torsdag 30. april

Fungerende komitéleder Guri Melby ønsker velkommen

Felles høring med fire organisasjoner

Felles spørsmålsrunde

Innledning Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologivirksomheter og ideell sektor i NHO. Vi organiserer 2.900 virksomheter med nær 66.000 årsverk og arbeider for at Norge skal omstilles til et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn. Rundt 50 privat eide skoler er medlemmer av Abelia og vår bransjeforening Forum for friskoler. Prop. 42 L (2025–2026), der departementet foreslår å innføre et nytt tredje ledd i privatskolelova om at skoler som søker godkjenning på livssynsgrunnlag skal ha «ei tilknyting til livssynet det blir søkt om godkjenning på grunnlag av», engasjerer oss sterkt. Abelia er opptatt av rettssikre og praktiske regler for godkjenning og drift av skoler. Regjeringa har lagt bort det personvernstridige forslaget om at initiativtakere, eiere eller ledelseskrets skal dokumentere personlig livssynstilknytning. Rettssikkerhetsutfordringa består likevel gjennom forslaget om skolens tilknytning til livssyn og om å vektlegge søkers motivasjon for etablering. Abelia opprettholder derfor de fleste innvendingene fra fjorårets høring om presiseringer av livssynsgrunnlaget i privatskolelova § 2‑1 andre ledd bokstav a. Etter vår vurdering er det ikke behov for lovendringa i Prop. 42 L (2025–2026), og vi mener Stortinget bør avvise forslaget. Gjeldende regelverk er tilstrekkelig Abelia støtter målsettinga om at skoler skal profileres og drives i tråd med sitt godkjenningsgrunnlag, også livssynsskoler. Dette ivaretas allerede gjennom krav til formål og verdigrunnlag i vedtektene, krav til læreplaner og fag- og timefordeling samt plikten til å drive i samsvar med «føresetnadene for godkjenninga». Tilsyns‑ og reaksjonshjemlene gir etter vår vurdering myndighetene tilstrekkelige virkemidler. Departementet har ikke dokumentert et systematisk problem som tilsier behov for nye, mer skjønnsprega regler. Skoler uten påviste avvik kan ikke anses som et problem. Forslaget om nytt «tilknytningskrav» gir økt skjønnsutøvelse Lovteksten gir ingen presis definisjon av kravet om «tilknytning til livssyn». Regjeringa viser til ei «konkret og helhetlig» vurdering basert på ei ikke‑uttømmende momentliste. Dette svekker forutsigbarhet og rettssikkerhet, som forutsetter tydelige kriterier fra start. Videre er det uklart hva som menes med ei tilknytning som kun er «ytre» eller formell, sett opp mot «genuin» tilknytning. Det er vanskelig å se hvordan genuin tilknytning kan dokumenteres tydeligere enn gjennom de eksisterende kravene til synliggjøring av livssyn i vedtekter, læreplaner og fag‑ og timefordeling. Merknader til øvrige momenter i proposisjonen Det er positivt at regjeringa presiserer at regelverket ikke er til hinder for at samme eier kan eie ulike typer skoler. Abelia er enig i at drift basert på ulike livssyn kan være krevende å vurdere, men understreker at det avgjørende må være om en (omsøkt) skole drives i tråd med sitt godkjenningsgrunnlag, dokumentert gjennom styringsdokumenter, praksis og eventuelt tilsyn. Det er lite realistisk at noen etablerer en friskole uten betydelig motivasjon. Abelia er likevel kritisk til at søkers uttalte motivasjon løftes frem som selvstendig vurderingsmoment. Høringsnotatet redegjør verken for objektive indikatorer eller hvordan like tilfeller skal behandles likt. Motivasjon er vanskelig å etterprøve, og momentet vil etter vår vurdering øke bruken av skjønn. Abelia støtter at godkjenningsgrunnlaget skal være tydelig for potensielle søkere, men peker på at nettsider og markedsmateriell ofte utvikles sent i etableringsløpet, gjerne etter godkjenning. Dersom «hjemmeside og annen kommunikasjon» skal inngå i vurderingen, må det presiseres hvordan dette skal praktiseres på en realistisk måte.. Vurdering av skolenavn må ikke bli en vilkårlig terskel. Skolenavn kan ha geografiske, historiske eller praktiske forklaringer og uttrykker ikke nødvendigvis pedagogisk eller verdimessig innhold. Dersom regjeringa ønsker ei egen regulering av navn, bør dette vurderes særskilt og etter et likhetsprinsipp for alle skoler, offentlig som privat eide. Om behovsvurderinger