OverStortinget

Først av alt: Tusen takk til interpellanten, som tar opp et av de viktigste spørsmålene vi har i Norge, som ikke bare handler om lærerrekruttering, men om den demografien vi lever med, der vi mangler folk veldig mange plasser. Lærerrekruttering, rekruttering til å utdanne seg som lærer og det å stå i jobben, har likevel gjennom mange år vært krevende å forholde seg til, fordi vi ikke har nok lærere i klasserommene, særlig ikke i nord. Derfor er det viktig at vi setter i gang grep, slik at det blir ok å være lærer igjen. I tirsdagens interpellasjonsdebatt diskuterte vi mye av det samme, og da handlet det om rekruttering til lærerutdanning. I dag handler det om å holde lærerne i klasserommet og å få folk til å bli lærere. Jeg sa på tirsdag at en av de viktigste rekrutteringsarenaene er skolen og de elevene som går der – hvordan de opplever det å være elev i klasserommet, hvordan de opplever læreren i klasserommet, hvordan de etter å ha gått der, har lyst til å søke lærerutdanning. Dersom man går på skolen og opplever at det er kaos og man ikke lærer, vil ikke det motivere en til å søke lærerutdanning eller å bli lærer. Derfor er det regjeringen gjør med systematisk å bygge opp kommuneøkonomien så det er nok penger i kommunen til å kunne ha nok lærere, så utrolig viktig. Vi vet fortsatt at veldig mange kommuner sliter med å prioritere nok lærere eller assistenter på grunn av store utfordringer i kommuneøkonomien, og det å prioritere ned penger til kommuner og fylkeskommuner er kanskje det våre lokalpolitikere vil si er det verste man kan gjøre hvis man vil lykkes. Samtidig handler det om hvordan vi jobber med å gjøre det attraktivt å være lærer, og der er lærerrekrutteringsstrategien, der partene er enige, et av de aller viktigste verktøyene. Hvorfor er det det? Jo, fordi folk er enige om at det skal gjøres på den måten. Jeg synes det er veldig mange positive ting med lærerspesialistordningen, og det er mange jeg har pratet med, som har vært godt fornøyd med den, men vi viser nå i ungdomstidsmeldingen til et system som skal utvikles for å skape også gode karriereveier for de lærerne som er i klasserommet i dag. Klasserommet er rekrutteringsarenaen, men samtidig må lærere som står i jobben, ha det handlingsrommet som trengs for å være en god lærer, og for å være sjef i klasserommet. Det er ingenting som er vanskeligere enn å stå i et klasserom og miste kontrollen over dem du har foran deg. Den følelsen er vond, og det er vanskelig for mange lærere i dag når de ikke har de ressursene som trengs. Jeg vil på det sterkeste, på tvers av alle partier, anmode om at vi løfter lærerrollen, men samtidig gir kommunene og fylkeskommunene det handlingsrommet som trengs for å gjøre det ok å være lærer. Lærerutdanningen er mor til alle utdanninger. Det er lærerne som er i klasserommet, som skal være med og hjelpe våre elever til å velge utdanning videre. Klarer vi ikke å sette inn tiltak sånn at vi gjør kommunene og fylkeskommunene våre i stand til å rekruttere lærere, vil vi mislykkes. Men en må klare å ha mange prosesser i hodet samtidig. Barnehager og skoler har også behov for spesialisert kompetanse. Vi bruker enorme midler på etter- og videreutdanning av lærere, men vi trenger også å løfte de andre yrkesgruppene som er i skoler og barnehager. Det gjør vi spesielt i barnehagen, men det gjelder også andre yrkesgrupper i skolen. Assistenter, barne- og ungdomsarbeidere, miljøarbeidere og andre har også et behov for karriereveier i sin arbeidshverdag, og de er en viktig styrke for læreren, slik at læreren har mulighet til å stå i krevende tider. Til slutt vil jeg bare si at lærerne i klasserommet også trenger å ha tillit og mulighet til å bygge opp sin undervisning på en god måte. Da må de ha ressurser, og rektor og skoleleder må kunne gi dem det handlingsrommet. Derfor er alt det arbeidet som regjeringen gjør, både med opplæringsloven, som vi har stått ganske samlet om her på Stortinget, og ikke minst med den ungdomstidsmeldingen som vi nå skal behandle, et svært, svært viktig grunnlag for å kunne lykkes.