OverStortinget

I min redegjørelse på tirsdag la jeg vekt på mulighetene i det nordiske samarbeidet og understreket hvordan Norden har et stort strategisk fortrinn. Men dersom vi skal utnytte det, må vi ønske å prioritere det, og jeg synes debatten i denne sal har vist at det nettopp er vilje til å prioritere det. Da må vi ta tak i store saker, men også små saker, både på nasjonalt og på nordisk nivå, som setter de konkrete begrensningene for et mer integrert Norden. Vi må søke felles løsninger, også når det innebærer at vi må gjøre noen endringer i vårt eget system. Jeg pleier å si at hver for oss er de nordiske landene små land i verden, men sammen utgjør vi en aldri så liten stormakt. Samtidig var jeg i min redegjørelse opptatt av å få fram både bredden og omfanget i det nordiske samarbeidet, alt fra konkurransekraft og kunstig intelligens til kultur – og alt det som ligger imellom. I den tiden vi står i, med klimakrise, naturkrise og en krevende sikkerhetspolitisk situasjon, får dette nordiske samarbeidet en enda større dimensjon. Vårt samarbeid om de pågående plastforhandlingene, f.eks., er et godt eksempel. Jeg har gleden av å lede det arbeidet på vegne av regjeringen, og de nordiske initiativene har hatt stor betydning for framdriften i nettopp disse forhandlingene. Jeg har også lyst til å nevne Ukraina. Representanten Elvestuen nevnte samarbeidet i Norden om Ukraina. Jeg er enig i at samarbeid på vårt nivå er viktig når det gjelder støtte. Vi utfyller hverandre. Vi har til en viss grad litt ulik profil på vår støtte, men det er viktig at vi koordinerer oss og støtter hverandre. Jeg har også lyst å nevne et konkret eksempel på at vi i Norden kan utgjøre en normativ forskjell. Da jeg selv deltok på vårårsmøtet i Verdensbanken og IMF i fjor, så vi hvordan den nordisk-baltiske gruppen satte ned foten da andre land delvis ønsket å vanne ut språk hva gjaldt Ukraina-krigen. Men vi var faste og lyktes i å unngå en sånn normativ utvanning av språket. Det var viktig. Så har jeg lyst til å si noe om kultur og språk, som jeg tror vi alle er enige om, og som egentlig er utgangspunktet og brødet og smøret i vårt nordiske samarbeid. Da jeg var barn, hadde vi utstrakt undervisning i litteratur på de ulike språkene, og vi hadde utveksling til Danmark. Det la et viktig grunnlag for meg som barn når det gjaldt interesse for nordisk kultur. Den type arbeid mener jeg er viktig for å sikre fortsatt språkforståelse i oppvoksende generasjoner. Vi har imidlertid fått nye problemstillinger på kulturområdet, ikke minst KI, som også ble nevnt i debatten. Det er avgjørende at KI-modeller tar hensyn til våre språk og verdier dersom KI skal speile hvem vi er i Norden. Representanten Tybring-Gjedde foreslo at Norge skal ta lead i arbeidet, og det er et forslag jeg har stor sans for. Også kulturens rolle ved krig, krise og beredskap er viktig, og det har blitt løftet under det svenske formannskapet. Tidligere i år ble det lansert en felleserklæring om kulturens og kulturarvens rolle nettopp i slike krisesituasjoner. De nordiske utdanningsministrene og kulturministrene la også fram en språkdeklarasjon i mai som fokuserer på språket som vår felles identitet og betydningen av at nordisk bl.a. fortsatt skal fungere som vitenskapelig språk. Det er mye fra debatten jeg gjerne skulle kommentert mer på. Jeg synes dette har vært en veldig forfriskende debatt. Samtidig preges debatten av at vi er tverrpolitisk veldig enige om at nordisk samarbeid er viktig. Det er flott. Men la oss passe på at det ikke blir en svøpe, for jeg tror det er helt avgjørende for at det nordiske skal være levende og utvikle seg, at vi holder arbeidet og debattene levende. La oss hjelpe hverandre slik at nordisk samarbeid ikke er festtaler, men konkret og praktisk dag-til-dag-arbeid for å gjøre det lettere å leve sammen i Norden.