torsdag 23. april

Komitéleder ønsker velkommen

Felles høring for fire instanser

Felles spørsmålsrunde

Felles høring for fire instanser

Felles spørsmålsrunde

Viser til tidligere innsendt høringssvar - Høringsuttalelse Det norske maskinistforbund om forslag til endringer i lov og forskrift om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, Dnmf er et forbund tilsluttet hovedorganisasjonen Unio, med ca. 6 000 medlemmer som organiserer maskinoffiserer og elektrooffiserer samt maritime ingeniører i hele den maritime næringen fra fiskeri og havbruk, olje og gass, offshore, utenriks, ferge og passasjertrafikk, cruise til kystfart med flere. Vi organiserer også ansatte i brann- og redningsetatene, maritime lærere, samt teknisk personell i helseforetakene, kommunene og energisektoren. Hensikten og formålet bak tilskuddordningen, også kalt nettolønnsordningen, var og er å sikre norsk maritim kompetanse og sysselsetting, samt tilby norske rederier konkurransedyktige rammevilkår på linje med andre land. Forslaget til ny lov og forskrift om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs oppfyller ikke formålet med Tilskuddsordningen. Konsekvensen av at norske sjøfolk ikke har konkurranseevne om arbeidsplassene i norsk maritim næring er betydelige. Norske sjøfolk er en samfunnskritisk gruppe. - Matvareproduksjon i fiskeri og havbruk - Samferdsel i ferge og lokalfarten - Transport av varer og tjenester i Norge - Import/eksport av varer og tjenester til og fra Norge. - Samfunnssikkerhet og beredskap og - Krig og krigslignende situasjoner - Bosetting og utvikling i hele nasjonen - Teknologiutvikling - Energiproduksjon Olje og gass - Klima Det er avgjørende å sikre norske sjøfolks, norske arbeidstakeres konkurransekraft til stillingene i den norske flåten. Det er avgjørende for Norge som sjøfartsnasjon at vi har norske sjøfolk og norsk maritim kompetanse. Norske sjøfolks kompetanse er ofte beskrevet som navet i hele den maritime klyngen, både på sjø og land. De største økonomiske motorene i nasjonen ligger i havrommet og vil gjøre det også i fremtiden. Med stor innovasjon, omstilling og teknologiutvikling utgjør sjøfolks kompetanse i næringen en avgjørende rolle. Den maritime kompetansen sjøfolk besitter utgjør en avgjørende rolle for bosetting og utvikling i hele landet. ESA har nå satt nye krav til ratifisering av Tilskuddsordningen. Det er vanskelig å se hvordan dette kan gjennomføres uten samtidig å redusere norske sjøfolks konkurransekraft og konsekvensene av dette. Ordningens formål må oppfylles. Virkninger av departementets forslag er alvorlige for norske sjøfolk og norsk maritim næring. Regjeringen foreslår at også skip registrert i andre EU/EØS-land skal kunne gi rett til tilskudd, hvis sjøfolkene skatter og trygdes i Norge. Denne endringen fjerner et sentralt insentiv for å holde skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), og dermed svekker det formålet med ordningen. Departementets opprinnelige utkast ville gi 100 % tilskudd til EU/EØS-registrerte skip. En slik favorisering av skip utenfor norsk skipsregister vil føre til omfattende utflagginger, og er uakseptabel. Dagens ordning har vært godkjent av ESA frem til nå. Nå stilles det nye krav. Disse kravene som høringen foreslår å svare opp oppfyller ikke hensikten bak reglene. Frem til nå så har vi hatt en tilskuddsordning som har vært godkjent og ratifisert i over 10 år. ESA setter nå andre krav til ratifiseringen. Regjeringen bør vurdere og undersøke denne fortolkingen. Vi kan ikke se at dette er utredet ei heller om Norge og den norske Tilskuddsordningsmodellen fyller vilkårene for unntakene fra statsstøttereglene. Det bør gjøres. ESA anerkjenner at nasjonal sikkerhet kan gi grunnlag for unntak. I tillegg finnes det generelle unntak for "Tjenester av Allmenn Økonomisk Betydning" (SGEI) og bagatellstøtte, som også kan brukes for å støtte virksomheter som er viktige for nasjonal beredskap De ordningene som finnes i Sverige og Danmark for å sørge for deres nasjoners sjøfolks konkurransekraft er ikke sammenliknbare. Nasjonene og vurderingene om hvorvidt en fyller vilkårene for unntak fra for eksempel statsstøttereglene er ikke sammenliknbare. Dagens tilskuddsordning: Nettolønnsordningen for sjøfolk anses som lovlig i henhold til EØS-statsstøtteregelverket fordi den er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) som en nødvendig støtteordning for å opprettholde maritim kompetanse, arbeidsplasser og rekruttering i Norge. For å være i samsvar med EØS-reglene, er ordningen basert på retningslinjer som tillater slik støtte når den er objektivt begrunnet i maritime næringsinteresser Støtten er utformet i tråd med EUs retningslinjer for statsstøtte til maritim transport, som tillater tiltak for å redusere skatte- og avgiftsbyrden for rederier som sysselsetter sjøfolk. Videre arbeid Det norske maskinistforbund vil delta aktivt i det nedsatte partssammensatte utvalget som er nevnt i proppforslaget 3.1.3. Når det gjelder NFDs arbeid med utarbeidelse av forskriften så vil Dnmf komme tilbake med utdypende innspill i dette utvalget. Konklusjon ESAs krav til ratifikasjon bør utfordres og det bør nærmere utredes om dagens Tilskuddsordning kan fylle kravene til unntak fra statsstøtte reglene. Regjeringen bør gå langt i å sikre dagens ordning fortsetter.

