OverStortinget

Jeg vil berømme interpellanten for at han tar opp et tema som ettertrykkelig viste sin relevans gjennom covid-19-pandemien. Det er helt riktig, som representanten påpeker, at Norge har investert massivt i global helse i en årrekke. Det norske engasjementet for global helse er videreført. Det er videreutviklet av flere norske regjeringer, og det har gitt oss en styrke og en tillit internasjonalt. Den norske innsatsen er fremdeles betydelig, både finansielt og gjennom våre bidrag til internasjonal politikkutvikling på feltet. Jeg er derfor helt uenig i representantens premiss om at Norge i dag spiller en mindre rolle enn før. Våre økonomiske bidrag til global helse er fortsatt veldig store. Årlig bevilger denne sal mellom 3 og 4 mrd. kr over bistandsbudsjettet til global helse. At det nå utgjør en mindre del, relativt sett, av bistandsbudsjettet, ligger først og fremst i det faktum at bistandsbudsjettet siden 2022 har hatt en stor økning, særlig på grunn av Russlands angrepskrig mot Ukraina. Dessuten hadde bevilgningene til global helse en ekstraordinær økning under covid-19-pandemien. Det skulle bare mangle, men justert for dette har støtten til global helse holdt seg forholdsvis stabil over tid. Akkurat slik forrige regjering gjorde omdisponeringer på grunn av covid, har dagens regjering også gjort sine prioriteringer, bl.a. på matsikkerhet. Men la meg få tilføye: Matsikkerhet og ernæring handler i høyeste grad om helse, selv om det ligger på en annen budsjettlinje. Representanten refererte til Bill Gates, og jeg vil også referere til Bill Gates og Gates Foundations rapport fra i fjor, som fastslår at feilernæring er den største helsekrisen blant barn i verden – den største helsekrisen. Apropos matsikkerhet kan jeg bare fastslå at Høyre kuttet 840 mill. kr til matsikkerhet i Afrika i sitt alternative budsjett. De kuttet 855 mill. kr til bistand til Afrika, som inkluderer støtte til helse, og de la ikke inn økt støtte til global helse i sitt alternative budsjett, slik representanten selv oppfordrer til at regjeringen bør gjøre. Så de som er opptatt av global helse, bør ikke belage seg på Høyres støtte. Så er det viktig å understreke at dette området handler om veldig mye mer enn finansielle bidrag. Vel så viktig er den faglige og den politiske innsatsen i arbeidet med å utvikle systemer, institusjoner og rammeverk, og Norge har vært instrumentell i mye av politikkutviklingen på dette feltet de siste tiårene. Vi var med på å etablere Gavi, vi var med på å etablere vaksinekoalisjonen CEPI, vi støtter opp om WHO, Verdens helseorganisasjon, og så sent som i november i fjor ga vi et ekstraordinært frivillig bidrag på ytterligere én milliard til Verdens helseorganisasjon. Vi har vært særs aktive i forhandlingene om en ny pandemitraktat – bare for å nevne noe. Så har jeg lyst til å benytte anledningen til å nevne et annet, mindre kjent eksempel. Siden 1996 har Norge støttet utviklingen av et åpent helseinformasjonssystem med utgangspunkt i Universitetet i Oslo. Dette er verdens største helseinformasjonssystem. Det brukes nå av helsemyndigheter og andre i mer enn 80 land, hvorav de aller fleste er lavinntekts- og mellominntektsland. Et godt eksempel på hvordan dette systemet blir brukt, er Sri Lanka under pandemien, hvor man raskt kunne utvikle en app for smittesporing og vaksinering som reddet liv. Helsebistand redder liv. Derfor er det et viktig område for regjeringen. Norge er fortsatt ledende innen global helse, men vi må jobbe annerledes enn da Gavi og CEPI ble opprettet. Vi må ha fokus på å bygge robuste helsesystemer i landenes helseapparat på bakken. Dette ble bl.a. slått fast i Lusaka-agendaen, der Norge og Kenya sammen ledet arbeidet, og som nettopp handler om å sette utviklingslandenes egne prioriteringer i fokus. Arbeidet for global helse er en viktig prioritering for regjeringen, og jeg kan forsikre om at Norge fremdeles er et fyrtårn – med lyset på.