fredag 8. mai

Felles spørsmålsrunde

Pause

Felles høring med 8 instanser

Felles spørsmålsrunde

Pause

Felles høring med 8 instanser

Felles spørsmålsrunde

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologivirksomheter i NHO. Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, rådgivning, utdanning, forskning, samt ideelle og frivillige organisasjoner, og organiserer 2900 virksomheter med rundt 66 000 årsverk. Abelia takker for muligheten til å kommentere på Finansmarkedsmeldingen 2026 og vil begynne med å berømme at meldingen for første gang innlemmer en avgjørende brist i kapitalmarkedet i Norge, ved at kapital for innovative vekstbedrifter løftes i kap 4.7.3.2. Det er et godt første steg i å synliggjøre behovet for en konkurransedyktig finansnæring for fremtidens næringsliv . Draghi-rapporten advarte om at Europa er i ferd med å miste sin konkurransekraft, og med den evnen til å finansiere velferdsstater, opprettholde forsvarsevnen og bevare sin strategiske autonomi. EU har det siste året for alvor fått øynene opp for hvor sentralt nytt næringsliv er for Europa, og styrker satsingen på dyp teknologi og vekstkapital. Erkjennelsen av det samme alvoret har uteblitt i Norge. Og uteblir også i denne meldingen. Norge faller akterut i bygging av nytt næringsliv og risikokapital er sentralt I 2005 hadde Norge 20 prosent av Nordens 50 største selskaper. I dag er vi ned i 10 prosent. Våre største selskaper er innen våre tradisjonelle næringer i en tid der Draghis fremskrivninger antyder at 70 prosent av fremtidig vekst kan komme i teknologinæringen. Abelias Omstillingsbarometer viser at teknologinæringen utgjør en forsvinnende liten andel av norsk næringsliv, og ifølge European Innovation Scoreboard har Norge den minst teknologisk avanserte eksporten av alle europeiske land. Mye ligger til rette for innovasjon og entreprenørskap i Norge, men svak tilgang på risikokapital er en svært stor begrensning og hemmer for vekst. Dette er ikke tydelig nok i meldingen. Det prekære behovet for mer risikovennlig kapital i bedrifters tidligste faser er godt dokumentert, både for Norge og for Europa. Abelias Omstillingsbarometer og NHOs "Draghi på norsk" - Veien til vekst viser at Norge rangerer helt på bunnivå når det kommer til tilgang på risikokapital for oppstarts- og vekstselskaper som andel av BNP, med en score på 4 av 100 mulige. Norge har et vesentlig svakere marked for investeringer i oppstart- og vekstselskaper enn land vi liker å sammenligne oss med. Til tross for et velfungerende kapitalmarked. Videre ser man en negativ utvikling for såkorn risikokapital. Tall fra NVCA viser at kapitalmangelen for oppstart- og vekstbedrifter er betraktelig, og gapet mellom tidligfase-investeringene i Norge, og snittet i Norden, er økende. De samlede investeringene (uavhengig av bedriftens vekstfase) har falt i flere år. NVCA understreker at det er dramatisk at de mest teknologitunge og innovative selskapene i Norge får mindre investeringer enn i resten av Norden. Investinor viser til at EU investerer 5 ganger mer i venture-investeringer som andel av BNP enn Norge, og USA hele 15 ganger mer. Også Kapitaltilgangsutvalget pekte på utfordringen knyttet til tidligfasebedrifter med lengre utviklingsløp og betydelige kapitalbehov. Utvalget viste til barrierer som manglende tilgang på privat risikokapital, få tidligfaseinvesteringsmiljøer, få fond-i-fond-investeringer og et begrenset omfang av private eiermiljøer. Selv om årene har gått siden utvalgets rapport, er tematikkene enda høyst gjeldende. Regjeringen vurdere i forbindelse med gründermeldingens fremleggelse i 2024 at det er behov for en mer systematisk oversikt over tilgangen til kapital for dette segmentet. Det er betimelig og på overtid at denne kunnskapsinnhentingen er satt i gang. Abelia ser frem til økt forent kunnskap på feltet og den videre oppfølgingen for å tette kapitalgapet. Nåtidens og fremtidens næringsliv har forskjellige kapitaliseringsbehov Finansmarkedsmeldingen vurderer kapitaltilgangen som god (kap 1), men premisset halter. Når konklusjonen bygger på at «lønnsomme prosjekter og kredittverdige bedrifter» får tilgang til kapital, er det etablert næringsliv som måles – ikke fremtidens. Bankfinansiering og risikokapital løser to ulike behov, og en vurdering av norsk kapitaltilgang som ikke skiller mellom disse to markedene gir et misvisende bilde. Skal Norge lykkes med omstilling og diversifisering av økonomien, må begge typer kapital tydeligere inngå i vurderingen. Norge trenger flere ben å stå på, både teknologisk og økonomisk, og det er derfor viktigere enn noen gang å sikre at vi evner å bygge robust teknologi og robust næringsliv her hjemme. Vi kan ikke bli verdens mest digitaliserte land utelukkende på bruk av andres teknologi, vi må også forske frem og utvikle egne teknologiselskaper. Å skalere denne type selskaper krever gode rammevilkår og er kapitalintensivt. Det er en omstillingsbarriere for Norge, når innovasjon og investeringer springer ut fra andre land enn vårt eget. Når kapitalgapet ikke tettes, mister vi ikke bare enkeltbedrifter – vi mister fremtidig produktivitetsvekst, verdiskapning, eksportmuligheter og teknologisk suverenitet.

Høringssvar: Finansmarkedsmeldingen 2026 4. mai 2026 Vi vil kommentere på utvalgte tema omtalt i meldingen. Boligkrisen er finansiell stabilitet De siste årene har gjeldsveksten i Norge avtatt i takt med blant annet et betydelig høyere rentenivå. Like fullt er boligpriser og gjeld fortsatt en av norsk økonomis største risikoer for finansiell ustabilitet. Husholdningers sårbarhet for boligprisfall og inntektsbortfall vil kunne virke inn på bankens soliditet. Boligbyggingen har falt betydelig i Norge de siste årene, og vi har nå den laveste boligbygging i Norge siden 1946. Boligbyggingen vil være lav en god stund fremover. Vi savner en vurdering i meldingen om boligbyggingens betydning for finansiell stabilitet. Det vil være et behov for de boligene som nå ikke bygges, og det er godt dokumentert at etterspørselen i boligmarkedet kan endre seg raskt. Når etterspørselen kommer tilbake igjen i nyboligmarkedet, vil dette kunne medføre både sterk vekst i boligprisene og husholdningsgjelden i Norge. Dobbelsikring av bolighandelen Vi savner omtale av forslagene til endringer eiendomsmeglerforskriften som er til behandling i Finansdepartementet og da særlig om sikkerhetsstillelse i bolighandelen. Finanstilsynets har foreslått å øke sikkerhetsstillelsen for eiendomsmeglingsforetakene til 100 millioner kroner, med et minstebeløp på 25 millioner kroner. Eiendom Norge har beregnet at dette nær vil doble kostandene knyttet til sikkerhetstillelse i bolighandelen. Vi mener forslaget er ubalansert og at det ikke foretatt en kost-nytt vurdering i saken. Det har eksempelvis ifølge Finanstilsynet aldri skjedd at en boligkjøper har lidd tap grunnet for liten eller manglende sikkerhetstillelse. Dessuten er en del av sikkerheten som forslaget tar sikte på å styrke allerede ivaretatt gjennom eksisterende ordninger. For eksempel kan midler som oppbevares på bankkonto allerede være beskyttet mot bankinsolvens, hacking, svindel og teknisk feil, samt det finnes egne forsikringer av eiendomsmeglingsforetakets klientkonto i dag. Forslaget medfører betydelig øke kostnader i bolighandelen for alle parter, og svekker det effektive norske transaksjonssystemet for kjøp og salg av bolig. Forlaget er heller ikke i tråd med regjeringens mål om avbyråkratisering, bedre samordning av lovverk og ønske om å øke konkurransekraften i norsk økonomi. Staten må legge bedre til rette for bekjempelse av hvitvasking Eiendomsmeglingsbransjen er førstelinjeforsvaret for å avsløre hvitvasking og økonomisk kriminalitet i bolig og eiendomsmarkedet i Norge, og bolig- og eiendom er svært utsatt for den type kriminalitet. Dette er et kontrollansvar bransjen har tatt på alvor, og eiendomsmeglingsforetakene har lenge vært blant de beste bransjene til å sende varsel om mistenkelig forhold til Økokrim. Dette viktig arbeidet kunne imidlertid vært mer effektivt og målrettet. Regjeringen skriver i meldingen at de jobber med å følge stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet fra forsommeren 2024. Det er snart to år siden denne ble vedtatt. Det haster med bedre samordning på dette området, i tråd med regjeringens ambisjoner i Plan for Norge. For eiendomsmeglingsforetakene handler det om heller banale regel-endringer, som Folkeregistertilgang for kontroll av kjøper og mulighet for informasjonsdeling mellom bank og megler, samt et reelt reelle rettighetsregister uten byråkratiske stengsler. Eiendomsmeglingsfortaktene bør ikke omfattes av DORA Implementering av DORA skrives utførlig om i meldingen. Vi savner imidlertid nyansering av nødvendigheten av å pålegge eiendomsmeglingsfortakene dette regelverket. Et pålegg vi mener ikke er tilstrekkelig dokumentert. Vi mener at dagens IKT-forskriften, som allerede stiller høye krav til digital sikkerhet, fungerer godt i dag, og vi ser ikke behov for ytterligere reguleringer på dette området. BankID er avgjørende for bolighandelen Før påske ble det kjent at BankID kan miste godkjenningen sin på sikkerhetsnivå «høyt». Dette vil ha svært negative konsekvenser for bolighandelen og norsk økonomi Mister BankID godkjenningen på sikkerhetsnivå høyt mener Eiendom Norge det vil ha svært store konsekvenser for bolighandelen og mulig store skadevirkninger for norsk økonomi. BankID benyttes gjennomgående både til legitimering og til signering av ulike dokumenter/avtaler gjennom hele eiendomshandleprosessen, av både selger og kjøper. Det brukes også til tinglysning av eiendomshandler, hvor i dag nær 80 prosent av alle tinglysninger skjer digitalt. Det er ikke praktisk mulig å gå tilbake manuell tinglysing. Slik Eiendom Norge ser det er det avgjørende at staten finner en løsning som fører til at skadevirkningene for bolighandelen og norsk økonomi avverges. Vi er tilgjengelig for ytterligere innspill. Henning Lauridsen Erik Lundesgaard Administrerende direktør Sjef for kommunikasjon og politikk

