OverStortinget

Vi er alle opptatt av at våre barn i 1. klasse skal ha en trygg og god start på skolelivet sitt. Forslaget om å ha en mer fleksibel skolestart ble også diskutert i behandlingen av opplæringsloven, der det var tydelige tilbakemeldinger fra Barneombudet, Statped og så videre om at det er viktig å ha en sakkyndig vurdering til grunn når man skal ta en avgjørelse – om man skal utsette skolestarten med et år, eller om man skal starte et år tidligere. Dette handler om både de kortsiktige konsekvensene og de langsiktige konsekvensene for skolebarna våre. Når det er sagt, er evalueringen av seksårsreformen ekstremt viktig. Det er ekstremt viktig å se på hvordan den virker for at våre barn skal ha en best mulig og tryggest mulig skolehverdag. Det er også viktig at vi vektlegger muligheten for å bruke mer tid på lek i 1. klasse. Det er forskningsbasert at lek i skolen og lek hos seksåringer er med på å utvikle gode egenskaper som også er viktige for skolelæring. Barn trenger frilek ute og inne, og de trenger det uavhengig av om de egentlig trenger å begynne på skolen ett år før eller ett år etter. Det sakkyndige må ligge til grunn. Det er også en viktig støtte for foreldre som er usikre på om deres barn er skolemodne nok, eller om de har særskilte egenskaper som gjør at de bør starte tidlig, og det sikrer en trygghet i 1. klasse. I debatten deler jeg forrige talers meninger om hvordan overgangen mellom barnehage og skole skal være god, hvordan den skal være trygg, og hvordan den skal skape sikre og gode rammer for at barn og unge får en god utvikling. Den må vi fortsette med hele tiden. Videre lener vi oss på opplæringsloven og det arbeidet som har vært gjort der, når det handler om at fleksibel skolestart og mulighetene for det ligger i den lovreguleringen som ble gjennomført der for et års tid siden.