OverStortinget

Saken som behandles, er et representantforslag fra representantene Hoksrud, Listhaug, Wold og Stordalen. Komiteen deler representantenes syn om at kommunikasjon er viktig i helsesektoren. Helsepersonell må forstå pasientenes behov og ønsker. For den enkelte er også norskferdigheter viktig, bl.a. fordi det gjør det lettere å komme inn i arbeidslivet og skape sosiale relasjoner. Krav om norskferdigheter for ansettelse i ulike yrker må være tilpasset yrket. Det er et klart behov for tiltak som kan sikre at ansatte i helsesektoren har tilstrekkelige norskferdigheter til å utøve yrket på en forsvarlig måte. Det er viktig for pasientsikkerheten og for kommunikasjonen med pasienter, pårørende og kollegaer. Det har vært avholdt skriftlig høring i saken, og det har kommet inn seks høringssvar. Med det går jeg over til SVs syn på saken. Det er viktig for pasientsikkerheten at helsepersonell har gode nok norskferdigheter. Fremskrittspartiets forslag om strengere språkkrav til helsepersonell har et viktig utgangspunkt: Pasientsikkerheten må alltid komme først. Likevel er det flere forhold som gjør at vi må trå varsomt. For det første er mangelen på helsepersonell alvorlig, spesielt i kommunene. Dette er ikke tiden for tiltak som kan redusere tilgangen på nødvendig arbeidskraft ytterligere. Hvis språkkravene blir for rigide, risikerer vi å stenge ute kvalifiserte og erfarne helsearbeidere, arbeidstakere helsesektoren sårt trenger. For det andre må vi huske at språkopplæring er et arbeidsgiveransvar. Arbeidsgivere skal sørge for at ansatte har den kompetansen som kreves for å gjøre jobben forsvarlig, inkludert språkferdigheter. Videre er det viktig å skille mellom ulike grupper helsepersonell. Det er naturlig at språkkravene til f.eks. leger og sykepleiere er høyere enn til helsefagarbeidere og andre ansatte uten formell kompetanse. Det må også understrekes at Norge er et flerspråklig samfunn. Helsevesenet trenger folk som i tillegg til norsk kan språk som urdu og somali. Flerspråklighet er en styrke, ikke en svakhet for et inkluderende og pasientsikkert helsevesen. Arbeidslivet er en av de viktigste arenaene for å lære språk. Hvis vi stiller for høye krav før folk får begynne å jobbe, risikerer vi å stenge døren for dem vi egentlig trenger mest. I stedet for absolutte nasjonale krav bør vi ha veiledende nasjonale normer for språkferdigheter i ulike yrker. Dette gir nødvendig fleksibilitet lokalt, uten å gå på akkord med pasientsikkerheten. Dette er en klok, pragmatisk vei framover som både ivaretar pasientsikkerheten og sikrer helsesektoren den arbeidskraften den trenger. Med dette tar jeg opp forslagene SV er med på i saken.