OverStortinget

Agnes Nærland Viljugrein (A) [10:31:26] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke Riksrevisjonen for at de har levert et viktig arbeid til Stortinget i denne saken. I Riksrevisjonens rapport er deres overordnede vurdering at det er kritikkverdig at den arbeidsrettede bistanden fra myndighetene ikke bidrar nok til å få flere unge over i arbeid eller utdanning. Den arbeidsrettede bistanden er ikke tilstrekkelig tilpasset unge med sammensatte utfordringer, og unge med psykiske lidelser får ikke i tilstrekkelig grad en helhetlig og koordinert oppfølging av Nav og helsetjenesten. Riksrevisjonen anbefaler at Arbeids- og inkluderingsdepartementet følger opp at Nav i større grad tilpasser virkemidler og tiltak etter behovene til de unge, plikten de har til å stille vilkår om aktivitet, og at kravene i ungdomsgarantien om individuelt tilpasset oppfølging oppfylles. I tillegg peker de på at Helse- og omsorgsdepartementet må forsterke arbeidet sitt med samhandling, sånn at unge med sammensatte utfordringer får mer helhetlig og koordinert oppfølging gjennom å bygge ned barrierer og gjøre felles satsinger og strategier bedre kjent i Nav og helsetjenesten. Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid om denne rapporten. Det er en samlet komité som slutter seg til Riksrevisjonens anbefaling og viser til at bedre inkludering av unge mennesker i arbeidslivet har vært et sentralt politisk mål gjennom flere år, med flere politiske satsinger som har som mål å få unge inn i arbeidslivet og bort fra helserelaterte ytelser. Vi ber derfor Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurdere hva som er årsakene til at tiltak gjennom mange år har hatt så liten effekt, og hvilke nye tiltak som kan ha effekt. En samlet komité viser til at Perspektivmeldingen fra 2024 også påpeker de samme utfordringene som Riksrevisjonen trekker fram i dag, og at det er behov for samarbeid på tvers for å løse disse utfordringene. Vi er urolige for funnene Riksrevisjonens rapport presenterer, og mener funnene om manglende psykisk helsehjelp bør føre til en politisk vilje til å få ned ventetidene og gjøre det lettere for unge å få den hjelpen de trenger. Partiene vil selv si noe om sine særmerknader, og jeg vil videre si noe om Arbeiderpartiets. For regjeringspartiene er målet om å få flere unge inn i arbeidslivet et av våre viktigste mål. Ingen unge skal måtte kjenne på følelsen av at samfunnet ikke har bruk for dem, for det har vi. Derfor har vi innført ungdomsgarantien for alle unge under 30 år, der de skal sikres tett og god oppfølging av Nav til å kunne fullføre utdanning eller komme seg ut i arbeid. Likevel er det en stor jobb å gjøre for å hjelpe flere unge tilbake inn i samfunnet. For meg er det viktig å si at hvis man er syk, blir ufør og ikke kan jobbe, har man rett på et fellesskap som stiller opp for en. Velferdsstaten vår er ikke til pynt, den er til bruk. Det er også en av grunnene til at noe av det første Arbeiderpartiet gjorde da vi kom i regjering, var å fjerne karensåret på AAP, som kastet folk ut av velferdsstaten – uten inntekt. Ingen blir mer friske av å kastes ut i fattigdom og usikkerhet. Tvert imot: Veien tilbake blir enda lengre. Rapporten vi behandler i dag, viser at vi må gjøre mye mer. Vi trenger å utvikle ungdomsgarantien i Nav videre, sånn at unge møter tett og tilpasset oppfølging av det offentlige. Vi trenger et arbeidsliv som tåler å ta imot folk som ikke alltid kan jobbe 100 pst., men der arbeidsdagen og arbeidsoppgavene er tilpasset det man har kapasitet til. Vi trenger også å få ned ventetidene på psykisk helsehjelp, som denne regjeringen jobber med, sånn at unge kan få den helsehjelpen de trenger, for jo lenger tid unge må vente, jo lengre blir veien tilbake. Alle skal ikke og kan ikke jobbe 100 pst, men vi må gjøre det mulig å jobbe litt, eller gradvis mer og mer, hvis man er klar for det. Kampen mot utenforskap, mot psykisk uhelse og for et arbeidsliv som har plass til alle, er en av våre aller største og viktigste kamper. Denne rapporten slår helt tydelig fast at vi fortsatt har en lang vei å gå.