OverStortinget

Lovforslaget Stortinget skal behandle i dag, markerer slutten på en lang prosess med grundige utredninger for å rydde i de ordningene vi som stortingsrepresentanter skal ha for at vi kan utføre vervet vårt på best mulig måte. Partigruppene på Stortinget, publikum og forvaltningen har fått mulighet til å si sin mening, bl.a. gjennom en offentlig høring. Lovforslaget følger opp forslagene fra representantordningsutvalget. Utvalget gikk gjennom alle de økonomiske ytelsene en stortingsrepresentant kan motta, og det ble satt ned av presidentskapet etter drøftelser med de parlamentariske lederne. Lovforslaget følger også opp Stortingets behandling av utvalgets rapport i juni 2023. Da fikk presidentskapet i oppdrag av Stortinget å legge fram et forslag til ny lov, og Stortinget ga tydelige føringer om de viktigste endringene den nye loven skulle inneholde. Presidentskapet ble i tillegg bedt om å fremme forslag om oppheving av ordninger med pendlerdiett og feriepenger. Disse innstrammingene ble vedtatt allerede høsten 2023. Stortingsrepresentantene er valgt inn fra hele landet, og de går inn i vervet med ulik bakgrunn. Ytelsene til stortingsrepresentantene skal sikre at alle som blir valgt inn, får muligheten til å utøve vervet på like vilkår, uavhengig av bosted, bakgrunn og livssituasjon. Derfor må vi ha ordninger som dekker særskilte behov hos oss representantene. For eksempel må vi ha pendlerboliger for representanter som bor i andre deler av landet og må pendle hjemmefra til Stortinget. Vi må også ha ordninger som kompenserer for kostnader som følge av vervet, f.eks. dekking av reiseutgifter. Samtidig er det viktig for innbyggernes tillit til stortingsrepresentantene at ytelsene er rimelige sammenlignet med ordninger som gjelder ellers i samfunnet. Ytelsene må også ha et tydelig formål. Hvis det ikke er tydelig hva formålet med de enkelte ytelsene er, vil de kunne ligne på frynsegoder. Det skal vi ikke ha. Jeg er glad for å kunne invitere Stortinget til å vedta en ny og mer moderne lov om godtgjøring og andre ytelser til stortingsrepresentanter. Alle ordninger er gjennomgått og vurdert. De største innstrammingene kommer i den ordningen som i dag heter etterlønn. Denne får nå navnet omstillingsytelse. Den maksimale lengden på ytelsen reduseres fra tolv til seks måneder. Det innføres også et krav om ansiennitet på minst to valgperioder, altså åtte år, for å ha rett til omstillingsytelse. Disse endringene er til sammen en betydelig innstramming i ytelsen fratrådte stortingsrepresentanter kan få. Det er et bidrag til forenkling av regelverket at loven også får tydelige regler om avkorting av kapitalinntekter for dem som får ytelser etter at de går av. De nye reglene er mer forutsigbare for representantene og enklere å kontrollere for Stortingets administrasjon. Regulering av rett til pendlerbolig flyttes fra retningslinjer og inn i den nye loven. Retten til pendlerbolig knyttes også opp mot skattelovgivningens regulering av skattefritak. Som vi vet fra Stortingets behandling av Innst. 522 L for 2024–2025, fra finanskomiteen, blir det foreslått strengere krav i skatteregelverket tilknyttet bolig på hjemstedet for å kunne få skattefri pendlerbolig fra Stortinget. Finanskomiteens flertall går også inn for å beholde dagens avstandskrav på 40 kilometer. Det er godt kjent at presidentskapet i 2023 gikk inn for å øke kravet til 50 kilometer. Fordi det er nødvendig at reglene for skattefritak og rett til pendlerbolig har samme krav, foreslår flertallet i presidentskapet, som følge av behandlingen i finanskomiteen, likevel nå å beholde avstandskravet på 40 kilometer. Jeg er fornøyd med at framtidens regler for tildeling av pendlerbolig blir både tydeligere og strengere på noen punkter. Det er viktig at ingen får skattefri pendlerbolig uten å ha krav på det, og at reglene ikke er til å misforstå. Vi har vært gjennom en ganske krevende runde de siste årene, og jeg er veldig glad for at vi nå får nye ordninger som har som tydelig formål at de er noe stortingsrepresentantene trenger for å kunne gjøre jobben som ombud for folket, at de er rettferdige, at det er åpenhet, og at det er enkelt å kontrollere dem. Når de nye stortingsrepresentantene kommer på plass fra neste valgperiode, får vi dermed håpe at det er ro og orden rundt ordninger, slik at vi kan fokusere på det Stortinget skal handle om, nemlig å løse hverdagsutfordringer for folk – og at det er tillit mellom folket og vår demokratiske institusjon Stortinget.