Det knyttet seg betydelige forventninger til årets finansmarkedsmelding, ikke minst til hvordan regjeringen ville følge opp Stortingets anmodningsvedtak om å gjennomføre en helhetlig gjennomgang av finansnæringens rammebetingelser og eventuelt foreslå nødvendige endringer. Regjeringen har i meldingen levert en bred beskrivelse av rammebetingelsene, men Finans Norge savner tydelige ambisjoner og forslag som kan gi grunnlag for en enda sterkere finansnæring. Finansmarkedspolitikken er viktig. Ikke bare for å gi finansnæringen muligheter til å vokse og skape verdier, men i like stor grad fordi finansnæringen er en motor for den vekst, konkurransekraft og innovasjonsevne Norge og det øvrige næringslivet trenger. Derfor er finansmarkedspolitikk viktig for hele samfunnet. Det er positivt at regjeringen anerkjenner at «utforming av finansnæringens rammevilkår har betydning for næringens konkurranseevne, vekst og omstilling» og at den er opptatt av en robust og konkurransedyktig finansnæring. Det er også positivt at regjeringen anerkjenner viktigheten av at myndighetene regelmessig vurderer kostnadene ved regulering opp mot gevinstene. Det er også første gang finansmarkedsmeldingen inkluderer en reell omtale av kapitaltilgang, der man også til dels problematiserer tilgangen særlig på risiko- og vekstkapital. Vi savner imidlertid aktive initiativ for å bedre kapitaltilgangen. Meldingen inneholder en beskrivelse av status og sentrale rammebetingelser for finansnæringen. Men det er ikke tilstrekkelig med en beskrivelse. I Europa og i våre naboland ser vi en helt annen «sense of urgency» enn vi opplever i Norge. Det pågår betydelig arbeid for å styrke allokering av kapital til nødvendige investeringer. Utviklingen i finansmarkedsreguleringen i Europa skjer raskt. Også våre nordiske naboland jobber aktivt med endringer i rammevilkår for finansnæringen for å sikre egen konkurranseevne. Finans Norge savner tydelige mål, ambisjoner og konkrete forslag som kan styrke finansnæringen og dens evne til å betjene norsk økonomi. Det er positivt at regjeringen har tatt tak i flere av utfordringene det ble pekt på knyttet til fondsnæringen. Men gitt utviklingen rundt oss er det helt avgjørende at man i Norge inntar den samme dynamiske og løpende vurderingen og tilpasning av rammevilkår. Overordnede prinsipper Finans Norge mener det bør slås fast noen overordnede prinsipper for finansmarkedsreguleringen. Disse prinsippene bør være knyttet til mål om like konkurransevilkår, transparens og forutsigbarhet i regelverksutvikling og tilsynspraksis, proporsjonalitet, harmonisert og rask innføring av relevant EØS-regelverk der eventuelle norske særregler må begrunnes og underlegges grundig konsekvensutredning. Regjeringen bør i de årlige finansmarkedsmeldingene legge frem en strategisk tilnærming til utviklingen av rammebetingelsene, i tråd med de overordnede prinsippene for regulering, og som følge av implementering av EU/EØS-regelverk. Politikkutvikling i EU, EØS-etterslep og interessentdialog Rammevilkårene for finansnæringen kommer i stor grad fra EU. Utviklingen av rammevilkårene for å styrke konkurransen i økonomien i det indre marked pågår nå. Det er positivt at regjeringen tydelig prioriterer å redusere EØS-etterslepet, og at man vil arbeide for tidlig identifisering av prosesser i EU som kan være av særlig betydning for norske interessenter. Meldingen omtaler økt bruk av innspillsmøter. Finans Norge mener det bør etableres en strukturert og dynamisk interessentdialog på finansområdet for å styrke Norges arbeid med tidlig påvirkning og innlemmelse av EØS-rettsakter. “Gold plating” og særnorske krav De siste 10-15 årene har gitt en sammenhengende periode med økende, mer komplekse og sammensatte finansmarkedsreguleringer, både i Europa og i Norge. Norge har i en rekke tilfeller valgt særnorsk implementering, regelverksfortolkning og tilsynspraksis som i sum medfører at norske krav skiller seg fra rammebetingelsene i det øvrige europeiske markedet. Meldingen inneholder ingen vurdering av konsekvensene av særnorske krav. Vi mener det er behov for en gjennomgang av alt relevant finansregelverk, med mål om å fjerne særnorske tilleggskrav som ikke kan begrunnes med dokumentert høyere risiko i det norske finansielle systemet, og der EU-regelverket allerede gir tilstrekkelig beskyttelse. Sekundærmandat for Finanstilsynet I EU og flere land pågår det diskusjoner om å gi tilsynsmyndighetene såkalte sekundærmandater der behovet for vekst, konkurransekraft og verdiskaping balanseres opp mot hensynet til finansiell stabilitet. Vi mener det bør vurderes å innføre et slikt sekundærmandat også for Finanstilsynet. Det vil innebære at tilsynet ved alle vurderinger og vedtak også skal vurdere kostnadene ved regelverk og eventuell svekket vekst i økonomien opp mot eventuell gevinst av økt finansiell stabilitet. Kapitalkrav Det problematiseres ikke i meldingen hvorfor risikoen i norsk økonomi skulle tilsi at Norge skal ligge over snittet av kapitalkrav for banksektoren i EU/EØS. Vi mener regjeringen bør gjennomføre en helhetlig gjennomgang av de samlede kapitalkravene, herunder systemrisikobuffer, motsyklisk buffer, og gulvkrav, med sikte på å tydeliggjøre hvilken risiko hvert enkelt virkemiddel er ment å adressere, og fjerne eller slå sammen krav som i praksis dekker samme underliggende risiko. Dette handler ikke, som meldingen antyder, om et «race to the bottom». Gjennomgangen bør inneholde en samfunnsøkonomisk kost-nytte analyse av konsekvensene av dagens kapitalkravsnivå og en sammenligning med øvrige europeiske land, der det redegjøres for risikohensyn som tilsier strengere regulering i Norge. Målet bør være å senke det samlede kapitalkravsnivået til et mer proporsjonalt nivå, samtidig som robustheten i det finansielle systemet opprettholdes. Forenkling Det er positivt at Finanstilsynet i sitt tildelingsbrev for 2025 fikk et forenklingsmandat, som ble videreført i 2026. Mandatet mangler imidlertid måling av fremdrift og effekt. I Sverige gir Finansinspektionen en årlig rapportering med status og videre prioriteringer for forenklingsarbeidet, og hvor systematisk forenkling er en fast del av tilsynets oppdrag. Den mest effektive forenklingen er som kjent regler og reguleringer som aldri blir innført! Finansdepartementet har et overordnet ansvar for at forenklinger får reelle virkninger for finansnæringen. Stortinget bør få en årlig rapportering om status og effekt av gjennomførte forenklingstiltak på finansmarkedsområdet. Rammevilkår for verdipapirfond Det er positivt at regjeringen signaliserer videre arbeid med «å sørge for gode konkurransevilkår for fondsforvaltningen i Norge». Meldingen omtaler flere viktige pågående regelverksprosesser og peker på at departementet har bedt Finanstilsynet vurdere forslagene i den svenske fondsutredningen, og eventuell oppfølging i Norge. Vi savner likevel en bredere gjennomgang av reguleringen av fond, og vi mener det bør etableres en arbeidsgruppe med representanter fra myndigheter, næringen og forbrukersiden for å vurdere nødvendige tilpasninger i norsk fondslovgivning for å styrke bransjens konkurransekraft i tiden fremover. Arbeid mot digital kriminalitet Meld. St. 15 (2023-2024) Felles verdier – Felles ansvar, pekte på 47 konkrete tiltak som Stortinget sluttet seg til. Finans Norge er opptatt av gjennomføringskraften i disse tiltakene. Finansnæringen er også tilfreds med den innsatsen som Finanstilsynet og Datatilsynet har lagt ned i sin felles regulatoriske sandkasse for finansnæringen, og med forslagene til datadeling og de foreslåtte endringer i finansforetaksloven jfr Prop. 39 L (2025- 2026). Det teknologiske utviklingen går imidlertid i høyt tempo, og det er viktig å ha et godt samarbeid mellom næringen og det offentlige for å kunne ligge i forkant av utviklingen.

