OverStortinget

Det har tidligere i debatten blitt beskrevet hvor alvorlig situasjonen i Troms er, altså at tre desentraliserte døgntilbud skal legges ned – alle tilbudene i distriktene i Troms, både i Nordreisa, i Balsfjord og i Senja. Dette er veldrevne sengeposter som er viktige alternativer til innleggelser ved akuttpostene i Tromsø, hvor det er sprengt kapasitet og også begrenset mulighet for å skjerme forskjellige pasientgrupper fra hverandre. Dette er en dramatisk sentralisering som svekker tilgangen på helsehjelp for mange i Troms. Det betyr at alvorlig syke mennesker må reise langt borte fra hjemstedet sitt – bort fra familie, venner og kjente omgivelser – for å få behandling. Det betyr at terskelen vil bli høyere for å få hjelp, og at det i praksis vil bli vanskeligere med samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten når spesialisthelsetjenestene flyttes bort fra der pasientene og de pårørende lever sitt liv. Avstandene i Nord-Norge er store. Fra Nordreisa tar det fire timer å kjøre til Tromsø. Til Alta tar det 2,5 time, og man over Kvænangsfjellet, som er stengt ganske mange ganger i løpet av en vinter. Min vararepresentant på Stortinget fra Troms, Camilla Mikkelsen, har vært en veldig tydelig stemme mot disse nedleggelsene, og hun har skrevet om sine erfaringer med DPS i Nordreisa. «Første gang jeg ble innlagt ved døgnenheten ved DPS, var jeg så syk at jeg knapt klarte å møte opp, selv om innleggelsen var frivillig. Jeg måtte ha hjelp til å både pakke koffert og samle tanker, for alt var totalt kaos og mørke. Jeg var heldig – hjelpen jeg fikk ved DPS i Nordreisa ble et vendepunkt. Gjennom god og nær oppfølging kunne jeg sakte, men sikkert bygge meg opp igjen. Denne hjelpen har ikke bare gjort det mulig for meg å finne tilbake til meg selv, men også til å delta i samfunnet igjen. (...) Dette viser hvor viktig det er med et tilgjengelig og lokalt tilbud som kan gi mennesker muligheten til å reise seg.» Det er en sterk historie hun forteller om hvor viktig det er å ha et tilbud nært der man bor. DPS Nordreisa har ikke hatt problemer med fagfolk, har hatt stabil bemanning, og døgnplassene er en vesentlig del av tilbudet. Blant annet kan seksjonsleder ved DPS på Storslett fortelle om den store kontrasten til før denne døgnavdelingen ble opprettet, da det ofte var behov for politiet for å få lagt inn folk på tvang på Åsgård i Tromsø. Det er vanskelig å tro at noen ønsker seg tilbake til en sånn situasjon. Disse nedleggelsene av DPS-er i Troms er en tydelig nedbygging av den offentlige velferden og gjør det mer utrygt å bo i distriktene i Troms. Det viser også absurditeten i helseforetaksmodellen – en helsepolitikk som prioriterer økonomi framfor mennesker. Et flertall av de politiske partiene har vært på disse DPS-ene og vist motstand mot nedleggelsen, men helseforetaksmodellen gjør at man likevel ender opp med at de blir lagt ned, selv om det altså er et politisk flertall for å beholde disse plassene. Derfor ville det være utrolig viktig å få et konkret vedtak på Stortinget i dag, men jeg håper at det vedtaket vi får, kan være tydelig nok til å sende et signal til Universitetssykehuset Nord-Norge om at disse nedleggelsene i distriktene i Troms må stoppes.