OverStortinget

Interessene til framtidige generasjoner, naturen og de andre dyrene blir fortsatt systematisk ignorert i politikken og samfunnet. Dette er grupper som er enkle å ignorere, fordi de ikke kan tale sin egen sak, og fordi ingen sterke økonomiske krefter har interesse av å jobbe for dem. Derfor har vi i Miljøpartiet De Grønne gått til valg på å være en stemme for de stemmeløse, og derfor har vi fremmet grunnlovsforslag om å få dyrs egenverdi inn i Grunnloven. Lov om dyrevelferd trådte i kraft i 2010. Lovgivningen har gitt dyrs status i samfunnet et visst løft og har hatt en positiv holdningsskapende effekt. Men realiteten er at prinsippet om dyrs egenverdi i § 3 i dyrevelferdsloven i liten grad anvendes i praksis. Dyr behandles fortsatt på en måte som påfører dem stor lidelse. Det skjer med dyr i privat hold, det skjer i landbruket, og det skjer i tilknytning til forskning eller underholdning. Dyrs status i samfunnet og hvilke forpliktelser staten har overfor dem, har i stor grad vært knyttet til hvilken nytte vi mennesker har av dem. Andre dyrs interesser står ofte i motsetning til menneskelige interesser, og det er nesten alltid de andre dyrene som taper. Dyrene har hittil ikke vært nevnt i Norges grunnlov, i motsetning til flere andre land som har formuleringer om dyrs egenverdi i sine grunnlover, f.eks. Tyskland, Belgia, Luxemburg og Italia. I Tyskland og Belgia nevnes det at dyr er sansende vesener som staten er forpliktet til å beskytte. I Luxembourg tilsier ordlyden at staten «recognises to animals the quality of non-human living beings endowed with sentience and ensures the protection of their welfare». Å klargjøre at Norge ikke betrakter dyr som ting, og at vold mot dyr er mer alvorlig enn skadeverk på gjenstander, er et viktig skritt for å heve dyrs status. På bakgrunn av dette mener vi at det er behov for styrke dyrs egenverdi og anerkjenne dyrs selvstendige moralske status i Grunnloven. Av det følger visse overordnede plikter for staten til å ivareta dyrs interesser. Vi fremmer derfor to alternative forslag som begge inneholder en erkjennelse av dyrs egenverdi. I alternativ 1 fastslås det at dyr har egenverdi, uten at det gis noen vurderinger av hva som gjør at de har denne egenverdien. I alternativ 2 fastslås det at dyr har egenverdi nettopp fordi de er sansende vesener. Begrepet egenverdi, som også er anvendt i dyrevelferdsloven, inneholder en anerkjennelse av at dyr har egne interesser. Et dyrs egenverdi er uavhengig av dyrets art, individuelle egenskaper og menneskets følelsesmessige forhold til dyret. Dyr er individer med evne til positive og negative sanseopplevelser fysisk og mentalt. Innholdet i dyrs egenverdi er et bevegelig mål som må oppdateres i tråd med tilgjengelig kunnskap og samfunnsutviklingen for øvrig. Sansende vesener er en oversettelse av det engelske «sentient beings», som brukes i dyrevelferdsetikk og dyrevelferdsrett i flere land. Som sansende vesener har dyr samme kapasitet som oss mennesker til å oppleve verden på godt og vondt. Erkjennelsen anordner i tillegg et skille mellom dyr og andre levende organismer og fastslår at dyr er mer enn menneskers eiendom. Vi har også brukt formuleringen «å sikre respekt» i lovforslaget. Ordet respekt rommer mer enn omtanke, beskyttelse eller anerkjennelse. At staten skal sikre respekt for dyrs egenverdi, innebærer at staten skal avstå fra å påføre dyr unødvendige påkjenninger og gjøre tiltak for at dyr ikke skal utsettes for unødvendige påkjenninger. Det må leses som at staten skal fremme positive tiltak for å opprettholde det enkelte dyrs egenverdi. Likeså skal respekten for dyrs egenverdi fremmes uavhengig av det enkelte dyrs nytteverdi, basert på dyrs interesser som levende, sansende vesener. Ordlyden i forslaget er ment å sørge for at det til enhver tid skal etterleves en standard i tråd med tilgjengelig kunnskap om hva som er god dyrevelferd. Forskjellige politiske bevegelser har forskjellige utgangspunkter for sine ideologier, og det kommer særlig fram i hvordan man bruker ordet frihet. Noen partier ble stiftet i en tid da «frihet fra» var et viktig frihetsbegrep. Vi ser det, for disse partiene er flinke til å framholde individets rett til ikke å bli utsatt for overgrep fra f.eks. staten. Andre partier har kommet fram i en tid hvor «frihet til» har vært et viktig begrep, hvor rettigheter og velferdsordninger har vært en viktig ting å kjempe fram på vegne av disse. I dag ser vi framveksten, eller kanskje til og med tilbakekomsten, av en mye eldre politisk ideologi, som handler om at frihet er noe man skal tilkjempe seg ved å tilkjempe seg makt – at det er den sterkestes rett som gjelder, og at det er individets nytteverdi for de sterkeste som gjør at man kan tilkjempe seg frihet. Vi i De grønne står for det motsatte frihetsbegrepet. Vi ønsker en eksistensiell frihet, som vil si at hvis du er, så er du også fri, og ingen er frie før alle er frie. Vi mener derfor at vår solidaritet bør utvides, ikke begrenses. På denne bakgrunn fremmer vi følgende forslag, hvor alternativ 1 er at den nye paragrafen skal lyde: «Dyr har egenverdi. Statens myndigheter skal sikre god dyrevelferd og respekt for dyr som sansende vesener.» Vårt alternativ 2 er at den nye paragrafen skal lyde: «Statens myndigheter skal sikre god dyrevelferd og respekt for dyrs egenverdi som sansende vesener.»