OverStortinget

Jeg vil takke sannhets- og forsoningskommisjonen for den innsatsen som er lagt ned i å bringe fram kunnskap og foreslå tiltak som kan bidra til en forsoning. Arbeidet har vist hvor alvorlig, hvor inngripende og hvor systematisk fornorskingen var. Det var altså ingen tilfeldigheter. På Finnmarkskysten lyktes man godt, og der bor jeg og min familie. At Stortinget gir sin dypeste beklagelse for de overgrep fornorskingspolitikken innebar for samer, kvener/norskfinner og skogfinner, er veldig viktig for meg og for mange andre. Med dette ber Stortinget om unnskyldning for tidligere stortings aktive rolle i fornorskingspolitikken og erkjenner ansvaret for de konsekvenser den politikken har hatt. I dag er det veldig gledelig å oppleve at det er en stor innsats i regi av kommuner, frivillige organisasjoner, private initiativ og språksentre for å dekke behovet folk har for å lære språket sitt igjen. Dette samarbeidet, nært der folk bor, må styrkes. Derfor er det gledelig at Stortinget i denne innstillingen ber regjeringen gjennomgå status for aktive lokale språk- og kulturarenaer for urfolk og nasjonale minoriteter og vurdere hva som er nødvendig for å sikre slike arenaer stabil drift over tid. Finansiering av flerspråklighet er en forutsetning for at språkopplæring vil være mulig, og denne finansieringen må prioriteres fort. For å bevare samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur og identitet må vi ha sterke lokalsamfunn hvor disse kulturene kan eksistere og ta plass i hverdagen til dem som lever der. Derfor er politikk som styrker aktivitet og næringsutvikling, en vesentlig premiss for å sikre bosetningen i disse samfunnene. Her vil jeg referere til de dramatiske konsekvensene det har for de sjøsamiske samfunnene at staten i løpet av de siste 30 årene har tillatt at rettighetene til torsken er gjort salgbar, og at de fleste kvotene er solgt ut av disse samfunnene. Denne saken er veldig personlig. Arbeidet har åpnet dører som har vært lukket i veldig mange år, til og med i generasjoner i enkelte familier. Følelsen av å høre til i kulturelle fellesskap er en grunnmur i livet vårt, og dersom den følelsen, altså grunnmuren, mangler, blir vi sårbare. Den sårbare viser ofte sinne, og da biter vi fra oss. Det å være en del av en minoritet og det å være en del av en majoritet er to forskjellige ting. Ulike minoriteter er også forskjellige ting. Det gir ulike ståsteder. Utsikten blir forskjellig fra der du selv står. I arbeidet med forsoningen må vi aldri glemme det.