og likebehandling Regjeringa legger opp til at «livssynsbegrunnet behov» kan tillegges avgjørende vekt. Høringsnotatet inneholder likevel ingen eksempler på hvordan undersøkelse av livssynsbegrunna behov skal gjøres i tråd med personvernforordninger, men sier derimot at det ikke skal skje gjennom søkertall og heller ikke er nødvendig med kartlegginger. Slik alvorlig uklarhet rundt noe regjeringa vil innføre som nytt punkt i privatskolelova og tillegge avgjørende vekt, er svært problematisk. Familier har ofte sammensatte grunner for skolevalg. Når regjeringa konkluderer med at søkertall til livssynsskoler derfor ikke nødvendigvis speiler livssynsbegrunnet behov, mener Abelia saken vendes på hodet. Elever og foresatte har ingen plikt til å begrunne skolevalget i godkjenningsgrunnlaget. Nettopp fordi motivasjonen ofte er sammensatt, er søkertall og eventuelle ventelister den mest etterprøvbare indikasjonen på behov. Abelia vil videre peke på at ei særskilt behovsvurdering for livssynsskoler reiser spørsmål om likebehandling sammenlikna med andre godkjenningsgrunnlag. Er det behovet for alternativ pedagogikk eller behovet for grendeskolen man ser i søkertallene til montessoriskoler rundt i landet? Departementet bør forklare hvorfor behovsvurderinger ikke skal gjelde andre grunnlag, og hvordan man sikrer likebehandling og begrenser bruk av skjønn. Spørsmålet er særlig relevant sett i lys av at regjeringa trekker skolestruktur inn som del av helhetlig vurdering. Avslutning Abelia støtter intensjonen om at livssynsskoler skal være et reelt alternativ til den offentlige skolen og drives i tråd med sitt godkjenningsgrunnlag. Lovforslaget trekker imidlertid samla sett i retning av svakere forutberegnelighet, økt skjønn og større risiko for ulik praksis. Det mest tydelige er at momentlista ikke er ment å være uttømmende. Abelia anbefaler derfor at Stortinget avviser forslaget og håndterer eventuelle utfordringer innafor eksisterende regelverk og tilsynsordninger. Noen avsluttende merknader om særskilt profil og yrkesfaglig vgo Abelia ser ikke at regjeringas mål om "å styrke den offentlige fellesskolen der hvor flest elever går" trenger å stå i et motsetningsforhold til å ta tilsvarende godt vare på friskolesektoren. Foresatte og elever har rett til å velge alternativer til den offentlige skolen, og skolemyndighetene har ansvar enten elevene går i en friskole eller i den kommunale skolen. Abelia beklager at regjeringa ikke vil gjeninnføre godkjenningsgrunnlagene særskilt profil og yrkesfaglig vgo. Skoler med slike profiler tilfører samfunnet etterspurt kompetanse, uavhengig av lovendringen i Prop. 42 L (2025–2026). Dette illustreres tydelig ved Realfagsgymnaset og Realfagsungdomsskolen i Sandvika, som begge har lange ventelister, og ved Campus BLÅ i Brønnøysund, som har langt flere søkere enn elevplasser, leverer på arbeidslivets kompetansebehov og bidrar til å motvirke fraflytting.

Høringsinnspill fra Human-Etisk Forbund: Forslag til endringer i privatskoleloven (godkjenning av skoler på livssynsgrunnlag) Human-Etisk Forbund (HEF) er et humanistisk livssynssamfunn med 180.000 medlemmer. Vårt mål er at alle skal ha frihet til å bestemme i egne liv, innenfor en likebehandlende stat og et livssynsåpent samfunn. Bakgrunn for proposisjonen Departementet viser i høringsforslaget og proposisjonen ikke til noen konkrete eksempler som krever lovendringer. Det vises heller ikke om det er reelle forskjeller mellom religiøse og ikke-religiøse skoler, f.eks. om kristne privatskoler nedtoner kristendommen for å tiltrekke seg elever, eller om religiøse privatskoler fremhever fag, lokal tilhørighet eller annet fremfor det godkjente livssynsgrunnlaget. Humanisme som livssyn Begrepet humanisme brukes på norsk med to hovedbetydninger: Om det ikke-religiøse livssynet humanisme, slik dette har vokst fram idehistorisk og slik det i dag er definert og representert av den internasjonale humanistbevegelsen. Om et verdiaspekt som kan gå på tvers av politiske ideologier, religioner og livssyn, og som følgelig ikke kan være et livssyn i seg selv. Det er denne forståelsen som ligger til grunn for bruken av begrepet humanisme i Grunnlovens § 2 (« Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv .»). Humanister kan i denne betydningen være kristne, muslimer, jøder, hinduer, ateister eller slutte seg til et hvilket som helst livssyn eller politisk ideologi, men ha til felles (i tillegg til livssynet/ideologien) at de er opptatt av å sette mennesket, menneskerettigheter og det gode menneskelivet i sentrum. Det er bare den første forståelsen av begrepet som er godkjent som et selvstendig, registrerbart og tilskuddsberettiget livssyn i Norge. Og det er følgelig bare humanisme i den første betydningen som kan brukes som søknadsgrunnlag for privatskoler. På norsk kalles denne betydningen gjerne « livssynshumanisme » når det trengs et presiserende ord som skiller det spesifikke livssynet humanisme (betydning 1) fra den bredere og mer generelle verdihumanismen (betydning 2). Det humanistiske livssynet er i dag representert og definert internasjonalt av den globale humanistiske paraplyorganisasjonen Humanists International, som bl.a. har rådgivende status i FN. Human-Etisk Forbund er det eneste norske livssynssamfunnet som er medlem i Humanists International. Livssynshumanisme, slik det er anerkjent i norsk og internasjonal sammenheng, oppfyller kravene til styrke, seriøsitet, sammenheng og viktighet som nevnt i EMK artikkel 9 og privatskolelovens forarbeider. Human-Etisk Forbund anerkjenner at humanisme også kan sees som et verdiaspekt på tvers av religioner, livssyn og politiske ideologier. Men denne verdihumanismen kan ikke registreres og godkjennes som et tilskuddsberettiget livssyn i Norge, eller gi grunnlag for en livssynsbasert privatskole på linje med religiøse livssyn. Behov for likebehandling Det må sikres likebehandling mellom ulike livssyn. Kravene til dokumentasjon og tilknytning må ikke bli strengere for ikke-religiøse skoler enn for religiøse skoler. Etterspørsel etter skolen Det er vanskelig å dokumentere behov i forkant av godkjenning, både fordi prosessene tar lang tid og fordi en slik vurdering ikke nødvendigvis fanger opp den faktiske etterspørselen etter skolene. Myndighetenes vurderinger og uttalelse fra livssynsorganisasjoner I myndighetenes vurdering bør det legges vekt på at skolens verdigrunnlag er tydelig forankret i det aktuelle livssynet gjennom læreplaner, virksomhetsplaner, drift og kommunikasjon. Livssynsorganisasjoner har ikke ressurser eller kompetanse til å spille en avgjørende rolle i godkjenningsprosessen for skoler, og bør følgelig ikke tillegges dette. Human-Etisk Forbund har selv aldri ønsket å opprette egne privatskoler. Vårt hovedmål er en inkluderende og mangfoldig offentlig skole for alle. Da vi støttet Humanistskolen i Oslo i deres kamp for å bli godkjent i 2014, var dette for oss motivert ut fra grunnlovens prinsipp om likebehandling mellom sekulære og religiøse livssyn. Presisering om at forslaget omfatter både religiøse og sekulære livssynsgrunnlag Vi opplever at noen aktører har tolket dette lovforslaget til å gjelde bare for sekulære livssynsskoler, og ikke for religiøse skoler. Men i privatskoleloven omfatter godkjenningsgrunnlaget «livssyn» både religiøse og sekulære livssyn, i tråd med forståelsen i Store Norske Leksikon. Konklusjon Human-Etisk Forbund støtter at livssynsbaserte privatskoler må har en reell tilknytning til det livssynet de søker godkjenning på grunnlag av, men ønsker ikke at livssynsorganisasjoner får avgjørende rolle i prosessen. I stedet bør det legges vekt på at skolens verdigrunnlag er tydelig forankret i livssynet gjennom læreplaner, virksomhetsplaner, drift og kommunikasjon. Human-Etisk Forbund mener godkjenningsvedtak må spesifisere klare forventninger til hvordan livssynsgrunnlaget skal gjenspeiles i driften, og tilsynsmyndigheten må ha mandat og ressurser til å kontrollere dette over tid. Dette vil sikre at ordningen ikke misbrukes, samtidig som den respekterer livssynsfrihet og mangfold. Human-Etisk Forbund forventer at eventuelle nye krav gjelder likt for alle livssynsbaserte skoler, både religiøse og ikke-religiøse, for å opprettholde prinsippet om likebehandling. Human-Etisk Forbund er skeptiske til departementets forslag om behovsvurdering og dokumentasjon på «etterspørsel» etter de aktuelle skolene.

