OverStortinget

Det var et par innlegg som jeg ikke syntes kunne stå helt uimotsagt. Det første var representanten Haltbrekkens utlegning av hva denne avsluttede saksbehandlingen kunne innebære, og på hvilke premisser. Der er komiteen veldig klar: Det skal være på transparente vilkår. Det Haltbrekken fremhevet, nemlig at det skulle være et høyt konfliktnivå, er i seg selv ikke noe argument for at byråkratiet, for å bruke det uttrykket, bare kan legge denne bunken til side. Det dreier seg altså ikke om konfliktnivået i seg selv, men om hvorvidt det bryter med overordnede omforente verdier og hensyn. Flertallet i komiteen har også presisert at denne anledningen til rett og slett ikke å ta søknader under behandling er et ganske inngripende virkemiddel overfor dem som ønsker å gjennomføre noe, så derfor skal det ikke brukes slepphendt. Det skal brukes med måtehold. Det andre innlegget var i og for seg statsråden inne på, og besvarte, det om hvorfor man skulle gå fra 30 til 50 års konsesjonslengde. Det har nettopp sammenheng med at det med den teknologiske utviklingen vil samsvare bedre med verkenes økonomiske og driftsmessige levetid. Det man i større grad vil oppleve hvis man blir stående med en konsesjonstid på 30 år, er at man har fullt oppegående anlegg – hvis man kan bruke det uttrykket om faste anlegg – som er i full drift, er omforent av alle og har mange år igjen, og så, etter 30 år, skal man altså gjennom en papirmølle for så å bekrefte konsesjonen. Hva er det de da får? Jo, da får de ytterligere 30 år. Da er vi oppe i en anselig alder, uten at jeg dermed har karakterisert noen representanter her. Representanten Marhaug var inne på dette med hvorfor vi er mer utålmodige når det gjelder disse fristene på to eller tre år. Det er jo sånn i den menneskelige natur at hvis man setter en frist, har man en tendens til å skyve virksomheten ut mot fristen. Vi har ikke gjort noe mer radikalt enn å holde oss til høringsforslaget fra regjeringen, og dessuten vil det også være anledning til på saklig grunnlag å gi en utvidet frist fra de to årene. Derfor har komiteen blitt stående ved det.