Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 3. okt 2024

Siri Gåsemyr Staalesen
Arbeiderpartiet·Oslo

Innlegget

Vi kjenner alle på hva den ekstraordinære pris- og kostnadsveksten har å si for lommeboka. Sånn er det også i kommunene våre. Det er tøffe tider i Kommune-Norge, og forskjellene mellom kommunene øker. Derfor er det helt nødvendig å ta grep som sikrer både trygghet og forutsigbarhet for kommuneøkonomien. Å ta grep betyr trygghet og forutsigbarhet for at du og jeg får de velferdstjenestene som vi har rett på, det være seg gode barnehager og skoler i nærmiljøet eller nok ansatte i eldreomsorgen. Hvor mye penger kommunene har å rutte med, betyr noe for folk. Hvordan kommunene så velger å bruke pengene, betyr om mulig enda mer. Kommunene våre står overfor store utfordringer. Vår oppgave er å finne gode politiske løsninger for framtiden – enten det er infrastruktur, innovasjon, næringsutvikling, boligbygging, utenforskap, integrering eller en bærekraftig politikk for klima og miljø. En sterk og robust kommuneøkonomi, slik regjeringen legger opp til, er med og skaper gode hjem og sterkere fellesskap. Vi vet at dårlige levekår begrenser barns muligheter til å lykkes på skolen. Det å ha et godt bomiljø og å få tilstrekkelig familiestøtte betyr mye, særlig om du vokser opp uten nettopp den tryggheten. De norske kommunene er førstelinjen i velferdsstaten og sånn sett våre viktigste forkjempere for å lykkes med å utjevne sosiale forskjeller i barnehagen, i SFO, i skolen, ved å få flere i jobb og ved å gi gode tjenester til dem som trenger hjelp for å komme seg tilbake på beina. Med de endringene som vi gjør i inntektssystemet, omfordeler vi en større andel av kommunenes inntekter og legger til rette for at alle kommuner skal kunne tilby likeverdige tjenester til sine innbyggere. Det betyr at de som har mest fra før, må gi fra seg en noe større andel til dem som har minst, og det er helt nødvendig. Dette handler ikke om by mot land, men om å omfordele fra skattesterke til skattesvake kommuner. Høyre unnlot å ta stilling da kommuneopplegget for neste år ble debattert i denne salen før sommeren. Høyre mener tydeligvis at det er bedre å sitte stille i båten i fare for å gjøre seg upopulære, og det er en strategi som kler et ansvarlig styringsparti dårlig. Politikk handler som kjent om å ta standpunkt og ta valg. Vi mener det eneste ansvarlige for å gi kommunene forutsigbarhet og trygghet for at de skal kunne tilby gode velferdstjenester, er å bidra til en bedre omfordeling mellom kommunene og det økonomiske handlingsrommet. Derfor prioriterer Arbeiderpartiet alltid styrking av kommuneøkonomien. Det er krevende tider i kommunene våre, og det er behov for omstilling. Vi blir flere eldre og pleietrengende. Krigen i Ukraina har ført til en sterk tilstrømming av fordrevne. Det virker naturlig nok inn på kommuneøkonomien. Kostnadene til demografi og pensjon har økt voldsomt og vil fortsette å øke. Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering leverer det beste kommuneopplegget på 15 år. Det gjør vi for å sikre kommunene trygghet og forutsigbarhet i en krevende tid. Høyre derimot vil kutte milliarder til fylkeskommunene og milliarder i formuesskatt. Høyres prioriteringer betyr i realiteten mindre penger å bruke på andre ting, som å styrke kommunenes økonomiske handlingsrom. Det betyr igjen mindre til skoler, mindre til barnehager og færre ansatte i eldreomsorgen. Det er en politisk prioritering som får stå for Høyres regning. For Arbeiderpartiet er derimot velferd til alle viktigere enn skattekutt for de få.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat