torsdag 30. april

Fungerende komitéleder Guri Melby ønsker velkommen

Felles høring med tre organisasjoner

Felles spørsmålsrunde

Felles høring med fire organisasjoner

Felles spørsmålsrunde

Barneombudet anbefaler at komiteen: Sikrer at mottakerskolen lovfestes en plikt til å iverksette konkrete tiltak for å trygge skolemiljøet basert på mottatt informasjon ved skolebytte Stiller krav om at kommuner og fylkeskommuner dokumenterer at de har forsvarlige systemer for behandling av sensitive personopplysninger før den utvidede delingsadgangen tas i bruk Ber regjeringen sikre veiledning og kompetanseheving til kommunene og skolene om det nye regelverket Ber regjeringen følge med på om personvernet til sårbare elever ivaretas i praksis og komme tilbake til Stortinget med en evaluering Barnets beste som rettesnor i alle avgjørelser som berører barn Barneombudets samfunnsoppdrag er å jobbe for at barns behov og rettigheter blir ivaretatt på alle samfunnsområder. Det følger av Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3 at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som berører barn. Dette gjelder også ved endringer i opplæringsloven og barnehageloven. FNs barnekomité understreker at hensynet til barnets beste ikke bare er en retningsgivende norm, men en konkret forpliktelse som krever at myndighetene kartlegger konsekvenser, veier motstridende rettigheter og begrunner valg. Der tiltak berører ulike grupper barn ulikt, må konsekvensene synliggjøres og kompenserende tiltak vurderes. Barneombudet er tilfreds med at det er gjennomført en barnets beste-vurdering i proposisjonens punkt 2.9. Dette er en forbedring sammenlignet med høringsnotatet, der Barneombudet påpekte at en slik vurdering manglet. Vi anerkjenner at departementet har lyttet til innspillet og tatt det inn i proposisjonen. Informasjonsdeling ved skolebytte Barneombudet støttet i høringen forslaget om utvidet adgang til informasjonsdeling ved skolebytte. Vi er positive til at departementet, i tråd med innspill fra bl.a. Barneombudet og Utdanningsforbundet, har gått fra en adgang til en plikt til å dele opplysninger når vilkårene er oppfylt. Dette gir forutsigbarhet og reduserer risikoen for ulik praksis mellom kommuner og skoler. Vi er også tilfredse med at proposisjonen setter en vesentlighetsterskel for deling, og at elevenes rett til medvirkning etter opplæringsloven § 10-2 er tydeliggjort som en forutsetning for delingen. Dette er i tråd med barnekonvensjonen artikkel 12 om barnets rett til å bli hørt. Barneombudet er likevel ikke fullt ut tilfreds med proposisjonen på to sentrale punkter: Plikt til å bruke informasjonen Barneombudet understreket i høringen at sensitiv informasjon som deles med mottakerskolen, må forplikte skolen til å iverksette tiltak som trygger skolemiljøet – for både medelever og den aktuelle eleven selv. Departementet avviser å lovfeste en slik plikt, under henvisning til at den allerede skal følge av skolemiljøreglene og aktivitetsplikten. Barneombudet mener dette ikke er tilstrekkelig. Formålet med informasjonsdelingen er nettopp å sette mottakerskolen i stand til å handle forebyggende. Dersom informasjonen mottas, men ikke følges opp med konkrete tiltak, er hele ordningen uten reell effekt. En eksplisitt kobling i lovteksten mellom mottatt informasjon og plikt til forebyggende tiltak ville gjøre dette tydelig og etterprøvbart. Barneombudet ber komiteen vurdere å styrke denne koblingen, for eksempel gjennom en merknad som tydeliggjør forventningen til mottakerskolen. Personvern og kommunale systemer Barn har en særlig rett til beskyttelse av sitt personvern, jf. Grunnloven §§ 102 og 104 og personvernforordningens fortalepunkt 38. Uforsiktig deling kan skade barnets omdømme