Finansforbundet mener Finansmarkedsmeldingen 2026 inneholder flere viktige og konstruktive grep for å bedre rammevilkårene for finansnæringen. Det er positivt at meldingen følger opp Stortingets vedtak om en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for finansnæringen, og at regjeringen har innhentet innspill fra næringen både gjennom åpne møter og skriftlige bidrag. Meldingen gir også en tydeligere og mer systematisk gjennomgang av forhold som påvirker konkurranseevnen til norske finansmarkedsaktører. Finansforbundet mener imidlertid at meldingen i for stor grad er preget av enkeltjusteringer og prosessoppfølging. Den gir i for liten grad en tydelig og samlet ambisjon for hvordan finansnæringen og kapitalmarkedene skal bidra til investeringer, innovasjon, omstilling og nye kompetansearbeidsplasser i norsk økonomi. Etter Finansforbundets oppfatning legger Finansmarkedsmelding også en for positiv analyse til grunn for hvor velfungerende finansmarkedene i Norge er. Finansmarkedsmeldingen beskriver for eksempel næringslivets kapitaltilgang som god basert på én indikator, og uten grundigere sammenligninger med andre land. En fersk analyse fra den anerkjente britiske tankesmien New Financial, utarbeidet på oppdrag fra Finansforbundet, tegner et ganske annet bilde. Analysen sammenligner kapitalmarkedsaktivitet i Norden, målt som andel av BNP på tvers av 23 segmenter. Resultatet er tydelig: Norge har de minst utviklede kapitalmarkedene i Norden – om lag halvparten så store i forhold til BNP som det nordiske gjennomsnittet – og under EU-snittet. Norske bedrifter finansierer seg i større grad med banklån enn via kapitalmarkedet. Norge ligger på bare rundt halvparten av nordisk snitt for egenkapitalemisjoner som andel av BNP og på bare en femtedel av venturekapital investeringene. Det hemmer omstilling og vekst: nye satsinger trenger risikokapital, ikke pant og avdrag. Et velfungerende kapitalmarked er også et viktig premiss for innovasjon i finansbransjen selv. Norske fintech-selskaper sliter med å skalere og henter bare seks prosent av nordisk venturekapital i finansnæringen. Er det mangel på risikovilje eller mangel på kapital som skiller Norge ut? Analysen peker på et oppsiktsvekkende gap i langsiktig tilgjengelig investeringskapital, beregnet som sum av husholdningenes spare- og pensjonspenger og institusjonelle midler. Målt som andel av BNP er nordisk snitt på beholdningen av langsiktig kapital dobbelt så høyt som i Norge, mens Danmark ligger fire ganger høyere. Det skyldes et delvis ufondert pensjonssystem og at norske husholdninger i større grad plasserer sparing i bolig fremfor i verdipapirer. Selv inkludert Oljefondet har Danmark mer langsiktig kapital enn Norge. Mens Oljefondet investerer i utlandet, plasserer danske og svenske pensjonsfond typisk 25–40 prosent i hjemmemarkedet. Om norske pensjonsmidler lå på nordisk snitt relativt til BNP og 25 prosent ble investert i Norge, tilsvarer det rundt 25 prosent av BNP i ekstra investeringskapital. Husholdningenes sparevaner er den andre brikken. Enkle regler og tydelige skatteinsentiver har gjort svensk investeringskonto (ISK) til en viktig kapitalkilde; beholdningen er rundt 30 prosent av BNP – omtrent tre ganger nivået i norsk aksjesparekonto (ASK). Det merker vekstbedriftene: ISK (innført i 2012) har sammenfalt med sterk vekst i svenske fond rettet mot små og mellomstore bedrifter. New Financial anslår at kapitalmarkedsfinansieringen i Norge kan øke med om lag 20 til 50 milliarder kroner årlig dersom markedene utvikles til samme nivå som våre naboland. Etter Finansforbundets syn burde meldingen i større grad brukt denne erkjennelsen som utgangspunkt for en mer offensiv politikk for kapitaltilgang, investeringskultur og utvikling av finansielle kompetansemiljøer i Norge. Med det utgangspunktet ser vi handlingsbehov på tre områder: Konkurransedyktige rammevilkår for finansnæringen er helt nødvendig for velfungerende finansmarkeder, og vi er positive til at meldingen inneholder en del viktige grep: Finansforbundet støtter særlig at meldingen legger stor vekt på raskere innlemming og gjennomføring av EU/EØS-regelverk. For norske aktører er det avgjørende å møte mest mulig like regler som aktører i EU, og meldingen viser at regjeringen prioriterer dette arbeidet høyt. Det er videre positivt at meldingen inneholder konkrete oppfølginger på fonds- og kapitalforvaltningsområdet. Dette gjelder blant annet de allerede vedtatte endringene i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto, arbeid med inntektsdelingsavtaler, vurdering av fondsstrukturer med variabel kapital i henhold til det svenske arbeidet med SIKAV-fond og oppfølging av valutasikring av andelsklasser. Dette er tiltak som kan bidra til bedre konkurransevilkår for fondsforvaltningsbransjen i Norge. Spare- og investeringskultur. Rammevilkår alene er ikke nok. Vi må også bygge en sterkere spare- og investeringskultur. Skattesystemet bør bli mer nøytralt, blant annet ved å redusere favorisering av boliginvesteringer fremfor aksjer. ASK bør videreutvikles med enklere regler og et bredere investeringsunivers og minstesatsene på innskuddspensjon bør løftes. Og skal sparevanene endres over tid, må den finansielle kompetansen i befolkningen opp. Vi foreslår å øke andelen om økonomisk og finansiell kompetanse i skolenes læreplaner, og etablere et offentlig/privat samarbeid om opplysningsplaner for unge vokse om sparing og investering. Bygge kompetanse i finansnæringen. Vi må bygge et bredere finansielt økosystem. Norge har sterke nisjer som vi kan bygge på, som high yield-markedet. Men analysen tyder på et smalt finansmarked med gap i finansieringsløpet fra oppstart til vekst – særlig innen venturekapital. Bedre rammebetingelser kan legge til rette for nye aktører, både digitale utfordrere og store internasjonale aktører som kan tilføre mer kapasitet og kompetanse på toppen. Et nasjonalt forskningssenter for finans – etter modell fra Swedish House of Finance – kan samle miljøene og bidra til å styrke finans som næringsklynge. Finansforbundet vurderer samlet at Finansmarkedsmeldingen 2026 svarer bedre opp enn tidligere meldinger når det gjelder gjennomgang av rammevilkår og oppfølging av Stortingets vedtak. Samtidig svarer meldingen bare delvis opp til behovet for en mer offensiv og fremtidsrettet politikk for norsk finansnæring og norske kapitalmarkeder. Finansforbundet vil derfor oppfordre til at det videre arbeidet med meldingen og oppfølgingen av den brukes til å styrke den næringspolitiske ambisjonen for finansnæringen og til å utvikle mer målrettede tiltak for kapitalmarkeder, innovasjon og kompetanse i Norge. Med vennlig hilsen FINANSFORBUNDET Vigdis Mathisen forbundsleder

1 Oppsummering Forbrukerrådet ser behov for en styrking av forbrukerbeskyttelsen i finansmarkedet. Selv om Norge har en solid og velfungerende finansnæring, finnes det strukturelle mekanismer som svekker forbrukervernet og som særlig rammer lojale og økonomisk sårbare forbrukere. Forbrukerrådet mener derfor at det er nødvendig med tydeligere regulering, bedre håndheving, styrket konkurranse og økt ansvarliggjøring av finansnæringen. Vårt overordnende inntrykk er at Finansmarkedsmeldingen i begrenset grad berører disse områdene. Vi registrerer imidlertid med tilfredshet at meldingen inneholder konkrete signaler om: regulering av produktpakker og rentevilkår frikobling av BankID fra kundeforhold i den enkelte bank arbeid med et høringsnotat om gjennomføring av revidert forbrukerkredittdirektiv Finanstilsynets avdekking av mangler i bankenes etterlevelse av EBAs retningslinjer om produktstyring Vurdering av behov for nye regler om vilkår for renteendringer i norske låneavtaler 2 Endre regelverket for rentefastsetting i bankavtaler. Det er bra at Justisdepartementet vil vurdere behov for nye regler om vilkår for renteendringer. Forbrukerrådet mener regelverket må endres, slik at det som et minimum ikke strider mot lovfestede og grunnleggende krav til forbrukeravtaler. Det hjelper lite å bytte bank om banken enkelt og skjønnsmessig kan endre sitt eget vederlag (renta) i etterkant. Det er godt dokumentert at lojale kunder systematisk betaler høyere rente enn nye kunder. EFTA-domstolen har slått fast at skjønnsbaserte renteendringer ikke er i tråd med EØS-retten. Finansklagenemndas prinsippavgjørelser fra januar viser at vilkårene for renteendring som norske banker bruker, er ulovlige fordi de ikke oppfyller de grunnleggende kravene som stilles til forbrukeravtaler. Dagens regelverk er både lovstridig og urimelig. Tiden er derfor overmoden for å innføre en mer objektiv og forståelig rentemodell for lån i Norge. Vi mener Finlands modell, med en referanserente og et fast påslag, kan være et godt utgangspunkt. Lovendringene må rette opp i den strukturelle skjevheten som eksisterer i utlånsmarkedet i dag. Robuste og balanserte avtaler vil gjøre konkurransen i markedet mer effektiv. Samtidig er det behov for strukturelle endringer innenfor innskuddsavtaler til forbrukernes beste. Finanstilsynets ferske rapport om «forbrukernes situasjon i innskuddsmarkedet,» skriver at «gjennomgangen tyder på forbrukernes interesser ikke ivaretas i tilstrekkelig grad.» Rapporten peker både på svakheter i regelverket og manglende etterlevelse fra bankenes side. Innskuddsavtalene som bankene bruker i dag, har ingen «harde» forpliktelser for hva som skal skje med den avtalte renten ved endringer i pengemarkedet. Det må de ha. 3 Bankkonkurransen Finansmarkedsmeldingen konstaterer igjen at egenkapitalavkastningen i norske banker, over flere år, har vært vesentlig høyere enn i andre europeiske banker. Det er bra for den finansielle stabiliteten, men er samtidig et kraftig signal om at konkurransen er for svak. Det rammer først og fremst lojale kunder som ikke aktivt flytter eller regelmessig reforhandler sine avtaler. Forbrukerrådets bytteundersøkelser viser at det er de med høyest utdannelse og best råd som er mest aktive. Finansmarkedsmeldingen konstaterer at markedsandelene til de fem største aktørene har økt markant de siste par årene og at årsaken først og fremst skyldes sammenslåinger i sparebanksektoren. Det slås fast at konkurransen varierer mellom ulike geografiske områder. Huseierne har, i sin rapport om « det norske bankmarkedet for boliglån ,» dokumentert at konkurransen for boliglån er blitt svekket siden 2019. Det pekes på at konkurransen, selv i større byer som Tromsø og Stavanger, er betydelig mer konsentrert enn nasjonale markedsandeler tilsier. Meldingen mangler imidlertid analyser over konkurransen på lokalt nivå. Den landsdekkende oversikten tar heller ikke hensyn til at bankene i Sparebank1 og Eikakjedene i liten grad konkurrerer mot hverandre internt i ulike områder. Det vil derfor være vanskelig for Finanskomiteen å fastslå om bankkonkurransen er tilstrekkelig god. Forbrukerrådet er derfor enig med Huseierne om at det er nødvendig for kunnskapsgrunnlaget å supplere de nasjonale konsentrasjonstallene med lokale og bedre nasjonale beregninger. Vi tillater oss derfor, i samråd med Huseierne og LO, å foreslå følgende komitémerknad: Komiteens medlemmer fra XXX viser til at norske boligeiere møter et boliglånsmarked der fem banker og kjeder kontrollerer over 80 prosent av markedet, og der norske bankers rentemarginer ligger vesentlig over nivået i Sverige og Danmark uten at driftskostnadene forklarer forskjellen. Det mener disse medlemmer er uheldig, og fører til økte kostnader for norske lånekunder. Disse medlemmer mener at velfungerende markeder forutsetter at forbrukerne har reell tilgang til prisinformasjon, og at konkurransen måles på et nivå som reflekterer hvordan forbrukerne faktisk møter markedet. Det bør være et mål at konkurransen måles slik forbrukerne møter den i sine områder, der man blant annet får mer utfyllende situasjon om konkurransesituasjonen i banksektoren. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Stortinget ber regjeringen i Finansmarkedsmeldingen 2027 sikre at konkurransen i bankmarkedet måles bedre, og supplere de nasjonale konsentrasjonsmålene med beregninger på regionnivå og nasjonale beregninger der bankallianser regnes som samlede konkurranseenheter. 4 Revidert forbrukerkredittdirektiv Det er gledelig at arbeidet med høringsnotat om nytt forbrukerdirektiv er satt i gang. Endringene vil gi en betydelig styrking av forbrukervernet innenfor forbrukslån, kredittkort og Buy-Now-Pay-Later mekanismer. Vi regner imidlertid med at myndighetene har sterkere ambisjoner for forbrukervernet enn å bare implementere EUs regelverk i norsk rett. Vi spiller derfor inn ytterligere forslag som kan redusere risikoen for opptak av uhåndterlig forbruksgjeld: 4.1 Rente- og kostnadstak Forbrukerkredittdirektivet pålegger medlemslandene å innføre tiltak for å effektivt hindre misbruk og sikre at ikke forbrukere kan belastes med for høye prosentvise eller totale kredittkostnader. Det omfatter både tak på renter og de totale lånekostnadene. Det stilles imidlertid ikke detaljerte krav til hvordan dette skal utformes. Et rente- og kostnadstak på usikrede krav, vil gjøre det mindre lønnsomt å innvilge kreditt til forbrukere med lav betjeningsevne, og gi dem som havner i gjeldsdragsug en reell mulighet til å tilbakebetale gjelden. Gjeld som vokser raskt og uten en ende øker faren for angst, depresjon og selvmordstanker. Vi anbefaler et tilsvarende kostnadstak som allerede er innført i Sverige. Det innebærer at låntageren ikke skal behøve å betale mer enn lånets hovedstol i renter, avgifter og inkassokostnader. Dersom lånet blir refinansiert skal kostnadstaket fremdeles gjelde. Det er en forutsetning for å unngå spekulative refinansieringstilbud av lån med hensikt å omgå kostnadstaket. 4.2 Krav til maksimal forbruksgjeld i utlånsforskriften Finanstilsynet mente i høringsnotatet til utlånsforskriften i 2024, at det kunne vurderes å innføre et krav til maksimal forbruksgjeld. Forskriftens krav til maksimal gjeld tilsvarende fem ganger brutto årsinntekt er mindre relevant for låntakere som kun har usikret kreditt. Et eget krav til maksimal forbruksgjeld vil kunne redusert sårbarheten for denne gruppen. Den senere tidens vekst i forbruksgjeld, og den høye misligholdsandelen, kan tilsi at det innføres et slikt krav. Forbrukerrådet støtter Finanstilsynets innspill. Et tak basert på inntekt vil være vanskeligere å omgå enn krav til nedbetalingstid, fordi det etterlater mindre rom for låneyters tolkning av betjeningsevne. Til tross for finansavtalelovens bestemmelser om kredittvurdering (§5-2) og avslagsplikt (§5-4), er Forbrukerrådets inntrykk at regelverket ikke er tydelig nok, og at mangelfull kredittvurdering er for vanskelig å håndheve.

Virke representerer 25 000 virksomheter i handels- og tjenestenæringene. Virke tar i denne høringen opp kapitlet om betalingsmarkedet. Virkes medlemmer er opptatt av at av at vi har en robust, inkluderende og kostnadseffektiv betalingsinfrastruktur, med gode offline beredskapsløsninger, som står seg i den teknologiske utviklingen og følger regelutviklingen i det indre marked. Virke tar i denne høringen opp tiltak for å styrke beredskapen og konkurransen i markedet for betalingstjenester. Nederst tas det med en kommentar til kapittelet om kapitaltilgang. Kapittel 4,3 Betalingsmarkedet Teknologiutviklingen endrer markedet for betalingstjenester, og norske forbrukere er raske til å ta i bruk digitale betalingsformer. Nesten alle betalinger i Norge gjennomføres digitalt, ved bruk av betalingskort eller ved såkalte digitale lommebøker på mobiltelefonen. Under 2 pst. av betalinger gjennomføres med kontanter. Å kunne tilby trygge, enkle og kostnadseffektive digitale betalingstjenester er derfor avgjørende for handels- og tjenestenæringenes konkurranseevne. Virke ber komiteen legge vekt på følgende fire tiltak i sine merknader til meldingen. Innføring av eID for alle . Med et stadig mer gjennomdigitalisert samfunn må det tilrettelegges for digital inkludering. Identifikasjon er et fundament i den digitale infrastrukturen, og alle borgere må kunne identifisere seg for å bruke offentlige og private tjenester og handle digitalt. Virke mener at staten må ta ansvar for å etablere en nasjonal eID for alle norske borgere på «høyt» sikkerhetsnivå, og legge til rette for at alle kan bruke digitale lommebøker. Digitaliseringsdirektoratet har utarbeidet forslag til en eID i tråd med kravene til høyt sikkerhetsnivå og inkludering i EUs forordning eIDAS. Iverksettelse bør så snart som mulig kommuniseres til forbrukere og næringsliv. Styrket beredskap . Beredskapen bør styrkes gjennom å legge til rette for reserveløsninger offline. Med få kontanter i befolkningen er beredskapen avhengig av digitale løsninger. Virke mener det må prioriteres å få på plass offline betalingsløsninger, og viser til at det foreligger forslag om å utvide BankAxepts løsning. Det bør skje så snart som mulig. Beredskaps- og reserveløsningene gjennom BankAxept er i dag knyttet til kortinfrastrukturen. Den bør også tilgjengeliggjøres for digitale lommebøker. I kapittelet redegjøres det for Norges Banks beslutning om å sette digitale sentralbankpenger (DSP) på vent. Virke mener at DSP vil være et viktig element i den digitale infrastrukturen, bl.a for å styrke beredskapen og unngå avhengighet av digitale valutaer i regi av globale, digitale selskaper. DSP bør testes i samarbeid med relevante aktører i handel og tjenestenæringer, slik at Norge vil være klare til å innføre DSP. Unntak fra plikten til å ta imot kontanter . Handels- og tjenestevirksomheter er pliktige til å ta imot kontanter etter finansavtaleloven. Samtidig har bankene effektivisert bl.a ved å gjøre kontanter mindre tilgjengelig, og vare- og tjenestehandel har fått økte kostnader ved kontanthåndtering. Virke mener det er gode grunner at plikten til å motta kontanter må kunne fravikes ved avtale. Det kan f.eks gjelde der det av sikkerhetsmessige årsaker ikke er ønskelig med kontanter, f.eks utsatte butikker og serveringssteder sent om kvelden/natten, eller der det er snakk om en digital forretningsmodell der det åpenbart ikke forventes kontant betaling, f.eks delvis ubemannede butikker. Tilrettelegging for konkurranse på like vilkår. Konkurransen om å tilby gode betalingsløsninger er internasjonal. Bank Axept konkurrerer med Visa og Mastercard i kortmarkedet, mens Vipps konkurrerer med Apple Pay om norske og nordiske forbrukeres digitale lommebøker. -For å kunne konkurrere med Visa og Mastercard, er Bank Axept avhengig av EUs regelverk som skal sikre at de to globale kortselskapene ikke utnytter sin dominerende posisjon. Interchange Fee Regulaton (IRF), som er innført i Norge, sikrer at kortselskapene ikke utnytter sin posisjon til å overkjøre nasjonale systemer som norske BankAxept. For butikker og andre som selger til kunder er IFR viktig for at de skal kunne velge rimeligste betalingsløsning i kundenes betalingskort, dvs legge inn BankAxept som et foretrukket valg der betalingskortet inneholder både en Bank Axept og en Visa-applikasjon. Virke mener det er viktig at både Finanstilsynet og Konkurransetilsynet bidrar til etterlevelse av IFR i Norge. -For å kunne konkurrere med Apple Pay på Iphone, er Vipps avhengig av EUs konkurranseregler for det digitale markedet. Særlig viktig er digialmarkedsforordningen (DMA), som gjelder i EU, men som fortsatt ikke er innført i Norge. Uten denne reguleringen vil nasjonale aktører som tilbyr apper i konkurranse med Apples egne tjenester kunne bli presset ut av Apples produkter. Virke ber om at DMA iverksettes i Norge så snart som mulig. Kapittel 4,7 Kapitaltilgang Det redegjøres i kapittelet for kapitaltilgangen til norske virksomheter, særlig bedrifter i en oppstarts- og vekstfase. Internasjonale sammenligninger viser at Norge fortsatt ligger bak de andre nordiske landene når det gjelder risikokapitalinvesteringer per innbygger. Finansnæringen har gitt innspill til departementet om at det foreligger et udekket kapitalbehov i enkelte deler av markedet, herunder for risiko- og oppstartsselskaper. For gründere og oppstartsbedrifter kan det være mer krevende enn for andre foretak å få tilgang til kapital. En av grunnene kan være at nye foretak ikke har regnskap og historikk å vise til som dokumentasjon på verdien av forretningsideen og gründerens evne til å realisere denne verdien. En annen grunn til at egenkapitalsituasjonen er svakere i Norge enn i de andre nordiske landene, er skattleggingen av eiernes egenkapital. Gründere i Virkes medlemsmasse påpeker at dette er en vesentlig årsak til at egenkapitalsituasjonen og tilgangen på risikokapital er svakere for innovative vekstbedrifter i Norge, i forhold til i Sverige og Danmark, og en årsak til at norskeide bedrifter oftere selges før de vokser seg store, sammenlignet med utviklingen i Sverige og Danmark. Virke ser dette bildet bl.a innen kreative næringer. Det er næringer som har stor vekst globalt. Det startes mange virksomheter i Norge, men i motsetning til i nabolandene våre er det få som vokser. Virke mener derfor at formuesskatten på næringsverdier bør avvikles.

Finansmarkedsmeldingen 2026: Boliglånsmarkedet fungerer ikke, og meldingen måler markedet på feil måte En vanlig norsk husholdning betaler 11.000 kroner for mye i renter hvert år fordi konkurransen i boliglånsmarkedet ikke virker. Samlet utgjør dette om lag 10 milliarder kroner. Dette er mer enn kommunenes samlede inntekter fra eiendomsskatt på bolig. Huseierne mener Finansmarkedsmeldingen 2026 erkjenner at konkurransen forverres, men måler markedet på et nivå som underspiller alvoret. Vi foreslår tre konkrete grep komiteen kan be om i Finansmarkedsmeldingen 2027: regional måling av bankkonkurransen, en samlet evaluering av tiltakene som er iverksatt, rask timeplan for iverksettelse av forbud mot produktpakker. Huseierne vil understreke at målet med velfungerende finansmarkeder er å sikre at husholdninger og næringsliv har tilgang til finansiering på rimelige og forutsigbare vilkår. Finansmarkeder som ikke fungerer godt, gir høyere finansielle kostnader for husholdninger og bedrifter. Huseierne mener at sammenhengene mellom svak bankkonkurranse og økte bokostnader ikke er tilstrekkelig analysert og belyst i Finansmarkedsmeldingen 2026. En gjennomsnittlig norsk husholdning brukte i 2025 rundt 230.000 kroner på å bo. Av dette er 129.500 kroner, over halvparten, rentekostnader på boliglånet. Dette er den største enkeltutgiften i et vanlig familiebudsjett. Det norske boliglånsmarkedet bærer preg av at konkurransen ikke virker. Det koster norske boligeiere om lag 10 milliarder kroner i unødvendige renteutgifter hvert år. Mer enn kommunenes samlede inntekter av eiendomsskatt på bolig. Pr husstand blir dette om lag 11.000 kroner. (Huseiernes boliglånsrapport for 2025). Dette er prislappen på et marked som ikke gir forbrukerne reelle valg, og et klassisk tegn på et marked som ikke fungerer godt. Tre målbare forhold definerer problemet Fem banker og kjeder kontrollerer 82 prosent av boliglånsmarkedet. Over 70 prosent er regnet som en indikasjon på dårlig konkurranse. Norske bankers netto rentemargin er om lag dobbelt så høy som danske og 60 prosent høyere enn svenske (European Banking Authority). Driftskostnadene er blant Europas laveste, så marginene forklares ikke av effektivitetsulemper. Ingen norske kommuner har «god konkurranse» etter EU-kommisjonens standarddefinisjoner. I de fleste er den direkte «dårlig». Finansmarkedsmeldingen 2026 erkjenner problemet, men måler det på feil måte Finansmarkedsmeldingen beskriver konkurransen i markedet og at den forverres. Blant annet gjennom at de mange fusjonene i markedet har ført til at markedsandelene for de største bankene har økt betydelig. Meldingen beskriver også at bankmarkedet i Norge er lokalt, men har ingen målinger om hvordan dette påvirker konkurransen. Dette er en stor svakhet i Finansmarkedsmeldingen. Huseiernes rapport om konkurransen på boliglånsmarkedet viser at konkurransen er svært lokal, og at mange steder har de fem største bankene 75 til 80 prosent av markedet. Dette er langt over grenseverdien på 70 prosent som definerer dårlig bankkonkurranse. Bildet i Finansmarkedsmeldingen fremstår bedre enn det forbrukerne faktisk møter når konkurransen måles på nasjonalt nivå og behandler banker i samme allianse som separate konkurrenter. Uten riktig måling risikerer Stortinget å vurdere en konkurransesituasjon som ikke speiler virkeligheten norske husholdninger møter. Mål konkurransen slik den faktisk virker Finansmarkedsmeldingen i sin nåværende form gir derfor ikke tilstrekkelig styringsinformasjon om hvordan bankkonkurransen er og hvordan dette spiller inn for forbrukere. Komiteen kan løse mye gjennom grep som ikke krever inngripende regulering, men bare gir riktigere kunnskapsgrunnlag for fremtidige politiske beslutninger. Forslag til komitémerknad Komiteens medlemmer fra XXX viser til at norske boligeiere møter et boliglånsmarked der fem banker og kjeder kontrollerer over 80 prosent av markedet, og der norske bankers rentemarginer ligger vesentlig over nivået i Sverige og Danmark uten at driftskostnadene forklarer forskjellen. Disse medlemmer mener at velfungerende markeder forutsetter at forbrukerne har reell tilgang til prisinformasjon, og at konkurransen måles på et nivå som reflekterer hvordan forbrukerne faktisk møter markedet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Stortinget ber regjeringen i Finansmarkedsmeldingen 2027 supplere de nasjonale konsentrasjonsmålene med beregninger på regionnivå nasjonale beregninger der bankallianser regnes som samlede konkurranseenheter Dette for å måle konkurransen slik forbrukerne møter den i sine områder og gir et mer utfyllende bilde av konkurransesituasjonen i banksektoren. Grundig evaluering av iverksatte tiltak Videre bør komiteen etter Huseiernes mening be om en konkret og oversiktlig evaluering av effekten av de ulike tiltakene til nå, som endringer i Finansportalen og endringer av kapitalkrav. Denne evalueringen må også peke på hva som kan gjøres videre: Forslag til komitemerknad: Komiteens medlemmer fra XXX viser til at det er igangsatt flere ulike tiltak for å bedre konkurransen på bankmarkedet, særlig for boliglån. Dette er viktig fordi renter på boliglån er den største bokostnaden for norske husholdninger. God konkurranse vil gi lavere bokostnader. Disse medlemmer mener at det er viktig at tiltakene evalueres og at det gjøres forslag til forbedringer. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Stortinget ber regjeringen i Finansmarkedsmeldingen 2027 gjøre en fullstendig evaluering av ulike tiltak som er satt i gang for å forbedre bankkonkurransen. Dette gjøres sammen med konkrete forslag om videre tiltak. Regulering av produktpakker og koblingssalg Huseierne støtter regjeringens arbeid med å regulere produktpakker og koblingssalg i banksektoren. Dagens praksis binder kunder til bankene og svekker prispresset. Forbud mot slik praksis vil gjøre det enklere å sammenligne tilbud og bytte bank. Det er likevel vesentlig at arbeidet ikke trekker ut i tid. Forrige Finansmarkedsmelding varslet de samme vurderingene, og Forbrukerkredittdirektivet har ligget til oppfølging i Justisdepartementet siden 2024. Forslag til komitémerknad: Komiteens medlemmer fra XXX viser til at regjeringen i Finansmarkedsmeldingen 2026 varsler oppfølging av Forbrukerkredittdirektivet og høring om koblingssalg. Disse medlemmer mener arbeidet bør konkretiseres med en tidsplan. Stortinget ber regjeringen senest i Finansmarkedsmeldingen 2027 fremlegge en tidsplan for når lovforslag om koblingssalg og produktpakker i banksektoren vil bli fremmet for Stortinget. Underlag tilgjengelig på forespørsel: § Rapport: Det norske bankmarkedet for boliglån 2019–2024 (Huseierne og Menon Economics, 2025) § Rapport: Bokostnadsindeksen 2024 (Huseierne) § Sammenstilling av rentemargintall fra European Banking Authority Kontakt: Carsten Henrik Pihl, leder politikk, samfunn og bærekraft. c.pihl@huseierne.no, tlf 9074 0612

1. Innledning LO er opptatt av en stabil og velfungerende finansnæring som understøtter verdiskaping, høy og trygg sysselsetting og effektiv kapitalformidling i hele landet. Finansmarkedene er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å sikre husholdninger og næringsliv tilgang til finansiering på rimelige og forutsigbare vilkår. Samspillet mellom finansmarkedene, konkurransen i banksektoren og pengepolitikken er avgjørende for den økonomiske utviklingen. Når konkurransen er svak, svekkes kapitalformidlingen og pengepolitikkens gjennomslag, med risiko for unødvendig høy arbeidsledighet og økte forskjeller. LO legger til grunn at målet for den økonomiske politikken er høy og stabil sysselsetting. Norsk økonomi har sterke institusjonelle særtrekk, særlig frontfagsmodellen, som bidrar til å forankre lønns- og prisutviklingen og redusere risikoen for varig høy inflasjon. Dette tilsier etter LOs syn at pengepolitikken må utøves med stor vekt på legitimitet, tillit og samspillet med arbeidsmarkedet. LO mener Finansmarkedsmeldingen 2026 i for liten grad drøfter disse sammenhengene. I det følgende redegjør LO for sine vurderinger av pengepolitikken, konkurransen i bankmarkedet og de makroøkonomiske konsekvensene av svak bankkonkurranse. 2. Pengepolitikken LO har over lengre tid hatt klare synspunkter på utøvelsen av pengepolitikken og vil peke på noen forhold som etter LOs vurdering ikke er tilstrekkelig belyst i Finansmarkedsmeldingen 2026. Departementet skriver at økningen i AKU-ledigheten i stor grad skyldes ungdom som søker arbeid ved siden av skolegang. LO mener dette ikke stemmer. Sysselsettingsutfordringene er bredere, og det har vært en like sterk vekst i unge ledige som søker fulltidsarbeid. AKU-statistikken det vises til spør i tillegg om du var i utdanning siste fire uker. Denne gjorde et hopp i 2. kvartal i fjor, altså da mange var ferdige med studiet. Det er svært sterk vekst i nyutdannete som ikke får jobb. Også i aldersgruppen 25 – 39 år er det en høy andel ledige, og vi så en økning fra i fjor. Dette indikerer et arbeidsmarked som kjøles merkbart ned også blant dem som står helt og fullt til disposisjon for arbeid. LO støtter ikke en økonomisk politikk der økt arbeidsledighet brukes som et virkemiddel for å få inflasjonen ned. Målet er uansett høy sysselsetting. LO støtter derfor evalueringen av Norges Banks mandat og vil understreke betydningen av demokratisk legitimitet og bred tillit til pengepolitikken. Norsk økonomi kjennetegnes av institusjonelle særtrekk, særlig frontfagsmodellen, som bidrar til å forankre lønns‑ og prisutviklingen og redusere risikoen for at inflasjonen fester seg på et vedvarende høyt nivå (NOU 2023: 30). Dette gir et viktig rammeverk for økonomisk stabilitet og bør tillegges større vekt i vurderingen og kommunikasjonen av pengepolitikken. Etter LOs syn tilsier dette at pengepolitikken bør utøves med større vekt på samspillet mellom arbeidsmarked, konkurranse og institusjoner, og med minst mulig kostnader i form av økt arbeidsledighet og økte økonomiske forskjeller. 3. Konkurransen i bankmarkedet Det norske bankmarkedet har over tid vært preget av høy konsentrasjon og vedvarende høy lønnsomhet. Bankenes rentenetto utgjorde samlet 138 milliarder kroner i 2025, mot 84 milliarder kroner da renteoppgangen startet (SSB). Norske banker er blant de mest produktive og digitaliserte i verden, noe som isolert sett burde gi rom for lavere priser og bedre betingelser for kundene sammenlignet med andre land. Likevel kommer denne effektiviteten i begrenset grad kundene til gode i form av lavere utlånsrenter eller bedre betingelser på spareinnskudd. Utviklingen i rentemarginene illustrerer dette tydelig. Sammenligninger med nordiske naboland viser at norske banker har betydelig høyere rentemarginer enn banker i økonomier som ellers er sammenlignbare (EBA). Danmark: 1,1 prosentpoeng Sverige: 1,4 prosentpoeng Finland: 1,5 prosentpoeng Norge: 2,1 prosentpoeng Disse forskjellene kan vanskelig forklares med høyere risiko eller kostnadsnivå i Norge og peker i retning av for svakt konkurransepress i bankmarkedet. Som det framgår av meldingen, har Egenkapitalavkastningen i norske banker har over flere år vært vesentlig høyere enn i europeiske banker . Når konkurransen svekkes, får ikke husholdninger og næringsliv sin rettmessige del av produktivitetsgevinstene, og bankenes markedsmakt kan opprettholdes over tid. LO deler vurderingene som Forbrukerrådet har fremmet i sine innspill til meldingen, der det pekes på at svak konkurranse. Dette har også klare fordelingsvirkninger. Vedvarende høye bankmarginer rammer i særlig grad husholdninger med lavere økonomisk buffer og små og mellomstore bedrifter med begrenset forhandlingsmakt. 4. Makroøkonomiske konsekvenser av svak bankkonkurranse LO vil understreke at svak konkurranse i bankmarkedet gir et makroøkonomisk styringsproblem. Når endringer i bankenes finansieringskostnader i begrenset grad slår ut i kundenes utlånsrenter, svekkes pengepolitikkens gjennomslag. Empiriske analyser viser at gjennomslaget fra pengemarkedsrenter til boliglånsrenter er betydelig svakere i Norge enn i Sverige og Finland (Copenhagen Economics, 2025). Rapporten måler hvor stor del av endringer i pengemarkedsrentene som slår ut i boliglånsrentene etter tre måneder. Resultatene viser betydelige forskjeller: Sverige: 66 % Finland: 68 % Norge: 48 % Dette innebærer at rentekutt gir svakere lettelser for norske husholdninger enn tilsiktet. Etter LOs syn forsterker dette belastningen på husholdningene, øker risikoen for unødvendig nedkjøling av økonomien og bidrar til en ressursoverføring fra husholdninger til banker. 5. Kundemobilitet LO støtter regjeringens arbeid med å regulere produktpakker og koblingssalg i banksektoren. Dagens praksis bidrar til å binde kundene til bankene over tid og svekker både kundemobilitet og prispress. Særlig er det problematisk når bankene stiller vilkår om lønnskonto eller andre tilleggstjenester for å gi bedre betingelser på boliglån. Forbud mot slik praksis vil gjøre det enklere for kundene å sammenligne tilbud og bytte bank, og dermed styrke konkurransen i markedet. LO ser positivt på regjeringens arbeid og forventer at nødvendige regelendringer fremmes for Stortinget så raskt som mulig. 6. Like konkurransevilkår og makrotilsyn LO støtter regjeringens arbeid for at banker med begrenset virksomhet i Norge omfattes av de samme makrotilsynsvirkemidlene som norske banker. Like konkurransevilkår er avgjørende for både velfungerende konkurranse og finansiell stabilitet. Utenlandske banker bør underlegges tilsvarende krav som norske foretak, uten at reguleringsnivået for norske banker svekkes. 7. Avsluttende merknad LO mener Finansmarkedsmeldingen 2026 i langt større grad bør løfte fram reell konkurranse i bank‑ og finansmarkedene som et hovedtema. Svak konkurranse har vidtrekkende konsekvenser for husholdningenes økonomi, kapitaltilgangen til næringslivet, innovasjon og omstilling og for pengepolitikkens effektivitet. Når konkurransen svikter, risikerer gevinstene å konsentreres som høy og stabil fortjeneste i finansnæringen, fremfor å komme husholdninger og næringsliv til gode gjennom bedre vilkår, mer effektiv kapitalformidling, høyere verdiskaping og små forskjeller i samfunnet. Dette gjelder også pengepolitikken, som må utøves med høy grad av legitimitet, forståelse for norske institusjoner og med minst mulig kostnader for sysselsetting. LO forventer at disse hensynene tillegges større vekt i det videre arbeidet med finansmarkedspolitikken. Med vennlig hilsen LO Norge ​​Roger Bjørnstad​ Sjeføkonom​

