OverStortinget

Michael Tetzschner (H) [12:23:25] (ordfører for saken): Faktorenes orden er av og til om ikke likegyldig – med hensyn til at jeg som saksordfører kommer først nå – så i hvert fall ikke noen hindring for å forstå hva komiteen har ment. Jeg skal redegjøre for det komiteen i sin alminnelighet har blitt enig om, og innstillingen fra et flertall. Hvis vi tar utgangspunkt i det forrige innlegget, høres det ut som om fellesskapet bare kommer til uttrykk gjennom verneinteresser – en osteklokke settes over et stort område. Vi snakker om 17 kommuner – 1 700 km² som berører 17 kommuner – og hvor det er enighet om at hovedformålet i dette området er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelser og idrett. Så har man måttet, og det synes jeg er helt rimelig, ta utgangspunkt i at det ikke bare skal være en osteklokke hvor man arbeider etter det perfekte speilvendingsprinsipp om at alt er forbudt med mindre man har tillatt det ned til minste detalj. Komiteens flertall – jeg tror også hele komiteen – vil se at vernehensynene og markalovens selve raison d’être er meget vel i behold med de endringene som gjøres. Jeg vil også legge vekt på at veldig mye av dette er lovtekniske forbedringer, som betyr at for de ulike aktivitetene som utøves innenfor Markas grenser, kan en nå mer umiddelbart lese hva en skal holde seg til innenfor det regulatoriske, enten en driver skogbruk, jordbruk eller det er andre som er med på å oppfylle formålet, og det som er markalovens hovedformål, nemlig å sikre natur og friluftsinteresser. Så vi stemmer for de lovtekniske forbedringene, de avgrensningene som har vært nødvendige for ikke å skape gråsoner, og som man bruker administrative krefter og antakelig også litt advokatbistand på. Mye av det man foreslår her, er god lovgivning. Når det gjelder utvidelsen av de tiltak som kan tillates uten videre søknad, er det lagt til noen nye tiltak. Jeg tror de fleste vil se at de er i pakt med den praktiske virkelighet som er, og at det alltid, selv i et markaområde hvor man vektlegger friluftsinteressene så sterkt, også vil være behov for økonomisk virksomhet og aktivitet fra skogbruk og jordbruk, og at loven inneholder en rimelig avbalansering mellom disse hensynene.