og bidra til stigmatisering – noe som i seg selv kan svekke den nye skolestarten som informasjonsdelingen nettopp skal legge til rette for. Barneombudet er bekymret for om kommunene i tilstrekkelig grad har kompetanse og systemer til å håndtere sensitive personopplysninger på en forsvarlig måte. Departementet viser til eksisterende regler i opplæringsforskriften § 20-2 om tilgangsstyring, men det er kjent at kommunal variasjon er stor og at mange skoler har begrenset erfaring med systematisk personvernarbeid. Barneombudet ber komiteen påse at regjeringen sikrer veiledning, kompetanseheving og et tydelig ansvar for skoleeier, slik at personvernet til alle berørte elever ivaretas i praksis. Ta gjerne kontakt for mer informasjon: Simon Johnsen, samfunnskontakt, e-post: simon@barneombudet.no, telefon: 97 46 26 15

IKOs høringsinnspill retter seg mot proposisjonens kapittel 6, om unntak fra eget rettssubjekt for familiebarnehager. IKO mener at Stortinget bør rette opp i en feil som rammer barnehager som ikke er i stand til å skilles ut som selvstendige rettssubjekter. Kravet om rettssubjekt var for dårlig utredet IKO viser til at innføringen av kravet om at barnehager skal være et selvstendig rettsubjekt, har medført store komplikasjoner. Dette har i stor grad vært forårsaket av dårlig forarbeid fra Kunnskapsdepartementet før kravet ble innført. Forslaget i proposisjonen innebærer å rette på én av de feilene som skyldtes dårlig forarbeid, og innebærer å korrigere unntaksgrensen for familiebarnehager. Fra før av er flere andre alvorlige feil rettet opp igjen. Disse feilene førte til at flere barnehager ble tvunget til å drive ulovlig fra kravet ble innført 1. januar 2023, til unntakene i barnehageloven ble utvidet sommeren 2024 (Prop. 78 L (2023–2024); Innst. 326 L (2023–2024)). De barnehagene som fikk unntak i 2024, var ikke i stand til å skilles ut som selvstendige rettssubjekter. For Trondhjems Asylselskap og Kanvas-barnehagene var det et problem at de ikke var i stand til å skille ut barnehageeiendommene, på grunn av stiftelsesloven. For barnehager eid av sokn i Den norske kirke, gjaldt det samme på grunn av kirkeordningen. I tillegg var det et problem at pensjonsforpliktelsene ikke kunne overføres til andre rettssubjekter. De fleste menighetsbarnehagene ble etablert rundt 1975, da barnehageloven først ble innført, og på de femti årene som har gått, er det bygget opp store pensjonsforpliktelser (jf. særordningen for barnehager med historiske pensjonsforpliktelser, bhgl § 19 b tredje ledd). Disse forutsetningene gjør at barnehagene som har unntak fra kravet om å være selvstendig rettssubjekt, som oftest er låst fast til denne organisasjonsformen, og ikke kan velge å skille ut barnehagene som selvstendige rettssubjekter. Dette innebærer at de aktuelle barnehagene blir forskjellsbehandlet, noe vår sak om husleie viser. Når Kunnskapsdepartementet i denne proposisjonen innrømmer en ny feil og vil rette den, bør Stortinget følge opp med å rette opp den aktuelle forskjellsbehandlingen. Husleie Forskjellsbehandlingen består i at det er ulike regler for hvilke kostnader som kan godkjennes som direkte angående drift av barnehagen, jf. bhgl § 23 første ledd, alt etter om barnehagen er et selvstendig rettssubjekt eller ikke. Dette handler først og fremst om husleiekostnader. Dersom et sokn i Den norske kirke eier/driver en barnehage, og eier barnehagelokalene selv, tolker Udir reglene slik at barnehagen ikke kan beregne husleiekostnader. Udir begrunner dette med at menigheten og barnehagen er i samme rettssubjekt, og at de to delene av virksomhetene ikke kan inngå avtaler eller kjøpe tjenester fra hverandre. Menighetene er uenige i dette. De er opplært av alle reguleringer til å ha et