OverStortinget

Ulike regjeringer har de siste 10–20 årene behandlet forskjellige veteransaker. La meg nevne noen av disse. Den siste veteranmeldingen, Også vi når det blir krevet – Veteraner i vår tid, vedtatt av Stortinget høsten 2020, var den første på ti år og et viktig skritt i det systematiske arbeidet med å bedre veteranenes situasjon og rettigheter. Meldingen fulgte opp ambisjonene i stortingsmeldingen fra 2009. Meldingen er også fulgt opp av ulike handlingsplaner. I 2011 kom handlingsplanen I tjeneste for Norge, med 126 tiltak, og i 2014 kom en oppfølgingsplan med 27 tiltak. I 2024 la regjeringen fram en ny tverrsektoriell tiltaksplan, som oppfølging av veteranmeldingen som ble vedtatt av Stortinget høsten 2020. Denne tiltaksplanen har en tidshorisont fram til 2028. Forsvarsdepartementet og Forsvaret har fått ansvar for å iverksette og gjennomføre en rekke av tiltakene. Stortinget vedtok ved behandlingen av den siste veteranmeldingen i 2020 en rekke tiltak som hver for seg og i sum bedret veteranenes situasjon. Tiden tillater ikke å nevne hvilke tiltak som da ble vedtatt, men det ble vedtatt en rekke tiltak som har forbedret veteranenes situasjon, og som har falt i god jord i veteranorganisasjonene. De fleste veteraner har klart seg godt i tjeneste – og også etter endt tjeneste. Men noen har fått psykiske og fysiske skader etter tjenesten. Tiltak som ivaretar anerkjennelse og oppfølging av veteraner, er et kontinuerlig forbedringsarbeid. Veteraner fra internasjonale operasjoner skal ivaretas, og nærstående skal sikres god oppfølging. Det er statens plikt. Etter at veteranbegrepet er blitt utvidet av forsvarssjefen til å omfatte flere personellkategorier i Forsvaret, er det behov for en gjennomgang av ulike ordninger og rettigheter i de forskjellige veterankategoriene, for å si det slik. På denne bakgrunn støtter Høyre derfor forslaget om å sette ned et utvalg med mandat til å utrede en ny veteranlov.