldingen eller NBIMs melding om ansvarlig forvaltning fra februar i år, som reduserer grunnlaget for anmeldelsen. Tvert imot har Fondet økt sine investeringer i flere av de selskapene som medvirker til Israels forbrytelser.

Redd Barna ønsker med dette å komme med innspill til Meld. St. 7 (2025-2026) Statens pensjonsfond 2026 (Fondsmeldingen). I tråd med Redd Barnas mandat om å sikre barns rettigheter også i krig, har vi over lengre tid engasjert oss i at Oljefondet ikke skal være investert i selskaper som medvirker til krig mot barn. Redd Barna vil derfor i dette innspillet særlig peke på at Fondsmeldingen ikke følger opp Stortingets vedtak av 4. november 2025 hvor man ber regjeringen: «fortsatt sikre at Norge gjennom investeringene i Statens pensjonsfond utland ikke bryter med sine folkerettslige forpliktelser.» 1. Norges Bank sin manglende mulighet for uttrekk ved folkerettsbrudd i væpnet konflikt. Norges har en plikt til å hindre at Statens pensjonsfond utland (heretter Oljefondet eller SPU) sine investeringer ikke medvirker til alvorlige folkerettsbrudd i væpnet konflikt. Dette fremgår også av brevet fra FNs arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter til regjeringen hvor de uttrykker bekymring for at muligheten for uttrekk av selskaper fra Oljefondet er satt på pause. I regjeringens oppfølgning av Stortingets vedtak understreker Finansdepartementet i brev til Norges Bank av 7. november 2025 at «Dersom banken vurderer det som usikkert om en investering i et selskap trår Norges folkerettslige forpliktelser for nær, legger departementet til grunn at banken vil innhente råd og veiledning og, om nødvendig, foreta nedsalg.» Denne uttalelsen er gjentatt i både Fondsmeldingen og i svaret fra finansministeren til FNs arbeidsgruppe. Dagens mandat til Norges Bank om forvaltningen av SPU gir ikke adgang til å gjøre nedsalg i Oljefondet basert på folkerettslige hensyn alene. Dette må i så fall begrunnes med finansielle risikovurderinger. Dette bekreftes i årsrapporten om ansvarlig forvaltning 2025 fra NBIM hvor de på side 50 erkjenner at det er visse begrensninger for hva de kan oppnå gjennom eierskapsdialog og ansvarlig eierskap i selskaper med tilknytning til krig og konflikt. Norges Banks virkemidler er dermed i dag ikke tilpasset den typen risiko Stortingets vedtak tar sikte på å håndtere. I dom fra New Zealands High Court av 13. april 2026, om lovligheten av de etiske retningslinjene for forvalteren av New Zealands statlige pensjonsfond, slo retten fast at fondets gjeldende policyer var ugyldige fordi de var for vage, lite operative og uegnet for etterprøvbar anvendelse. Selv om dommen ikke er rettslig bindende for Norge, illustrerer den tydelig de rettssikkerhetsmessige problemene som kan oppstå når etiske rammeverk mangler klare kriterier og reelle beslutningsmuligheter. Det midlertidige etiske rammeverket for SPU fremstår etter Redd Barnas vurdering som tilsvarende svakt, både når det gjelder klarhet og etterprøvbarhet. Det fremgår verken av Fondsmeldingen eller av NBIMs årsrapport at det er foretatt en vurdering av den folkerettslige risikoen for at SPUs investeringer kan medvirke til folkerettsbrudd, slik Stortinget har forutsatt. I møte mellom NBIM og sivilsamfunnsorganisasjoner tidligere i år viste NBIM til muntlige dialoger med Utenriksdepartementets rettsavdeling. Disse vurderingene er imidlertid ikke offentlig tilgjengelige. Det er derfor ikke mulig for Stortinget eller offentligheten å kontrollere om SPU faktisk forvaltes i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser. 2. SPN er helt utelatt. Statens pensjonsfond Norge (SPN), som også omfattes av Fondsmeldingen, skal ikke være investert i selskaper som er blitt utelukket fra SPU. Etter at reglene om uttrekk fra SPU ble satt på pause, står derfor også SPN uten egne uttrekksregler fra deres portefølje. I Stortinget har Stoltenberg svart at også Folketrygdfondet kan gjøre risikobasert nedsalg i SPN. Hvordan slike nedsalg skal gjennomføres er, i motsetning til for SPU, hverken utdypet på nettsidene til Folketrygdfondet, i deres årsrapport eller i Fondsmeldingen. SPN er ikke omfattet av mandatet til Gjedrem-utvalget som skal foreslå nytt etisk rammeverk for SPU. 3. Manglende åpenhet om nye utelukkelser fra SPU. I februar 2026 ble det offentliggjort tre nye utelukkelser fra Oljefondet grunnet menneskerettighetsbrudd. Vedtakene ble gjort før reglene om uttrekk ble satt på pause i november 2025. Likevel er begrunnelsen ikke publisert med henvisning til de midlertidige retningslinjene som ble vedtatt av regjeringen 7. november 2025. Redd Barna mener et regelverk vedtatt på et senere tidspunkt ikke kan benyttes til å begrense offentlighet når vedtaket er fattet med hjemmel i tidligere regler som påla offentliggjøring av begrunnelsene for vedtakene. Redd Barna foreslår på denne bakgrunn at Stortinget ber regjeringen: endre mandatene for SPU og SPN slik at det uttrykkelig åpnes for uttrekk av selskaper når investeringene kan medvirke til folkerettsbrudd i tråd med Stortingets vedtak av 4. november 2025. utvide mandatet til utvalget som vurderer nytt etisk rammeverk for SPU, slik at det også omfatter SPN. offentliggjøre begrunnelsen for utelukkelse fra Oljefondet som er fattet i henhold til tidligere retningslinjer om utelukkelse fra SPU.

Regnskogfondet viser til høringsinnspill fra Forum for utvikling og miljø, særlig knyttet til oppfølging av Etikkrådet og vedtak 7. november 2025. Vi vil i tillegg fremheve enkelte forhold av særlig betydning for Stortingets behandling av meldingen. Å stanse ødeleggelsen av regnskog er ikke bare blant de mest effektive klimatiltakene – det er avgjørende for å bremse klimaendringene og unngå klimakatastrofe. Samtidig innebærer naturtap betydelig finansiell risiko, ettersom det kan påvirke verdier gjennom fysiske, regulatoriske og markedsmessige forhold. I statsbudsjettet for 2026 er det bevilget nesten 4 milliarder kroner til bevaring av regnskogen, hvor en stor andel skal gå til en mekanisme for å mobilisere investeringer i bevaring av regnskog (TFFF). Dette forsterker behovet for at statlige finansielle virkemidler, inkludert SPU, trekker i samme retning. Regnskogfondet mener derfor at dagens forvaltning av SPU ikke er tilstrekkelig tilpasset den finansielle risikoen knyttet til avskoging og naturtap, og bør styrkes. Norge kan påvirke globale klima- og naturforhold gjennom forvaltningen av SPU, både via investeringsvalg og som normsetter overfor andre investorer. Regnskogfondet mener at dagens forvaltning av SPU i praksis kan undergrave Norges øvrige klima- og naturinnsats, ved at investeringer bidrar til aktiviteter som driver avskoging. Fremdeles investert i avskoging Dessverre er SPU fremdeles investert i en rekke selskaper som direkte eller indirekte bidrar til tropisk avskoging. Ved utgangen av 2025 var SPU investert i selskaper med høy risiko for avskoging, til en samlet verdi på over 740 milliarder kroner. Disse opererer i sektorer med høy avskogingsrisiko som soya, kveg, palmeolje, olje og gass, tømmerhogst, gruvedrift og vannkraft – eller indirekte gjennom verdikjeder og finansiering. Det er avgjørende at NBIM systematisk følger opp selskaper med avskogingsrisiko gjennom tydelige krav og tidsbundne forventninger, og offentlig utelukkelse der oppfølgingen ikke fører fram. Dette tilsier behov for tydeligere føringer i mandatet og forventningsdokumentene til NBIM for å håndtere avskogings- og naturrisiko. Regnskogfondet er positiv til at det har vært flere utelukkelser av selskaper som har bidratt til grove menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelse i regnskog. Utelukkelsen av Eramet illustrerer hvordan Etikkrådet og NBIM kan bidra til endring i selskapers praksis, særlig i markeder med svake reguleringer. Redusert påvirkning på øvrige investorer Vedtaket om å oppheve de etiske retningslinjene og erstatte dem med et midlertidig regelverk gir et signal til andre investorer om lavere ambisjon. Et mindre tydelig regelverk vil svekke fondets rolle som normsetter og redusere Norges evne til å påvirke standarder i internasjonale kapitalmarkeder. Klimarisiko og naturrisiko som finansiell risiko Naturtap og avskoging utgjør en økende systemisk finansiell risiko, på linje med klimarisiko. Klima og natur er tett sammenkoblet og kan ikke behandles separat. Regnskogfondet mener derfor at naturrisiko bør integreres i SPUs mandat på lik linje med klimarisiko. Dette innebærer at håndtering av naturrisiko er en forutsetning for å sikre fondets langsiktige avkastning. Forslag til merknad: “ Komiteens medlemmer viser til at Norge som en betydelig aktør innen regnskogbevaring bør sikre at investeringsstrategien i SPU er i tråd med Norges klima- og naturmål. SPU er tjent med, og bør med utgangspunkt i sitt mandat bidra til, at målene i Parisavtalen nås. Å stanse avskoging av tropisk regnskog er avgjørende for å nå klimamålene og bevare biologisk mangfold. Komiteens medlemmer understreker behovet for klare forventninger til selskaper om å unngå avskoging, aktiv oppfølging gjennom eierskapsutøvelse, og et robust etisk regelverk. Komiteens medlemmer viser til at klimarisiko i dag er en del av SPUs mandat under § 3-4. Komiteens medlemmer viser til at naturtap også utgjør en økende finansiell risiko for fondet. Disse medlemmer viser til at klima og natur er tett sammenkoblet. Dette innebærer at naturrisiko må innlemmes i mandatet på lik linje med klimarisiko og inkluderes som et vilkår i utvalgets videre arbeid.” Forslag: “Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med fremleggelse av nye etiske retningslinjer med et forslag om å inkludere også naturrisiko i SPUs mandat på lik linje med klimarisiko.” Med Vennlig Hilsen, Regnskogfondet

Spire takker for muligheten til å komme med innspill til årets Oljefondsmelding. Spire er en demokratisk miljø- og utviklingsorganisasjon for unge som arbeider for en rettferdig og bærekraftig verden, gjennom å endre de grunnleggende årsakene til hvorfor urettferdighet oppstår. Sparingen i Statens pensjonsfond (Oljefondet) skal ivareta langsiktige hensyn, og sørge for at petroleumsformuen kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode. Spire mener dagens Oljefond setter kortsiktig profitt foran langsiktig hensyn, noe som skader de fremtidige generasjonene Oljefondet skal gagne. I årets Oljefondsmelding påpekes det at “Demokratisk forvitring, proteksjonisme, rivalisering mellom land og økonomisk frakopling vil også kunne svekke veksten i verdensøkonomien”. Det nevnes derimot ikke at Oljefondet investerer massivt i selskap som bidrar til nettopp dette, slik som overvåkningsselskapet Palantir. Spire ønsker at våre felles sparepenger heller skal snu internasjonale finansieringsstrømmer mot investeringer med mål om å sikre gode liv for alle innenfor planetens tålegrenser. Vi viser også til felles innspill sendt inn av Forum for utvikling og miljø (ForUM). Udemokratisk prosess med opprettelsen av Gjedrem-utvalget og deres mandat Fondet er helt avhengige av at det norske folk har tillit til at det forvaltes i tråd med våre verdier, noe finansminister Jens Stoltenberg selv har nevnt flere ganger. Denne tilliten har fått seg en alvorlig knekk det siste året, etter avsløringen om investeringen i Bet Shemesh Engines, og ble toppet av avgjørelsen om å sette Etikkrådet på pause i november i 2025. Spire mener at berosettelsen av Etikkrådet ble tatt på et syltynt, udemokratisk grunnlag, uten tilstrekkelig offentlig begrunnelse og uten åpen høring. Spire var en av de over 50 organisasjonene som samlet seg med klare anbefalinger til sammensetning av både utvalg og mandat, men selv før vi rakk å levere våre innspill var mandatet allerede satt og utvalget utnevnt. Dette viser til en svært udemokratisk og kritikkverdig prosess. Etiske investeringer og en forsterking av retningslinjene Spire håper gjennomgangen til Gjedrem-utvalget vil føre til en forsterkning av de etiske retningslinjene. En styrkelse av retningslinjene er det som trengs for at Norge skal opprettholde sine miljømessige og folkerettslige forpliktelser. Spire mener også at det trengs en generell endring av målet til forvaltningen av fondet, hvor folkeretten og miljø- og klimahensyn må være førende for alle avgjørelser som tas. Dette kan gjøres ved enten å endre referanseindeksen til fondet slik at investeringene blir mer etiske, eller gjennom målrettede investeringer fra fondet i klima, miljø- og utvikling. Spire ser svært bekymringsfullt på den nåværende situasjonen hvor uttrekk ikke kan brukes som virkemiddel, dersom dialog ikke når fram. I mars sendte FNs arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter et bekymringsbrev til Finansdepartementet, som viser sterk bekymring og viser til at det kan undergrave Norges forpliktelser. FN er tydelige på at dialog med selskapene ikke kan erstatte uttrekk av selskaper hvor menneskerettighetsbruddene er svært sterke. De kommer også med tydelige anbefalinger om hvordan de nye retningslinjene bør se ut, og ber Norge å sikre at det nye rammeverket beholder uttrekk som virkemiddel, følger internasjonale standarder og viser særlig aktsomhet i konfliktområder. Til tross for at Stortinget, 4. november 2025, vedtok at fondet skal ha styrket aktsomhet og raskere reaksjon ved krig, væpnet konflikt og folkerettsbrudd, sier årets oljefondsmeldingen ingenting om konkrete tiltak for hvordan dette skal etterfølges. Vi krever et åpent og demokratisk Oljefond Oljefondet er hele Norges sparepenger, og åpenhet rundt forvaltningen er derfor et viktig demokratisk prinsipp. Offentligheten må ha reell innsyn i hvordan risiko vurderes og hvordan vedtak fattes. Uten åpenhet risikerer man ikke bare svakere etisk praksis, men også tap av tillit til forvaltningen av verdens største statlige pensjonsfond. Spire krever at prosesser for åpenhet må videreføres og styrkes i det nye etiske rammeverket, samt at det utredes ulike muligheter for en demokratisering av fondet. Norges befolkning, eierne av Oljefondet, må ha muligheten til å bestemme hva våre egne sparepenger investeres i. Spires anbefalinger Vi ønsker at våre felles sparepenger skal investeres med et mål om å sikre gode liv for alle innenfor planetens tålegrenser, med et langsiktig perspektiv for kommende generasjoner. Spire krever: Forsterkning av de etiske retningslinjene, med særlig fokus på folkeretten, menneskerettigheter og miljø- og klimahensyn. Reelt handlingsrom for nedsalg og uttrekk, i tråd med Stortingets vedtak og Norges internasjonale forpliktelser. Høy grad av åpenhet må videreføres og styrkes i det etiske rammeverket. Begrunnelser for endringer i etiske vurderinger og praksis må være offentlige og etterprøvbare. Stortinget og offentligheten må ha reell innsyn i hvordan risiko vurderes og hvordan vedtak fattes.