sterkest mulig skille mellom menighetsarbeid og barnehagedrift, og finner det derfor naturlig med «intern»-fakturering av husleie. Soknene følger også GKRS, hvor kjøp og salg av tjenester innenfor samme rettssubjekt er godtatt, så framt det er en fordeling som følger årsaksprinsippet. Dersom soknene ikke får lov til å ta husleie fra barnehagen, mister de et viktig økonomisk insentiv for å drive ideell barnehage. De vil da lete etter økonomisk gunstige alternativer: enten legge ned barnehagen og bygge om lokalene til hybler eller kontorer som kan leies ut, eller – i det sjeldne tilfellet at barnehagen drives med overskudd: avslutte den ideelle driften og gå over i kommersiell drift (disponere barnehagens overskudd fritt). Selv om det er innført en definisjon av hva som er en ideell barnehage i bhgl § 14, finnes det fortsatt ikke politikk som motiverer allerede etablerte barnehager til å drive ideelt. Vi minner om at andre barnehager kan skille ut eiendommen til et eget eiendomsselskap, som kan ta husleie. Denne løsningen er ikke tilgjengelig for de barnehagene som er låst fast til unntaket fra kravet om selvstendig rettssubjekt. Forslag til løsning Det finnes en måte å beregne kostnaden av å ikke investere anleggsmidler på mer gunstige måter. Denne måten brukes av kommunale betalingstjenester som følger selvkostprinsippet. I selvkostforskriften § 5 vises det hvordan det kan beregnes en kalkulert rentekostnad av anleggsmidlene. For de barnehagene det her er snakk om, kan det kalkuleres en rentekostnad av barnehageeiendommen, som kan fungere som en objektiv beregning av husleienivået. Forslag til vedtak: Stortinget ber regjeringen sørge for at virksomheter som driver barnehager som har unntak fra barnehageloven § 7 a første ledd, og som eier barnehageeiendommen selv, og hvor barnehagene er ideelle i tråd med barnehageloven § 14, skal kunne beregne en form for husleie fra barnehagevirksomheten til hovedvirksomheten. Husleien kommer i tillegg til eiendomskostnader til fordeling. Husleien skal dekke de alternativkostnadene som virksomheten har ved å drive barnehage i stedet for økonomisk virksomhet av annen type. En slik kalkulert rentekostnad på eiendommen kan beregnes i tråd med selvkostforskriften § 5. Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa (Nynorsksenteret) takkar for høvet til å kome med innspel til høyringa, og det viktigaste innspelet vårt er at ordningane som gjeld nynorsk i opplæringslova, må vere til det beste for elevane som skal lære seg nynorsk, anten som hovudmål eller som sidemål. I tillegg må dei vere i tråd med norsk offisiell språkpolitikk. Kunnskapsdepartementet har føreslått å endre opplæringslova § 15-2 slik at det ikkje vert stilt krav om at fylkeskommunane skal fastsetje i forskrift om den enkelte vidaregåande skulen. Me har tidlegare spelt inn at ei ordning der fylkeskommunen kan fastsetje bokmål som hovudmål ved ein vidaregåande skule, er svært uheldig, og me er difor positive til at departementet no går vekk frå dette. Samstundes vil me lyfte fram at det er behov for tiltak i opplæringssektoren som tek høgd for at nynorsk og bokmål har ulik stilling i samfunnet. Det er eit overordna språkpolitisk mål å halde talet på nynorskelevar stabilt (Prop. 108 L (2019–2020). Forsking viser at for å oppnå det, må ein gjere som språklova legg opp til at det offentlege skal: nemleg å fremje nynorsk. Å fremje vert forstått som å auke bruken, og skal ein auke bruken, vil det vere naudsynt å innføre differensierte ordningar for nynorsk og bokmål som tek høgde for at språka har ein ulik posisjon samfunnet. Norsk offisiell språkpolitikk heimlar positiv diskriminering av nynorsk. I vidaregåande opplæring har elevane rett til å bruke sitt eige hovudmål og rett til læremiddel på det skriftspråket dei ønskjer, jf. opplæringslova § 6-1. Elevane har utover dette ingen eigen styringsrett over opplæringsspråket og kan ikkje krevje språkdelte grupper, slik elevane i grunnskulen kan. Skulestrukturen for dei vidaregåande skulane er òg annleis enn for grunnskulane, og det er større sjanse for at elevar med nynorsk som hovudmål er i mindretal på ein vidaregåande skule enn i barne- og ungdomsskulen. Det gjer dei meir sårbare for språkbyte, noko som understrekar behovet for å møte så mykje nynorsk som mogleg i kvardagen for å bli trygge språkbrukarar. Skrive- og leseopplæring skjer i alle fag. Dette er spesielt viktig for elevar med nynorsk hovudmål. Fordi nynorsk har mindre plass i samfunnet enn bokmål, er det avgjerande at skulen er ein stad der språket faktisk blir brukt. I Møre og Romsdal har ein god erfaring med det som vert kalla Molde-modellen, som bidreg til at elevar med nynorsk som hovudmål på skular der dei er i mindretal, vert tekne imot på ein god måte. I tillegg oppmodar modellen til bruk av nynorsk i andre fag enn norskfaget, noko som er viktig for alle elevar, uavhengig av kva hovudmål dei har. Forsking og erfaring viser at eit godt pedagogisk grep for sidemålsopplæringa er at elevane får møte nynorsk i fleire fag enn norsk. Dette skaper ein naturleg brukssituasjon for språket og gjer sidemålsopplæringa meir meiningsfull. Me er glade for at departementet no går inn for ei ordning som ikkje er til hinder for ein slik praksis, samstundes som me understrekar at dette hadde vore eit godt høve til å innføre ei asymmetrisk ordning. I tillegg til reglane som gjeld fastsetjing av hovudmål ved dei vidaregåande skulane, vil me minne om oppmodingsvedtaket som vart gjort i samband med at opplæringslova vart vedteken. Då bad Stortinget om ei utgreiing om omfanget av læringsressursar som er i bruk og som ikkje ligg føre på nynorsk, gjennom ei kunnskapsinnhenting. Kunnskapsinnhentinga er no gjennomført av NIFU, og rapporten viser tydeleg behov for tiltak når det gjeld læringsressursar på nynorsk. Her meiner me at ei endring av læremiddeldefinisjonen i opplæringslova er det mest effektive tiltaket.

Noregs Mållag er glade for at departementet i Prop. 79 L (2025-2026) føreslår å endre reglane i opplæringslova som gjeld fastsetjing av hovudmål i dei vidaregåande skulane, og at ein unngår dei uheldige konsekvensane dagens formulering i lova fører til. Samtidig meiner vi at med forslaget som no er fremja, får ein ikkje utnytta eit godt høve til å innføre ei asymmetrisk ordning som gagnar nynorsk og alle elevar som skal lære nynorsk, slik Mållaget har teke til orde for. I vidaregåande opplæring har elevane rett til å velje kva hovudmål dei sjølv vil bruke og dei har rett til å velje kva skriftspråk dei vil ha læremiddel på i følgje opplæringslova § 6-1. Ut over dette har ikkje elevane noko meir rett til å styre over opplæringsspråk eller moglegheit til å få opplæring i språkdelte grupper. Fram til 1. august 2024 har det ikkje vore reglar for vedtak av hovudmål ved vidaregåande skular. På den måten har ein lærar i eit klasserom kunne tilpassa språket etter kva elevgruppa har nytte av. Til dømes gjer dette at ein kan variere språket i språkdelte klasserom. Dette spelerommet har vore viktig for nynorskelevar som har vore i mindretal i klasserommet. Noregs Mållag kjenner til fleire situasjonar der ein elev har sete som einaste med nynorsk som hovudmål i eit vidaregåande klasserom og der læraren har kunne spele ei viktig rolle i å gje tilpassa opplæring på hovudmålet til eleven, også i andre fag enn norskfaget. Samstundes som eit slikt spelerom kan vere positivt, bidreg det òg til at det vert veldig personavhengig kva språk elevane møter i undervisninga, og i område der det er flest bokmålselevar, er det mange lærarar som tilpassar seg fleirtalet. Då kan både nynorsk- og bokmålselevar gå glipp av nyttig nynorskeksponering. Skrive- og leseopplæringa skjer i alle fag gjennom heile skuleløpet. For elevar med nynorsk som hovudmål er nettopp dette spesielt viktig. All den tid nynorsk er så mykje mindre representert i samfunnet utanfor skulen enn bokmål, er det avgjerande at skulen er eit område der språket blir representert. Noregs Mållag er glade for at ein no går vekk ifrå at det skal vere mogleg å vedta bokmål som hovudmål ved vidaregåande skular. Ei slik fastsetjing ville i tilfelle fungert som eit forbod mot bruk av nynorsk i den skriftlege opplæringa og i kommunikasjon med elevane og foreldra, noko som strir med både norsk språkpolitikk og med prinsipp for god nynorskopplæring. Språklova § 1 slår fast at offentlege organ har eit særleg ansvar for å fremje nynorsk. Ein må forstå lova slik at som det minste skriftspråket, treng nynorsk andre tiltak og verkemiddel enn bokmål for at språket skal bli brukt, utvikla og styrkt. På opplæringsfeltet er det viktig at ein i arbeidet med endringar i opplæringslova lagar framlegg som tek det ekstra omsynet som nynorsk treng. I høyringa i forkant av denne proposisjonen føreslo Noregs Mållag ein asymmetrisk rett, som gir fylkeskommunen krav om å lage forskrift om kva som skal vere hovudmål ved kvar skule, men at hovudmålet enten er nynorsk eller at skulen er språkleg nøytral. Ei asymmetrisk løysing er ei løysing som tek språkpolitisk ansvar og omsyn. Som det minste språket treng nynorsk eigne tiltak. Slik som at det ikkje skal vere mogleg å stengje nynorsk ute frå vidaregåande opplæring. Gjennom å likevel opne for at nokre vidaregåande skular kan ha nynorsk som hovudmål, gjev ein ei ekstra språkpolitisk kraft til desse skulane der det kan vere aktuelt. Når ein no føreslår at fylkeskommunen ikkje skal fastsetje hovudmål for vidaregåande skular, går ein frå sjansen til å innføre ein asymmetrisk rett som ville ha vore eit tydeleg døme på korleis målsetnadane i norsk språkpolitikk kan sjå ut i praksis. På ei anna side unngår ein i det minste dei uheldige konsekvensane formuleringane i dagens lov ville ha ført til. Same korleis ordninga vert sjåande ut, er det svært viktig at ein satsar på ei god nynorskopplæring for alle elevar, enten dei har nynorsk eller bokmål som hovudmål.

Skolelederforbundets høringsinnspill til Prop. 79 L (2025–2026) – Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. Skolelederforbundet har tidligere gitt høringsinnspill til Kunnskapsdepartementets høring om utvidet adgang til informasjonsdeling ved skolebytte og til høringen om endringer i reglene for fjernundervisning. Våre vurderinger bygger på disse høringssvarene til departementets forslag og på hvordan de er fulgt opp i proposisjonen. Når det gjelder informasjonsdeling ved skolebytte, viser Skolelederforbundet til forslaget til endringer i opplæringsloven § 25-1 fjerde ledd og tilsvarende bestemmelse i privatskoleloven § 7-9 fjerde ledd. Skolelederforbundet støtter behovet for en tydelig hjemmel som åpner for deling av personopplysninger av hensyn til medelevers skolemiljø og ansattes arbeidsmiljø. Det er positivt at departementet foreslår en utvidet adgang til å dele opplysninger, og at delingsadgangen ikke er begrenset til vold og trusler, men også omfatter andre alvorlige skolemiljøsaker. Dette er i tråd med Skolelederforbundets høringssvar til departementets forslag, hvor det ble understreket at skolene må kunne dele informasjon også i saker som gjelder mobbing, trakassering og annen alvorlig atferd. Departementet har samtidig valgt å innføre en vesentlighetsterskel for delingsadgangen. Dette