Notat til muntlig høring - lov og forskrift om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs Viser til tidligere innsendt høringssvar fra Det norske maskinistforbund som hovedorgansisasjonen Unio støtter fullt ut - Høringsuttalelse Det norske maskinistforbund om forslag til endringer i lov og forskrift om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs Unio er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning. Vi har om lag 400 000 medlemmer fordelt på 14 medlemsforbund. Unio skal være den hovedorganisasjonen som best ivaretar universitets- og høgskoleutdannedes interesser ved å arbeide for høyere verdsetting av kunnskap, forskning, kompetanse og ansvar. Hensikten og formålet bak tilskuddordningen, også kalt nettolønnsordningen, var og er å sikre norsk maritim kompetanse og sysselsetting, samt tilby norske rederier konkurransedyktige rammevilkår på linje med andre land. Forslaget til ny lov og forskrift om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs oppfyller ikke formålet med Tilskuddsordningen. Konsekvensen av at norske sjøfolk ikke har konkurranseevne om arbeidsplassene i norsk maritim næring er betydelige. Norske sjøfolk er en samfunnskritisk gruppe. - Matvareproduksjon i fiskeri og havbruk - Samferdsel i ferge og lokalfarten - Transport av varer og tjenester i Norge - Import/eksport av varer og tjenester til og fra Norge. - Samfunnssikkerhet og beredskap - Krig og krigslignende situasjoner - Bosetting og utvikling i hele nasjonen - Teknologiutvikling - Energiproduksjon Olje og gass - Klima Det er avgjørende å sikre norske sjøfolks, norske arbeidstakeres konkurransekraft til stillingene i den norske flåten. Det er avgjørende for Norge som sjøfartsnasjon at vi har norske sjøfolk og norsk maritim kompetanse. Norske sjøfolks kompetanse er ofte beskrevet som navet i hele den maritime klyngen, både på sjø og land. De største økonomiske motorene i nasjonen ligger i havrommet og vil gjøre det også i fremtiden. Med stor innovasjon, omstilling og teknologiutvikling utgjør sjøfolks kompetanse i næringen en avgjørende rolle. Den maritime kompetansen sjøfolk besitter utgjør en avgjørende rolle for bosetting og utvikling i hele landet. ESA har nå satt nye krav til ratifisering av Tilskuddsordningen. Det er vanskelig å se hvordan dette kan gjennomføres uten samtidig å redusere norske sjøfolks konkurransekraft og konsekvensene av dette. Ordningens formål må oppfylles. Virkninger av departementets forslag er alvorlige for norske sjøfolk og norsk maritim næring. Regjeringen foreslår at også skip registrert i andre EU/EØS-land skal kunne gi rett til tilskudd, hvis sjøfolkene skatter og trygdes i Norge. Denne endringen fjerner et sentralt insentiv for å holde skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), og dermed svekker det formålet med ordningen. Departementets opprinnelige utkast ville gi 100 % tilskudd til EU/EØS-registrerte skip. En slik favorisering av skip utenfor norsk skipsregister vil føre til omfattende utflagginger, og er uakseptabel. Dagens ordning har vært godkjent av ESA frem til nå. Nå stilles det nye krav. Disse kravene som høringen foreslår å svare opp oppfyller ikke hensikten bak reglene. Frem til nå så har vi hatt en tilskuddsordning som har vært godkjent og ratifisert i over 10 år. ESA setter nå andre krav til ratifiseringen. Regjeringen bør vurdere og undersøke denne fortolkingen. Vi kan ikke se at dette er utredet ei heller om Norge og den norske Tilskuddsordningsmodellen fyller vilkårene for unntakene fra statsstøttereglene. Det bør gjøres. ESA anerkjenner at nasjonal sikkerhet kan gi grunnlag for unntak. I tillegg finnes det generelle unntak for "Tjenester av Allmenn Økonomisk Betydning" (SGEI) og bagatellstøtte, som også kan brukes for å støtte virksomheter som er viktige for nasjonal beredskap De ordningene som finnes i Sverige og Danmark for å sørge for deres nasjoners sjøfolks konkurransekraft er ikke sammenliknbare. Nasjonene og vurderingene om hvorvidt en fyller vilkårene for unntak fra for eksempel statsstøttereglene er ikke sammenliknbare. Dagens tilskuddsordning: Nettolønnsordningen for sjøfolk anses som lovlig i henhold til EØS-statsstøtteregelverket fordi den er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) som en nødvendig støtteordning