OverStortinget

Sett i lys av de krevende oppgavene som ligger foran på det forsvarspolitiske feltet, må jeg si at jeg er en smule overrasket over at Arbeiderpartiet, ved representanten Foshaug, er så tilbakeskuende i sitt innlegg. Påtar man seg først oppgaven med å skrive historien, får man skrive den hele og fulle historien. Faktum er at da Solberg-regjeringen inntok regjeringskontorene i 2013, satte man i gang en grundig undersøkelse av tingenes tilstand i Forsvaret. Konklusjonen var entydig. Hvis Forsvaret ikke ble styrket med betydelige bevilgninger raskt, ville Forsvaret gå inn i en styrt avvikling – for å sitere daværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Det ble også nedsatt et eksternt ekspertutvalg som kom til samme konklusjon. Faktum er at bevilgningene til Forsvaret under Solberg-perioden faktisk ble økt reelt med 38 pst. – i motsetning til perioden 2002–2013 under Stoltenberg, da bevilgningene reelt gikk ned med 3 pst. Dette finner man i gul bok, statsbudsjettet 2022. Dette var kanskje grunnen til at tidligere generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, under et besøk til utenriks- og forsvarskomiteen i forrige periode ga et velment og sympatisk råd. Han sa at det kanskje ikke var hans forsvarspolitikk under hans regjeringsperiode som skulle danne standarden og malen for den forsvarspolitikken som skulle føres framover. Resultatene har også meldt seg i positiv forstand. I en melding til Stortinget fra 2022, Meld. St. 10 for 2021–2022, skrives det: «Forsvarets operative evne er styrket gjennom en rekke satsinger i forsvarssektoren de siste årene. Det har vært helt nødvendig å øke tilgjengeligheten, reaksjonsevnen og utholdenheten til Forsvaret.» I langtidsplanen skriver regjeringen: «Retningen som tidligere planer har lagt opp til har gitt et godt utgangspunkt for styrkingen av Forsvaret.» Slik er fasiten, men jeg synes ikke vi skal bruke så veldig mye tid på å se bakover. Vi står overfor svært krevende oppgaver når den vedtatte langtidsplanen nå skal realiseres. Husk at denne langtidsplanen ble utviklet i et samarbeid mellom regjering og opposisjon, gjennom en rekke møter før planen ble lagt fram. Dette er en plan som har betydelig risiko. Den er ambisiøs, og den krever knallharde prioriteringer fra Stortingets side. Det er oppgaven vi sammen skal løse – ikke å se tilbake og drive med en fortegnet historiefortelling.