onsdag 3. juni

Komitéleder ønsker velkommen

Felles høring for to instanser

Felles spørsmålsrunde

Felles høring for fire instanser

Felles spørsmålsrunde

Felles høring for to instanser

LANDSLAGET FOR TELEMARKFE (MELDT AVBUD)

VESTLANDSK RAUDKOLLELAG (MELDT AVBUD)

Felles spørsmålsrunde

Prop. 98 S (2025-2026) – Jordbruksoppgjøret 2026 Felleskjøpet Agri SA vil gi følgende innspill til av behandlingen av jordbruksoppgjøret for 2026. Felleskjøpet Agri SA er et samvirke eid av 36 000 bønder over hele landet. FKA er Norges største kornkjøper og tar imot 700 000 tonn med korn og leverer 1 million tonn med kraftfór. FKA er også aktiv i viktige selskaper i kornindustrien som eier av Norgesmøllene og største eier i Graminor. I tillegg er vi markedsregulator for korn, som innebærer et stort ansvar for å sikre at den målprisen som blir fastsatt i de årlige jordbruksoppgjørene blir oppnådd, og at det sikres en god balanse i det norske kornmarkedet med tilgjengelig korn for kraftfôr- og mølleindustriene gjennom hele året. I forbindelse med behandlingen av årets jordbruksoppgjør er Felleskjøpet Agri særlig opptatt av to problemstillinger: 1. En offensiv kornpolitikk og lagring/tørking Felleskjøpet Agri SA støtter opp om den offensive kornpolitikken som er gjennomført i de siste jordbruksoppgjør med økte målpriser for mathvete og arealtilskudd for de som tar på seg oppgaven med å dyrke hvete og proteinvekster. Selvforsyningsmålene - 50-70-90 – som innebærer betydelig økt norskandel i kraftfôret og matmelet er en offensiv politikk som vil gi en økt selvforsyning av matkorn og viktige innsatsfaktorer til kraftfór. Vi ser at bonden allerede responderer på Stortingets vedtak, og vårhvetesalget har i år vært betydelig høyere enn i de senere år. Dermed kan årets kornsesong bli et rekordår for vårhvete. Betydelig økt produksjon av mathvete og proteinvekster vil bli vesentlig mer krevende for verdikjeden og vil stille helt andre krav til kvalitetshåndtering gjennom hele verdikjeden. Så langt har de statlige virkemidlene i kornpolitikken vært knyttet opp mot primærleddet og bonden, og det er bra, men en politikk hvor bonden skal produsere annerledes vil gi ringvirkninger videre inn i verdikjeden. En endring av kornproduksjonen i ønsket retning vil gi behov for en modernisert infrastruktur for mottak, tørking og lagring, med behov for en helt annen lagerkapasitet for å gi tilfredsstillende lagring. Verdikjedetenkning er viktig for å kunne nå fastsatte politiske mål. Infrastrukturen i den norske kornbransjen trenger betydelig oppgradering og utbygging, og det er tvilsomt om kornbransjen klarer dette alene med den tidshorisont Stortinget har satt. Partene i jordbruksoppgjøret er blitt enige i at det skal oppnevnes en ekspertgruppe som skal «Kartlegge investeringsbehov mottak, tørke og lager». Det er veldig bra at partene er blitt enige om å nedsette et slikt utvalg, men det er viktig at utvalget arbeider hurtig, innehar kunnskap om verdikjeden for korn og kommer med konkrete forslag til tiltak som kan gjennomføres i løpet av kort tid. Dette utvalget må sikre forståelse for både de industrielle aktørenes bedriftsøkonomiske behov og målsettinger som er motivert av andre interesser/behov. For å sikre bonden mulighet til å få levert kornet på en best mulig måte, må Staten sikre en politikk hvor hele verdikjeden for korn blir inkludert og at det etableres statlige virkemidler for investeringer i mottak, tørking og lagring. 2. Beredskapslagring for såkorn God såvareberedskap må begynne med overlagring av de riktige og etterspurte kornsortene hos såvareforretningene. Hva bonden etterspør vil endre seg fra år til år og god beredskap må inneholde et godt volum av mange sorter for å sikre god beredskap. Nå er det viktig å sikre god tilgang av forskjellige sorter av hvete for å dekke markedsbehovet Vi er glad for at partene er enige om å øke overlagringsgodtgjørelsen fra kr. 0,80 til kr. 1,90. At såvareforretningene i større grad får dekket sine kostnader med overlagring er første del av en styrket beredskapsordning for såkorn. Økt beredskap er et statlig ansvar og vi viser til innspillet fra Norges Bondelag til arbeidet med statsbudsjettet for 2027 hvor de peker på behovet for investeringer hos såvareforretningene for å sikre bedre såvareberedskap. Med vennlig hilsen, Felleskjøpet Agri SA Hans Frode Kielland Asmyhr Organisasjonssjef næringspolitkk

Gartnerhallen SA, Nordgrønt SA, Produsentforeningen 1909 og Kontraktdyrkernes Landslag viser til Prop. 98 S (2025-2026) « Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026 )». Organisasjonene i grøntnæringen støtter opp om den inngåtte jordbruksavtalen. Økte målpriser og pris- og arealtilskudd er viktige grep for å møte den sterke kostnadsveksten og opprettholde lønnsomhet for norske produsenter av frukt, bær, grønnsaker og poteter. Vi understreker allikevel at det er behov for en vesentlig tydeligere prioritering av grøntnæringen i kommende jordbruksoppgjør, for å nå målene i Meld.St.11 (2023-2024) knyttet til økt etterspørsel og produksjon av norsk frukt, bær, grønnsaker og poteter. Dette innebærer henholdsvis styrking av produsentøkonomien i særlig konkurranseutsatte og sårbare grøntkulturer, målrettede tiltak for å redusere risiko, samt styrke investeringsevnen og konkurransekraften for næringen i stort. Fordelingen i jordbruksoppgjøret 2026 innebærer at om lag 3 prosent av budsjettmidlene over jordbruksavtalen går til grøntnæringen. Den norske grøntnæringen står for nærmere 20 prosent av verdiskapingen i primærjordbruket, og det er et betydelig potensial for vekst og økt verdiskaping, ved økende etterspørsel. Med riktige rammebetingelser kan næringen bidra til økt selvforsyning, bedre folkehelse og økt verdiskaping i hele landet. Industripotet, bær og økologisk frukt og grønt trenger et særskilt løft Norske grøntprodusenter henter over 90 prosent av inntektene fra markedet. Organisasjonene vil peke på tre områder hvor det er behov for særskilte grep, på grunn av begrensede markedsmuligheter: Over halvparten av norsk potetproduksjon går til bearbeiding/foredling, og omfattes ikke av målprissystemet. Et endret tollvern for potet øker i liten grad mulighetene for å kunne ta ut en høyere pris på poteter til industri. Prispresset er kraftig, og produksjonen møter konkurranse både i form av importert råvare til industrien, og i import av ferdig bearbeidet vare. Det er svært krevende å oppnå lønnsomhet i produksjonen, jfr. AgriAnalyse (2025). Bærproduksjon er svært arbeidsintensiv, og kostnader til lønninger har økt betydelig siste år. Arealet til jordbærproduksjon på friland er halvert fra 2014, og det norske volumet er fallende. Det er et stort behov for å få opp produksjonen av norske jordbær for å møte etterspørselen. Pris i butikk har nådd et tak for hva forbruker er villig til å betale, med begrenset rom for å ta ut kostnadsøkninger i markedet framover. Nedgangen i etterspørsel og markedsandel av økologiske grøntprodukter de siste årene, gjør at volumproduksjon etter gjeldende prinsipper nærmer seg et kritisk punkt for hva som er mulig og regningssvarende. Dersom regjeringens ambisjon om en 10 prosent økning i produksjon og økologiske produkter skal realiseres, må trenden snus. Jordbruksoppgjøret 2026 legger opp til en styrking av pristilskuddet til økologisk grønt, men ikke på nivå med grøntorganisasjonenes innspill. Organisasjonene i grøntnæringen ber Stortingets næringskomite understreke behovet for en tydeligere prioritering av virkemidler til grøntkulturer med begrenset rom for kostnadsdekning i markedet: Eget pristilskudd til poteter og grønnsaker til industri Særskilt prioritering av bær og økologiske produkter Risiko for norske grøntprodusenter Vi har offensive og fremoverlente norske grøntprodusenter som kan og vil produsere mer, men trenger trygghet til å satse. Moderne grøntproduksjon er svært arealeffektiv, med stor produksjon, avlingsverdi og kapitalbinding per dekar, som gjør den enkelte bonde svært risikoeksponert. Risikoen er knyttet til bl.a. markedssvingninger, avlingsvariasjoner som følge av klimabetingede skader og sykdoms- eller skadedyrangrep. Eksisterende ordninger – offentlige og private – gir ikke tilstrekkelig risikoavlastning for grøntprodusentene. Rapporten Insurance and Risk Management Tools for Agriculture in the EU viser at avlingssvikt i landbruket i EU allerede utgjør over 17 mrd. euro årlig. Med et middels utslippsscenario og forventet temperaturøkning forventes en økning i kostnadene på mellom 42 og 66 prosent fram mot 2050. Det er behov for tilsvarende kunnskap om risiko i norsk produksjon, for å finne målrettede tiltak for risikoavlastning framover. Organisasjonene i grøntnæringen ber Stortingets næringskomite synliggjøre behovet for risikoavlastning for norske grøntprodusenter i møte med klimaendringer og mer ekstremvær: Behov for helhetlig gjennomgang av risiko i grøntnæringen og etablering av sterkere ordninger for risikoavlastning og -håndtering Tilgang på ny teknologi Ny teknologi gir store muligheter for reduserte utslipp, forlenget norsk sesong, redusert klimarisiko, bedre effektivitet og styrket konkurransekraft. Dagens virkemiddelapparat er ikke dekkende for investeringsbehovet knyttet til ny teknologi for norske grøntprodusenter. Betydelig kostnadsvekst de siste årene utfordrer næringas investeringskapasitet. Dette gjør det krevende for mange produsenter, særlig på små og mellomstore bruk, å få tilgang til og ta i bruk ny teknologi. Grøntnæringens organisasjoner om at Stortingets næringskomite understreker behovet for tilgang på målrettede virkemidler for omstilling og bredere tilgang på teknologi, i tråd med anbefalingene i rapporten Grøntsektoren mot 2035 : Øremerkede midler til grøntsektoren i IBU-ordningen Ny teknologi i etableringsfasen og etablerte teknologiske løsninger må bli mer tilgjengelig for norske produsenter gjennom tilpasninger i regelverket/vilkårene for investeringsvirkemidlene Prioriterte områder: robotikk og automasjonsløsninger, lagerbygg og -teknologi, vanningsanlegg og hydrotekniske tiltak, nye dyrkingsmetoder Fellestiltak for styrket konkurransekraft for norsk grønt Forbrukerne foretrekker norsk frukt og grønt om de får valget. Den norske grøntnæringens eksisterende konkurransefortrinn, som bl.a. høy kvalitet, god smak, god plantehelse og bærekraftig produksjon, må videreutvikles. Det er bare produsentorganisasjonene i grøntnæringa som har konkurransekraft for norske produkter som eneste anliggende. Grossister og handelen vil la hensynet til konkurransekraft på importproduktene veie tungt når de setter standarder for kvalitet og bærekraft. Det er derfor avgjørende at produsentleddet i verdikjeden selv har en tydelig strategi for bærekraft og produktkvalitet med tilhørende gjennomføring. Posisjonering av bærekraft og kvalitet på norske produkter er viktig for å styrke primærleddets posisjon i verdikjeden. Grøntnæringens organisasjoner ber om at Stortingets næringskomite vektlegger at felles satsinger i grøntnæringen følges opp, i tråd med anbefalingene i rapporten Grøntsektoren mot 2035: Oppfølging av prosjektet Bærekraft som konkurransefortrinn for norsk grønt , og grøntnæringens bærekraftsstrategi Midler til prosjektet Kvalitet som konkurransefortrinn for norsk grønt som ny satsing for en samlet grøntnæring

Melkeproduksjon på bevaringsverdige raser er kritisk lav. Vi er iferd ved å miste tradisjoner og kunnskap om denne produksjonen. Bevaringsverdige raser er godt representert på støler og dermed en viktig faktor for å opprettholde stølstradisjon, vedlikeholde det unike kulturlandskapet rundt stølene. Dette igjen er svært positivt når det gjelder turisme og den opplevelsen de får i kulturlandskapet. En del støler har produksjon av ost, smør mm og dette bidrar til lokalmat og fremmer både turistnæringen og lokalsamfunnet Et ekstra tilskudd til denne melkeproduksjonen er et viktig signal til å kunne fortsette, og det vil være med å minske forskjellen til melkeproduksjon på komersielle raser. Melkeproduksjon på bevaringsverdige raser, gir under halvparten melkemengde i forhold til komersielle raser!

