OverStortinget

Aldri meir, sa me. No får me høyra igjen og igjen av Høgre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet og finansminister Stoltenberg at oljefondet ikkje skal vera eit utanrikspolitisk verktøy. Men det er jo berre humbug. Det er openbert politiske val at over halvparten av fondet er investert i USA, men nesten ingenting i Afrika eller Latin-Amerika. Det er politiske val at me er tungt investerte i staten Israel og i selskap som bidreg til krigsbrotsverk og okkupasjon. Stoltenberg og Støre har alle verktøy dei treng for å trekkja Noreg ut av folkemordet i Palestina, men dei vel aktivt å la vera. Kvar einaste dag vel finansminister Stoltenberg å la vera å senda ein instruks om å trekkja oljefondet ut av Israel. Og kvar einaste dag døyr palestinske barn av svolt, av bomber. Ungane døyr fordi land som Noreg lèt Netanyahu sitt skrekkregime få fortsetja, fordi det internasjonale samfunnet ikkje set foten ned. Er det ingen grenser for kva Israel kan gjera før Noreg skal trekkja seg ut? Me kan presentera tal: titusenvis av døde barn, to millionar menneske som svelt, null liter reint vatn. Men hjelper det? Høyrer dei etter? Kva skal til for at Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Arbeidarpartiet vil handla og gjera det rette? Eg deler legen Hanne Edøy Lossius sine ord: «Før alle sykehusene ble bombet Før Ambulansearbeiderne ble funnet bakbundet i massegraver med hull i panna Før alle barna ble brent i teltleire Før hundene spiste seg fete av lik Kom et løfte Disse dyrene skal få mer Og vi skal alle se på Vi skal se på til mørket er fullstendig Og vi? Vi ser på enda I 19 måneder I 600 døgn Har vi fått øynene brent Og om femti år skal våre barnebarn kjøre I hvite busser For at det aldri skal skje igjen»