for å opprettholde maritim kompetanse, arbeidsplasser og rekruttering i Norge. For å være i samsvar med EØS-reglene, er ordningen basert på retningslinjer som tillater slik støtte når den er objektivt begrunnet i maritime næringsinteresser Støtten er utformet i tråd med EUs retningslinjer for statsstøtte til maritim transport, som tillater tiltak for å redusere skatte- og avgiftsbyrden for rederier som sysselsetter sjøfolk. Konklusjon ESAs krav til ratifikasjon bør utfordres og det bør nærmere utredes om dagens Tilskuddsordning kan fylle kravene til unntak fra statsstøtte reglene. Regjeringen bør gå langt i å sikre dagens ordning fortsetter.

Høringsinnspill på endringer i tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs Kystrederiene mener at foreslåtte endringer i tilskuddsordningen berører helt sentrale spørsmål for norsk maritim næring: konkurransekraft, norsk tilstedeværelse og sysselsetting av norske sjøfolk. I en situasjon med økende internasjonal konkurranse og særnorske kostnader, er det avgjørende at rammevilkårene styrker og ikke svekker norske rederiers posisjon. Ordningen må derfor videreutvikles slik at den i større grad kompenserer for reelle kostnadsulemper, opprettholder insentiver til norsk flagg, og sikrer at offentlige virkemidler bidrar til norsk verdiskaping. Kostnadsforskjellene er betydelige og dokumenterbare. Våre beregninger viser at en norsk kaptein i NOR koster over 277 000 kroner mer per år enn en tilsvarende kaptein i NIS/DIS, utelukkende som følge av systematiske kostnader som arbeidsgiveravgift og trygdeavgift. Dette illustrerer tydelig at dagens makstak i tilskuddsordningen ikke er i nærheten av å kompensere for de reelle kostnadsulempene norske rederier står overfor. Våre innspill kan oppsummeres slik: · Det bør vurderes en nettolønnsordning etter modell fra f.eks Danmark, for å sikre stabile og konkurransedyktige rammevilkår · Tilskuddsordningen må styrkes betydelig og i større grad reflektere dokumenterte kostnadsforskjeller · Makstaket må fjernes eller erstattes med en modell hvor refusjonen kobles til relevante tariffavtaler (hyretabeller) for å sikre både treffsikkerhet og budsjettkontroll. Samtidig vil dette gi mer forutsigbarhet for statens utgifter. · Utvidelsen til EØS-flagg må ikke svekke norske rederiers konkurranseposisjon eller gjøre NIS til et mindre attraktivt register · Ordningen må forbeholdes aktører med reell norsk tilknytning, inkludert krav til norsk foretak, skatteplikt og tilknytning til norske pensjonsordninger · Formålet med ordningen må fortsatt inkludere konkurransedyktige vilkår for norske rederier For Kystrederiene er tilskuddsordningen en del kjernen av norsk maritim politikk og hvordan vi sikrer norsk konkurransekraft. Våre medlemmer opererer daglig i norske farvann og i internasjonale markeder med små marginer og sterk konkurranse fra utenlandske aktører. I en slik virkelighet er gode og forutsigbare maritime rammevilkår avgjørende. Tilskuddsordningen er helt sentral for å kompensere for de strukturelle kostnadsulempene ved å sysselsette norske sjøfolk, og dermed for å opprettholde både norsk kompetanse og norsk tilstedeværelse i norske farvann. Uten en tilstrekkelig sterk ordning vil det ikke være mulig å opprettholde dagens nivå av norske sjøfolk. Særnorske kostnader og avgifter Dette må også ses i sammenheng med at norske rederier er underlagt særnorske kostnader og avgifter som utenlandske konkurrenter i praksis ikke betaler, herunder CO₂-avgiften på marint drivstoff. Når norske aktører møter slike ekstra kostnader, samtidig som de konkurrerer direkte med utenlandske rederier i norske farvann, blir forskjellene i rammevilkår betydelige. I en slik situasjon er det avgjørende at norske maritime virkemidler faktisk styrker norske aktørers konkurransekraft. Dersom utenlandske rederier i tillegg gis tilgang til de samme ordningene uten å være underlagt tilsvarende kostnadsnivå, vil effekten være det motsatte: konkurranseposisjonen til norske rederier svekkes ytterligere. Forslaget om flaggnøytralitet innebærer at koblingen mellom tilskuddsordningen og norsk flagg svekkes. Dette har direkte betydning for både NOR og NIS. NOR-registeret er bærebjelken for norsk aktivitet langs kysten, og er avgjørende for sysselsetting av norske sjøfolk. NIS er