Høring jordbruksoppgjøret 2026 N2 Applied (N2) har utviklet en plasmabasert løsning for lokal og fossilfri produksjon av nitrogengjødsel. Teknologien bidrar samtidig til å redusere klimagassutslipp fra landbruket. Effekten av maskiner i operativ drift overvåkes løpende og dokumenteres elektronisk gjennom N2 Applied sitt teknologisenter på Svene i Numedalen. Arbeidet med å gjøre biogassforskriften teknologinøytral må fortsette N2 Applied mener det er sterkt kritikkverdig at arbeidet med å gjøre biogassforskriften teknologinøytral ikke blir vedtatt fulgt opp av partene i jordbruksoppgjøret. Dette vil gjøre det langt vanskeligere for aktører som N2 Applied å levere klimateknologi til norske bønder. Resultatet vil bli lavere klimagassutslipp fra norsk jordbruk og dårligere konkurransevilkår for teknologitilbydere, inkludert norske agritechselskaper. At arbeidet med å gjøre biogassforskriften teknologinøytral ikke blir innstilt på å fortsette i en ny utredning synes N2 Applied er meget overraskende. Jordbrukets krav i fjor var meget tydelig på at et slikt arbeid burde igangsettes. Rapporten fra Landbruksdirektoratet ga en god beskrivelse for hvorfor en overgang til en teknologinøytral biogassforskrift kan være fornuftig. I Statens tilbud beskrives oppfølgingen av rapporten fra Landbruksdirektoratet slik: I Jordbruksoppgjøret 2025 bestilte avtalepartene en utredning fra Landbruksdirektoratet for å se nærmere på hvordan ordningen tilskudd for levering av husdyrgjødsel til 136 biogassanlegg kan videreutvikles til å bli en teknologi- og konkurransenøytral ordning. Del 1 av dette oppdraget ble levert 21. mars 2026. Statens forhandlingsutvalg foreslår at Landbruksdirektorat utreder hvordan en slik ordning kan utformes og forvaltes til jordbruksforhandlingene 2027. Utredningen skal ta utgangspunkt i vurderingene og anbefalingene i del 1. Det foreslås at direktoratet blant annet vurderer hvordan reduksjon i klimagassutslipp kan dokumenteres og eventuelt kvantifiseres for ulike behandlingsformer, hvordan tilskudd kan beregnes og eventuelt differensieres, samt hvordan ordningen kan innrettes for å sikre kostnadseffektiv måloppnåelse og likebehandling mellom teknologier. Det foreslås videre at direktoratet vurderer avgrensinger, administrative løsninger og andre forhold som er relevante for en praktisk forvaltning av ordningen. Løsnings- og kostnadsforslag for digitalisering av den nye ordningen skal omfattes av vurderingen. Det foreslås at det settes av 650 000 kroner til en ekstern utredning over ordningen. Dette for å gi nødvendig kunnskap om utslippsreduksjon for ulike teknologier som skal omfattes av et teknologinøytralt tilskudd. N2 Applied vil sterkt oppfordre til at dette arbeidet likevel blir besluttet å fortsette. Det vil styrke norsk agritech og det vil gjøre landbruket bedre rustet til å nå sine klimamål. Om N2 Applied Vår løsningen leveres som en containerbasert enhet som plasseres på gårdsbruket. Enheten produserer nitrogengjødsel (NEO – Nitrogen Enriched Organic Fertiliser ) ved bruk av elektrisitet, luft og husdyrgjødsel. Driften kan reguleres i takt med lokal krafttilgang, herunder variasjoner i egenproduksjon av fornybar energi. Teknologien kan også benyttes på biorest fra biogassanlegg. Miljø- og avlingseffekter er dokumentert gjennom om lag 50 forsøk gjennomført av anerkjente fagmiljøer i flere land, inkludert Norge. Klimaeffekten En viktig effekt av teknologien er at metanutslipp fra gjødsellager stoppes og at fossilt produsert mineralgjødsel erstattes av lokalprodusert nitrogen i gjødsla (NEO). Forskning viser at plasmabehandling bidrar med ca. 700 kg CO2-ekvivalenter pr år pr melkeku. Reduksjon av nitrogenforurensing N2 Applieds plasmabehandling er en anerkjent teknologisk løsning beskrevet både i ESPP (European Sustainable Phosphorus Platform), International Nitrogen Management System (INMS) og International Nitrogen Initiative (INI). Økt og målrettet utnyttelse av organisk gjødsel fra husdyrhold og biogassanlegg, fordelt over større jordbruksarealer, bidrar til å bygge opp jordas karboninnhold. Dette styrker jordstrukturen og øker infiltrasjonsevnen, noe som reduserer avrenning av næringsstoffer. Tiltaket har samtidig en dokumentert positiv effekt på vannhåndtering, herunder redusert erosjon og økt flomdemping. Plasmabehandling er derfor relevant også i tiltak og prosjekter knyttet til Oslofjorden og Trondheimsfjorden, der landbruksavrenning er en vesentlig påvirkningsfaktor. Bedre utnyttelse av biorest N2 Applieds plasmaløsning er et godt supplement til biogass, fordi løsningen er skalerbar og lar seg tilpasse til størrelsen på norske gårder (om lag 800 og 2500 tonn husdyrgjødsel per år). For mange gårder er biogass urealistisk. Plasmateknologi gir et vesentlig lavere investeringsbehov – om lag halvparten per tonn behandlet gjødsel – og fremstår derfor som et mer treffsikkert klimatiltak for denne målgruppen.