Årets melding drøfter - for første gang - kapitaltilgangen til oppstarts- og vekstselskaper . Det er viktig å erkjenne at både oppstartsselskaper og risikokapital trenger konkurransedyktige rammebetingelser for å utløse innovasjon og vekst. Derfor er det positivt at aktive eierfond i noen grad omtales i meldingen. Det er også positivt at regjeringen tydelig vektlegger forenkling og konkurransekraft innenfor det europeiske markedet. Vi ønsker velkommen oppdraget til Finanstilsynet om å utrede en mer egnet selskapsform for fond med variabel kapital . Dette grepet vil kunne gjøre det enklere å registrere og drive fond i Norge. Det vil også bety at fond som investerer i noterte og unoterte selskaper behandles mer likt i Norge. Samtidig mener vi at meldingen har noen klare svakheter, kanskje ikke tilsiktet, men som vi håper Stortinget kan rette opp i innstillingen og debatten: 1) Konkurransekraft krever mer enn EU-tilpasning . Meldingen skaper inntrykk av at EU skal drive ambisjonene for innovasjon og kapitaltilgang, for så å bli inkorporert i Norge gjennom EØS-avtalen. Men noen av de mest avgjørende faktorene for europeisk konkurransekraft bestemmes i det enkelte land, ikke i EU: konkurransedyktig beskatning (bl.a. av eierskap, ansatt-opsjoner og investorer), en mangfoldig investorbase (inkl. statlig kapital og pensjonskapital i samspill med andre typer privat kapital), stabile og forutsigbare spilleregler nasjonalt, og politisk oppmuntring. Her må Norge ville noe selv. 2) Meldingen vurderer kapitaltilgangen som god basert på behovene i det etablerte næringslivet. «Lønnsomme prosjekter og kredittverdige bedrifter» (kap. 1) kan ikke være et premiss hvis vi ønsker større diversifisering, omstilling og innovasjon innen forsvar og sikkerhet, helse, fornybar energi og andre kapitalkrevende vekstnæringer. Kreditt fra bank bygger på sikkerhet og kontantstrøm, mens risikokapital bygger på forventet vekst, innovasjon og fremtidig verdiskaping. Begge typer næringsliv må inngå i vurderingen av om Norge har god eller mindre og kapitaltilgang. 3) Vi etterlyser et vesentlig høyere tempo på politikkutvikling for innovasjon. Gründer-meldingen pekte allerede i september 2024 på utfordringer i kapitaliseringen av tidligfase-bedrifter. Halvannet år senere er det satt i gang et utredningsarbeid, og rapporten vil foreligge to år etter at Gründermeldingen ble lagt fram. I mellomtiden har konkurransesituasjonen endret seg betydelig. 4) Rammebetingelsene for aktive eierfond er utydelig beskrevet i meldingen. Kapittel 4 har derimot klare delkapitler om rammebetingelser for bank, børs, pensjon og forsikring. Aktive eierfond er enkelte steder omtalt under overskriften «verdipapirfond». Det handler ikke om størrelse, men om å adressere en strategisk viktig del av finansmarkedet som EU har pekt på som et satsingsområde, og hvor også Norge har utfordringer. 5) Det bør være unødvendig å diskutere om risikokapital er mangelvare i Norge (kap. 4.7.3.2) . Den mangler i hele Europa. Selvsagt også her hvor økonomien og kapitalmarkedet er dominert av få, etablerte bransjer. Tall tilbake til 2013 eller 2016 er lite relevante når både Norge, Norden og Europa i 2026 skal styrke vår egen teknologisektor, og incentivere nye bedrifter til å satse, vokse og bli her. Det finnes allerede mye norsk og europeisk statistikk som viser at risiko- og vekstkapitalen er lavere i Europa enn i USA og Kina, meldingen nevner noen av dem. I sum etterlyser vi et mindre administrativt, og mer politisk, svar på hva som skal gjøre finansmarkedet mer komplett og konkurransedyktig - både for dagens og morgensdagens næringsliv. Vi håper at Stortinget kan bidra til det. Vi kan ikke overlate til EU å sette ambisjonsnivået for norsk innovasjon og konkurransekraft.

NAST representerer 245 gründere, oppstarts- og vekstselskap som driver med teknologi. Det er en politisk interesseorganisasjon stiftet i mai 2025, med mål om å gjøre Norge til verdens beste land å starte teknologiselskap i. Morgendagens næringsliv er noe vi prioriterer i dag – ved å satse på nye selskaper og teknologi. I Oslo-regionen alene representerer oppstarts- og vekstselskaper en verdiskapning på nær 27 milliarder kroner, og rundt 31 000 ansatte, og denne sektoren må være godt representert i Finansmarkedsmeldingen. Det er også en sektor i sterk vekst globalt, men veksten her hjemme hemmes blant annet av manglende tilgang på kapital som har som formål å investere i nye selskaper. De selskapene som ikke får finansiering, møter dere sjelden. Enten legger de opp og finner seg andre jobber, eller de flytter ut av landet. Mange som starter selskap får også beskjed om å vurdere å flytte ut av landet av professorer, investorer og andre aktører, før ideen deres i det hele tatt har fått kapital bak seg. En satsing på nytt næringsliv – venturekapital, teknologi og vekst, vil føre med seg enda flere arbeidsplasser, internasjonal konkurransekraft og morgendagens hjørnesteinsbedrifter som vi sårt trenger. Dette har EU tatt innover seg ( kap 4.7 Kapitaltilgang, herunder boks 4.7 EUs markedsintegrasjonspakke ) og innført en rekke tiltak for å motvirke trenden hvor 30% av EUs mest lovende vekstselskap flytter til USA for å skalere globalt. Finansmarkedsmeldingen 2026 kan med fordel inkludere den sentrale rollen fremveksten av teknologiselskap har i EU sine satsinger på konkurransekraft ( kap 2.3 Arbeid med EU/EØS-regelverk på finansmarkedsområdet ). Videre adresserer Finansmarkedsmeldingen for 2026 at investeringsgraden i oppstartsselskaper er lavere i Norge enn i en del sammenlignbare land ( kap 4.7.3.2 Egenkapitalfinansiering til innovative vekstbedrifter ). Dette understrekes i en rapport* utgitt av Copenhagen Economics i mars 2026, som peker på at nivået på risikokapitalinvesteringer i Norge er betydelig lavere enn i andre nordiske land, og under EU-snittet, som heller ikke er spesielt høyt. Det er et lite skritt i riktig retning at disse perspektivene er inkludert i Finansmarkedsmeldingen, men NAST vil understreke at ambisjonsnivået vårt bør være mye høyere enn å nå opp til gjennomsnittet til EU . På tampen av 2024 la regjeringen frem Norges første stortingsmelding om gründere og oppstartsbedrifter, med mål om at vi skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i. For å nærme oss dette målet må det for alvor satses på nytt næringsliv. Da må det bli mer attraktivt for privat næringsliv å investere i risikokapital, vi trenger mer statlig risikokapital inn i VC-fond for å bygge robuste økosystem, vi trenger rammevilkår som ikke hindrer vekst, og vi trenger at de som lykkes med å bygge nye teknologiselskaper blir i Norge . Flere av disse tiltakene er allerede trukket frem i Meld. St. 6 om gründere og oppstartsbedrifter, men på de to årene som har gått siden den ble presentert har det ikke skjedd noe nevneverdig. Et tiltak med sterk signaleffekt kunne for eksempel være at regjeringen forpliktet seg til å investere en andel av BNP i risikokapital via lokale fond over en gitt periode. Det ville både gitt forutsigbarhet og fremmet konkurransekraft. Norge kan være et av verdens beste land å starte og drive selskap i, så la oss satse på å faktisk bli det. Det tar tid å bygge gode økosystem og tillit i finansmarkedet, så prioriteringene vi gjør som samfunn i dag vil vi se resultatene av om flere år – ergo har vi ingen tid å miste. *https://copenhageneconomics.com/wp-content/uploads/2026/03/Summary-report-Developing-a-thriving-innovation-and-venture-capital-ecosystem-in-Oslo.pdf

Finansbransjen er en viktig bransje for norsk økonomi, ikke minst som en selvstendig næring som ansetter rundt 2 prosent av landets sysselsetting. For bredden av NHOs medlemmer er det likevel det sentrale spørsmålet hvordan finansmarkedene kan understøtte investeringer og vekst gjennom god kapitaltilgang og sørge for at de riktige prosjektene får finansiering. I Draghi-rapporten fra 2024 trekkes nettopp kapitaltilgang frem som en av de store konkurranseulempene for europeisk konkurransekraft. Norge har hatt et tydelig fall i næringsinvesteringene de siste årene, og vi har lavere investeringer nå enn før pandemien. I andel av BNP må vi ti år tilbake for å finne tilsvarende lave tall. Dette henger nok ikke først og fremst sammen med tilgangen på kapital. Likevel er det viktig å fange opp utviklingstrekk i investeringene, og vi ser at bildet er annerledes i andre land. Investeringer i immateriell kapital blir en stadig større del av de totale investeringene, som kan sette andre krav til finansiering og kapitaltilgang. Internasjonalt er det også KI-investeringer som står for mye av investeringsveksten. Det er interessant å se at det er land med svært sterke finansmarkeder, som USA og Sverige, der slike investeringer er ekstra store. NHO er positive til at meldingen inkluderer et delkapittel om kapitaltilgang, og at det der påpekes det lave nivået på venturekapitalinvesteringer sammenlignet med øvrige nordiske land. Det er også positiv at det planlegges en gjennomgang av dette området. Hovedkonklusjonen er at kapitaltilgangen i Norge generelt sett er god. Det er vi i NHO enige i, selv om det også er tydelige utfordringer. I en undersøkelse blant NHOs medlemmer i fjor, svarte nær én av fire bedrifter at de har måttet utsette eller avlyse investeringer på grunn av manglende finansiering. I meldingen er det etter Stortingets anmodning gitt en gjennomgang av finansnæringens rammebetingelser. NHO savner likevel en grundigere diskusjon om hva disse rammebetingelsene innebærer for kapitaltilgang og Norges konkurransekraft i årene som kommer. Norge har brukt det regulatoriske handlingsrommet til å vektlegge soliditet og reduksjon av risiko. I diskusjonene av det særnorske høye kapitalkravet til bankene er det i liten grad tatt hensyn til en stor forskningslitteratur som påpeker mulige negative effekter av kapitalkrav for utlån til selskaper, og særlig for de mindre selskapene. Strengere reguleringer på pensjonskapital enn andre land kan også være en ulempe for norsk konkurransekraft, særlig med tanke på de lave investeringer i venture. NHO savner ambisjoner og tiltak for hvordan vi kan løfte norske finansmarkeder, ikke bare til å ha en konkurransedyktig finansnæring, men til å kunne være et norsk konkurransefortrinn. Vi oppfordrer til å se til Sverige hvordan de over flere år har løftet sine finansnæringer på ulike områder, slik at de nå er et foregangsland for resten av Europa.