etablert for å gi norske rederier et konkurransedyktig alternativ internasjonalt. Begge registrene er avgjørende for å opprettholde en samlet norsk maritim klynge. Samtidig ser vi at utenlandske EØS-flagg i praksis kan komme bedre ut enn NIS innenfor den foreslåtte nye modellen. Dette er et paradoks. NIS er en del av det norske flaggsystemet, men risikerer å bli mindre attraktivt enn enkelte EU-register som både har lavere kostnader og samtidig får tilgang til tilskuddsordningen. Dette svekker insentivene til å velge norsk flagg og øker risikoen for utflagging. Når tilskuddsordningen ikke lenger er tett koblet til norsk flagg, vil økonomiske hensyn i større grad trekke i retning av alternative registre. Må bidra til norsk verdiskapning For å sikre ordningens legitimitet og hindre misbruk, må det stilles tydelige krav til mottakere av tilskudd. Dette bør inkludere krav om norsk foretak, norsk skatteplikt og tilknytning til norske pensjonsordninger for sjøfolk. Uten slike krav er det en risiko for at ordningen bidrar til å finansiere aktører uten reell forankring i Norge. Videre er vi kritiske til at hensynet til konkurransekraft for norske rederier foreslås tatt ut av formålsbestemmelsen. Dette svekker ordningens rolle som næringspolitisk virkemiddel. Etter vårt syn må formålet fortsatt tydelig reflektere både behovet for maritim kompetanse og rekruttering, og behovet for konkurransedyktige vilkår for norske rederier og norskregistrert flåte innenfor EØS-rammene. For NOR-skip er situasjonen allerede krevende. Dokumentasjonen viser betydelige kostnadsforskjeller mellom bruk av norsk og utenlandsk arbeidskraft, selv ved identisk lønnsnivå. Når tilskuddsordningen ikke fullt ut kompenserer for dette, oppstår et direkte økonomisk press i retning av alternative flagg og bemanningsløsninger. Dette svekker både rekruttering, kompetanse og norsk tilstedeværelse langs kysten. Styrking av tilskuddsordningen I lys av dette er det avgjørende at tilskuddsordningen styrkes dersom den skal videreføres. Makstaket må fjernes eller heves betydelig, og ordningen må i større grad reflektere de faktiske kostnadsforskjellene. Det må samtidig sikres at utvidelsen av ordningen ikke finansieres innenfor eksisterende rammer. Dersom bevilgningene ikke øker i takt med antall tilskuddsberettigede, vil ordningen svekkes for norske sjøfolk. Kystrederiene vil i denne sammenheng peke på at en mulig løsning kan være å knytte refusjonsnivåene til hyretabellene i relevante tariffavtaler. En slik modell vil gi myndighetene nødvendig budsjettkontroll, samtidig som den sikrer rederiene forutsigbarhet og en kompensasjon som i større grad samsvarer med de faktiske kostnadene. Kystrederiene vil også vise til anbefalingene fra Holmefjordutvalget, hvor partene samlet understreket behovet for å styrke og videreutvikle ordningen som et sentralt virkemiddel for norsk maritim kompetanse og konkurransekraft. Lignende systemer i andre EU/EØS-land Samtidig mener Kystrederiene at det er nødvendig å vurdere om dagens modell er tilstrekkelig for fremtiden. Erfaringene fra andre maritime nasjoner viser at nettolønnsordninger i større grad lykkes med å sikre både nasjonal sysselsetting og konkurransekraft. Tilsvarende positive effekter var også tydelige i Norge i perioden før det ble innført et tak i tilskuddsordningen, da ordningen i større grad bidro til å opprettholde sysselsettingen av norske sjøfolk og styrke rederienes konkurranseevne. En nettolønnsordning betyr at kostnadsulempene ved å sysselsette norske sjøfolk i stor grad fjernes direkte i skattesystemet, fremfor å kompenseres gjennom tilskudd. Resultatet er et rammeverk hvor norske rederier i utgangspunktet opererer med konkurransedyktige kostnader, fremfor å være avhengig av etterfølgende kompensasjon. Dette gir en mer treffsikker løsning, samtidig som det skaper større forutsigbarhet. Rederiene kan planlegge langsiktig uten usikkerhet knyttet til årlige budsjettvedtak og justeringer. En slik modell vil også styrke koblingen mellom norsk flagg og norsk sysselsetting. Når rammevilkårene i seg selv er konkurransedyktige, reduseres behovet for å søke alternative flagg. Erfaringene fra Danmark viser at en stabil og forutsigbar nettolønnsordning bidrar til å opprettholde både nasjonal flåte og maritim kompetanse.

