OverStortinget

Fram mot 2050 vil den yrkesaktive delen av befolkningen reduseres fra 3,2 yrkesaktive per person over 67 år til 1,9. Det utfordrer velferdsstaten. Med allerede lav arbeidsledighet betyr det at vi trenger så mange som mulig av de over 600 000 som nå står utenfor arbeidslivet, inn i arbeidslivet. Vi har ikke en eneste ungdom å miste. Selv om andelen unge og antallet som står utenfor utdanning og jobb, er redusert de siste årene, er det fortsatt altfor mange som ikke får muligheten til å delta i arbeidslivet og forsørge seg selv. I en tid med lav ledighet vet vi at mange uten arbeid har én ting til felles: De har ikke fullført videregående skole. Det påvirker mulighetene på arbeidsmarkedet, og vi vet at det påvirker overgangen til helserelaterte ytelser. Derfor er jeg veldig glad for og stolt av den satsingen regjeringen har lagt på bordet på flere områder. Ungdomsgarantien, utprøving av andre og forsterkede arbeidsmarkedstiltak spesielt rettet mot unge og styrking av ordningen med varig tilrettelagt arbeid vil bidra til å gi flere mulighet til å ta del i arbeidslivet. I tillegg vil fullføringsreform og modulstrukturert fag- og yrkesopplæring bidra til at flere fullfører videregående opplæring og blir verdifull og nødvendig arbeidskraft. Vi går inn i en tid med stadig økende etterspørsel etter arbeidskraft, og vi vet at det vil bli færre yrkesaktive som skal ivareta velferdsstaten vår, f.eks. innen helse og omsorg. Her i Stortinget diskuteres mangel på fastleger, sykepleiere og andre kritiske yrkesgrupper. Industrien trenger flere fagarbeidere, og vi ser på nye måter å løse oppgavene på for å øke produktiviteten og sikre økonomisk bærekraft. Man har allerede over tid sett på oppgavedeling og nye løsninger, bl.a. innen helse- og omsorgssektoren. Flere hender inn kan frigjøre tid for sykepleiere, som er en mangelvare mange steder. Inkludering av dem som står utenfor utdanning og arbeid, er selvsagt viktig for hver enkelt som får muligheten, men for storsamfunnet er det kritisk viktig at vi lykkes. Vi vet at mange kan. Vi vet at mange vil. Vi må i fellesskap og i samarbeid med næringslivet jobbe med å få det til. Noe annet har vi ikke råd til.