Både krav og tilbud tok utgangspunkt i Budsjettnemnda for jordbrukets (BFJ) beregning av sammenligningsinntekt for 2026. Den viste et inntektsgap på 63.300 kr/familieårsverk. Jordbruket krevde at årets jordbruksoppgjør skulle legge til rette for at bønder i gjennomsnitt skal være jamstilt med sammenligningsgruppa av lønnsmottakere i 2027, i tråd med Stortingets vedtak V i behandlingen av jordbruksavtalen for 2025-2026: « Stortinget ber regjeringen sikre at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet forblir tettet fremover ». Statens tilbud ville betydd fortsatt inntektsgap slik at inntektsmålsettingen ikke ville bli nådd i 2027. Avtalen legger til rette for at bønder i gjennomsnitt vil være jamstilt med sammenligningsgruppa i 2027 i tråd med Stortingsvedtaket. Dette var helt avgjørende for at Norges Bondelag kunne inngå en avtale. Samtidig prioriterer avtalen å løfte inntektene mest til bønder som driver med ammeku og sau, da disse ligger lavest inntektsmessig. Dette var en tydelig prioritering fra hele vår organisasjon i forkant av forhandlingene. Avtalen gir også kraftig stimulans til de som driver med planteproduksjon for salg, og dette vil være spesielt viktig for å øke sjølforsyningen. Proposisjonen omtaler vilkårslista for inntektsopptrapping jf Meld. St. 11 (2023–2024). Norges Bondelag understreker at disse vilkåra ikke må vurderes uavhengig av andre mål i landbrukspolitikken, som økt sjølforsyning, et landbruk over hele landet og miljø- og klimahensyn. Norges Bondelag mener dette er en god avtale for norske bønder og samfunnet. Vi ber Stortinget vedta resultatet fra forhandlingene. Sau og ammeku Referansebrukene i materialet fra BFJ viser stor variasjon i inntektene innad i jordbruket. Grovfôr- og beitebaserte produksjoner er en sentral del av norsk selvforsyning og beredskap, gjennom god utnyttelse av gras- og utmarksressurser i hele landet. Inntektsnivået har ligget lavt i disse produksjonene over lang tid. Det svekker mulighetene for å oppnå de landbrukspolitiske målene. I fordelingen av den økonomiske ramma har partene prioritert å styrke de målrettede tilskuddsordningene rettet mot ammeku og sau. Flere av disse ordningene stimulerer til god produksjon og produktivitet, slik som lammeslakttilskuddet, kvalitetstilskuddet for storfeslakt og beitetilskuddene. Norges Bondelag ber Stortingets næringskomité merke seg argumentasjonen og grepene partene har gjort med å løfte økonomien for saue- og ammekunæringa. Sårbare områder Norges Bondelag viser til fullstendig høringsbrev sendt komiteen, og ber komiteen merke seg at utviklingen i de sårbare områdene utfordrer målet om et landbruk over hele landet. Vi ber komiteen legge til grunn at det må brukes virkemidler både i og utenfor jordbruksavtalen for å forbedre utviklingen i disse områdene. Styrket rekruttering og forbedrede velferdsordninger Skal man nå de landbrukspolitiske målene, betinger det god rekruttering til næringa. Jordbruksavtalen som jamstiller inntekt med lønnsmottaker, vil virke positivt for rekrutteringen. Norges Bondelag er glad for at flere ungdommer nå kommer inn i landbruket. Vi har jobbet mye for dette over tid. Årets jordbruksavtale prioriterer unge bønder og deres familier gjennom styrking av velferdsordningene og andre ordninger. Avviklingen av samordningen av avløsertilskuddet ved svangerskap og fødsel mot annen inntekt og ytelser, er et velferdsløft som har vært etterspurt fra jordbruket lenge. Utvidelsen av avløsertilskuddet i pleiepengeperioden og innføringen av egenmeldingsdager, er viktige forbedringer av bondens sikkerhetsnett. Styrking av generasjonsskiftetilskuddet i IBU-ordningen (taket øker fra 2 til 3 mill. kr) vil gjøre det lettere for unge bønder å investere når de starter opp. Til tross for disse forbedringene, vil svak likviditet, særlig første driftsår, være utfordrende for unge bønder. Norges Bondelag ber næringskomiteen merke seg de positive grepene som er gjort for å styrke rekrutteringa til næringa, inkludert forbedringene av velferdsordningene. Vi ber komiteen gi føringer om at jordbruksoppgjørene fortsatt må ha fokus på økt rekruttering, og vurdere grep som kan forbedre likviditeten i oppstartsfasen. Klima og miljø Oslofjordplanen skal legges fram før sommeren. Den vil legge rammer for det videre arbeidet med redusert avrenning til fjorden og redusert nitrogeninnhold. Planen må bygge på et oppdatert og helhetlig kunnskapsgrunnlag. Tiltakene som velges må gi målbare klima- og miljøeffekter og ha minimale negative effekter for matproduksjonen. Representasjon og involvering av berørte aktører er viktig for å bidra til legitimitet og gjennomføringsevne i arbeidet. NIVAs modellrapport viser at gjennomførte tiltak har hatt en god effekt for partikler og fosfor, men for nitrogen fanges ikke effektene av alle gjennomførte tiltak opp av modellene. Det er behov for mer kunnskap før man går lengre i valg av inngripende tiltak. Modellerings­verktøyet og overvåkingsdata må utvikles og forbedres. Norges Bondelag ber komiteen presisere behovet for videre kunnskapsbygging om tilførsler av næringsstoffer, særlig nitrogen, samt effektene av ulike tiltak og å sikre medvirkning fra næringa/landbruket. Vi ber komiteen etterspørre en konsekvensvurdering av hvordan relevante tiltak påvirker potensialet for matproduksjon i nedbørfeltet til Oslofjorden, og dermed muligheten for å nå Stortingets vedtatte mål om en sjølforsyning på 50 prosent innen 2030. Klimaendringer påvirker i økende grad alle ledd i matvarekjeden. Klimaet er viktig for landbruket og landbruket er viktig for klimaet. Oppfølging av klimaavtalen mellom staten og organisasjonene i jordbruket ligger til grunn for avtalen. Sjølforsyning og korn Kornproduksjonen er sentral for å nå Stortingets mål om å øke sjølforsyninga til 50 prosent. Det er derfor et mål om 90 prosent norskandel i melet og 70 prosent norskandel i kraftfôret. Dette er ambisiøse mål som vil kreve omstilling i hele verdikjeden fra bonde til mølle, fra sortsutvikling og såkornproduksjon til mottakskapasitet og lagerkapasitet i kornomsetning og industri. Det trengs store investeringer i hele verdikjeden, som det er usikkert om verdikjeden er i stand til å gjennomføre. Jordbruksavtalen innebærer at det skal settes ned en ekspertgruppe som skal kartlegge investeringsbehov av mottaks-, tørke- og lagerkapasitet i bransjen, samt peke på hvilke insentiver som kan utløse nye investeringer. For å styrke beredskapsevnen og nå målet om økt sjølforsyning, må produksjonen av såkorn økes, en må, utvide mulighetene for overlagring mellom gode og dårlige kornår og bygge beredskapslagre hos såvareforretningene. Norges Bondelag ber Stortingets næringskomite legge vekt på at målet om økt sjølforsyning vil kreve kostnader og tilpasninger i hele verdikjeden – fra sortsutvikling til lager, som må følges opp med både virkemidler og finansiering, både innafor og utafor jordbruksavtalen. Det må settes av midler for beredskapslager av såkorn i statsbudsjettet for 2027, jf. vårt innspill. Klimarisiko og grønt Økt frukt-, bær-, potet og grøntproduksjon er viktig for å øke sjølforsyning og verdiskaping. Grøntnæringa er utsatt for høy og økende klimarisiko i form av ekstremvær som tørke, styrtregn og flom med avlingssvikt og kvalitetsreduksjon. I et varmere og våtere klima får planteskadegjørere bedre vekstvilkår. Det kan gi større tap, særlig når produsentene har begrensede plantevernmidler tilgjengelig. Kombinasjonen av høy markedsrisiko, biologisk sårbarhet, høy arbeidsintensitet, korte tidsvinduer for innhøsting og utilstrekkelig risikoavlastning, gjør at klimarisikoen rammer grøntprodusenter økonomisk hardere enn andre. Dette utfordrer verdiskapingspotensialet. Norges Bondelag ber komiteen understreke behovet for risikoavlastning for planteprodusenter i møte med klimaendringer og mer ekstremvær. Vi ber komiteen peke på behovet for forbedringer i ordningen for tilskudd ved produksjonssvikt og nye virkemidler som kan styrke grøntprodusentenes evne til å håndtere økt risiko.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) takker for muligheten til å gi innspill på jordbruksavtalen ved proposisjon 98 S (2025-2026) som ligger til behandling i næringskomiteen. Meld. St. 11 (2023-2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket Årets jordbruksoppgjør er avgjørende for gjennomføringsfasen av Meld. St. 11 (2023-2024). Stortinget satte klare mål for å øke norsk sjølforsyningsgrad til 50 pst. innen 2030 og å oppnå en jamstilling av bondens inntekt med sammenligningsgruppa innen 2027. Forutsatt at kostnadene utvikler seg slik det prognoseres i avtalen, vil jordbruket kunne oppnå inntektsmuligheter og en mulig sammenligningsinntekt på nivå med lønn for andre yrkesgrupper neste år, basert på Stortingets vedtatte tallgrunnlag. Gjennomslag for prinsippet om at jordbruket skal være jamstilt på sektornivå i 2027 var avgjørende for inngått avtale mellom staten og jordbruket i år. Det er videre en forutsetning at dette prinsippet ligger til grunn for kommende jordbruksoppgjør. I statens tilbud vises det til en vilkårsliste for å oppnå jamstilling i Meld. St 11 (2023-2024), hvor ambisjonen om å øke inntektsmulighetene med sikte på å lukke den gjennomsnittlige inntektsforskjellen til et justert gjennomsnitt av lønn for arbeidstakere fram til 2027, baseres på en rekke vilkår (s. 57). I statens tilbud presenteres listen som forutsetninger for at staten skal påta seg ansvaret for jamstilling, og at dersom disse vilkårene ikke er oppnådd, faller ansvaret for jamstilling bort. Listen på s. 57 i Meld. St. 11 (2023-2024) må forstås som retningslinjer og ikke betingelser for jamstilling. Videre er det et definert behov for produksjonsregulerende tiltak i en politisk styrt næring, som er avhengig av å unngå overproduksjon for å sikre inntektsgrunnlag og inntjening. Prioritering av sau og ammeku I årets jordbruksoppgjør har inntekta i sauenæringa primært blitt løftet gjennom en styrking av lammeslakttilskuddene, i tillegg til en økning i husdyrtilskuddet for 1-75 sau. Økning av første trinnet for husdyrtilskuddet er av avgjørende karakter for NBS, som ønsker en struktur som bidrar til mangfold i størrelse på gårdsbruk i norsk jordbruk. For ammeku har inntekta blitt løftet gjennom tilskudd til storfeslakt og en økning av driftstilskuddene, i tillegg til en vesentlig prioritering av beitetilskuddene for begge produksjonene. Bunnfradraget må fjernes NBS mener at bunnfradraget må fjernes. I forhandlingene er partene blitt enige om å heve bunnfradraget til 11 000 kroner. En heving reduserer tilskuddene til alle produsenter som søker tilskudd, men slår hardest inn for mindre produsenter. Det er også svært uheldig at flere bønder og matprodusenter blir stående utenfor det offisielle jordbruket gjennom tilskuddssystemet og tilhørende kontrollfunksjoner, når bunnfradraget heves. For å sikre en utvikling med mangfold av bruk og jordbruk i hele landet, fungerer bunnfradraget kontraproduktivt. Fjerning av samordning av avløsertilskuddet NBS har arbeidet målrettet og over lengre tid med å få fjernet samordningsregelen som avkorter avløsertilskuddet mot inntekt og ytelser fra NAV. Det er sterkt nødvendig med en velferdsreform i jordbruket, for å sikre trygghet for norske bønder og rekruttering til næringa. Argumentasjon for å opprettholde samordningsregelen for sjukdom, mister sin rettmessighet ved at samordningsregelen blir fjernet for avløsertilskudd ved svangerskap og fødsel. NBS ber Stortinget om å gi tydelige føringer til regjeringen om at samordningen av avløsertilskuddet må fjernes i sin helhet i statsbudsjettet for 2027. Innslagspunkt for husdyrtilskuddet til ammegeit Jordbruksavtalen legger opp til å innføre et innslagspunkt på 20 ammegeiter for å motta husdyrtilskudd. Endringen skal gjelde fra søknadsåret 2027, med tilskuddsutbetaling i 2028. Det er ikke tilstrekkelig vurdert om innslagspunktet på 20 ammegeiter er det mest hensiktsmessige virkemidlet, om nivået er riktig, og om alternative innretninger eller lavere innslagspunkt vil gi bedre balanse mellom de politiske målene og hensynet til ulike produksjonsformer. Jordbruksavtalens bidrag Det finnes flere viktige satsinger i årets jordbruksavtale. NBS vil særlig trekke fram; melketilskudd til bevaringsverdige raser; markedshagetilskudd og ekspertgruppe for å kartlegge investeringsbehov til mottaks-, tørke- og lagerkapasitet i kornbransjen. En produksjonsrettet satsing på korn, som årets avtale legger opp til, må ses i sammenheng med oppgradering av infrastrukturen i kornsektoren. Det er store etterslep i investeringer i infrastruktur for lagring og separering av korn på nasjonalt nivå. Dette skaper en reell flaskehals for å realisere den ønskede satsingen og et hinder for å nå de vedtatte målsetningene. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at: prinsippet om at jordbruket skal være jamstilt på sektornivå nå er etablert og skal realiseres i 2027, basert på Stortingets vedtatte tallgrunnlag. Dette videreføres for kommende jordbruksoppgjør. vilkårslista for å oppnå jamstilling av jordbruket, må forstås som retningslinjer for jordbrukspolitikken og ikke som betingelser for å gjennomføre jamstilling. det er behov for produksjonsregulerende tiltak i en politisk styrt næring, som er avhengig av å unngå overproduksjon for å sikre inntektsgrunnlag og inntjening. en videre styrking av sau og ammeku må bidra til en struktur som fremmer landbruk i hele landet og mangfold i størrelse på gårdsbruk i norsk jordbruk. det må gjøres en helhetlig konsekvensutredning av foreslått innslagspunkt for husdyrtilskuddet til ammegeit, som belyser virkningene for ulike produksjoner, samordningen av avløsertilskuddet må fjernes i sin helhet i statsbudsjettet for 2027. Med vennlig hilsen, Anders Bakke Klemoen, Generalsekretær Tor Jacob Solberg, Styreleder Norsk Bonde- og Småbrukarlag

