OverStortinget

Godt begynt er halvt fullendt. 2025 er det første året av gjennomføringen av langtidsplanen, fra 2025 til 2036. Stortinget bevilger 110 mrd. kr til forsvarssektoren for 2025. Det er i tråd med opptrappingsplanen Stortinget enstemmig har vedtatt. Stortinget vedtok under behandlingen av langtidsplanen hvor mye som skal brukes på Forsvaret de neste 12 årene, og hva pengene skal brukes på. Anskaffelsen av 52 F-35 kampfly utgjør hovedkampsystemet i Forsvaret. Det er et dårlig langtidsvarsel for gjennomføringen av forsvarsforliket når SV, regjeringens budsjettpartner, ikke vil utruste kampflyene som forutsatt. SVs påfunn blir ekstra merkverdig sett i lys av at samtlige 52 F-35 kampfly vil være levert i løpet av neste år. Det er helt avgjørende for gjennomføringen av planen at den til enhver tid sittende regjering tar ansvaret og forvalter forsvarsforliket på en ansvarlig måte. Vi vet hvor vi skal, og vi vet hvorfor. Russland er farlig, ustabilt og uforutsigbart, og de er på ytterst brutalt vis villig til å bruke militær makt mot sine naboland. Reaksjonene var sterke etter at regjeringen i statsbudsjettet foreslo kun 15 mrd. kr i støtte til Ukraina neste år, faktisk 12 mrd. kr mindre enn den reelle støtten har vært i 2024. Dersom Ukraina taper krigen grunnet manglende støtte fra Vesten, vil konsekvensene være katastrofale og historiens dom nådeløs. Høyre bevilger derfor i sitt alternative budsjett 45 mrd. kr til Ukraina – 30 mrd. kr mer enn det regjeringen foreslo i sin grunnbevilgning. Det tar lang tid å anskaffe og fase inn nye våpensystemer og nytt materiell i Forsvaret – for lang tid, mener Riksrevisjonen. Hadde det gått raskere, med fare for at grensene for forsvarlig forvaltning ville blitt tøyd, ville antakelig Riksrevisjonen ment at det gikk for fort i svingene. Forsvarsministeren mener også at det går for tregt. Spørsmålet blir da hvordan investeringene skal kunne gjøres raskere uten å komme på kant med regelverket. Det hadde vært interessant å høre ministerens refleksjon rundt det. Det er ikke mer enn tiden og veien før de nye fregattene må kjølstrekkes for at fartøyene skal være operative i 2025. Det kan ligge gammel lærdom for de nye flåteplanene i gjennomføringen av flåteplanen fra 1960. Da som nå skal tilnærmet hele flåten byttes ut. En av lærdommene var å engasjere teknisk ekspertise utenfra, for Sjøforsvaret erkjente tidlig at oppgaven var altfor omfattende til at de alene kunne håndtere alle de tekniske utfordringene. Forsvarssjefen har sagt at det viktigste enkelttiltaket for å beholde personell i Forsvaret er at en større andel av personellets inntekter faktisk blir pensjonsgivende. Stortinget ba regjeringen legge til rette for dette i et eget vedtak i forbindelse med behandlingen av langtidsplanen. Siden har Statens pensjonskasse anket dommen til Høyesterett, og avgangen av personell fortsetter. Høyre forutsetter at regjeringen og forsvarsministeren har både en plan a, b og gjerne c alt etter utfallet av behandlingen i Høyesterett. Stortinget har vedtatt at 1 635 mrd. kr skal omsettes i økt forsvarsevne de neste 12 årene. Nok personell er forutsetning nummer én for at langtidsplanen skal kunne gjennomføres. Da må pensjonsspørsmålet løses, og det må løses raskt.