OverStortinget

Bakteppet for denne trontaledebatten er ytterst alvorlig. Vi ser et Russland som bruker militærmakt for å nå sine utenrikspolitiske mål, og vi ser et Midtøsten som er på randen av en storkrig. Regjeringen prioriterer konfliktløsning høyt i utenrikspolitikken, ifølge meldingen om rikets tilstand. Da er det bare å konstatere at i Midtøsten har regjeringen dessverre svekket Norges posisjon som en mulig brobygger. Behovet for omstilling går som en rød tråd i perspektivmeldingen. Begrepet omstilling er ikke nevnt i trontalen. Det savnes sterkt, sett i lys av den svake produktivitetsveksten som er i norsk økonomi sammenlignet med andre land. Perspektivmeldingen er et økonomisk uværsvarsel. 180 000 flere trengs i helse- og omsorgssektoren i 2060, men økningen i økonomien er altså 75 000. Likevel konkluderer man i perspektivmeldingen med at helse- og omsorgstjenesten vil tiltrekke seg den nødvendige arbeidskraft. Ja vel, hvordan kan man løpe så raskt til en slik konklusjon? I så fall bør jo alarmklokkene ringe i alle andre sektorer, som da ikke vil klare å skaffe seg den nødvendige arbeidskraft. Vi trenger reformer og ikke reversering av godt faglig begrunnede reformer. Regjeringens skattepolitikk bryter med den norske skattemodellen, der endringer i skattesystemet er godt utredet på forhånd, og der man søker brede kompromisser i Stortinget. Vi trenger flere som bidrar til statsbudsjettets inntektsside, og vi trenger en regjering som verdsetter bedriftseiere og gründere, og som omtaler disse på en respektfull måte. «Baroner» og «profitører» har ingenting i det vokabularet å gjøre. Vi trenger et skattesystem som motiverer for å investere i Norge, og som ikke favoriserer utenlandsk eierskap. Alt tyder på at vi trenger en ny regjering.