1. Om Norsvin og norsk svineproduksjon Norsvin er et avlsselskap eid og styrt av norske svineprodusenter. Selskapet driver forskningsarbeid på den norske grisen og selger svinegenetikk både nasjonalt og internasjonalt. Sammen med vårt tilknyttede selskap, Topigs Norsvin, er vi nest størst i verden på salg av svinegenetikk. Norsvin er også svineprodusentenes medlems- og interesseorganisasjon og jobber for best mulig rammevilkår for dem. Norsk svinenæring er avgjørende for norsk sjølforsyning og matsikkerhet: Norsvin synes svinenæringens betydning er godt beskrevet i kravet fra jordbruket: «Økonomien i svineproduksjon er i all hovedsak markedsbasert, og norsk svinenæring spiller en viktig rolle i norsk selvforsyning og beredskap. Svineproduksjon er en sentral avtaker av norske kornråvarer, særlig bygg og korn som ikke holder matkornkvalitet. En lønnsom svinenæring er derfor avgjørende for avsetning av norsk kornproduksjon over hele landet, og spiller en viktig rolle i et selvforsynings- og beredskapsperspektiv. Uten en økonomisk bærekraftig husdyrproduksjon som etterspør norsk korn, svekkes både kornøkonomien og den samlede matsikkerheten.” Videre står det i kravet: “Svineproduksjonen utgjør store volumer som er avgjørende for slakteri- og foredlingsstruktur, kraftfôrindustri og tilhørende servicebransjer over hele landet. Produksjon i både sentrale og distriktsnære områder bidrar til kontinuerlig slakting gjennom hele året, og er samtidig en viktig forutsetning for å opprettholde annen husdyrproduksjon, særlig i områder der grovfôrbasert drift er det naturlige driftsgrunnlaget.» Norsvin ber om at staten og politikerne ser betydningen av norsk svinenæring i et selvforsynings- og beredskapsperspektiv. Norsk svineproduksjon dekker markedet med 100 % norsk svinekjøtt og har i mange år allerede oppnådd regjeringens mål om 70 % norske råvarer i kraftfôret, sammenlignet med fjørfe som ligger på rundt 50 prosent. Effektiv bruk av norsk korn som ikke holder matkornkvalitet er viktig for både selvforsyningsgraden og beredskapen til Norge, men ikke minst legitimiteten til norsk husdyrproduksjon. 2. SPF SPF (friskere gris) er svinenæringas viktigste virkemiddel for bedre dyrehelse og redusert klimaavtrykk. SPF (står for Spesifikk PatogenFri gris ) og innebærer at svineprodusenten bytter ut grisene med friskere griser som er fri for flere sykdommer. Omlegging til SPF gir bedre fôreffektivitet og reduserer klimagassutslippet med hele 13 prosent. I tillegg gir det bedre dyrevelferd og lavere antibiotikabruk. Svineprodusenten henter 98 prosent av sine inntekter fra markedet. Men hvis svineprodusenten selv må ta hele kostnaden for større investeringer og omlegging til SPF bremser det utviklingen. Flere svineprodusenter, særlig unge bønder, trenger risikoavlastning gjennom investeringsmidler for å bygge nytt eller gjøre nødvendige oppgraderinger. SPF ligger under de nasjonale føringene for investeringsmidlene. Norsvin mener grisen må få økt prioritet. Det haster å få opp nivået på investeringer i svinenæringen. Uten en slik satsing blir fornyelsen og oppgradering av norske svinefjøs langt lavere enn behovet tilsier. Samtidig vil overgangen til SPF og friskere besetninger gå tregere enn den burde. For at investeringsmidler skal prioriteres til svin og SPF, er det viktig at dette følges opp av Innovasjon Norge, Statsforvalter, fylkeskommunen og faglaga i de regionale partnerskapene til høsten. 3. Velferdsordninger Velferdsordninger, herunder avløsertilskudd, er viktig også for svineprodusentene. Samordningsregelen, som gir avkorting i syke- og fødselspenger for lønnsarbeid utenom gården, rammer også unge svineprodusenter. Det er positivt at denne ordningen nå skal fjernes, men Norsvin mener finansieringen av denne ordningen må tas utenfor jordbruksforhandlingene. Norsvin påpeker viktigheten av fortsatt utvikling av velferdsordningene. 4. Andre klimatiltak I statens tilbud varsles det om en ny høring om krav til tak eller dekke på gjødsellager for svin – et krav som kan påvirke over 460 foretak i norsk svinenæring. Dette kravet ble tidligere stanset etter høringsinnspill, nettopp fordi det manglet vurderinger av kostnad opp mot klimaeffekt. Nå er forslaget tilbake, etter nye beregninger fra NIBIO. Norsvin er positiv til at det gjøres vurderinger knyttet til å ta ned utslippene fra norsk husdyrhold. For svinenæringen vil omlegging til SPF ha dobbelt så stor klimaeffekt som tiltak knyttet til gjødsellager. Norsvin mener derfor SPF bør prioriteres før tiltak knyttet til dekke på gjødselager. Norsvin har estimert at 100 % SPF vil utgjøre en klimagassreduksjon på over 200 000 tonn CO2-ekvivalenter. I tillegg til klimareduksjon har omlegging til SPF også andre fordeler som tidligere beskrevet. Norsvin mener det er viktig å prioritere de mest effektive tiltakene sett opp mot kostnaden. På vegne av Norsvin, Gyda Gaarder Tøraasen Organisasjonssjef