Det vises til Finansdepartementets finansmarkedsmelding for 2026, som er oversendt Finanskomitéen for behandling. Pensjonskasseforeningen ønsker å rette fokus mot de særnorske soliditetskravene som er oppstilt for offentlige og private pensjonskasser, og som kort omtales i meldingen. Pensjonskasser er, og skal være, solide. Vi håndterer et langsiktig pensjonsløfte, med garanterte ytelser. Historien viser at pensjonskassene, og deres bakenforliggende virksomheter, har evne og vilje til gode leveranser. Ingen rettighetshavere har noen gang lidd tap som følge av manglende innfrielse av pensjonsforpliktelser, tvert i mot har vi bedre pensjonsregulering enn i livselskapene. Den reelle risikoen er svært lav. Europeiske pensjonskasser er i alminnelighet underlagt kapitalkrav gjennom EU-rettslige krav. For livselskapene, som er kommersielle aktører og gjerne av betydelig størrelse, gjelder egne regler gjennom Solvens II. Disse kommer ikke til anvendelse for europeiske pensjonskasser. Norske myndigheter har likevel innført en regulering for pensjonskassene basert på nettopp dette regelverket. Begrunnelsen svikter og konsekvensene er unødvendige og meget uheldige. Norske myndigheter har argumentert for like regler for livselskaper og pensjonskasser med henvisning til konkurranseforhold og like rammebetingelser. Dette beror på en misforståelse. Pensjonskasse er egenproduksjon. Disse selger ikke pensjonsprodukter i et marked, men leverer tjenestepensjon til ansatte i egen virksomhet eller kommune. Pensjonskassen konkurrerer ikke med livselskaper. I finansmarkedsmelding vises det videre til at lik risiko må håndteres likt. Dette beror også på en misforståelse av det underliggende: risikoen er ikke den samme. Pensjonskassene er bunnsolide, langt mer solide enn livselskapene[1]. Kassene har i tillegg ansvarlige arbeidsgivere som står bak løftet. Forenklinger av Solvens II regelverket er drevet frem innen EU, der norske myndigheter kommer etter hva livselskapene gjelder. For pensjonskasser avventes situasjonen nasjonalt. Realiteten er dermed en særnorsk negativ diskriminering av ikke-kommersiell egenproduksjon, all den tid regelverket for store, kommersielle livselskaper lempes, men norske pensjonskasser fortsatt må forholde seg til en ikke-modernisert modell, avledet av livselskapene, og overhodet ikke ment for pensjonskasser. Gapet mot EU-reguleringen blir stadig større. Rammebetingelsene er ikke de samme, selv om Finansdepartementet antyder dette. Og proporsjonalitetshensynet glemt. Har dette noen betydning? Ja. For offentlige og private virksomheter låses likviditet inn. Kapital bindes unødvendig og dette har en kostnad. Dette går på bekostning av kjerneoppgaver for offentlige virksomhet og reduserer muligheten til etablering av nye arbeidsplasser i privat sektor. Videre vil en mer komplisert og kostbar drift, som konsekvens av unødig strenge nasjonale særregler, kunne gi incitamenter til avvikling av gode garanterte pensjonsordninger, for å erstatte disse med langt svakere innskuddsordninger. Med andre ord så går reguleringen utover arbeidstagere og Norge vil på sikt få en fattigere eldre befolkning. Det er vanskelig å se at dette er en villet politikk, men det er en konsekvens av dagens regulering. Vi ber om at Stortinget medvirker til at norske pensjonskasser får adekvate kapitalkrav nå. For Pensjonskasseforeningen, Christer Drevsjø Adm.dir. [1] Det gjøres her oppmerksom på at Figur 3.9 i Finansmarkedsmeldingen er misvisende, da illustrasjonen viser kapitalkrav med ulik beregningsmodell. Det kan av figuren fremstå som om livselskapene har mer ansvarlig kapital enn pensjonskasser, noe som ikke er en realitet. Om livselskapenes solvenskapital beregnes etter modellen for pensjonskasser, så vil livselskapenes soliditet være langt lavere for garanterte porteføljer.

Sparebankforeningen viser til Finansmarkedsmeldingen 2026 og takker for muligheten til å gi innspill til Stortingets behandling. Meldingen gir en grundig og relevant gjennomgang av utviklingen i finansmarkedene og bekrefter at norsk finansnæring er solid og velfungerende. Den anerkjenner også finansnæringens betydning for verdiskaping, konkurranseevne og omstilling, og prioriterer arbeidet med EU/EØS-regelverket høyt. Sparebankforeningen støtter denne grunnholdningen, og deler vurderingen av at finansiell stabilitet og forutsigbare rammevilkår må ligge til grunn for finansmarkedspolitikken. Samtidig synliggjør meldingen et tydelig gap mellom de utfordringene som beskrives og de konkrete tiltakene som foreslås. Dette gjelder særlig rammevilkårene for sparebanker, som i stor grad er små og mellomstore, regelverksbelastning og behovet for forenkling, samt konkurransekraft i et stadig mer integrert europeisk finansmarked. Etter vårt syn bør Stortingets behandling rette oppmerksomheten mot nettopp denne avstanden mellom analyse og handling. Sparebankene i det norske finanssystemet Sparebankene står for en betydelig del av kredittgivningen til husholdninger og næringsliv, sikrer kapitaltilgang i hele landet og bidrar til konkurranse og mangfold i bankmarkedet. Over halvparten av alle bedriftslån i Norge er i en sparebank. Jo mindre bedriften er og jo mer desentralisert den ligger, jo større sannsynlighet er det for at den har lån i en sparebank. Den norske bankstrukturen, med mange små og mellomstore banker med sterk lokal forankring, er en styrke for samfunnet. Den gir nærhet til kunder og lokalt næringsliv, bedre kredittvurderinger basert på kunnskap om lokale forhold, og bidrar til økonomisk aktivitet og utvikling i hele landet. Det er også en styrke for både konkurranse og motstandsdyktighet at risiko og bankkunder er fordelt på flere aktører og ikke konsentrert hos få store institusjoner. I urolige tider øker betydningen av lokale institusjoner med god kjennskap til lokalsamfunn og avgjørende tillit i lokalsamfunnene. I behandlingen av Totalforsvarsmeldingen i 2025 understreket Stortinget betydningen av å ha norskeide banker som betjener det norske markedet, blant annet av hensyn til finansiell beredskap. Sparebankene er i praksis en bærebjelke i denne beredskapen, både gjennom sin rolle i kredittformidling til lokalt næringsliv og gjennom sin tilstedeværelse i hele landet. Sammenhengen mellom en desentralisert bankstruktur og samfunnets totalberedskap er etter vårt syn et sentralt perspektiv som i begrenset grad er utviklet i meldingen. Behov for konkretisering av rammevilkårene Stortinget har bedt regjeringen om en helhetlig gjennomgang av finansnæringens rammevilkår, og en skisse av eventuelle behov for å justere disse. Meldingen gir en bred gjennomgang av relevante problemstillinger, herunder tempo i innlemmelse av EU/EØS-regelverk, nasjonale tilpasninger, tilsynspraksis, kapitalkrav og forenklinger. Sparebankforeningen deler i stor grad problemforståelsen. Oppfølgingen er imidlertid i hovedsak beskrivende og prosessorientert, og det foreslås i liten grad konkrete tiltak. Erfaringer fra andre sammenlignbare land viser at det er mulig å kombinere stabilitet og soliditet med en mer operativ politikk for konkurransekraft og forenkling. Vi mener Stortinget i sin behandling bør etterspørre hvordan regjeringen konkret vil følge opp de identifiserte utfordringene, og hvilke endringer som faktisk vil bidra til å opprettholde og videreutvikle en velfungerende og mangfoldig bankstruktur. Proporsjonalitet og regelverksbelastning Meldingen erkjenner at regelverket er omfattende og komplekst, og at den samlede belastningen kan være mer krevende for mindre banker enn for større aktører. Dette er et godt utgangspunkt. Samtidig er tiltakene som omtales i hovedsak knyttet til generelle forenklingsprosesser og videre arbeid i Finanstilsynet. Etter vårt syn er det behov for en tydeligere og mer målrettet tilnærming til proporsjonalitet i regulering og tilsyn. Kravene bør i større grad tilpasses bankenes størrelse, kompleksitet og risiko, og samlet regelverksbelastning bør vurderes helhetlig. Uten en slik tilnærming er det en reell risiko for at reguleringen over tid bidrar til ytterligere konsolidering i banksektoren, med færre og større aktører som resultat. Noe som vil være i strid med både Stortingets uttrykte ønske om en mangfoldig og norskeid banksektor og med hensynet til lokal kapitaltilgang og bredt eierskap til kreditt- og finansieringsbeslutninger. Sparebankutvalget Meldingen omtaler oppfølgingen av Sparebankutvalgets utredning kort, og varsler at departementet vil komme tilbake til Stortinget «på egnet måte». Oppfølgingen av Sparebankutvalget er den viktigste saken for norske sparebanker på flere tiår. Den berører helt grunnleggende spørsmål knyttet til blant annet egenkapitalbeviset, kundeutbytte og regelverket for sparebankstiftelser. Å få avklart disse spørsmålene vil derfor bidra til forutsigbarhet for næringen. Samtidig understreker vi at det viktigste er at behandlingen ikke resulterer i irreversible endringer basert på tvil om de juridiske kravene. Vi ser frem til videre dialog med Stortinget om denne saken når regjeringen har levert sine anbefalinger. Norsk deltakelse i europeiske prosesser Meldingen peker på at rammevilkår har betydning for konkurranseevne, og at utviklingen i EU i økende grad preges av harmonisering, integrasjon og tiltak for å styrke finansmarkedene. Sparebankforeningen deler vurderingen av at rettferdige konkurransevilkår er viktig, og at norsk deltakelse i EØS-samarbeidet er avgjørende. Samtidig innebærer utviklingen i EU et økende press i retning av større skala og mer integrerte markeder. Dette kan utfordre en norsk bankstruktur som i dag fungerer godt, og som bidrar til både konkurranse, kapitaltilgang og finansiell stabilitet. Det er avgjørende at norske myndigheter deltar aktivt og tidlig i europeiske prosesser, at norske særtrekk og samfunnsmessige hensyn fremmes der det er relevant, og at konsekvensene for norsk bankstruktur vurderes grundig før nye regelverk gjennomføres i norsk rett. Avsluttende merknader Finansmarkedsmeldingen 2026 gir en god beskrivelse av utviklingstrekk og utfordringer, men i begrenset grad konkrete svar på hvordan rammevilkårene skal svare på utfordringene fremover. Vi mener det er behov for en tydeligere politisk retning. Dette innebærer blant annet konkrete tiltak for proporsjonalitet og forenkling, en aktiv politikk for å ivareta mangfoldet i banksektoren, oppfølging av Sparebankutvalget, og en tydeligere kobling mellom finansiell beredskap og betydningen av norskeide banker. Sparebankene er en viktig del av løsningen, både for finansiell stabilitet, konkurranse og lokal verdiskaping. En bankstruktur med mange selvstendige, lokalt forankrede banker er ikke et særtrekk som bør tilpasses et standardisert europeisk rammeverk, men en styrke som bør videreutvikles og ivaretas i den økonomiske politikken. Med vennlig hilsen Sparebankforeningen Therese Riiser Administrerende direktør

