OverStortinget

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [13:08:55] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for samarbeidet. Arbeidet med denne loven har vært krevende, særlig fordi lovproposisjonen berører et komplisert rettsområde. Lovendringene vi vedtar i dag, skal bidra til å bedre planleggingen, samordningen og gjennomføringen av planer. Endringene innebærer en rekke nye virkemidler for å få fart på byggingen, særlig i transformasjonsområder, og de bøter også på utfordringene knyttet til dagens ordninger, særlig gjennom endringene i reglene om utbyggingsavtaler. La det være helt klart: Denne loven vil gjøre at regjeringen enklere vil nå målet om å bygge 130 000 boliger. Forslaget går bl.a. ut på å samle virkemidlene som gjelder fortetting og transformasjon i en hensynssone med hjemmel i en ny bestemmelse i plan- og bygningsloven. Kommunen gis også hjemmel til å fastsette en såkalt områdeutviklingsstrategi til hensynssonen. Dette gir kommunene et bedre verktøy for å beskrive kommunenes helhetlige plangrep for den framtidige utviklingen av et område. Kommunen vil med det få et virkemiddel for en mer overordnet styring av et område, og det legges til rette for delaktighet fra og samarbeid med berørte aktører tidlig i prosessen. Det er bra. Lovforslaget innebærer også en ny modell for grunneierfinansiering av infrastruktur innenfor en hensynssone. Modellen er et alternativ til dagens utbyggingsavtaler, og den er ment å gi utbyggerne mer forutsigbare rammer for det enkelte utbyggingsprosjekt og den økonomiske kostnaden som grunneiere og utbyggere må påregne å bidra med for nødvendig infrastruktur, eksempelvis vei, annen teknisk infrastruktur, kollektivtransport, trafikkløsninger, grønne områder og håndtering av overvann, støyskjerming samt bygging av idretts- og kulturarenaer. Den nye ordningen legger til rette for at kommunen kan forskuttere for infrastruktur og senere få kostnadene tilbakebetalt fra utbyggere, i den hensikt å komme raskt i gang med utbyggingen. Den nye ordningen med grunneierfinansiering vil kunne bøte på ulempene som er knyttet til dagens utbyggingsavtaler, gjennom å bidra til en mer rettferdig byrdefordeling mellom utbyggere og unngå problematikken knyttet til gratispassasjerer. En forvaltningsbasert finansieringsordning som denne vil dessuten gi større forutsigbarhet og bedre rettssikkerhet for grunneiere og utbyggere, sammenlignet med dagens avtalebaserte modell. Kommuner og byggenæringen har i lang tid gitt uttrykk for et behov for bedre verktøy for gjennomføring av planer. Det får de nå. Det å finne løsninger som nå kan gjøre planprosessene mer forutsigbare for utbyggerne, har vært viktig for Arbeiderpartiet. Når det gjelder ny § 16-5 a, vil konsekvensen av å ikke vedta den kunne være at kommunen eksproprierer mer enn det som er nødvendig i et område, all den tid den må ekspropriere innen tiårsfristen, uavhengig av utbyggingstakten i området. En utbygger vil derimot kunne ta initiativ til å ekspropriere areal i nær sammenheng med selve utbyggingen, med visshet om at arealet skal benyttes som forutsatt i reguleringsplanen. Så må vi understreke at beslutningsmyndigheten i alle tilfeller uansett ligger til kommunestyret, slik forslaget nå foreligger etter behandling i komiteen. Flertallet i komiteen mener derfor at den foreslåtte § 16-5 a bør endres slik at det er kommunestyret som skal gi samtykke til at grunneiere eller festere kan gjennomføre ekspropriasjon innenfor en hensynssone.