Småskala Grønt Norge er en ny nasjonal organisasjon som arbeider for bedre rammevilkår, sterkere fagmiljøer og økt synlighet for små produsenter over hele landet. Vi ønsker å løfte fram småskala grøntproduksjon som en viktig del av norsk matberedskap, biologisk mangfold og framtidens landbruk. Organisasjonen arbeider med markedshager, andelslandbruk og annen småskala grøntproduksjon, og representerer erfaringer og perspektiver som vi mener er relevante i denne sammenhengen. Småskala Grønt Norge er svært positive til at det nå innføres et eget tilskudd for markedshager. Markedshager er en arealeffektiv driftsform som muliggjør betydelig matproduksjon på små arealer. Tilskuddet vil være et viktig virkemiddel for å opprettholde eksisterende produksjon, rekruttere nye produsenter og bidra til en bred geografisk spredning av grøntproduksjonen. Dette vil styrke norsk selvforsyning og bidra til økt matberedskap. Småskala Grønt Norge ønsker også å bidra i referansegruppen knyttet til den utredningen som Landbruksdirektoratet har fått i oppdrag å gjennomføre. Vi mener organisasjonens erfaringer og kompetanse kan være et verdifullt bidrag i det videre arbeidet med å utvikle gode og treffsikre rammevilkår for småskala grøntproduksjon.

