OverStortinget

Hva er det som blir bedre av å innføre EUs bygningsenergidirektiv? Det kommer ikke så klart fram i denne debatten, men det er ikke noe problem å vise til hva som blir krevende ved å innføre dette i Norge. Det har tidligere i diskusjonene om disse direktivene vært påpekt at man nå innfører bare den ufarlige 2018-versjonen, men som statsråden har gjort klart, er hensikten også å innføre 2023-versjonen. Hva kan bli konsekvensen av det? Norges Bank har skrevet en rapport om dette, og man kan spørre seg om hvorfor Norges Bank har skrevet en rapport om EUs bygningsenergidirektiv. Hvis man leser rapporten, vil man forstå hvorfor – og jeg siterer: «Vi står dermed i en situasjon hvor bankenes risiko har gått opp og deres utlånsevne dermed er redusert, men etterspørselen etter nye lån stiger markant. Norges Bank (2024) trekker dette fram som en mulig sårbarhet for det norske finansielle systemet.» Norges Bank påpeker at det å oppgradere boliger i tråd med bestemmelsene i direktivet vil kreve store investeringer, faktisk vil en gjennomsnittlig kostnad for en enebolig være 450 000 kr. Norges Bank estimerer at over 10 pst. av husstandene i Norge – hvis man bruker alle sparepengene sine og låner maksimalt av hva som er mulig – ikke vil klare å dekke disse kostnadene. Dette er jo en gjennomsnittsberegning. Hvem kommer til å få de største kostnadene med å oppgradere huset sitt? Jo, det er de som i dag bor i hus med lavest verdi – de som har dårligst råd. De største kostnadene kommer ikke for dem som eier de mest verdifulle, nyeste leilighetene i Oslo sentrum. De største kostnadene kommer rundt omkring i distriktene i Norge, som Norges Bank eksplisitt skriver. Dette er usosialt. Det rammer hardest dem som har dårligst råd, og Senterpartiet er imot det.