Landsorganisasjonen i Norge vil understreke betydningen tilskuddsordningen har for sysselsetting av sjøfolk i Norge. LO mener den erfaringsbaserte kunnskapen som erverves i operasjonene til havs har en stor betydning for hele den maritime klyngen. Dette er også vel dokumentert en rekke ganger som en helt avgjørende faktor. Norge har kanskje verdens mest komplette maritime klynge. LO er sterkt bekymret for konsekvensene for antall skip under norsk flagg knyttet til sluttresultatet i denne saken. På sikt vil en slik endring få konsekvenser for antall norske sjøfolk. LO vil fremheve den nye sikkerhets og beredskapsmessige utfordringen som følge av en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon i verden. LO vil i denne sammenhengen påpeke at det er de norsk registrerte skipene som ligger under norsk jurisdiksjon er en helt nødvendig og avgjørende ressurs for Norge i en kritisk situasjon. LO mener resultatet av arbeidsgruppens arbeid bør danne grunnlag for nye avklaringer med ESA. Skip og sjøfolk under norsk flagg vil være av vital interesse både for Norge, Europa og NATO i en eventuell kritisk situasjon. Følgelig er det helt avgjørende at Norge har kontroll med flåte og sjøfolk. LO er tilfreds med at regjeringen har tatt for å ta innspillene til følge når det gjelder utformingen av selve lovteksten. Slik teksten nå ligger til behandling i Stortinget så gir den regjeringen handlingsrom dersom regjeringen må, men uten å legge føringer ut over dette. Dette gir og den nedsatte arbeidsgruppen mer spillerom.

Maritimt Forum takker for muligheten til å komme med innspill til forslag til endringer i lov og forskrift om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs. Maritimt Forum representerer hele den norske maritime klyngen, rederier, utstyrs- og tjenesteleverandører, verft, finans og kunnskapsmiljøer. Vi samler både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden og representerer fellesinteressene til klyngen. Maritimt Forum viser til høringen om forslag til endringer i lov og forskrift om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs. Forslaget til endringer innebærer en EØS-tilpasning av ordningen, men etter vår vurdering er tilpasningen utformet på en måte som kan svekke det norske flagget, øke risikoen for utflagging, redusere rekrutteringen av norske sjøfolk og svekke beredskapen, uten at konsekvensene er tilstrekkelig utredet. Vi mener derfor at forslaget ikke bør vedtas slik det foreligger, og at det er behov både for en grundigere konsekvensutredning og en tettere dialog med næringen før endringer fastsettes. Et sterkt norsk flagg er avgjørende for norske sjøfolk og norsk kompetanse Da NIS ble etablert i 1987, bidro ordningen til å stoppe den langvarige nedgangen i antall norske sjøfolk. Dette illustrerer hvor viktig et sterkt norsk flagg er for å sikre norsk maritim kompetanse. Sjøfolk er en nøkkelressurs for hele den maritime verdikjeden. Operativ erfaring fra sjø er avgjørende for skipsverft, utstyrsleverandører, teknologimiljøer og forskningsinstitusjoner. Norsk maritim innovasjon, inkludert utviklingen av klimavennlige løsninger, er direkte avhengig av denne kompetansen. En svekkelse av norsk flagg vil derfor få konsekvenser langt utover rederiene og sjøfolkene om bord. Forslaget kan svekke Norges beredskap og sikkerhet Forslaget kommer på et tidspunkt der behovet for nasjonal kontroll og beredskap i norske farvann er økende. Norskregistrert tonnasje og norsk flagg er avgjørende for Norges evne til å håndtere kriser, sikre kritisk maritim infrastruktur og opprettholde robuste forsyningslinjer. Skip under norsk flagg utgjør en sentral del av den maritime beredskapskapasiteten myndighetene kan støtte seg på, og norske sjøfolk og norsk maritim kompetanse er en forutsetning for å opprettholde denne kapasiteten. Norsk flagg er ikke bare et næringspolitisk virkemiddel, men et sikkerhetspolitisk fundament. En reduksjon i norskregistrert tonnasje vil svekke Norges evne til å ivareta nasjonale interesser i en tid med økende geopolitisk usikkerhet. Færre skip under norsk flagg betyr