Angående det foreslåtte innslagspunktet på 20 ammegeit: Det foreslåtte innslagspunktet vil kunne føre til at mange mindre gårder legger ned driften, særlig bønder som driver med fiberproduksjon (Utenom vanlig NKS-sau) Innslagspunktet er svært negativt i forhold til beredskap, bosetting, kulturlandskap og næringsliv. Det foreslåtte innslagspunktet kan føre til at ull/fiberindustrien i Norge (med unntak en NKS sau) mister sin råvare og sitt livsgrunnlag. Innslagspunktet er helt klart utformet for bønder som har kjøttproduksjoon som hovednæring, men forslaget rammer også alle andre, og dette er ikke utredet eller diskutert i næringen som vi vet. Telespinn AS har blitt trukket frem som en ledestjerne av det offentlige, innen småskala og næringsrettet landbruk, og vi frykter at arbeidsplassene hos oss går tapt dersom forslaget blir stående. Jeg er bonde, og også daglig leder av Telespinn AS. Jeg driver med mohairgeit, som er geitehold for å utnytte ulla. Kjøttet er også en ressurs, men det er ulla som er hovedinntektskilden. Dette gjelder stort sett alle bønder som har mohair eller kasjmirgeit. Mohair og Kasjmir er relativ sammenlignbare ift dyreholdet og størrelse på besettninger. Telespinn AS er et småskalaspinneri som spinner garn basert på mohairull. Ang grensen på 20 ammegeiter, med bakgrunn i vårt dyrehold og beredskap: For å ha en besetning som utløser støtte (20 ammegeiter med kje), vil man i praksis ha 23-24 ammegeiter med kje, altså potensiellt 30-40 kje. (For å være sikker på at minst 20 geiter får kje, det er ofte noen som er tomme/ikke får kje.) I tillegg vil vi ha like mange årskje, siden vi ikke "setter på" (befrukter) dyra det første året, og venter med å slakte til de er 2 år, siden det er ulla fra de to første leveårene vi får desidert best betalt for. I tillegg vil vi ha 5-6 kastrerte bukker og en avlsbukk. Dette vil si at, for å fortsette å motta støtte må vi ha oppstallingsplass til 24 geiter, 40 kje, 40 årsgeiter (telles som geit ift arealkrav), og 6 bukker: (1,5 m2 x 24) + (0,35 m2 x 40) + 1,5m2 x 40) + (1,5m2 x 6) = 122 m2 Vårt fjøs, som er veldig representativt for de klassiske fjøsa i Telemark har reel lovlig oppstallingsplass på mellom 40 og 50 m2. Å bygge nytt fjøs er ikke aktuellt, det vil aldri lønne seg. For bønder i min situasjon er altså forslaget en dødsdom. Vi jobber allerede dugnad for samfunnet, og mister vi dyretilskuddet må vi begynne å betale mange 10-tusen av egen lomme for at gården skal drives. Og det har vi ikke annledning til. Vi har en besetning på 30-40 dyr, men iår hadde vi bare 9 geiter som fikk kje. (Jmf forklaring ovenfor) Kravet til minsteantall ammegeiter som får kje slår altså svært skjevt ut for oss, selv om vi har mange flere geiter enn 20 dyr Men vårt fjøs er fint, effektivt, tilpasset ressursene på gården, bra ift dyrevelferd og sikkerhet, og gjør at vår lille gård kan utnytte de ressursene som finnes rundt gården. Og fjoset og gården drives aktivt og er da klar til å intensivere driften i en eventuell beredskapssituasjon. En gård og ett fjøs der det ikke er drift forfaller i løpet av få år, og vil da ikke kunne tas raskt ibruk i en beredskapssituasjon. Jeg har sjekket med mohairlaget og gruppen for mohairbønder på facebook: Gjennomsnittsbesettningen av mohairbønder er som min besettning eller litt mindre. (5-15 geiter som får kje årlig) Dette gjelder både antall dyr og størrelse på driftsbygning. Flere har tydelig sagt, som meg, at de avvikler driften dersom minstegrensen innføres. Dette er bønder som har andre dyr/jobber utenom, og mohair er en fin ekstra inntekt og kvalitet på gården. Norsk mohairlag har 30 medlemmer, og det er anslagsvis 50-60 gårder som har mohairgeiter i Norge. Altså en svært begrenset mengde, som rammes svært skjevt/hard av forslaget om minsteantall på 20 ammegeit. For spinneribransjen (småskalaspinnerier) i Norge: De store spinneriene i Norge spinner lammeull, og det er en verdifull ressurs som utnyttes godt. Småskalaspinneriene, som nå er en viktig næring i alle deler av landet, spinner hovedsakelig fiber fra andre dyr, f.eks mohair, kasjmir, alpakka, gammelnosrk spælsau etc. For denne næringen vil den foreslåtte arealgrenden ha svært negative konsekvenser. Telespinn var det første minispineriet i Nord-Europa, og har fått mye positiv oppmerksomhet for sin drift og måten vi driver på. Nå er det 5-8 småskalaspinnerier i Norge. Telespinn lager garn av mohair, og tar imot mohair fra hele landet. Vi frykter at grensen på 20 ammegeiter som får kje vil føre til at mange av våre leverandører avvikler drifta, dette vil slå beina under vår drift og gjøre at de 8 (kvinnelige) arbeidsplassene Telespinn har legges ned. Det er sikkert noen gode argumenter bak forslaget om en minimumsstørrelse på besetning, men for næringen og bøndene som har geiter for ullproduksjon, slår dette kravet svært skjevt ut, og jeg frykter at det vil føre til en akselerering av nedlegging og avvikling av små men levedyktige bruk, og en rasering av småskalaspinneriene i Norge. Forslaget må justeres og utredes på en skikkelig måte. Alternativer til det foreliggende forslaget: 1: At minsteantallet, f.eks 20, knyttes til antall dyr totalt, ikke kun geiter som får kje. Dette vil i stor grad skåne mohair og kasjmirbesettningene, mens melkegeit og boerbesettningene fremdeles "rammes" som tiltenkt? 2: At mohair og kasjmirgeiter unntas minsteantallkravet, slik som kystgeit. 3: At innslagspunktet senkes betydelig, for eksempel ned til 6-10 ammegeit med kje. Da vil man fremdeles få "vekk" mange av de svært små besettningene, samtidig som mohair og kasjmirprodusenter ikke rammes så hardt. Forslag om innslagspunkt ble vedtatt, men utsatt innført i jordbruksforhandlingene iår, og ordningen skal ikke tre ikraft før 2027, med støtteutbetaling i 2028. Partene har altså annledning til å innlemme endringer, korrigeringer og innspill fra Stortinget i jordbruksoppgjøret/forhandlinger i 2027. På forhånd takk for grundig behandling i næringskomiteen. Vennlig Hilsen Håkon Solheim Telespinn AS

Antall melkekyr av bevaringsverdig rase har vært synkende over tid, og det haster med målretta tiltak for å redde våre seks bevaringsverdige raser som melkekyr. Vi er svært lettet over at et øremerka tilskudd skal på plass. Det betyr mye for det videre bevaringsarbeidet.