avviker fra Skolelederforbundets vurdering. I vårt høringssvar til departementets forslag pekte vi på at en slik terskel vil være krevende å praktisere, og at den kan føre til at opplysninger som burde vært delt, ikke blir delt som følge av usikkerhet knyttet til regelverket. Etter vårt syn er et krav om nødvendighet bedre egnet til å balansere hensynet til elevenes personvern mot behovet for å sikre et trygt og godt skole- og arbeidsmiljø. Nødvendighetskriteriet gir en tydeligere og mer operativ avgrensning, samtidig som det setter reelle grenser for hvilke opplysninger som kan deles. Skolelederforbundet vil understreke at regelverket må være mulig å anvende i en arbeidshverdag preget av konkrete vurderinger og tidspress. Rektor har et selvstendig ansvar etter opplæringsloven kapittel 12 for elevenes skolemiljø, og for å ivareta de ansattes arbeidsmiljø. Dette ansvaret forutsetter at skoleledelsen har tilgang til relevant informasjon. Et regelverk som oppleves som uklart eller vanskelig å praktisere, kan i praksis svekke muligheten til å arbeide forebyggende og systematisk. Skolelederforbundet vil samtidig understreke at elevens rett til medvirkning og skolens informasjonsplikt må ivaretas i tråd med opplæringsloven § 10-2. Elevene må informeres om at opplysninger deles og gis mulighet til å uttale seg. Dette må gjennomføres på en måte som er praktiserbar i skolens arbeid, og som ivaretar både hensynet til elevens personvern og behovet for å forebygge alvorlige skolemiljøsaker. Når det gjelder fjernundervisning på yrkesfaglige utdanningsprogram, viser Skolelederforbundet til forslaget om nytt fjerde ledd i opplæringsloven § 14-4. Skolelederforbundet viste i sitt høringssvar til departementets forslag til behovet for fleksible løsninger i distriktene, men understreket samtidig at fjernundervisning ikke kan erstatte den relasjonelle og praktiske dimensjonen i yrkesfaglig opplæring. Det er positivt at departementet avgrenser adgangen til områder med lav bosetting og store avstander, og at fjernundervisning kun skal benyttes der det foreligger et faglig begrunnet behov. Videre er det positivt at opplæringen skal kombineres med praksis og jevnlige fysiske samlinger. Forslaget åpner samtidig for unntak fra kravet om at opplæringen skal gjennomføres på skolen. Dette forutsetter tydelige rammer og ansvarslinjer. Skolelederforbundet vil understreke at rektor har ansvaret for organisering, kvalitet og vurdering av opplæringen, uavhengig av hvor undervisningen gjennomføres. Skolelederforbundet vil understreke at adgangen til fjernundervisning må praktiseres som et unntak og ikke utvikle seg til en generell modell. Det er behov for tydelige nasjonale rammer for bruk av bestemmelsen, og for at det legges til rette for nødvendig kompetanse, støtte og utstyr. Ordningen bør følges opp og evalueres før eventuelle videre utvidelser. Når det gjelder forslaget om å fjerne kravet om fastsetting av skriftlig hovedmål ved videregående skoler, støtter Skolelederforbundet endringen. Avslutningsvis vil Skolelederforbundet understreke at flere av forslagene i proposisjonen forutsetter tydelig ledelse og tilstrekkelig kapasitet i skolen. Regelverksendringer alene gir ikke bedre praksis. Det er behov for tid, ressurser, kapasitet og kompetanse for å følge opp intensjonene i lovverket. Dette gjelder særlig arbeidet med skolemiljø, forebygging og organisering av opplæringen i mer fleksible modeller. Skolelederforbundet støtter hovedretningen i proposisjonen, men ber om at regelverket for informasjonsdeling i opplæringsloven § 25-1 fjerde ledd utformes slik at det gir et tydelig og praktiserbart handlingsrom for skoleledelsen, og at det legges til rette for forsvarlig gjennomføring av de øvrige endringene.