mindre nasjonal kontroll, svakere beredskap i krise og konflikt, redusert forsyningssikkerhet og lavere evne til å stille fartøy til rådighet for myndighetene når situasjonen krever det. Dette er alvorlige sikkerhetspolitiske konsekvenser som ikke er vurdert i høringsnotatet, og som må inngå i beslutningsgrunnlaget før eventuelle endringer vedtas. Forslaget skaper konkurranseulemper for NOR og NIS Forslaget innebærer at skip registrert i andre EØS-land skal kunne motta samme tilskudd som norske skip, uten at de samtidig pålegges de kravene som gjelder for NIS og NOR. NIS har i dag strengere krav til fartsområde, fartøystørrelse, bemanning, type virksomhet og opplæringsstillinger. NOR har tilsvarende særkrav. Dersom EØS-registrerte skip gis samme tilskuddsnivå uten tilsvarende forpliktelser, vil dette svekke konkurransekraften til begge de norske registrene. Etter vår vurdering innebærer forslaget en reell risiko for utflagging både fra NIS og NOR, en risiko som ikke er tilstrekkelig vurdert i høringsnotatet. Konsekvenser for rekruttering, kompetanse og arbeidsvilkår Tilskuddsordningen har historisk vært et viktig virkemiddel for å sikre rekruttering av norske sjøfolk. Dersom skip flagger ut, vil dette kunne redusere antallet opplæringsstillinger og dermed svekke tilgangen på norsk maritim kompetanse. Forslaget åpner for at kravene til opplæringsstillinger kan reduseres betydelig dersom skip registreres i et annet EØS-register. Dette vil ikke bare svekke rekrutteringen, men også kunne påvirke lønns- og arbeidsvilkår for norske sjøfolk. Konsekvenser for innovasjon, verdiskaping og Norges internasjonale posisjon Den norske maritime klyngen er en av verdens mest komplette og innovative. Skip under norsk flagg og med norske sjøfolk er en forutsetning for å opprettholde denne posisjonen. En reduksjon i norskregistrert tonnasje vil svekke Norges innflytelse i internasjonale maritime fora og redusere vår evne til å drive frem globale standarder innen sikkerhet, klima og teknologi. Økonomiske konsekvenser som ikke er vurdert En reduksjon i antall skip i NOR og NIS vil også medføre betydelige tapte gebyrinntekter for staten. For NIS utgjør gebyrene i snitt rundt 100 000 kroner per skip, og for NOR rundt 57 000 kroner. Samtidig vil rederiene fortsatt kunne motta tilskudd. Disse konsekvensene er ikke omtalt i høringsdokumentene. Maritimt Forum anbefaler at forslaget ikke vedtas slik det foreligger. Vi mener at det må gjennomføres en grundig konsekvensutredning, og at regjeringen må gå i tett dialog med næringen for å sikre et helhetlig og bærekraftig regelverk. Tilskuddsordningen må utformes slik at den styrker norsk flagg, norsk kompetanse og norsk beredskap. Med vennlig hilsen, Maritimt Forum Fride Solbakken Daglig leder

Norges Rederiforbund viser til Næringskomiteens høring i Prop. 84 L (2025-2026) Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs. Norges Rederiforbund er Norges ledende nærings-, arbeidsgiver- og beredskapsorganisasjon for skipsfart og offshorevirksomhet. Våre 130 medlemmer representerer en flåte på over 1500 skip og rigger. Norge er verdens femte største skipsfartsnasjon målt i verdi. Den maritime næringen i bredt er svært viktig for norsk verdiskaping og sysselsetting. Næringen er en distriktsnæring som bidrar til stor aktivitet i små og store kommuner langs hele norskekysten. Næringen sysselsetter nærmere 90 000 mennesker i Norge, og om lag 35 000 av disse jobber i rederiene. I 2025 stod den maritime næringen for en omsetning på 673 milliarder kroner. Rederiene utgjør om lag 60 prosent av disse tallene. De foreslåtte lovendringene berører grunnleggende rammebetingelser for det norske flagget og utvikling av norsk maritim kompetanse. Norges Rederiforbund er opptatt av å sikre konkurransekraft til norske rederier og norske sjøfolk. I denne sammenheng er det avgjørende med stabile og internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser for å eie og drive skip fra Norge, herunder en konkurransedyktig tilskuddsordning for sjøfolk. Dette er nødvendig for at Norge skal ha en stor maritim klynge som i