Verdipapirfond har blitt et folkeprodukt i Norge. Halvparten av den voksne befolkningen sparer i dag i verdipapirfond i «egen regi». I tillegg skjer det en betydelig fondssparing gjennom kollektive pensjonsordninger, der arbeidstakers pensjonsopptjening plasseres i verdipapirfond. Sparing i verdipapirfond er en viktig og integrert del av nordmenns økonomiske planlegging og finansielle liv. Nordmenns sparing i verdipapirfond skjer i gjennomregulerte produkter, som er godt egnet for forbrukere med lav eller ingen kompetanse om verdipapirmarkedet. Verdipapirfond er en spareform som senker terskelen for deltakelse i verdipapirmarkedet for folk flest. Det bidrar over tid til økt velstand og høyere pensjon for norske husholdninger. Fondsmarkedet er svært internasjonalt, med stor bevegelse av fondsprodukter og sparemidler over landegrensene. Norske forvaltningsselskap møter tøff konkurranse om norske fondssparere fra utenlandske fond, som har «hylleplass» i salgsløsningene hos norske banker og finansforetak, side om side med norske verdipapirfond. Dette er resultatet av en villet politikk i EU. Denne utviklingen vil bare fortsette, og antakelig tilta i styrke: EU gjør for tiden nye grep for å redusere barrierer for grensekryssende konkurranse på fondsområdet, jf. en rekke lovforslag under regelverkspakken «Savings and Investments Union» (SIU) som ble lansert av EU-kommisjonen i mars i fjor. Høsten 2024 startet en utflagging av norsk fondsbransje, i hovedsak til Sverige. Årsaken var at norske rammebetingelser gjorde det vanskelig for norske verdipapirfond å konkurrere med utenlandske fond. Etter mange år med tilnærmet stillstand i utviklingen av rammebetingelser for fondsnæringen, kom det forholdsvis raskt på plass flere og helt nødvendige endringer. Uten disse endringene ville store deler av norsk fondsnæring flytte ut. «Brannslukkingen» som har funnet sted siden høsten 2024 viser at dersom den politiske viljen er til stede, er det mulig å gjennomføre omfattende endringer på relativt kort tid. Verdipapirfondenes forening vil, som vi også gjorde i forbindelse med fjorårets høring, gi honnør til regjeringen for det arbeidet som har blitt gjort på viktige områder for å forebygge videre utflagging av norsk fondsbransje. De nye skattereglene for verdipapirfond som trådte i kraft 1. januar i år, virker nå nøytralt inn på valget av fondets registreringsland. Det er bra. Med de nye skattereglene for verdipapirfond har man lagt et godt fundament å bygge videre på for å sikre den fremtidige konkurranseevnen til norske verdipapirfond. I hvilken grad morgendagens verdipapirfond vil bli registrert i Norge, avhenger imidlertid av tiltroen til den politiske viljen til å legge til rette for dette. For det må ytterligere politisk innsats til for å holde tritt med utviklingen internasjonalt. Landene vi sammenligner oss med er i stadig regulatorisk endring for å styrke sine posisjoner som attraktive hjemland for verdipapirfond. Og det skjer i raskt tempo. Regjeringen uttrykker i Finansmarkedsmeldingen at den fremover vil fortsette arbeidet med å sørge for gode konkurransevilkår for fondsforvaltningsbransjen i Norge, herunder følge opp utredning om fondsstrukturer med variabel kapital (som nylig er utredet og foreslått av et regjeringsoppnevnt utvalg i Sverige), og legge frem proposisjon om såkalte inntektsdelingsavtaler for Stortinget. Regjeringen fremhever også viktigheten av at norsk regelverk på området er mest mulig oppdatert med rettstilstanden i EU. Dette er positive signaler og tiltak som, dersom de følges i opp i tråd med hva bransjen forventer, vil bidra til et regelverk som er mer i tråd med det som er vanlig i EU. Det uroer oss imidlertid at Finansdepartementet, til tross for at det er ett år siden høringen om inntektsdeling ble gjennomført, ennå ikke har lagt fram lovforslaget som vil gjenåpne adgangen til inntektsdeling. Den lange saksbehandlingstiden i denne saken står i kontrast til den uttalte politiske målsettingen om gode konkurransevilkår for bransjen. Ord og handling bør samsvare. For at norske forbrukere også i fremtiden skal kunne plassere sine sparemidler i norske verdipapirfond, regulert av norske myndigheter og underlagt norsk tilsyn, er det helt avgjørende for norsk fondsbransje at den har rammebetingelser på nivå med det vi finner i de land vi særlig konkurrerer med, i hovedsak Sverige, Luxembourg og Irland. «Fondsflukten» er midlertidig stagget, men norske forvaltningsselskap gjør fortsatt løpende vurderinger av om eksisterende eller nye fond bør flyttes til eller etableres i utlandet. Flere av foreningens medlemmer har strategisk fortsatt valgt å etablere alle nye verdipapirfond utenfor Norge, selv etter den siste tidens regelverkstilpasninger. Eksempelet over om inntektsdeling illustrerer hvorfor det skjer. Bak en beslutning om fondets registreringsland ligger en bred vurdering av relevant regelverk i Norge og i alternative fondsdomisiler. Hvis Norge samlet sett kommer svakere ut enn det beste tilgjengelige alternativet, vil Norge bli valgt bort. I finansmarkedsmeldingen beskrives fondsbransjen som en lønnsom næring, som bidrar til økonomisk vekst, sysselsetning og kompetanse på kapitalforvaltningsområdet. Det bør være bred politisk enighet om at dette er en næring som er viktig å beholde i landet, og satse videre på. Norge burde ha de beste forutsetninger for å kunne spille i første divisjon innen kapitalforvaltning. Det må utnyttes bedre. Det er derfor positivt at regjeringen i meldingen uttrykker at den er opptatt av å sikre gode konkurransevilkår for bransjen, og også fremover vil følge med på utviklingen i fondsnæringen og vurdere rammevilkårene. Regjeringens ulike tiltak for bransjen siden høsten 2024 har så langt tatt sikte på å løse spesifikke og i stor grad presserende problemstillinger som har hindret konkurranseevnen. Det fortjener den ros for, men vi savner en helhetlig og framoverskuende gjennomgang av bransjens vilkår. VFF mener det bør etableres en arbeidsgruppe med representanter fra både myndigheter, bransje og forbrukersiden, med mandat å utrede nødvendig tilpasninger i den norske fondslovgivningen med sikte på at norsk kapitalforvaltningsbransje skal stå best mulig rustet i den framtidige konkurransen. Alle forutsetninger for å lykkes på dette området bør være til stede i Norge. Men da må bransjen ha tiltro til at vi framover vil ha rammebetingelser på linje med de beste i klassen. Det krever politisk vilje og handling, også etter at brannslukkingen er over. Vi håper finanskomiteens medlemmer er seg dette bevisst.

La meg starte med et hovedpoeng: Det norske egenkapitalmarkedet er en av våre viktigste, men mest undervurderte konkurransefordeler. Gjennom flere tiår har vi bygget opp et kapitalmarked som, selv på absolutt basis, er blant de mest aktive i Europa. En nylig publisert analyse i VPFF-regi av 24.000 egenkapital emisjoner i perioden 2005-2025 i utvalgte europeiske land, viser at antallet emisjoner i det norske markedet er svært høyt i absolutte termer sammenlignet andre europeiske land. Analysene er å finne på vpff.no. Særlig gjelder dette finansiering av små og mellomstore børsnoterte selskaper. Oslo Børs er ikke bare en handelsplass – det er en sentral motor for kapitaltilgang, innovasjon og omstilling i norsk økonomi. Dette har ikke skjedd av seg selv. Det er resultatet av et velfungerende økosystem: kompetente investormiljøer, høy tillit til markedsinstitusjonene, god analytikerdekning og et regelverk som over tid har vært forutsigbart og effektivt. Men dette er ikke en permanent tilstand. Vår analyse viser at rammebetingelsene for privat eierskap og investering er blitt vesentlig svekket de senere årene. Økt beskatning av formue, utbytte og aksjer reduserer avkastningen etter skatt – og dermed insentivene til å investere i norske selskaper, særlig i SMB-segmentet hvor risikoen allerede er høy. Kapital er mobil. Når relative rammevilkår forverres, flyttes investeringene. Ikke nødvendigvis over natten, men gradvis. Her er utviklingen i Sverige svært relevant. Gjennom langsiktige og konsistente reformer har de styrket kapitaltilgangen til næringslivet. Resultatet er høy IPO-aktivitet, bred investorbase og sterke miljøer for vekstselskaper. I Norge ser vi nå tendenser til det motsatte. Risikoen vi står overfor er derfor ikke et dramatisk brudd, men en gradvis erosjon av et system som har tatt tiår å bygge opp. Konsekvensene kan bli færre børsnoteringer, lavere deltakelse fra norske investorer, høyere kapitalkostnader og økt avhengighet av utenlandsk kapital. Over tid vil dette svekke vår evne til å finansiere omstilling og nye næringer. Det bringer meg til tre korte policyimplikasjoner: For det første: Vi trenger forutsigbare og konkurransedyktige skatteregler for eierskap og investering. Hyppige og uforutsigbare endringer øker risikoen og reduserer langsiktigheten. For det andre: Kapitalmarkedet må anerkjennes som et sentralt virkemiddel i næringspolitikken – særlig for finansiering av vekstselskaper. For det tredje: Vi bør se kapitalmarkedspolitikk, skattepolitikk og næringspolitikk i sammenheng. Dette er ikke separate siloer, men deler av samme verdiskapingssystem. Avslutningsvis: Norge har i dag et kapitalmarked som fungerer svært godt. Men historien viser at slike systemer er langt enklere å svekke enn å bygge opp. Spørsmålet er derfor ikke om vi har et konkurransefortrinn i dag – men om vi fører en politikk som gjør at vi beholder det.