Tekna er fagforeningen for 118 000 naturvitere, teknologer og studenter. Våre medlemmer har høyere utdanning og representerer viktige kunnskapsmiljøer i Norge, både i offentlig og privat sektor. Tekna viser til tidligere høringsinnspill der hovedbudskapet var å fremheve viktigheten av at elevens personvern ivaretas, og at adgangen til deling av informasjon ved skolebytte bør begrenses og ikke utvides mer enn nødvendig. Tekna ønsker nå i den videre behandlingen av Prop. 79 L (2025-2026) særlig å rette oppmerksomheten mot en grunnleggende svakhet i det fremlagte lovforslaget. Etter vårt syn skaper kombinasjonen av en plikt til å dele personopplysninger og et vidt og skjønnsmessig formulert formål en betydelig risiko for overdeling av personopplysninger, det vil si deling utover det som er nødvendig og forholdsmessig. Plikt til deling forsterker uklar lovgivning Departementet foreslår i proposisjonen en plikt til å dele opplysninger når vilkårene er oppfylt. Det opprinnelige forslaget gav en adgang til å dele opplysninger. Lovforslaget er derfor en vesentlig skjerpelse. Samtidig er vilkåret formulert slik at opplysningene skal være nødvendige for å forebygge oppførsel som «i vesentlig grad går utover» skolemiljøet til medelever eller arbeidsmiljøet til ansatte. Etter Teknas vurdering er dette et skjønnsmessig og lite presist kriterium, som i praksis vil måtte tolkes lokalt av den enkelte skole, uten klare avgrensninger i lov eller forskrift. Når vurderingen ikke lenger er en adgang, men en plikt, forsterkes konsekvensene av uklarheten. Risikoen for ulik praksis mellom skoler og kommuner øker, og terskelen for deling kan i praksis bli lavere i tvilstilfeller. Over tid kan dette føre til en gradvis utvidelse av hva som anses som «nødvendig» å dele. Etter Teknas syn utgjør dette en systemrisiko som ikke er tilstrekkelig drøftet i proposisjonen. Tekna mener derfor at plikten til deling ikke kan opprettholdes uten en vesentlig tydeligere avgrensning av vilkårene i loven. Uklart formål gir risiko for overdeling Tekna opprettholder at delingsadgangen bør avgrenses til klart definerte og alvorlige forhold, som vold og trusler. Departementet har i stedet valgt en åpen og skjønnspreget formulering, begrunnet i behovet for fleksibilitet. Etter vårt syn skjer denne fleksibiliteten på bekostning av forutsigbarhet og rettssikkerhet. En så vid formulering åpner for at også mindre alvorlige forhold i praksis kan bli omfattet, og utfordrer grunnleggende personvernprinsipper, særlig prinsippene om formålsbegrensning og dataminimering. Når det samtidig innføres en plikt til å dele opplysninger, er det etter vårt syn et krav at formålet er klart og presist avgrenset i loven. Manglende krav til dokumentasjon svekker rettssikkerheten Tekna mener at det er en vesentlig svakhet ved forslaget at det ikke stilles tydeligere krav til hvordan vurderingene skal dokumenteres. Når det åpnes for deling uten samtykke, herunder også av særlig kategori personopplysninger, og vurderingstemaet er skjønnsmessig, bør det samtidig etableres minimumskrav til dokumentasjon av vurderingene som ligger til grunn for delingen. Uten slike krav svekkes etterprøvbarheten, risikoen for feil og overdeling øker, og det blir vanskeligere å føre effektivt tilsyn med praksisen. Samlet vurdering og anbefaling Samlet sett innebærer forslaget et skifte fra en restriktiv modell, basert på samtykke og klart avgrensede hjemler, til en modell med plikt til deling, et skjønnsmessig vurderingstema og begrenset operasjonalisering i regelverket. Etter Teknas vurdering er denne kombinasjonen ikke tilstrekkelig balansert mot elevenes rett til personvern. Tekna vil derfor oppfordre Stortinget til å presisere formålet i loven slik at delingsadgangen begrenses til klart definerte og alvorlige forhold, revurdere eller tydelig avgrense plikten til deling, og sikre at det stilles krav til dokumentasjon og tilgangsstyring enten i lov eller forskrift. Tekna støtter intensjonen bak lovforslaget og behovet for å beskytte elever og ansatte mot alvorlige hendelser i skolen. Nettopp derfor er det avgjørende at regelverket er presist, forutsigbart og etterprøvbart. Slik forslaget nå foreligger, er det en risiko for at hensynet til effektiv informasjonsdeling går på bekostning av elevenes rettssikkerhet og personvern. Tekna kan på denne bakgrunn ikke støtte forslaget slik det foreligger. Forutsetningen for støtte er at det gjøres tydelige innstramminger i formål, vilkår for deling og krav til dokumentasjon, slik at regelverket i tilstrekkelig grad ivaretar elevenes rettssikkerhet og personvern.