Innspill fra Økologisk Norge til Jordbruksoppgjøret 2026 Økologisk Norge er Norges største ideelle organisasjon for både de som dyrker og spiser økologisk. Vårt mål er mer økologisk produksjon og omsetning i Norge. Økologisk produksjon i Norge er på jumboplass sammenlignet med våre naboland. Det var derfor svært viktig at vi nå har et bredt Stortingsflertall for økologisk produksjon på 10% innen 2032. Det vil si at arealet skal mer enn dobles i løpet av de neste sju årene. Dette ble våren 2025 fulgt opp med en ny strategi fra regjeringen for økologisk. Med dette som politiske føringer fra Storting og regjering var Økologisk Norge svært optimistiske for at økologisk produksjon ble løftet i årets jordbruksoppgjør. Skal vi klare å nå dette målet er det behov for klare signaler til den norske bonden om at det er behov for at flere legger om og ikke minst at de som per i dag driver økologisk fortsetter med dette. I den nye strategien til regjeringen «Fra økologisk jord til middagsbord» er Økologisk landbruk i Norge løftet som en «spydspiss i landbruket for mer bærekraftig matproduksjon i Norge». Økologisk Norge vil særlig løfte til komiteen: - En satsing på økologisk landbruk er viktig for økt matberedskap da økologisk landbruk ikke er avhengig av importerte innsatsfaktorer som kunstgjødsel og sprøytemidler. - Om økologisk produksjon skal være en spydspiss, er det viktig at vi har en økologisk produksjon over hele landet. - En satsing på økologisk landbruk er en satsing på å nå andre mål i jordbrukspolitikken: mindre sprøytemidler, bedre dyrevelferd, mer biomangfold og mer jordliv! - Dersom vi skal få flere til å legge om til økologisk er det viktig at det er gode nok insentiver til å legge om fra konvensjonell til økologisk drift. Og vil peke på at det er viktig å opprettholde differensen mellom de økologiske tilskuddene og produksjonstilskuddene til konvensjonell drift for at det fortsatt skal ligge et insentiv til å legge om eller videreføre økologisk produksjon Vi i Økologisk Norge ser at økologisk fikk et bedre resultat med en inngått avtale. Og vi vil løfte at for bønder som driver økologisk er det svært viktig de grepene som ble tatt i årets avtale. Målet om å tette inntektsgapet og fjerning av samordningsregelen er derfor svært viktig også for bønder som driver økologisk. Videre er Økologisk Norge svært fornøyd med gjennomslag for flere av våre innspill til partene. Økologisk grønt Økologisk Norge er svært fornøyd med at pristilskuddet for økologisk grønt ble hevet. Dette er avgjørende for å redusere risikoen og usikkerheten for de økologiske frukt- og grøntprodusentene. Videre vil det være svært viktig å jobbe målrettet mot markedet for å sikre at økologisk grønt når forbrukeren. Vi er også fornøyd med at tilskudd til markedshage kom på plass i årets avtale. Det er ikke krav om å drive økologisk for å få tilskudd til markedshage, men vi har erfaringer med at de fleste som driver med markedshage tar i bruk de økologiske prinsippene selv om de ikke er sertifisert. Vi i Økologisk Norge håper et tilskudd kan være med å senke terskelen for at flere av markedshagene kan bli sertifisert økologisk fremover. Økologisk melk Økologisk Norge er videre fornøyd med at pristilskudd for økologisk melk ble økt med 15 øre til 75 Øre/ liter. Dette er svært viktig for å sikre en økologisk melkeproduksjon over hele landet. Økt pristilskudd sammen med avtaletilskudd fra Norsk Melkeråvare for de som får avtale vil være viktig for å motivere flere melkebønder til å legge om til økologisk. Dette ser vi er helt nødvendig når vi nå har underdekning av økologisk melk. Men vil løfte for komiteen at vi mener det er andre tiltak som må til for at vi i 2026 skal ha nok økologisk melk til å dekke markedet. Vil minne komiteen på at det tar flere år fra en konvensjonell melkeproduksjon er godkjent som økologisk. Derfor er det behov for andre tiltak for å dekke etterspørselen i 2026 og 2027. Økologisk Norge har løftet politisk at vi mener det er en utfordring at den økologiske melkeproduksjonen blir sentralisert på Østlandet og i Trøndelag. Pristilskuddet vet vi er en motvekt mot dette, men vi mener fordelingen av disse midlene da må vurderes annerledes. Økologisk korn Det er stort behov for økt økologisk kornproduksjon. Derfor er det svært viktig at vi har fått på plass økt prisnedskriving på økologisk korn og oljevekster som vil være viktig for å gi økt kornpris til kornprodusenten. Vi vet at bedre økonomi er et viktig insentiv for å få flere kornbønder til å legge om. Likevel vet vi at utfordringer med å ikke kunne levere kornet i sesong vil kreve at den økologiske kornbonden må ta store innvesteringer i å bygge lager og tørke på gården som vi ser ikke ble øremerket i investeringsvirkemidlene. Økologisk Norge er også svært fornøyd med at Lena og Rindsem nå skal bli basisanlegg for økologisk korn for å kunne sikre lik kraftfôrpris over hele landet. Men vil løfte at det er viktig at det da sikres at fraktordningene for innfrakt av korn og frakt av kraftfôr er finansiert i tilstrekkelig grad. Landbrukets Økoløft Økologisk Norge er svært fornøyd med at både staten og landbruket løfter at samarbeidsprosjektet Landbrukets Økoløft er en viktig aktør for å nå målet om 10% økologisk areal innen 2032 og at bevilgningen ble økt fra 2 til 3 millioner. Økologisk Norge mener at denne plattformen er helt avgjørende for at vi skal klare å nå det politiske vedtatte målet om 10% innen 2032. Vi vil likevel være tydelige til Næringskomiteen på at avtalen ikke er den satsingen på økologisk som vi hadde forventet! I årets avtale er det lagt størst vekt på produksjonsrettete tilskudd og ikke på tilskudd som vil stimulere mer til økt omlegging av areal og er mer produksjonsnøytrale. Dersom det er et ønske at flere skal legge om må det en sterkere satsing til. Vi savner tiltak som går direkte på areal, og da særlig på karensareal som er svært viktig for produsentene i overgangsperioden før de har debiogodkjente areal/ produkter. Vi mener også at potten for Utviklingsmidler for økologisk landbruk over LUF ikke ble løftet nok når vi vet at det er behov for flere utviklingsprosjekter for å få de økologiske produktene ut i markedet. Og vi må klare å innlemme økologisk i den overordnete landbrukspolitikken, den kan ikke være noe som kommer på siden. Økologisk Norge ber næringskomiteen særlig legge vekt på: • spydspissfunksjonen som økologisk landbruk har, og at dette krever økologisk produksjon over hele landet og løftes best med produksjonsnøytrale tilskudd • Produsentøkonomien er avgjørende for å få flere til å legge om til økologisk drift. Her er både pristilskudd og arealtilskudd viktig • Økologisk bør løftes inn i alle arbeidsgrupper og utredninger som er satt ned for å løfte økologisk landbruk sin spydspiss • Vi ber også komiteen peke på behovet for at det offentlige går foran og sikre et marked for norske, økologisk varer (jf. vedtak 558 i St.meld.nr. 10). Dette vet vi virker! Med vennlig hilsen, Kari Marte Sjøvik Daglig leder