OverStortinget

Denne debatten viser tydelig de viktigste skillelinjene i norsk politikk. Regjeringen har hele denne stortingsperioden vist både vilje og evne til å endre det økonomiske opplegget på bakgrunn av de store samfunnsendringene vi står midt oppe i. Trygg økonomisk styring der beredskap og forsvar har fått økt fokus samtidig som geografisk og sosial utjevning har vært prioritert, har blitt noen av denne regjeringens kjennetegn. Når enkelte fra opposisjonen prøver å skape et bilde av at denne regjeringen skaper uforutsigbarhet og politisk risiko, er det rett og slett feil. Regjeringen har vært forutsigbar, og økonomisk trygghet, særlig for de svakeste gruppene, har vært prioritert. Nok en gang sikrer dette budsjettet trygg økonomi for folk flest. Et godt budsjett har blitt enda bedre gjennom budsjettenigheten med SV. Flere inn i lønnet arbeid er viktig for denne regjeringen. Ungdomsprogram, høyere grense for frikort og generelt lavere skatt for alle med inntekt under 200 000 kr er viktige bidrag i så måte. Vi må snu en utvikling der for mange unge står utenfor arbeidslivet. Derfor iverksetter regjeringen et nytt tiltak der unge kan få inntektssikring og arbeidsrettede tiltak istedenfor helsesporet med AAP og uføretrygd. At Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår kutt i en inngått jordbruksavtale, er etter mitt syn svært oppsiktsvekkende. Den forutsigbarheten og modellen for norsk matproduksjon som et bredt flertall på Stortinget har hatt tradisjon for å slå ring rundt, står med andre ord for fall dersom Høyre nok en gang skal inn i regjeringskontorene. Dette står også i sterk kontrast til de ambisjonene for økt selvforsyning og et styrket norsk landbruk som Stortinget behandlet i vår. En viktig næring for norsk selvforsyning og beredskap trenger forutsigbarhet og respekt fra de politiske partiene på Stortinget. Vi skal ta hele landet i bruk. Målrettede distriktspolitiske virkemidler er limet i denne politikken. Vi i Senterpartiet er stolte av at vi har greid å prioritere distriktspolitikk til tross for store utfordringer, der også andre satsinger har måttet finne plass i statsbudsjettet, f.eks. vår historiske satsing på Forsvaret. Når en ser hvordan Høyre i sitt alternative budsjett med kirurgisk presisjon fjerner alt som kan lukte av distriktspolitikk, kan en med stor sikkerhet si at skillelinjene i norsk politikk er tydelige, og at hvilke partier som styrer landet, betyr noe. Det betyr noe for meg, og det betyr noe for alle andre.