dag. EØS-tilpasningen må gjennomføres på en måte som ikke svekker norsk flagg. Det er norske rederier og norskregistrerte skip som i praksis sysselsetter norske sjøfolk. De fleste norske sjøfolk arbeider på skip registrert i Det norske ordinære registeret (NOR), men også Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) er viktig. En svekkelse av norsk flagg vil derfor alltid være negativt for norske sjøfolk. Operativ erfaring fra sjø er en nøkkelressurs for utviklingen av hele den maritime klyngen i Norge. Sjøfolk bringer med seg praktisk innsikt og forståelse som er uvurderlige innsatsfaktorer for skipsverft, utstyrsleverandører og forskningsmiljøer. Samspillet mellom sjøfolk og landbaserte aktører styrker både kvaliteten og konkurranseevnen til den norske maritime industrien som helhet. Norges Rederiforbund vil understreke viktigheten av at loven støtter opp om et høyt ambisjonsnivå for den maritime næringen, og som reflekterer Norge som maritim stormakt og skipsfarten som strategisk beredskapsressurs for Norge og våre allierte. Vi mener derfor at begrepet internasjonalt konkurransedyktig bør stå i formålsparagrafen. Vi foreslår at formålsbestemmelsen formuleres slik: § 1. Formål Formålet med tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs er å bidra til at norsk maritim næring er internasjonalt konkurransedyktig. Ordningen skal sikre maritim kompetanse, rekruttering og skipsfarten som beredskapsressurs. Norges Rederiforbund viser også til tidligere høringssvar i forbindelse med høring av 26. januar 2026 om forslag til endringer i lov og forskrift om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs. Norges Rederiforbund er tilfreds med at regjeringen i etterkant av høringen har nedsatt en arbeidsgruppe som arbeider videre med innretningen. Samtidig vil vi understreke viktigheten av at det sikres en innramming av tilskuddsordningen som ikke svekker attraktiviteten til norske skipsregistre. Med vennlig hilsen Knut Arild Hareide Adm. direktør Norges Rederiforbund

Norsk Sjømannsforbund viser til Prop. 84 L om endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs Sjømannsforbundet erkjenner at bakgrunnen for denne lovendringen er et foreløpig krav fra ESAs side for å få en godkjent og notifisert fremtidig tilskuddsordning. Vi stiller imidlertid store spørsmål ved om denne endringen av loven er i Norges sikkerhetspolitiske interesse. Følgelig ber vi regjeringen gå nye runder med ESA på selve grunnlaget for deres krav til endring. Sjømannsforbundet mener dagens tilskuddsordning er av avgjørende betydning for norsk maritim næring. Den er, og har vært, svært viktig for sysselsettingen av norske sjøfolk. Sjømannsforbundet mener den erfaringsbaserte kunnskapen som erverves i operasjonene til havs har en stor betydning for hele den maritime klyngen. Dette er også vel dokumentert en rekke ganger som en helt avgjørende faktor. En bevisst satsing fra norske myndigheter på gode rammevilkår har ført til at Norge kanskje har verdens mest komplette maritime klynge. Vi er sterkt bekymret for konsekvensene for antall skip under norsk flagg dersom tilskuddsordningen åpnes opp for utenlandske registre i tillegg til norsk ordinært skipsregister (NOR) og norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Endringene vil utvilsomt medføre en utflagging, i verste fall av betydelig omfang. Omregistrering fra NOR til NIS, eller fremmed flagg er oppsigelsesgrunn iht. skipsarbeidsloven. Utflagging vil derfor lett føre til tap av viktige norske arbeidsplasser på sjøen. Norge har en av verdens beste arbeidervernlovgivninger i skipsarbeidsloven som sørger for et sterkt stillingsvern. Og selv om sjøfolk ikke sies opp på bakgrunn av utflagging, vil det føre til at norsk arbeidervernlovgivning og sjøsikkerhetslovgivning ikke vil gjelde. I tillegg vil det føre til at norske sjøfolk ikke kan opprettholde medlemskap i folketrygden. Dermed vil det være lite attraktivt for norske sjøfolk å fortsette arbeidsforholdet på et fartøy med utenlandsk flagg. Sjømannsforbundet vil særlig fremheve den nye sikkerhets og beredskapsmessige