Muntlig høring om forslag til endringer i privatskoleloven. Prop. 42 L. (2025-2026) Vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn. Kristne Friskolers Forbund (KFF) støtter lovgivers hovedintensjon i Prop. 42 L: at livssynsbaserte friskoler skal ha en reell, gjennomført og genuin forankring i det livssynet det søkes godkjenning på grunnlag av. Samtidig vil vi advare mot forslag som i praksis innskrenker foreldreretten, skaper uheldige hindringer for etablering, eller flytter vurderingen bort fra skolens faktiske innhold og over på formelle og organisatoriske krav. Foreldreretten må være styrende Foreldreretten, slik den følger av ØSK‑konvensjonen og menneskerettighetsloven, er en individuell rett, ikke en rett for livssynsorganisasjoner. Lovverket må derfor gi foreldre reell adgang til å etablere og velge livssynsbaserte skoler – også når disse ikke er knyttet til ett bestemt trossamfunn. Komiteen bes støtte endringene som ikke forutsetter medlemskap i eller formell tilknytning til livssynsorganisasjoner for initiativtakere. Avslutningsvis i Prop 42L skriver departementet: Norge er imidlertid ikke forpliktet til å bidra økonomisk, eller på annen måte, til driften av slike skoler. Denne tilnærmingen er i og for seg i tråd med Den europeiske menneskerettsdomstolens syn om at staten ikke pålegges noen positiv plikt til å subsidiere utdanningsinstitusjoner. Men mange familier kan ikke bære den økonomiske byrden ved å sende barna sine til skoler i tråd med deres religiøse overbevisning, uten statlig finansiering. FNs barnekomité har anerkjent dette menneskerettslige problemet og presisert at: «Når det gjelder budsjetter, innebærer dette at staten skal avstå fra å gripe inn i utøvelsen av barnets rettigheter ved for eksempel å diskriminere enkelte grupper av barn i budsjettbeslutninger, eller ved å trekke tilbake finansiering eller omdirigere ressurser bort fra eksisterende programmer som sikrer barns utøvelse av økonomiske, sosiale eller kulturelle rettigheter». I tillegg uttalte FNs spesialrapportør for retten til utdanning nylig at: «Selv om staten ikke har noen plikt til å finansiere private skoler, taler beskyttelsen og fremmingen av kulturelt mangfold, og særlig det vernet minoriteter har krav på, sterkt for slike tiltak.» Da blir det vanskelig å forstå at et land som Norge velger å presisere at man ikke er forpliktet til det. Livssynstilknytning må vurderes helhetlig – ikke organisatorisk Det avgjørende må være hvordan skolen fremstår i praksis gjennom verdigrunnlag og formål, læreplaner og faglig innhold, pedagogisk og etisk praksis, skolens tydelige profil overfor foreldre og elever og ansettelsespraksis. De ansatte er den viktigste faktoren for å synliggjøre godkjenningsgrunnlaget. Kravet om tilknytning bør derfor også reflekteres i ansettelsespraksisen. Ved å stille forventninger til ansettelsespraksis, vil en kunne styrke tilhørigheten også gjennom hvem som blir ansatt. Kristne friskoler i Norge rekrutterer bred i kirke- og menighetslandskapet, og også fra andre livssyn og fra sekulære hjem. Dette er en styrke og fullt forenlig med lovens krav om åpenhet for alle. Godkjenning av flere grunnlag Det er en viktig presisering av departementet at en skoleeier kan eie skoler med forskjellig godkjenningsgrunnlag. Det bør også være mulig å kombinere ulike godkjenningsgrunnlag, med unntak av å kombinere to ulike livssyn. Krav om forhåndsdokumentert behov for skole godkjent på grunnlag av livssyn KFF støtter departementet i at søkere ikke skal kartlegge eller vise til at så og så mange elever i regionen formelt tilhører, eller identifiserer seg med, et bestemt livssyn. I tillegg til det departementet viser til om eksempler på synliggjøring av behov, bør det også være tilstrekkelig å vise til at tilbudet ikke eksisterer i området fra før. Videre er det viktig at eksistensen av én kristen skole i et område ikke må brukes som argument mot etablering av en annen med annen konfesjonell eller teologisk forankring. Det er viktig at godkjenningsmyndigheten ikke henter inn uttalelser fra en livssynsorganisasjon på eget initiativ. Vi tror ikke at godkjenningsmyndigheten har tilstrekkelig detaljkunnskap om feltet. Når godkjenningsmyndigheten både kan velge hvilken livssynsorganisasjon de tar kontakt med og deretter velge hvor mye vekt de vil legge på den, kan dette svekke foreldreretten. Det bør derfor være noe søkerne legger ved frivillig. KFF stiller spørsmål ved at dokumentert behov kun skal ha betydning ved avslag, men ikke kunne veie opp for negative kommunale uttalelser. En slik asymmetri svekker rettssikkerheten og foreldrenes stilling. Komiteen bes sikre at behovsvurderinger anvendes balansert og reelt – i begge retninger. Komitéen bes om: å avvise krav om at godkjenningsmyndigheten kan kreve en uttalelse fra en livssynsorganisasjon om søknadens kvalitet og seriøsitet. legge til at dokumentert behov bør veie opp for negative kommunale uttalelser. legge til rette for kombinasjon av ulike godkjenningsgrunnlag, med unntak av to ulike livssyn.