Høringsinnspill til Prop. 79 L. (2025–2026) Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) Innledning og kontekst Voksne for Barns nettverk for tilsynslærere er et nasjonalt nettverk for fagpersoner som fører tilsyn med privat grunnskoleopplæring i hjemmet (hjemmeundervisning). Nettverket arbeider for høy kvalitet i tilsynet, barnets rett til å bli hørt og en praksis preget av tillit, dialog og rettssikkerhet i tråd med opplæringslovens formål. Vi viser til høringen av Prop. 79 L. (2025–2026) Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon). Slik vi leser forslaget, må endringene i delingsadgang ses i direkte sammenheng med de foreslåtte individregistrene i Prop. 131 L. (2024–2025). For barn som mottar privat grunnskoleopplæring i hjemmet, vil premissene for datainnsamling legge føringene for hvilken informasjon som senere skal deles mellom instanser. Vi ønsker derfor å synliggjøre hvilke rettssikkerhetsutfordringer som kan oppstå i samspillet mellom registrering og deling av opplysninger. Datagrunnlag og rapporteringskrav (sammenheng med Prop. 131 L.) Før man innfører nye regler for deling av personopplysninger, må det sikres at dataene som registreres faktisk er relevante og korrekte for den aktuelle gruppen. Vi ser to problematiske punkter for barn og unge som hjemmeundervises: Uforenlig krav om fraværsrapportering: Prop. 131 L. legger opp til registrering av fravær. For barn i hjemmeundervisning, som ikke er underlagt skolens krav om tilstedeværelse, har ikke begrepet fravær samme rettslige eller praktiske relevans. Å kreve slik rapportering vil skape misvisende statistikk og unødig byråkrati for kommunene. Krav om sluttdato i strid med forarbeider: Det foreslås at registeret skal inneholde sluttdato for hjemmeundervisningen. Vi vil påpeke at forarbeidene til den nye opplæringsloven (Prop. 57 L. 2022–2023) ikke krever at foreldre oppgir sluttdato ved melding om hjemmeundervisning. Hjemmeundervisning er ofte en situasjon som vurderes løpende. Å kreve en sluttdato i et nasjonalt register synes ikke å ha tydelig støtte i forarbeidene og vil kunne tvinge familier til å oppgi fiktive datoer. Deling av personopplysninger ved skolebytte (Prop. 79 L.) Nettverket har merket seg at departementets forslag til utvidet delingsadgang uten samtykke er avgrenset til offentlige skoler, private grunnskoler (§ 22-1) og skoler godkjent etter privatskoleloven. Privat grunnskoleopplæring i hjemmet er dermed rettmessig holdt utenfor denne plikten. Likevel ser vi et behov for at departementet er tydelige i sin kommunikasjon: Behov for presisering overfor kommunene: Erfaring viser at kommuner ofte kan feiltolke regelverk som gjelder skole, slik at det også anvendes på hjemmeundervisning. Vi ber om at det i det videre arbeidet presiseres eksplisitt at denne delingsplikten ikke gjelder ved overgang fra hjemmeundervisning til skole, for å hindre at personopplysninger deles utenom de ordinære samtykkekravene. Vern av tilsynsnotater: Dokumentasjon fra tilsynslærer er ofte et resultat av fortrolig dialog. Vi mener at opplysninger innhentet under et tillitsbasert tilsyn ikke uten videre skal kunne overføres til en ny skole under de nye reglene, uten at det gjøres en særskilt vurdering av barnets beste og informasjonens relevans i den nye konteksten. Dialogbasert overføring: Vi foreslår at departementet presiserer at overganger fra hjemmeundervisning til skole bør skje gjennom overføringsmøter der foreldre, barn og tilsynslærer deltar. Dette sikrer en trygg og nyansert overgang som ivaretar barnets behov bedre enn ren dokumentdeling. Oppsummering Nettverket støtter behovet for kunnskapsgrunnlag og gode overgangsordninger, men understreker at regelverket må tilpasses barn som mottar privat grunnskoleopplæring i hjemmet. Vi ber om at: Rapporteringskrav om fravær og sluttdato fjernes for privat grunnskoleopplæring i hjemmet. Det presiseres eksplisitt at den utvidede delingsadgangen ved skolebytte ikke gjelder for barn som har mottatt privat grunnskoleopplæring i hjemmet. Dialogbaserte overføringsordninger prioriteres fremfor ren dokumentdeling ved overgang fra hjemmeundervisning til skole. Med vennlig hilsen Geir Engdahl Leder, Voksne for Barns nettverk for tilsynslærere – privat grunnskoleopplæirng i heimen