utfordringen som følge av en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Sjømannsforbundet understreker at skip i norske registre ligger under norsk jurisdiksjon vil være av avgjørende betydning ved et eventuelt utbrudd av krig med Norge som direkte part. Dette viser historien tydelig, og forsvaret er fremdeles helt avhengige av den sivile skipsfarten og deres sjøfolk i en krig. Norske skip og sjøfolk man kan stole på vil være en helt nødvendig og avgjørende ressurs for Norge i en kritisk situasjon. Ved sikkerhetspolitisk krise eller krig kan regjeringen pålegge norske sjøfolk som arbeider på norskregistrerte skip arbeidsplikt. Denne myndigheten har ikke regjeringen på fremmedflaggede fartøy og for utenlandske sjøfolk. Det er derfor avgjørende at Norge har en robust stamme norske sjøfolk som kan sørge for at forsyningslinjer opprettholdes i krise og krig. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon så stiller Sjømannsforbundet vesentlige spørsmål ved ESAs krav til endring av tilskuddsordningen. Sjømannsforbundet vil på det sterkeste oppfordre regjeringen til å gå nye runder med ESA med sikkerhetspolitikken som utgangspunkt. Skip og sjøfolk under norsk flagg vil være av vital interesse både for Norge, Europa og NATO i en eventuell kritisk situasjon. Det norske forsvaret har som tidligere nemnt ikke frakteskip, og er avhengig av sivile skip med sivile sjøfolk for å kunne forflytte utstyr og personell. Uten norske sjøfolk risikerer det norske forsvaret ikke å være operativt. Følgelig er det helt avgjørende at Norge har kontroll med flåte og sjøfolk. Dette må derfor danne grunnlaget for nye og alvorlige samtaler med ESA i denne saken. Sjømannsforbundet med flere har fått gjennomslag for en arbeidsgruppe som skal jobbe med saken. Det første møtet i arbeidsgruppen er avviklet. Denne uken vil også LO, Sjømannsforbundet, Sjøoffisersforbundet og Rederiforbundet ha et eget møte med ESA om nettopp denne saken. Arbeidsgruppen vil kunne bli svært viktig for utformingen av det endelige resultatet. Vi finner derfor og ville berømme regjeringen for nedsettingen av denne arbeidsgruppen. En arbeidsgruppe som i sitt arbeide må ta høyde for at Norge i værste fall ikke får gjennomslag for sine synspunkter i møte med ESA. Arbeidsgruppen må derfor jobbe systematisk med å gjøre konsekvensen av en eventuell endring av forskriftene knyttet til denne loven minst mulige. Sjømannsforbundet vil og berømme regjeringen for å ta innspillene fra oss og Norsk Sjøoffisersforbund til følge når det gjelder utformingen av selve lovteksten. Lovforslaget slik det nå ligger i Stortinget legger ingen føringer, men gir regjeringen et eventuelt fremtidig handlingsrom. Et handlingsrom som kan være nødvendig å inneha for å sikre en fortsatt notifisert og lovlig ordning også i fremtiden.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, er en grunnleggende forutsetning for å sikre norske arbeidsplasser til sjøs. Den operative maritime kompetansen sjøfolk opparbeider seg, har direkte betydning for kompetanseutviklingen i hele den maritime næringen. Endringer som påvirker rammevilkårene, vil kunne få konsekvenser for både flaggvalg og bemanning. Færre skip under norsk flagg vil over tid redusere tilgangen på norsk maritim kompetanse. En krevende sikkerhetspolitisk utvikling forsterker ytterligere behovet for nasjonal kontroll. Norskregistrerte fartøy, underlagt norsk jurisdiksjon, utgjør en sentral beredskapsressurs. Dette gjelder både nasjonalt og for våre allierte. I en krisesituasjon vil tilgjengelig flåte og kvalifiserte sjøfolk være av strategisk betydning for Norge, Europa og NATO. Opprettholdelse av nasjonal kontroll over disse ressursene er derfor avgjørende. NSOF legger til grunn at arbeidet i den etablerte arbeidsgruppen følges opp gjennom videre dialog med ESA, med sikte på nødvendige avklaringer og løsninger. NSOF mener det var riktig av regjeringen å ta innspillet fra NSOF, Norsk Sjømannsforbund (NSF) og Landsorganisasjonen i Norge (LO) om en mer åpen og fleksibel lovutforming til følge i proposisjonen som ble oversendt Stortinget.